Tor Berger Jørgensen

61

Jeg tror på en hellig folkekirke - og de helliges samfunn

Folkekirkebegrepet sies å mangle teologisk profil og bibelsk substans. "Åpen folkekirke" rammes av en slik kritikk. Men er det fordi vi ikke har latt oss utfordre av Bibelens egne bilder av Guds rike/Himmelens rike/kirken? Jeg har lagt fram tanker om dette både på Åpen folkekirkes og teoLOgenes årsmøter nå i januar. Her kommer mine tanker i artikkelformat - og jeg tillater meg også å vise til en artikkel med tilstøtende tematikk om misjon og folkekirke på NMS sin hjemme side: https://nms.no/nyhet/6774/

Publisert: 29. jan 2017

Det sies ofte at begrepet folkekirke ikke er teologisk forankret og uten bibelsk relevans. Det er riktig at begrepet "folkekirke" ikke finnes i Bibelen. Det er en senere konstruksjon med blandet brukshistorie. Se Inge Lønnings lesverdig artikkel i Kirke og Kultur fra 1976.

Min veg, første steg: Minoritetskirkelighet i Japan

Min første kirkelige tjeneste var knyttet til Kinki Evangelisk-Lutherske Kirke i Japan. Det var ingen «folkekirke" verken ut fra oppslutning med sine 3000 medlemmer i et folkehav på 125 millioner hvor av totalt bare en prosent regnes som kristne, eller ut fra kirkeordning. Vår kirkeordning var preget av «frikirkens» modell. Ett kjennetegn er klare kriterier for medlemskap og krav til livsførsel og tydelig bekjennelse. Situasjonen i en slik minoritetssituasjon gjorde at et slikt menighets- og kirkesyn opplevdes naturlig og i samklang med bildene vi danner oss av de førtse menighetene fra Apostlenes gjerninger og Paulus sine brev. Og kjenner igjen i den apostolske trobekjennelses omtale av kirken som hellig utmyntet i begrepet "de helliges samfunn"

Min veg andre steg: Organisasjonskirkelighet i Norge

Etter Japan var jeg i nesten ti år generalsekretær i NMS. I NMS snakket vi mye om misjon innenfor Den norske kirke og begrepet folkekirke ble nok brukt (sml artikkelen som ligger ute på NMS sin hjemmeside), men den dominerende kirketradisjonen var i hovedsak forankret i organisasjonskristendommens vekkelsestradisjonen, med et tydelig skille mellom hvem som er "kristne" og hvem som ikke er det. Mellom dem som er "innenfor" og dem som er "utenfor". "De utenfor" er nærmest å regne som ikke-kristne og derfor objekt for misjon. Strukturelt er kirkesynet ganske likt Kinki-kirkens. Og det er en klassisk tydelig gjenkjennelse med formuleringene i den tredje artikkel i trosbekjennelsen med fokus på "de helliges samfunn".

Min veg steg tre: Tett på folkekirkeligheten i Sør-Hålogaland 

Så ble jeg til slutt lokaltprest i «folkekirka». Nærmere bestemt Bodø. Det ble en interessant overgang: I Japan døpte jeg kanskje 20 personer, barn og voksne, gjennom 12 år. I Bodø kunne jeg ha et titalls barnedåp i måneden. Som Kinki-prest deltok jeg i tre begravelser på 12 år. I Bodø kunne det være det samme antallet i uka! Det gjorde noe med meg og ikke minst min kirketeologi. Minoritets- og organsasjonskirkelighetens kirketeologi fanger ikke opp folkekirkefolkets tro på en tilfredsstillende måte. Det er mange som er "innenfor" uten å tenke tanken selv, eller blir betraktet som sådan av de med definisjonsmakta! Ja, gir det i det hele mening å operere med slike grenser? Eller spurt annerledes: Hva betyr egentlig "hellig allmen kirke" og "de helliges samfunn"?

Svaret er tanken om en hellig folkekirke! 

Sånn er kortversjonen som angir både en teologisk forankring og en bibelsk relevans:
- Allerede i Den apostolisk trosbekjennelse åpnes det for en inkluderende kirkeforståelse. For her betegnes kirka som «allmenn», eller «katolsk» altså «over alt» eller «for alle». Spranget fra allmenn til folkelig, «for alt folket» - en talemåte hentet fra juleevangeliet! - er ikke spesielt langt.
- Men hva da med det hellige? For i vår trosbekjennelse er kirka ikke bare allmenn, den er også hellig. Helligheten er knyttet til det det budskapet kirka formidler. Til det hellige nærværet. Budskapet vi bekrefter og bekjenner i den første og den andre artikkel. Troen på Skaperen og på Frelseren. Og i første setningen i den tredjeartikkelen: Ånden. Det er det budskapets mysterium, evangeliet skatt, som gjør kirka hellig. Det levende vann som strømmer fra den hellige kilde, som skaper liv.
- Og da er vi allerede inne i den neste betegnelsen: Vi tror på «de hellige samfunn». Her er jo menneskene i fokus. Det synlige fellesskapet. Det erfarte fellesskapet. Det dreier seg om et fellesskap som har sin synlige og erfarte side, men som aldri blir fullkomment og avklart. Fellesskapet er nettopp større enn det vi ser og registrerer. Fellesskapet er hellig for det utgjør Kristi nærvær i verden.  Da blir alle grenser sprengt. Kristi definisjonsmakt overskrider vår fantasi. Her hjelper Skriften oss. Med bilder og forestillinger som vi til vanlig ikke har med i våre kirkedefinisjoner.

Grenseløse bilder om Guds rike
- For hva sier ikke Jesus om himmelriket? Det kan sammenliknes med tre bilder, sier han i Matteus 13:
-- Surdeigen. Deigklumpen som selv får en flat deig til å ese opp og bli et luftig brød. Surdeigen går i oppløsning i denne prosessen, eller bedre den gjennomsyrer alt og omskapes til nytt liv. Å gå opp i. Oppløse seg selv. Skape liv. Surdeigen gjør ikke sin gjerning ved å forbli en surdeigklump, avsondret og isolert. Sånn er det med himlenes rike. Sånn skal kirka være. Dens hellighet består nettopp i å være som surdeigen! 
-- Sennepsfrøet. Det lille frøet som kan bli til et uoversiktlig kratt av en busk. Ingen vet hvor rota er. Den setter stadig nye røtter og skaper et ugjennomtrengelig nettverk av greiner. Ingen vet hvor det begynner og hvor det slutter. Men de små og sårbare fuglene vet at her kan det bygges trygge reder i og under grenene. Her når verken større fugler eller dyr på bakken dem. Sånn er det med himlenes rike. Sånn skal kirka være. Dens hellighet består i være grenseløs og uoversiktlig, men til livgivende for det utsatte og truede livet.
-- Ugresset i hveteåkeren. Det skal ikke lukes. Da kan det ødelegge den ekte hveten. Alt skal stå til høsten kommer. Dette er vel ikke helt god agronomi, men bildet er tydelig: Kirka skal ikke foreta «utrenskninger». Det kan skade livet. Sånn er det med himlenes rike. Sånn er det med kirka. Vi kan ikke skille det hellige fra det uhellige. Vi besitter ikke definisjonsmakta. Det skal vi se da han kommer igjen og holder dom.

Dommens dag

Vi bekjenner: At Jesus "skal komme igjen for å dømme levende og døde".  Til slutt skal sannheten komme for en dag. Synd og ondskap avsløres, fordømmes og ødelegges. Jesu tydeligste bilde om dommedag finner vi i Matteus 25. Da skal sauene skilles fra geitene etter hvem som har gjort noe for: de sultne, de tørste, de fremmede, de nakne, de syke og de som var kastet i fengsel. «Sauene», de gode i denne sammenheng, hadde gjort noe for disse forkomne, mens «geitene», de dårlige, ikke hadde gjort noe. Dramatikken i bildet er at verken de gode eller de dårlige hadde sett at dette hadde noe med Jesus å gjøre. I det var de like! Men dommen rammet geitene. For de hadde ikke vist medmenneskelighet. Selve tegne på det hellige. Gudlikheten. De hadde sviktet det i dypeste forstand folkelige. Og dermed Jesus selv!

Kirka under dommen

Domsforkynnelsen i Bibelen blir slik sett en kontinuerlig en dom over kirka. Helligheten dreier seg om det sanne. Det ekte. Det rene som Jesus Kristus er i verden. Men inntil dette framtrer i all sin klarhet og fullkommenhet, vil helligheten være inkarnert. Mangfoldig, sammensatt og flertydig. Vi forstår bare stykkevis, sier Paulus som har en dypere innsikt i mysteriet og helligheten de alle fleste og fortsetter med de tre store ordene: Tro, håp og kjærlighet.

Folkekirke med sentrum i gudstjenesten

Menneskene, verden lengter etter dette budskapet. Dypest sett, om ikke alltid erkjennbart og registrerbart. Derfor er gudstjenesteliv så avgjørende. At det hellige budskapet blir hørt og levendegjort i forsamlinger av mennesker. Blant folk! Og delt med alle, alt folket, i kirkens misjonale dynamikk. Budskapet og tilknytningen til det må ikke holdes tilbake. Gledesbudet er nettopp for alt folket!

Folkekirke som surdeig 

Å være folkekirke betyr derfor å holde fram det hellige ordet og holde seg til de hellige handlingene, til Jesus Kristus og ut fra denne kilden bli surdeig, sennepsplante og uluket hveteåker. Dermed blir folkekirken verken løst fra sin bibelske forankring og omgjort til et konturløst budskap, eller til minste felles multiplum av etiske holdninger. Tvert i mot. Kirken vil bli lys og salt i verden. Den vil speile det hellige - i tvetydighet og mangfold, men gjenkjennelig i sin kamp for alt det skapte, for livet og for medmenneskeligheten. Dermed for Kristus. Dermed som hellig. 

Folkekirka som tegnet på og visjonen om alle tings gjenopprettelse

Kirka er bærer av en visjon hvor alt skal nyskapes, gjennom Jesu frelsesverk, gjennom dommen og inn den nye, forløste virkeligheten slik Paulus jubler det ut for oss: at en gang skal  hvert kne bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære! (Fil 2,10-11). Det er dagen da Guds bolig skal være hos menneskene og de skal være hans folk. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (JohÅp 21,3-4)

Til sist: Den hellige folkekirka kan leve med spenninger både i teologi og praksis

Det hører med til det nytestamentlige bildet av kirka at den overvant spenningen mellom den selvforståelse Guds eget folk bar med seg når det gjaldt renhet og hellighet og møtet med de urene folkene utenfor. En tok et langt sprang ved å sprenge renhetsgrensene og se at det avgjørende nå var den felles frelse ved nåden i Jesus Kristus. (Apgj 15,11). Dermed kunne de to "partiene" få leve videre, side om side, med hver sin praksis. For helligheten i Kristus overskred deres begrensninger. Tenk om denne hellige erkjennelsen kunne ha preget kirkas historie gjennom århundrene. Da ville den ha vært nærmere en sann, ja, en hellig folkekirke.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Nydelig om Folkekirka

Publisert over 3 år siden

- og folkekirkas kvaliteter.  Spørsmålet er hvordan den skal gjenoppstå som et samfunn som inkluderer muslimer, hinduer, buddister, ateister med mer i vår egen tid? - Hvor går veien til "den verdensvide kirke"?

Noen ganger tror jeg vi var nærmere løsningen for 100 år siden, da Kristoffer Janson stiftet sin unitare kirke i Norge. " Janson var både forarget og fortvilet over at den praktiske forkynnelsen ikke klarte eller våget å ta inn i seg nyere teologi," skriver Store Norske i linken over. - For disse nye religiøse tankene ble jo for alvor spredd på den store religionskonferansen i Chicago i 1893. Janson hadde nok fått med seg dette da han var unitarprest i USA.

Det triste som skjedde i Norge,  iht min forståelse, var den konflikten som oppsto i denne kirken om Guds rolle? - Når det likevel bare var én Gud, så trengte de ikke gudsbegrepet lenger formidlet mange. Herved oppsto humanismen, senere humanetikken som den nye retningen som overtok der den unitare kirken mistet grepet.  Og vi kjenner den konflikt som har herjet mellom vår folkekirke og denne gruppa i over 100 år nå.  I dag  må vi vel erkjenne at denne fokekirka  har tapt? Men alt håp er ikke ute. -  Jeg har et lite hefte som heter "Kirken må dø for at kunne genopstå" , av en Benediktinermunk, Bede GriffithsPå framsiden heter det videre: "Dogmebygningen, ritualene og organnisasjonen er ikke egnede til at uttrykke det guddommelige mysterium"

Konfliktene vi nå opplever er uunngåelige, når mennesket selv står øverst på stigen, og   Vi trenger igjen forståelsen av å ha en felles  "høyere himmel" vi kan forholde oss til.

 mvh Mette

Kommentar #2

Tor Berger Jørgensen

61 innlegg  203 kommentarer

En høyere himmel

Publisert over 3 år siden

Takk for kommentaren din, Mette Solveig Müller. Du peker på noe vanskelig ved min tilnærming. For hvis det er sånn at kirka prinsipielt er "grenseløs", blir ikke da en konfesjonell kirke som min evangelisk-lutherske folkekirke en selvmotsigelse? -

Her bruker jeg for det første historien. Og den er enkel: Alle som har prøvd å skape en universell, samlende kirke, eller religion for den sakens skyld, har endt opp med å lage nok en konfesjon eller nok en religion. Martin Luther ville ikke starte en ny kirke. Men omstendighetene førte til dannelsen av en ny, alternativ kirke.  

Vi lever fortsatt i en tid der vi ikke ser alt slik det en gang skal bli. Den stor dagen da ondskapen og synden, mangelfullheten og døden skal gjøres til intet. I mens vil de fleste av oss bli værende i den sammenhengen vi er blitt født inn/har søkt oss fram til. 

For egen del ser jeg så mange verdifulle sider ved lutherske tradisjonen jeg hører til både når det gjelder forståelse av virkeligheten og min del av denne at jeg med frimodighet står forankret i den med sitt fokus på skriften, troen og nåden alene. Med et slik fokus utfoldet i de 500 årene som nå ligger mellom oss og Luthers publikasjon av sine debatt-teser om avlaten og boten, vet jeg samtidig mye om hvor galt også dette utgangspunktet kunne bære av sted. I kombinasjonen kirkelig og politisk makt og teologisk sneversyn og petimeterdefinisjoner i når det gjelder trosformuleringer og trosliv. Denne historien gjør meg både ydmyk og velvillig overfor andre som vektlegger andre sider ved tradisjonen fra Jesus eller er knyttet til andre religiøse og filosofiske tradisjoner.

For meg er Kristus veien, sannheten og livet. Jeg vil gjerne invitere flere inn på denne veien innenfor rammen av den erkjennelsen jeg har. Derfor er jeg prest og misjonær. Men jeg er sikker på at min måte å forstå og leve denne veien på, er en blant mange, mange andre.   

Håper dette ga mening. Bare meld tilbake om du ikke skulle mene det - og spør/kommenter gjerne....

pax

Kommentar #3

Geir Haukås

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Bare et kort spørsmål Tor B. Er du av den oppfatning av at Jesus hadde anerkjent ekteskap mellom likekjønnede? Siden vi begge er enig i at Jesus er Veien , Sannheten og Livet er det interessant å vite din tolkning av Jesus forklaring på ekteskapet.

1 liker  
Kommentar #4

Tor Berger Jørgensen

61 innlegg  203 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Jeg vet ikke om jeg er helt komfortabel med spørsmålet ditt, Geir Haukås. Det blir liksom litt for stort å påstå å vite akkurat hvordan Jesus ville ha uttalt seg om homofilt samliv utformet i vår type ekteskapslov. Det er kanskje lettere å spørre hva ville Jesus ha gjort eller hvordan hadde Jesus møtt homofile slik vi i dag kjenner deres virkelighet innenfor det menneskelige fellesskapet. Jeg er ikke i tvil om at han ville ha møtt dem med respekt og forståelse - og jeg er rimelig trygg på at han ville ha bekreftet det rommet som nå gis for homofile til å kunne leve sammen i åpenhet og trygghet innenfor et lovverk og etter regler som vårt samfunn har utviklet for slik samliv. - Jeg tror kanskje han ville vært mindre opptatt av hva vi kalte slikt samliv. For meg er diskusjonen om begrepene av underordnet betydning og jeg leser Jesus slik at han stadig er ute etter nestekjærlighetsnøkkelen i all lovanvendelse. "Dere har hør det er sagt, men jeg sier dere.." - Jeg vet ikke om du synes dette var noe svar, men prøv gjerne med er nytt spørsmål på grunnlag av dette svaret, så kan vi se om vi kommer videre.

1 liker  
Kommentar #5

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke i tvil om at han ville ha møtt dem med respekt og forståelse - og jeg er rimelig trygg på at han ville ha bekreftet det rommet som nå gis for homofile til å kunne leve sammen i åpenhet og trygghet innenfor et lovverk og etter regler som vårt samfunn har utviklet for slik samliv. - Jeg tror kanskje han ville vært mindre opptatt av hva vi kalte slikt samliv. For meg er diskusjonen om begrepene av underordnet betydning og jeg leser Jesus slik at han stadig er ute etter nestekjærlighetsnøkkelen i all lovanvendelse. "Dere har hør det er sagt, men jeg sier dere.." - Jeg vet ikke om du synes dette var noe svar, men prøv gjerne med er nytt spørsmål på grunnlag av dette svaret, så kan vi se om vi kommer videre.

Hva Geir Haukås synes, aner jeg ikke. Men jeg vet hva jeg selv synes: Det er det beste svaret jeg har sett!

1 liker  
Kommentar #6

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Ægteskabet mellom Øst og Vest

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.

Her bruker jeg for det første historien. Og den er enkel: Alle som har prøvd å skape en universell, samlende kirke, eller religion for den sakens skyld, har endt opp med å lage nok en konfesjon eller nok en religion. Martin Luther ville ikke starte en ny kirke. Men omstendighetene førte til dannelsen av en ny, alternativ kirke.  

Jesus var vel også jøde, og brøt vel aldri med jødedommen? 

Heller ikke tror jeg Muhammed selv valgte å bryte med kristendommen?  Jeg har hørt at han først bestemte at bønneretningen skulle være Betlehem, Jesu fødested. Men forfølgelsene fikk han til å endre dette til Mecca, Abrahams sted.

En ny åpenbaring vil nok alltid slite med dette, at de troende selv frykter dem som kommer i et annet navn, på et annet sted, i en annen tid.  Slik frykten  selv vil skape unødvendige konflikter?

Jeg tror Forkynneren har rett når han sier at det aldri vil omme en annen Guds religion enn den som en gang ble lagt. Kjernen vil alltid være den samme. Men appropo Bene Griffiths, munken som nevnt over, så skrev han også en liten bok om "Ægteskabet mellom Øst og Vest", hvor en kan finne følgende omtale:

"Forfatteren var munk og prior i benediktinerklostret i Farnborough, hvor har efter grundige studier af hinduismen rejste til Indien og slog sig ned i en kristen ashram. Han fulgte dermed andre navnkundige katolske præster som Monchanin og Le Saux, hvis idé det var at åbne kristendommen for Østens tanker. I sin bog viser han at den kristne religion er præget af Vestens maskuline rationelle tanke og har undertrykt den feminine intuition, og at kristendommen ikke kan vokse som religion, hvis den ikke opgiver denne skævhed og indgår i ægteskab med den åndelige intuition, som præger Østens religioner."

Dette finner jeg utrolig interessant for kirkens videre  utvikling. 

mvh Mette



3 liker  
Kommentar #7

Geir Haukås

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Hei igjen

Takk for svar. Spørsmålet er stort og det å trekke konklusjoner her blir helt umulig, da ingen mennesker sitter på svaret.

Jeg synes allikevel det er helt vesentlig og helt nødvendig  å drøfte dette spørsmålet. Min egen tolkning av hvordan Jesus oppfattet likekjønnet ekteskap, er at han ikke hadde noen mening om slikt ekteskap. Ganske enkelt fordi det ikke var noe tema. Det fantes også homofile på Jesus sin tid, og man kan heller ikke se bort fra at han hadde nære venner som var homofil. Jesus har kjærlighet til alle uansett  legning. Men, for Jesus var ekteskapet en hellig handling mellom mann og kvinne, innstiftet av Gud for at de to skulle være ett. Deretter satte han.....punktum. Han hadde rett og slett ikke mere å si om den saken.

Når jeg leser Matteus 19 :4-7 så synes jeg  Jesus er  relativt klar i sin tale.

< Har dere ikke lest at Han som gjorde dem i begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne og sa " Derfor skal mannen forlate sin mor og være knyttet til sin kone, og de to skal være ett legeme" Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille."

Han nevner altså ikke med ett ord at han ikke har kjærlighet for homofile. Jesus hadde nestekjærlighet for absolutt alle. Men jeg velger å tro at Jesus kun hadde velsignet ekteskap mellom mann og kvinne, noe annet ser ikke ut til å ha vært et alternativ.

Spørsmålet er stort og vanskelig og kan  føre til  en fryktelig lang "vinter" for kirken om man ikke benytter klokskap, og gjennom gode overveielser og tenking holder sine sinnsbevegelser under kontroll.

Geir

1 liker  
Kommentar #8

Tor Berger Jørgensen

61 innlegg  203 kommentarer

En hellig folkekirke

Publisert over 3 år siden

Dette er en lenke om folkekirken og ikke om det vi gjerne kaller "homofilisaken". Temaene berører likevel hverandre på forskjellig vis. For det første gjelder det selve teologien i ekteskaps- og samlivsformatet. Her er det blitt min teologiske overbevisning at vi må ta med oss inn i vurderingen av tekstene og deres betydning for oss i dag, den endring som har skjedd i samfunnet. Vi vet mye mer om likekjønnet kjærlighet enn tidligere tider. Vi har løftet bort tabuer med frykt, avsky og utstøtelsesmekanismer. Homofile framstår ikke som farlige og destruktive elementer i samfunnet vårt, men som vanlig mennesker som kan leve like respektable, velfungerende og gode samliv som heterofile - eller like kompliserte og motsetningsfylte samliv som heterofile. Med et slikt utgangspunkt og ved gode reguleringer av samliv gjennom lover og regler, mener jeg det vil begås stor urett mot en gruppe medmennesker dersom kirka ikke anerkjenner likekjønnet samliv. 

Det er mitt ståsted. Men hva da med mitt forhold til dem som leser Skriftens budskap annerledes og kjenner seg forpliktet til å holde fast på en teologi som ikke kan akseptere likekjønnet samliv? Kan begge løsninger være "sanne"? Jeg mener at slike motsatte lesninger, er mulig, og til å leve med. Kirkens historie har lært oss at tolkningsmulighetene i viktige spørsmål er mange. Slik var det allerede i den første tida. Den kanskje vanskeligste debatten gikk på virkelig dypt vann: Måtte "hedningekristne" tre inn i det jødiske renhetsregime med omskjæring som det sterkeste symbolet. Løsningen ble som kjent at begge syn - og forskjellig praksis kunne leve side om side. Det er en fantastisk konklusjon. Den felles avhengighet av Guds nåde trumfet denne dyptgående forskjellen! I lys av en slik måte å akseptere uenighet på, har vi en viktig ressurs til å finne en nådens vei der vi ser forskjellig på et viktig spørsmål og der vi velger forskjellige livsuttrykk. - 

Håper dette blir klart nok til å forstå hvordan jeg tenker. Vet imidlertid ikke om det er tilstrekkelig for deg, men jeg hører gjerne fra deg en runde til.  Mvh +tor b

Kommentar #9

Geir Haukås

0 innlegg  3 kommentarer

Takk for svar!

Publisert over 3 år siden

Hei og takk for at du tok av din tid, og svarte meg. Jeg respekterer alle mennesker uansett hvilket ståsted man har i denne debatten. Gud skapte oss med fri vilje og det viktigste er kanskje at hver og en av oss er moden nok til å følge egen overbevisning og prinsipper uten å la seg lede ut av andres meninger. Kirken har plass til alle, også de som overhodet ikke anerkjenner ekteskap mellom likekjønnede. Sånn er det og sånn må det være. Takk for god og ryddig ordveksling.

Geir M

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2816 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1270 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
6 dager siden / 1185 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
12 dager siden / 857 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
4 dager siden / 724 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
16 dager siden / 546 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
4 dager siden / 539 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 490 visninger
NLM og ukultur
av
Gunnar Hansen
rundt 1 måned siden / 429 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere