Kommentar

Utrolig inkluderende?

«Vi er utrolig inkluderende», sa en talskvinne for Det hvite hus på fredag. Det var etter at president Trump glemte å nevne jødene på minnedagen for Holocaust. Men han husket å nekte muslimer adgang til USA.


Sist torsdag var jeg med i Oslo rådhus der Israel hedret nordmenn som deltok i Carl Fredriksens Transport, som reddet 400 norske jøder fra nazistene. Statsminister Erna Solberg påpekte i sin tale at mens noen norske politifolk tjenestevillig hjalp nazistene med å arrestere norske jøder, risikerte andre norske politifolk livet for å redde dem.
Siden min svigerfar var blant de som deltok i operasjonen, har jeg tenkt mye på hva som gjorde at noen valgte å hjelpe jødene, med store konsekvenser for både dem selv og deres familier. Det virker ikke som noen av dem reflekterte mye over valget, de bare opplevde instinktivt hva som var rett å gjøre.
Det store flertallet gjorde ingen av delene. De verken arresterte eller reddet jøder. De engasjerte seg ikke. Mange tenkte nok at de ikke var vårt folk og derfor ikke vår sak. Jødene var noen andre.

Muslim-forbud. Denne erfaringen har gjort jøder svært oppmerksomme på faren ved å skille ut grupper på etnisk eller religiøst grunnlag. Derfor er det så mange av dem som har reagert kraftig på det amerikanske innreiseforbudet for muslimer.
Den amerikanske jødiske komité kalte det et urettferdig og ugrunnet vedtak. «Vi må minne Trump-administrasjonen om at vi også en gang var fremmede. Dette bringer fram et ekko fra mørke tider», sa en talsmann fra Anti-Defamation League - en organisasjon som arbeider mot antisemittisme.
Trump la skam til skade - for å sitere den israelske avisen Haaretz - ved å signere denne presidentordren på minnedagen for Holocaust - samtidig som han unnlot å nevne jødene som ofre for nazistenes utryddelse.
«Som barn av en overlevende fra Holocaust, er vi nødt til å uttrykke vår sorg og dype smerte over at presidenten unnlot å nevne antisemittisme og de seks millioner jøder som ble myrdet av nazistene», sa presidenten for den amerikanske sionistorganisasjonen. Organisasjonen støttet Trump foran presidentvalget. Også Den republikanske jødiske koalisjonen gikk ut mot Trump i denne saken.

Fornektelse. Det var etter slike tilbakemeldinger at talskvinnen Hope Hicks for Det hvite hus sa at «vi er utrolig inkluderende». Hun sa at man ville unnlate å nevne jødene spesifikt fordi det var så mange andre grupper som også var offer for Holocaust.
Men dette, skriver Haaretz i en redaksjonell kommentar, er lightversjonen av holocaustfornektelse. «Hvis vi er generøse, faller dette inn i gråsonen mellom direkte fornektelse og relativisme. Om vi er mindre tilgivende, er Det hvite hus involvert i en full fornektelse av Holocaust ved å fornekte det unike ved utryddelsen av jødene», skriver avisen.
Dette kan være en forglemmelse av Det hvite hus. Men avisen påpeker at Trumps sentrale rådgiver Steve Bannon har vært aktiv i alt-right-bevegelsen, der også Holocaustfornektelse er en av strømningene. (Bannon var for øvrig mannen som skrev presidentordren om innreiserestriksjoner.) Nettopp av den grunn burde Trump vært spesielt nøye på å legge vekt på antisemittismens sentrale rolle i Holocaust.

Svigersønnen. Etter å ha skrevet under presidentordren fredag, dro president Trump hjem til svigersønnen Jared Kushner for å feire sabbat. Kushner har flere ganger slått tilbake mot påstander om at Trump tar lett på antisemittisme, ved å vise til sine erfaringer med ham. Kushner har også lagt vekt på sin familiehistorie. Hans bestemor unnslapp så vidt Holocaust i Polen.
Men nettopp bestemorens historie trekkes fram av Alison Kaplan Sommer - også det i Haaretz. Kushners bestemor forsøkte å unnslippe ved å søke innreise i USA. Men det ble hun, som de fleste andre jøder, nektet. Nettopp denne historien burde svigersønnen ha minnet Trump på når han nå nekter muslimer innreise, mener Sommer.

Kristne. Innreiseforbudets spesifikt religiøse karakter understrekes ved at Trump i presidentordren har unntatt kristne flyktninger fra muslimske land. Han begrunner det med at det må bli slutt på at «kristne blir henrettet i store mengder».
Det er da jeg må tenke på de kristne jeg møtte i Irak, som understreket hvor avgjørende viktig det er at vi hjelper muslimer og kristne på like fot. Det er begynnelsen til all forfølgelse når du gjør forskjell på folk ut fra rase og religion.
Det var dette de hadde skjønt - de norske heltene som hjalp jødene for 75 år siden. Og derfor er det så viktig at vi ikke godtar det som nå skjer i USA.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar