Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Den vanskelige unnskyldningen

Vil LHBT-ere ha en beklagelse som selv Levende folkekirkes far kan stille seg bak?

Publisert: 28. jan 2017

Det er ikke vanskelig å finne ting å beklage i kirkens LHBT-­historie. Bispemøtets uttalelse i 1954, for eksempel, der de kaller «homoseksuelle handlinger» for «perverse og forkastelige ting» – «en fare av verdensdimensjoner».

Eller biskop Dagfinn Hauges drøye uttalelse fra 1973: «personlig ser jeg på homofili som et handicap på linje med svekket syn, svekket hørsel, psykiske lidelser fra nevroser til psykoser, kleptomani ...»

Kommet videre

Den gangen var det få som reagerte. Det var gjerne slik man så på alt som avvek fra «normalen». Vil du ha flere eksempler, kan du spørre folk hva man mente om «negre, åndssvake og løsunger» for 40-50 år siden.

Vi må ikke glemme at homofili var forbudt ved lov i kongeriket Norge fram til 1972.

Jeg vet ikke om noen her på Kirkemøtet som ikke tar tydelig avstand fra dette i dag. Hele det institusjonelle Kristen-Norge har kommet langt videre, selv om noen enkeltpersoner henger etter.

Nå har vi en situasjon der selv Misjonssambandet, som mener homofili-spørsmålet er kirkesplittende, understreker at ­homofile er like mye verdt som alle andre, og at det ikke er verre med homofilt utenomekte­skapelig samliv enn ­heterofilt.

«Uretten.» 

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum ønsker å beklage de belastninger som LHTB-personer er påført. Men hvis du spør kristne LHBT-erne om hva dette innebærer, vil de færreste nevne avdøde biskoper. Derimot vil de kunne­ nevne at partnerskapsloven ikke ble fulgt opp med en ­tydelig velsignelseshandling da den kom i 1993. At så mange fortsatt er imot likekjønnede ekteskap. At deres kjærlighet ikke er blitt anerkjent av kirken før i fjor.

Noen av dem vil kanskje nevne holdningene til den nå nedlagte aksjonen Levende folke­kirke. Leder og grunnlegger Øivind Benestad har tidligere uttalt at han melder seg ut når Den norske kirke vedtar en ­ekteskapsliturgi for likekjønnede.

Mange har antakelig opplevd seg krenket av ham, selv om få har vært så prinsipielle og saklige i debatten som ham. Årsaken er at han mener, og agiterer for, det kirken offisielt har ment fram til i fjor. Som halvparten – om noen måneder flertallet – av bispekollegiet fortsatt mener.

Munnkurv

Hvis kirkerådslederen skulle gitt den beklagelsen hun innerst inne ønsket, ville hun nok bedt om unnskyldning på kirkens vegne for at kirken hadde dette ­synet. Det kan hun ikke. Kompromisset som ble inngått på fjorårets kirke­møte – et kompromiss både Åpen folkekirke og en betydelig gruppe «konservative» har snakket opp – har gitt henne­ munnkurv. Hun kan beklage så mye hun vil på egne vegne. Men ikke på kirkens.

Det er også et spørsmål om hun vil få en tydelig beklagelse av at kirken har stemplet homo­seksuelle handlinger som synd. Vel er ordet gått av moten, med mindre det handler om oljeboring i Lofoten. Men i teologisk forstand betyr synd fortsatt handlinger i strid med Guds gode vilje. Og det er fortsatt legitimt i kirken å mene at likekjønnet samliv er en slik handling.

Hvorfor er det så vanskelig?

Fordi kirken ikke er en institusjon som først og fremst gjør ting. Den er en institusjon som tror. Den forvalter menneskers samvittighet og dypeste overbevisning – for ikke å si identitet. Det er denne identiteten som er utgangspunktet for det den gjør.

I de gamle, klassiske kirkesamfunnene er liturgien kanskje det viktigste utrykket for denne identiteten. Om folk ­endrer holdning, kan de likevel leve med en kirke som bruker de samme ritualene som den har gjort i 2000 år.

Slik er det ikke i de protestantiske kirker. I 500 år har ordet – teologien og forkynnelsen– fått størst vekt. Derfor handler så mye i kirken om å endre teologi, om å spikke på formuleringer og uttalelser. Det er ingen vei utenom.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

186 innlegg  1811 kommentarer

Ydmykhet er dog et kristent ideal

Publisert over 2 år siden

Èn ting er å være uenig i ekteskapsdefinisjonen og tekstforståelsen. En annen er hvordan uenigheten og markeringen av ståsted formuleres og presenteres. Dette bør spesielt være en daglig påminnelse om man samtidig sitter i posisjoner som assosieres med en type makt og innflytelse. Det er selvsagt legitimt å stå på kirkens klassiske lære, tekstforståelse og syn på ekteskapet og fortsatt la dette være kirkens trosgrunnlag. Men det er derimot ikke legitimt å trampe grovt på medmennesker som har et annet syn. Her utfordres vi som står på nevnte syn til en balansegang vi nå bør takle. 

Vi har alle tråkket feil. Stereotypier og kategoriske (for)dommer har skapt krasshet fra både det ene og annet hold. Retthaveri og sågar sinne har skapt avvisende tykke vegger og så skapt mot-sinne og tilsvarende irritasjon fra de andre. Gjensidige fiendebilder og forakt har i verste fall vært resultatet. Og dette har glidd glatt inn i tenkning og adferd  og der blitt legitimert; fordi man har jo "retten på sin side"...  -er man overbevist om på hver kant. Fariseernes surdeig finnes selvsagt på begge sider der det oppstår konflikt. 

Ordspråkene uttrykker dog at milde svar demper sinne. Viser vi kjærlighet til- og er gode mot den vi er uenig med og sågar behandler oss vondt?  Dessverre viser det seg at flere har tydelig møtt- og muligens servert krass kritikk med hardhet og tilsvarende språk. På begge sider av det som måtte være tema. Helt sikkert også jeg gjennom historien. Og det skammer jeg meg over og beklager på det dypeste. Jeg ber om tilgivelse for dette. 

Vi er alle skapt i Guds bilde. Alle. Kristi fordring er å se Guds bilde i den som ikke er i vårt bilde. Guds eventuelle bokholderi inneholder ganske sikkert ikke noen fakta om hvor mange ganger vi vant debattene, men om vi viste og viser kjærlighet og respekt -og naturligvis spesielt der det koster. Det handler ikke om at det ikke finnes uenighet, men hvordan jeg behandler den jeg ikke forstår og er uenig med.

Henri Nouwen: «Jeg ber Gud om at Han skal holde meg fra å være rask til fordømmelse, eller reise bust og gå i selvforsvar. La meg se den andre som tørste mennesker; som meg selv. og lær meg hvordan jeg kan dele det levende vann på best måte». Og en liten fortelling til slutt: En eldre rabbiner ble oppsøkt av en som lurte på hvordan han skulle bli kvitt sin fiende som irriterte ham dag ut og dag inn. Rabbineren forholdt seg stille en stund, men svarte så: "Inviter ham på en god middag."  En fiende er m.a.o. en du ikke kjenner historien til.

Homoseksuelle har krav på en tydelig uforbeholden unnskyldning. Kirkene har gjennom historien behandlet disse medmenneskene på måter som ikke samsvarer med Kristi Ånd. Det er bare å bøye seg og be om tikgivelse. Vi får vel også takke dem for at de har gjort oss oppmerksomme på våre stygge blinde flekker qua Kristi søstre og brødre.

 

6 liker  
Kommentar #2

Greta Aune Jotun

163 innlegg  1181 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

Det er ikke vanskelig å finne ting å beklage i kirkens LHBT-­historie. Bispemøtets uttalelse i 1954, for eksempel, der de kaller «homoseksuelle handlinger» for «perverse og forkastelige ting» – «en fare av verdensdimensjoner».

Eller biskop Dagfinn Hauges drøye uttalelse fra 1973: «personlig ser jeg på homofili som et handicap på linje med svekket syn, svekket hørsel, psykiske lidelser fra nevroser til psykoser, kleptomani ...»

Jeg har ikke gjort meg kjent med hva LHBT-bevegelsen ønsker skal beklages. Loven om straff som ble opphevet på 1970-tallet? 

 Eller det siterte?

Bispemøtets uttalelse i 1954 gjengir jo bare hva Bibelens Gud har forkynt ved Ordet - og hva de som i den første kristne tid ble bedt om å forkynne! Så om Den norske kirke skal beklage uttalelsen fra 1954 o.l.  (det først nevnte i sitatet), vil de jo samtidig beklage at det finnes en Gud som har gitt menneskene Han har skapt leveregler og bud!

For det andre - "en fare av verdensdimensjoner": Bispemøtet hadde jo rett! Selv om homofile, forskere som er talsmenn for homofile, og andre i dag hardnakket benekter at HIV/AIDS  oppsto i homofile miljøer, så er jo dette sant. Det er også sant at homofil sex skaper andre sykdommer. Det er bare å google.

Jeg kjenner ikke til at Dnk i vår tid har gjort noe annet "beklagelig" overfor homofile -  før de liberale kom til makten - enn å fremholde Guds Ord som sannhet og utelukke fra tjeneste og nattverd-fellesskap de som ikke ville omvende seg fra synd.

Snart blir det vel krevd beklagelser fra enhver kristen som tror på Bibelen som Guds Ord - og Kristi forkynnelse av Guds Ord - og som fremholder dette som sannhet. 

Blir ikke aktivistene fornøyd før "gudstjenestene" blir å ligne med avgudstemplene i før-kristen tid - og senere?  Man kan undres . . .

Det enhver bør beklage, er om man har sjikanert homofile med stygge betegnelser eller ikke har vært "barmhjertig samaritan" i kritiske situasjoner. 

Å si sin mening om homofilt samliv, er derimot intet å beklage. Heller ikke om man kritiserer en del av deres aktivisme, slik også undertegnede har gjort, og gjerne gjør igjen. Nestekjærlighet kan ikke oversettes med underkastelse. 

6 liker  
Kommentar #3

Greta Aune Jotun

163 innlegg  1181 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Vil LHBT-ere ha en beklagelse som selv Levende folkekirkes far kan stille seg bak?

Mener Vårt Land at han har noe å beklage, og i tilfelle hva?

4 liker  
Kommentar #4

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Greta Aune Jotun. Gå til den siterte teksten.
Selv om homofile, forskere som er talsmenn for homofile, og andre i dag hardnakket benekter at HIV/AIDS  oppsto i homofile miljøer, så er jo dette sant.

Jeg skjønner at dette er et sidespor, men opplyste mennesker vet at dette ikke er sant. Sannsynligvis oppsto smittestoffet hos ikke-menneskelige primater i sentral- eller vest-Afrika. 

3 liker  
Kommentar #5

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Bør noen beklage?

Publisert over 2 år siden
Greta Aune Jotun. Gå til den siterte teksten.
Mener Vårt Land at han har noe å beklage, og i tilfelle hva?

Verken jeg eller Vårt Land mener at kristne skal beklage den overbevisning man etter grundig overveielse har kommet fram til og står for. Og som jeg skrev om Benestad: «... få har vært så prinsipielle og saklige i debatten som ham», så heller ikke der vil det komme noe krav om beklagelse fra Vårt Land. 

Når det er sagt, så er det heller ikke vanskelig å forstå at noen med et annet ståsted opplever at det gjør vondt når noen så teknisk og prinsipielt avviser deres kjærlighetsliv. Det krever mye raushet og overbærenhet fra begge sider å leve med denne uenigheten i kirken.

3 liker  
Kommentar #6

Einar Sand

2 innlegg  9 kommentarer

Å beklage på vegne av andre

Publisert over 2 år siden

Igjennom tidene har mange mennesker blitt behandlet på en måte vi i dag ser på som feilaktig, ja, i mange tilfeller som overgrep. Psyskiatriske pasienter, mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker med en annen hudfarge, samer, reisende/tatere, homofile osv. Lista er lang. Men hva er det vi skal beklage? At våre forfedre og formødre var dumme, men nå har heldigvis vi kloke mennesker av i dag forstått så mye mer at vi må beklage på vegne av våre ignorante forferde og formødre? Eller klarer vi å se at de som vi er produkter av sin tid? At meninger formes i en samtid, ikke i en ettertid. Du skal ikke ha lest veldig mye i Bibelen før du ser at den også er et produkt av sin tid.

Jeg kan beklage på vegne av meg selv når jeg har gjort andre urett, men jeg kan ikke beklage på vegne av mine foreldre, besteforeldre osv. Jeg opplever dette som arrogant. "De visste ikke bedre, stakkar, men her kommer vi som har sett lyset"

Om noen år vil det helt sikkert komme krav til våre etterkommer at de må be om unnskyldning for våre meninger og handlinger. Er det like greit?

3 liker  
Kommentar #7

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Kirke - menighet styrt av tidsånden?

Publisert over 2 år siden

Er kirkemøtet stedefortreder for Gud?  Er det opp til en miks av mennesker - om de er troende vites ikke - å revurdere det bibelske grunnlag for å tilpasse seg tidsånden og 1% - de homofile finnes knapt i det norske samfunn.  

Er ikke medlem hverken i Den norske frafalne kirke eller i en organisasjon for homofile, men jeg husker godt mitt første møte med DNF.48 ca. 1988.  Det var et info møte med mennesker som jobber med mennesker - det første vi skulle gjøre var å skrive ned 5 positive punkter om homofile - så 5 negative - hvordan gikk det?  Jo, dette var et greit knep å kneble en åpen dialog på - det var jo tydelig at det ville koste en noe - i dette fora å si noe som helst negativt om homofili,  

I kampen for de homofiles rettigheter har DNK ligget laglig til for anvendelse i kampen.  Vi husker debatter som denne - fra 1992 - her er det mange kjente fjes om har blitt en god del år eldre.

https://www.youtube.com/embed/WtI5FcIlWWw 

Egentlig tenker jeg at det er de homofile som skal si unnskyld til kirken for misbruk av dets anvendelige stilling som statlig redskap til å gå til angrep på toleranse og gjerne en snev av barmhjertighet for å lirke til en likestilling mellom samliv mellom to av samme kjønn og den normale varianten.  

3 liker  
Kommentar #8

Pål Georg Nyhagen

186 innlegg  1811 kommentarer

Generalisering og kollektiv stempling

Publisert over 2 år siden

Knut Nygård: "Egentlig tenker jeg at det er de homofile som skal si unnskyld til kirken...osv".

De homofile? Jeg er heteroseksuell. Jeg sier dog ikke unnskyld for hva en rekke heteroseksuelle har sagt og gjort; verken i kirken eller ellers. Enhver skal gå inn i sitt liv; og får ta sitt ansvar. Og skal så vurderes ut fra det.

Slik kollektivisering av skyld og ansvar vi ser her er grovt bomskudd og stigmatiserer...  -igjen.. Noen har allerede lidd lenge nok pga av slike kollektive krav eller fordømmelser. 

 

4 liker  
Kommentar #9

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Stiftelsen mor far barn

Publisert over 2 år siden

har laget en erklæring der de er innom tema som  - det er en menneskerett for et barn å kjenne sin mor og sin far - det er statlig barnemishandling å vedta lover som fratar barn muligheten til å kjenne sin mor og sin far - ufødte barn er ingen handelsvare - foreldre og slekt er grunnleggende for individ - ekteskapet er en biologisk forankret samlivsform for mann og kvinne - samvittighetsfriheten blir truet av statens nye familielover - det finnes en løsning.

http://www.morfarbarn.no/files/MorFarBarn-erkleringen-i-A4-format.pdf  

Videre har stiftelsen en gjennomgang av "Ekteskapserklæringen":

* Jesus Kristus er vårt forbilde og vår autoritet

* Vi er forpliktet på bibelens lære om ekteskapet

* Relasjonen mellom mor, far og barn er unik

* Det er ikke diskriminerende å hevde at ekteskapet er for mann og kvinne

* Mulige konsekvenser av den kjønnsnøytrale ideologien

 http://www.morfarbarn.no/files/Ekteskapserklering-3.-utgave.pdf    

I denne stiftelsen finner vi stort sett hele kristenNorge minus den statlig driftede,


2 liker  
Kommentar #10

Pål Georg Nyhagen

186 innlegg  1811 kommentarer

Nygaard

Publisert over 2 år siden

Men det er altså ikke den teologiske posisjonen hva gjelder homoseksualitet eller adopsjon og barnets rettigheter som er subjektet her. Du bør vel evne å skille om du skal ha noe reellt håp om å nå frem? Nemlig mellom sak og overbevisning på den ene siden, og språk og formidling på den annen? Jeg mener at Søren Kierkegaard uttrykker det klart nok her:  

«At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke

 

2 liker  
Kommentar #11

Arve Kjell Uthaug

5 innlegg  14 kommentarer

Redaktørens retorikk

Publisert over 2 år siden

Men, Alf Gjøsund, når hevda Misjonssambandet at homofile var mindre verd enn andre menneske? Eg har aldri vore nokon inngrodd sambanditt, men voks opp like i det teologiske grannelaget. Den gongen på 1970-talet lytta eg til mange bedehustalar, både frå NLM-predikantar og andre. Det var før homofilispørsmålet var blitt eit stort stridstema i kyrkja. Slik eg hugsar det, var det svært lite fokus på det i forkynninga, og eg kan i alle fall ikkje hugsa ein einaste som sa at homofile var mindreverdige.

Misjonssambandet, og andre misjonsorganisasjonar, oppsto faktisk for å bringa evangeliet ut til «hedningerne». Desse heidningane kjente ikkje ein gong til Jesus, dei hadde så mange slags skikkar og til dels moralske oppfatningar stikk i strid med misjonærane, som hadde brote opp frå sine heimlege bedehus. Det var jo ikkje slik at misjonærane reiste ut til heidningane fordi dei såg på heidningane som mindre verd. Mange av dei risikerte livet både for seg sjølv og familiemedlemar i eit uvant klima under fjerne himmelstrok. Dei reste fordi heidningane var verdifulle, like verdifulle som bedehusfolket og andre heime.

Og så Jesus då. Meinte han at dei rike var mindreverdige? Eller dei skriftlærde? Jesus var ikkje redd for å refsa, det kan verka som om han ikkje tok fem øre for å trakka folk på tærne. Men eg har aldri oppfatta det slik at han gjorde det fordi han såg på desse folka som mindreverdige.

Tvert om. Og her har vel evangelisk teologi lært av meisteren sjølv. Det har handla om å skilja mellom synda, som ein var sterkt imot, og syndaren, som ein var sterkt for. Om å forkynna omvending, nåde og tilgjeving til alle menneske. Har Vårt Land tutla seg så langt heimanfrå teologisk at avisa har gløymt dette?

3 liker  
Kommentar #12

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Litt rask, der

Publisert over 2 år siden
Arve Kjell Uthaug. Gå til den siterte teksten.
Men, Alf Gjøsund, når hevda Misjonssambandet at homofile var mindre verd enn andre menneske?

Tror kanskje du leste litt kjapt, Arve Kjell Uthaug. :)

Jeg skrev at «selv Misjonssambandet understreker at de er like mye verdt som  andre mennesker«. Det er ikke en påstand om at de har sagt det motsatte, men en påstand om at man ikke har sagt det hele tiden, selv om man helt sikkert har ment det. 

Poenget er at når man går ut og bekjenner noe aktivt, da har det en årsak, man har som organisasjon et behov. Jeg arbeidet selv i Misjonssambandet da en ung fritidsforkynner/-sanger tilhørende et av de mest konservative miljøene i organisasjonen kom ut av skapet. Han opplevde mange sterke karakteristikker og vonde ord fra sitt eget lokalmiljø, noe Misjonssambandet sentralt og regionalt tok tydelig avstand fra. 

I den etterfølgende prosessen ble det utarbeidet et «manifest» mot mobbing av homofile som ble trykt opp og delt ut/hengt opp en rekke steder under ungdomsarrangementet UL. Her var det flere setninger som på flere måter understreket det jeg nevnte i kommentaren. Dokumentet var godkjent på øverste administrativt hold i organisasjonen. Jeg tror ikke NLM noen gang tidligere hadde understreket dette så tydelig og synlig.

Dette er altså historien bak setningen. Eksemplet var altså ikke til forkleinelse for NLM, snarere motsatt. Poenget er at de fleste «konservative» kan understreke dette, ta avstand fra negative karakteristikker av homofile, og samtidig mene at spørsmålet om likekjønnet vigsel er kirkesplittende. 

2 liker  
Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
I de gamle, klassiske kirkesamfunnene er liturgien kanskje det viktigste utrykket for denne identiteten. Om folk ­endrer holdning, kan de likevel leve med en kirke som bruker de samme ritualene som den har gjort i 2000 år.

Godt sagt. Essensielt. 

Kommentar #14

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Skillet mellom væren og handling synes viktig. Historisk sett kan det fremstå som at kristendommen i liten grad har ekskludert noen på grunn av væren. Derimot har den satt grenser for hvilke handlinger som er tillatt og ikke (Phillips & Reay, 2011). Kristendommen, så vel som andre religioner, kan synes å søke for mennesket å oppnå en gitt godhet det er i potensial av. Denne godheten kan synes å innebære en relasjonell godhet som fordrer mennesket til å handle til det beste for fellesskapet (Fraenkel, 2012). Den rene seksuelle handling gir selvtilfredstillelse, men ikke nødvendigvis noe til fellesskapet med mindre et barn skapes som en følge av det (Phillips & Reay, 2011). Og med mindre den rene seksuelle handlingen gir noe til fellesskapet, så kan den heller ikke forståes å bidra til den godheten som religionen kan synes søke for mennesket å oppnå. Dette innebærer at det må settes grenser for handling om kirken ønsker å være en institusjon hvis formål er å utdanne mennesker i den gitte godheten. Gitt dette kan det være vanskelig å forstå nødvendigheten av en unnskyldning for de grenser som er satt for handling.


Kilder:

Fraenkel, C. (2012). Philosophical Religions from Plato to Spinoza: Reason, Religion, and Autonomy. UK: Cambridge University Press.

Phillips, K. M. & Reay, B. (2011). Sex Before Sexuality: A Premodern History. UK: Polity Press.

Kommentar #15

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Anders Haugen. Gå til den siterte teksten.
Dette innebærer at det må settes grenser for handling om kirken ønsker å være en institusjon hvis formål er å utdanne mennesker i den gitte godheten.

Hvorfor skal en kirke bry seg om folks sexualliv i det hele tatt hvis hensikten er å begrense eller kue? Oppgaven er umulig å gjennomføre for en kirke fordi folket står steilt imot. Kirken bør velge sine kamper bedre. 

Kommentar #16

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skal en kirke bry seg om folks sexualliv i det hele tatt hvis hensikten er å begrense eller kue?

Det er min forståelse at kirken har brydd seg om menneskene fordi de har hatt en tro på at menneskene kan oppnå den gitte godheten.

Kommentar #17

Torgeir H. Persett

4 innlegg  78 kommentarer

De ufordelaktige adjektivene....

Publisert over 2 år siden

Vi liker å fremstille folk i båser. Folk med meninger vi ikke liker maler vi gjerne med ufordelaktige egenskaper. Konservativ er slikt. Det beskriver endringsmotstand. I utgangspunktet nødvendigvis ikke sært ment, men i folks hoder blir det fort traurig, gammeldags og satt. Homodebatten oversvømmes av denne type karakteristikker. Og konservativ blir her bevisst brukt om utdaterte og uønskede meninger.

Men er man konservativ, eller sær, gammeldags og traurig, om man har forstått biologien dit hen at kjønnsdriften har en hensikt, og at det fordrer mann og kvinne for å innfri denne hensikten. Dessuten, er Dagfinn Hauges uttalelser fra syttitallet så hinsides som en her prøver å fremstille det, om en holder homoseksualiteten og likekjønnet vigsel opp mot funksjonalitet og biologiske fakta?

Kommentar #18

Arve Kjell Uthaug

5 innlegg  14 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Ja, då var eg litt for rask i konklusjonen min. Takk for korrigeringa! Og eg synest det er veldig hyggeleg at du gjev folk i Misjonssambandet så god "attest".

Eg er samstundes usikker på om forventningane om orsaking kan kommast fullt ut i møte utan at kyrkja sluttar å forkynner evangeliet slik apostlande gjorde det. Det er apostelen som gjer dette til eit spørsmål om å arva det evige livet; det er det ingen av dei seinar etterfølgjarane som har funne på av seg sjølv. Så då er det kanskje evangeliet som er sjølve problemet her?

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
29 dager siden / 2353 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 1909 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
14 dager siden / 1899 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
26 dager siden / 1767 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1733 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
14 dager siden / 1537 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
14 dager siden / 1230 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
17 dager siden / 1160 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
21 dager siden / 1098 visninger
Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 1070 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere