Verdidebatt

Odelsgutten på Evenstad

Det mest forunderlige og skremmende ved Donald Trump, er ikke mannen selv, men den brokete forsamlingen av følgere – også her i Norge, eller kanskje spesielt her.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er folk på de politiske fløyene – de som ofte også er putinister, innvandringsmotstandere og kristne – helst de med høy hallelujafaktor eller som er apologetiske israelvenner.

Trumpistene framstår som en karismatisk menighet der halleluja-ropene runger. De har funnet sin messias og de venter på undrene og frelsen. Motforestillinger er naturligvis ikke annet enn vranglære.

Hvordan kristne får seg til å bejuble en mann som har bygd mye av imperiet sitt på gambling og råtten casinovirksomhet, som i hele sitt liv ikke har gjort annet enn kynisk å tråkke på andre for egen vinning, hvor egoet, rikdommen, kvinnene har vært hans viktigste anliggende, og som har et kvinnesyn på linje med Hagen, ja, ikke Carl I., men Porno-Hagen sitt, er et lite under i seg selv. Forstå det den som kan.

Selv er jeg sterkt kritisk til den rådende innvandringspolitikken, men det kunne ikke falle meg henfalle til trumpisme. Tvert imot. Han er ikke løsningen på noe som helst.

Donald Trump er som en smågutt, som har skaffete seg fritt leide til en godtebutikk, eller som odelsgutten på Evenstad. Han går berserk, og han er krevende. «Je vil ha klining!», sier han med hevet stemme, morskt oppsyn og oppblåst selvbilde – mens arbeidsomme og sliten tjenestefolk krymper seg. Slik er det med bortskjemte og ødelagte unger. Det er ikke mye nytte de kan gjøre, annet enn å sørge for seg og sitt og å tyne andre. Trump er altså ikke løsningen på noe, annet enn for seg selv. Feil mann på et soleklart feil sted – og til alle tider.

Han er totalt uegnet, og som politiker er han fullstendig novise, en sikkerhetsrisiko av dimensjoner – både økonomisk og for verdensfreden. Vi krysser fingrene og setter vår lit til institusjonene – de som har stoppet mange av Obamas initiativer. Da kan de stoppe den bortskjemte odelsgutten også. Det spesielle er at det er eget parti som denne gangen må sette foten ned. Men det kommer de antakelig til å gjøre. Det kan bli verden, slik vi kjenner den, sin redning.

Pressen har ofte stor makt, og blir av putinistene beskyldt for å skape et negativt bilde av mannen. Trump trenger ikke pressen. Han har jo sin egen Twitter-konto. Slik greier han å skape et riktig bilde av seg selv – og det er skremmende. Vi ser hva vi ser, og hører hva vi hører. Pressens rolle er, slik sett, underordnet.

Hans elendige historie som forretningsmann, hans enorme ego, hvordan han har tatt snarveier og tråkket på alle, som har kommet i hans vei, hvordan han framstår, hva han selv sier og hans infantile oppførsel, skaper hverken tillit eller troverdighet.

Tvert imot, det er så ekstremt og så avslørende at det framstår som et mareritt. En annen statssjef, som han kan sammenlignes med i moderne tid, er Boris Jeltsin. De to og nærheten til atomkofferten er til å grøsse av.

Men enda mer er han en fare for økonomien. Han gjør nå det alle politikere alltid har vært fristete av. Det er lett å pøse inn midler og å sette inn virkemidler, som skaper kortsiktig vekst, men som slår voldsomt tilbake og ender i en forferdelig katastrofe.

Trump er altså ikke et mysterium. Han er avslørt – av seg selv. Mysteriet er de som bejubeler ham. Fenomenet framstår som et gufs fra trettitallet – uten sammenligning forøvrig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt