Per Ivar Våje

3    8

Tid for konkret handling

Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden. Nå må vi alle ta ansvar og samarbeide.

Publisert: 27. jan 2017 / 2291 visninger.

Verden står overfor en enorm utfordring med stadig økende klimaendringer. På tross av kunnskap og politisk vilje har vi ikke klart å redusere våre utslipp av klimagasser. Konsekven­s-
ene blir stadig tydeligere. Som kristne­ kirker får vi sterke­ tilbake­-
meldinger fra fattige i mange land. De som har minst ansvar for klimaendringene, rammes nå og bærer følgene av våre utslipp.

Ansvar

Som kirker holder vi fast menneskets ansvarlighet for å forvalte jorden og fordele dens ressurser med klokskap og rettferdighet. Vi vil fremheve betydningen av et etisk rammeverk for vern av skaperverket, og at dette må gi seg utslag i konkret handling lokalt, nasjonalt og ­internasjonalt.
Klimaendringene rammer nå. Verden var totalt sett 1,2 grader varmere i 2016 enn gjennomsnittet for 1881-1910, og det varmeste året målt siden 1880.

På Svalbard var det sist år 6,6 grader varmere enn normalen. Objektive målinger og vitenskap er klar. Kloden har feber, og sykdomstegnene er mange; langvarig tørke, avlingssvikt og sult, skogbrann, ekstremvær, flom og havnivåstigning, redusert artsmangfold og tap av økosystemer. Dette fører mennesker på flukt. Det er i tillegg dypt urettferdig at de fattige, de som har minst skyld i problemene, er de som ofte rammes hardest.

Vårt ansvar

For Norge betyr dette at vi må kutte våre egne utslipp av klimagasser, i tillegg til å ta ansvar for å finansiere tiltak i andre land. Vi har gjort mye gjennom regnskogsatsingen­ og vår rolle i internasjonale klimaforhandlinger, men mye mer må gjøres både nasjonalt og internasjonalt. Vi har kunnskap og ambisiøse målsettinger, men utslippene går ikke ned.

Norges målsetting er å kutte­ våre utslipp med 40 prosent innen 2030 og at vi skal ­omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050. Våre samlede­ ­utslipp og posisjon som et av verdens rikeste­ land tilsier at vi må gjøre enda mer hjemme, og i tillegg finansiere utslippskutt i fattige land.

Skaperverk og bærekraft

Gjennom ni år har Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke samarbeidet gjennom prosjektet Skaperverk og bærekraft. Dette har vi gjort fordi Guds skaperverk er truet og fordi mennesker lider under konsekvensene av vår politikk og vår livsstil. Viktige verdier i vår kristne tro er satt i spill: Vår kjærlighet til og vårt medansvar for verden, vårt eget samfunn og vår neste, og en rettferdig fordeling av godene. Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden.

Håp og framtidstro

Prosjektet har fokusert på både en trosmessig og vitenskapsbasert forankring. Materiell velstand og stadig økende forbruk er ikke svaret på alle menneskelige behov.

Ved å løfte fram en slik forankring og ved å presentere konkrete handlingsalternativ, har kirkene sammen bidratt til mening, håp og framtidstro. Vi har bidratt med videreutvikling av konseptet grønne menigheter, med kampanjer som «Klima­pilegrim 2015» og med samarbeid med andre sivilsamfunnsaktører gjennom klimavalgalliansen og «Broen til framtiden». Vi er mange­ som ønsker å bidra til en bærekraftig framtid. Sammen ­
og på mange måter kan vi gjøre mer.

Utfordrer oss alle

Det ­nytter ikke å forvente at andre skal gjøre­ jobben. Både troen og ­vitenskapen forteller oss at alle må ta ansvar og at samarbeid er eneste farbare vei mot et felles mål. Vi utfordrer:

Menigheter i alle kirkesamfunn til å bli grønne menig­heter.

Felleskapet i kirke og menighet bør styrke, utfordre, legge til rette og veilede hverandre til 
et bærekraftig liv lokalt og globalt.

Nasjonale kirkelige organer og kristne organisasjoner til økt og forpliktende samarbeid om konkrete tiltak innenfor feltet.

Kirkelige utdanningsinsti­tusjoner til å legge til rette for forskning og fordypning på 
vern om skaperverket og kamp for rettferdighet, og å la dette bli en tydeligere del av undervisningen.

Alle kirkesamfunn til å ta sin diakonale og profetiske rolle på alvor ved å verne om skaperverket og kjempe for de svakestes rett i konkret handling og tydelig tale.

Alle sivilsamfunnsaktører, inkludert tros- og livssyns­samfunn, miljøbevegelse og fagbevegelse til å samarbeide for å danne brede folkebevegelser for endring av samfunnet.

Lokale og nasjonale politikere til å gjøre det lettere for ­enkeltmennesker og bedrifter å ta klimavennlige valg, og på den måten få til en god overgang til et mer bærekraftig og klima­rettferdig samfunn.

Regjering og storting til å bygge ned vår oljeavhengighet og prioritere andre næringer som kan gi nye grønne arbeidsplasser. Det grønne skiftet må fylles med konkret innhold og nasjonale utslipp må ned i tråd med Paris-avtalen.

Politiske myndigheter på alle plan til å gi konkrete ­alternativ til stadig økonomisk vekst og økende­ forbruk, og til å ­mot­arbeide økende forskjell mellom fattig og rik. Dette må løftes høyt opp på agendaen fram mot stortingsvalget i 2017. ­
Norsk innenriks- og utenrikspolitikk må ­bidra til å oppfylle­ Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål.

Vi vil bidra

Vi vil støtte våre folkevalgte når de vedtar tiltak som må til, om det så skulle medføre tøffe tak og vanskelige perioder. Vi vil holde fram verdier og dimensjoner som klinger sammen med andres og utfyller bildet.Vi vil samarbeide med alle gode krefter for å danne de folke­bevegelsene som kan forandre samfunnet nedenfra. Vi har mange i ryggen når vi kjemper videre for en bærekraftig framtid for alle mennesker og for hele skaperverket.

Av  Paul Erik Wigernes, leder for styringsgruppa i Skaperverk og bærekraft, Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd, Berit Hagen Agøy, Generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Ingrid Rosendorf Joys, styret i Norges Kristne Råd, Ingeborg Midttømme, biskop i Den norske kirke, Møre bispedømme og Per Ivar Våje, koordinator for Skaperverk og bærekraft.

Først publisert i Vårt Land, 27. januar 2017

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1385 kommentarer

Vi må ta inn over oss en ny virkelighet.

Publisert nesten 2 år siden

Det er mye som kan skje som ødelegger klimaregnskapet for eksempel vulkaner og skogbranner.

Les om den virkelige klimapolitikken av Steigan. Og så har vi hatt valg i USA og  Trump har sagt at han vil skrote Paris avtalen.

 Hvis han gjør dette vil det være liten vits at andre følger opp. USA sammen med Russland og Kina er de såkalte verstingene i utslipp. 

Kanskje det er lurt å ta en pause..

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  905 kommentarer

Jeg vet ikke

Publisert nesten 2 år siden

helt hvorfor biskopens "tordentale" om den synd og skam hun utbasunerer på vegne av Kirken ikke får meg til å legge meg flat for budskapet. Det må trolig være en moralsk svikt hos meg selv som er årsaken til at jeg reiser bust når hun så veltalende og profetisk underviser oss i hvilke farer verden og skaperverket står ovenfor dersom klimaevangeliet ikke røsker oss opp fra dvalen og leder  politikere og oss alle til å tømme statskasse og følge kirkeledernes formaninger om å legge om livstil og gjøre bot for våre unnlatelsessynder.Ropet fra biskopen vitner om en som enøyet betrakter verden og menneskenes problemer ovenfra og beskriver løsninger for oss alle. Slik sett blir budskapet ensporet og i tråd med kirkens bispekollegiets yndlingstema: å fremme hva vi mennesker bør føle skam og synd for, slik at vi kan ta et oppgjør med oss selv og bli bedre mennesker. Å peke på og forkynnne det lovfrie og frigjørendet evangeliet som ikke fordømmer oss ,men setter oss fri fra lovtrelldom og egenrettferdighet, er en ikke-prioritert oppgave. Likeens er det en nødvendighet å unnlate å beskrive problemene og polariseringen i samfunnet som bare ser ut til å tilta over hele verden. Disse problemene ser ingenlunde ut til ha sin bakgrunn i eventuelle klimaendringer, men snarere åndskamper som kirken ikke vil la seg engasjere i eller  som de har gitt seg selv taleforbud om.

6 liker  
Svar
Kommentar #3

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Per Ivar Våje. Gå til den siterte teksten.
Det ­nytter ikke å forvente at andre skal gjøre­ jobben.

Det er ikke enkeltindivider som vil kunne gjøre en forskjell i utslipp av klimagasser. Skal utslippene reduseres må det først komme alternativer på plass. Det er godt mulig at et og annet slikt alternativ finnes på enkelte områder for oss i den rike delen av verden. Vi kan slutte med vedfyring og vi som har råd kan kjøpe oss batteribil. Men dette løser selvsagt ikke noe problem. Milliarder av mennesker har ikke denne muligheten. Mennesker i de fattige delene av verden ønsker seg del i den rikdommen som vi nyter, og da trenger de tilgang på energi. Realitetene er godt beskrevet i IEAs World Energy Outlook 2016.  "The world's energy needs continue to grow but millions are left behind", står det blant annet. Frem mot 2040 vil verdens etterspørsel etter enrgi øke med 30%. "Moreover, hundreds of millions of people are still left in 2040 without basic energy services. ... despite intensified efforts in many countries, large swathes of the global population are set to remain without modern energy. More than half a billion people, increasingly concentrated in rural areas of subSaharan Africa, are still without access to electricity in 2040" (dette altså bare i Afrika sør for Sahara). Det er vel ganske åpenbart at om vi skal redde verden fra overoppheting må vi også forutsette at milliarder av våre medmennesker forblir i sult og fattigdom.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Arne D. Danielsen

311 innlegg  5665 kommentarer

Hvilken forskjell ...

Publisert nesten 2 år siden

... mener man at kirken kan gjøre?

Støtte til "våre folkevalgte, når de vedtar tiltak som må til, om det så skulle medføre tøffe tak og vanskelige perioder." er jo en god tanke. Men hjelper det? Det er vanskelig å se at kirkens holdning, standpunkt og støtte i denne saken vil gjøre noen forskjell.

Er enig i at kirken også bør stå opp for Skaperverket, men det er et utall av andre saker som er like bibelsk forpliktende. Her er fattigdom, menneskeverd, kamp mot forfølgelse på grunn av etnisitet og tro og en rekke andre utfordringer kanskje vel så iøynefallende.

Problemet er at kirken gjør som alle andre, den "hiver seg på" det som er mest akseptert, mest synlig i mediene og i den politiske debatten, det som massivt løfts fram og som overskygger alt annet.

Miljøkampen drives av FN, de enorme miljøorganisasjonene og av politikere og media. Om Norges Bondelag, Norges Idrettsforbund eller Kirken engasjerer seg, så blir det til internt bruk. Og det er for så vidt greit nok. Det kan ha en oppdragende virkning – internt. 

Men så kommer prioriteringene. I vissheten om at alle verdens gode krefter (representert ved de nevnt i innlendingen til avsnittet) – i hvert fall i de vestlige demokratiene, nå kjemper denne kampen, vil det som nevnt, reelt sett ikke gjøre noen forskjell om også kirken bruker energi og investerer sin troverdighetskapital på dette.

Den norske kirke knaker for tiden i sammenføyningene, den er i ferd med å knele – om ikke ved alteret, så i sin konstruksjon. Her bør alle gode krefter settes inn på å berge stumpene, eller kirkens grunnvoller, som det også heter. Ute i verden er urettferdigheten stor – f.eks. ved at millioner av kristne forfølges, drepes og fordrives. Mens alt dette skjer, velger dagens kirkeledere å traske i samfunnets opptråkkede spor og etter alle andre i den store klimakampen.

Hva om kirken hadde brukt spalteplass og medieoppmerksomhet til noe annet enn klimakampen som andre ivaretar på en langt bedre og langt viktigere måte? Ved å drive enn høyprofilert klimakamp i stedet for andre, og det som for kirken burde være mer typiske og gjenkjennelige oppgaver, slik vi må oppfatte det, vi som følger med i mediene, er å sløse med ressurser og å fremmedgjøre folk i fht kirken.

De som er opptatt av klimaet, søker til andre enn kirken. Vi som nok også er opptatt av klimaet, men også av en rekke andre og påtrengende saker og oppgaver i verden, blir i villrede.

Kjære kirke, rydd først og fremst i eget hus, og bli mer kirke – både når det gjelder indre anliggender og valg av oppgaver for kirken. Det vil kunne skape et større engasjement hos mange – både for kirken og for oppgavene.

9 liker  
Svar
Kommentar #5

Per Ivar Våje

3 innlegg  8 kommentarer

Skogbranner, vulkaner og Trump

Publisert nesten 2 år siden

Knut Rasmussen. Takk for innspill. Du har rett i at skogbranner og vulkaner bidrar noe til klimaendringene. Skogbranner kan særlig spille en stor rolle der det er torvjord og selve jordsmonnet brenner. Det så vi bl. a i Indonesia i 1998 og i 2015. Da frigjøres store mengder C02 og andre klimagasser. Det som ofte er tilfelle er at skogbranner er påtent av mennesker eller oppstår som følge av tørke som igjen kan tilskrives menneskelige utslipp av klimagasser. Når vi i senere år har sett store skogbranner i Russland, California, Chile, Australia og Indonesia, så er det dessverre mange forhold som peker på klimaendringer og menneskelig vanvare som utløsende årsaker. I begge tilfeller er det altså noe vi kan gjøre for å redusere risikoen. 

Når det gjelder vulkaner er det lite vi kan gjøre med det. Men i nyere historisk tid har vulkanutbrudd betydd lite for langvarige klimaendringer. I den grad de påvirker klimaet er effekten gjerne kortvarig og mer avkjølende (pga sotpartikler som reduserer solinnstrålingen) enn oppvarmende. Se denne linken som sammenlikner mange faktorer som kan påvirke klimaet: http://www.cicero.uio.no/no/hva-varmer-kloden. Her ser vi klart at det er menneskelige faktorer som er viktigst. Fra 2. verdenskrig og fram til i dag er utslipp fra forbrenning av fossile energikilder av økende viktighet, og bidrar nå med omtrent 90 % av årlige utslipp av klimagasser. 

Trumpas planer om å reversere Paris-avtalen, er selvsagt svært urovekkende. Men det er et dårlig argument for resten av verden til å gi opp. Det er også sterke krefter i USA som vil kjempe videre for å kutte utslipp og legge til rette for et grønt skifte. Paris-avtalen er en utrolig mulighet der verdens land går sammen om målet om å kutte våre klimautslipp. Den er ikke fullkommen, men det beste verktøyet vi har for å klare å reversere klimaendringene. Det vi kan gjøre er å sikre at Norge gjør det vi kan nasjonalt, og som pådriver internasjonalt. Vi kan også bidra med finansiering av tiltak i fattige land. Selv om Kina, India, Russland og USA representerer de store utslippene globalt, så er det summen av alle tiltak lokalt, nasjonalt og globalt som til syvende og sist vil avgjøre om vi går i riktig retning.

Svar
Kommentar #6

Per Ivar Våje

3 innlegg  8 kommentarer

Nåde

Publisert nesten 2 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Å peke på og forkynnne det lovfrie og frigjørendet evangeliet som ikke fordømmer oss ,men setter oss fri fra lovtrelldom og egenrettferdighet, er en ikke-prioritert oppgave

Takk for dine innspill til biskopens "tordentale" som du kaller det. Jeg må korrigere deg i at dette ikke er et soloutspill fra Biskop Ingeborg Midttømme. Det er mange som står bak innlegget og som representerer flere kirkesamfunn. Som koordinator for samarbeidsprosjektet Skaperverk og bærekraft vil jeg gi noen tilbakemeldinger på det du etterlyser. 

Jeg forstår din aversjon mot budskapet innlegget formidler. Det treffer meg også. Vi føler oss truffet av at vår livsstil og våre valg ikke er i samsvar med det som må til for å kutte klimagassutslippene. Hver nordmann slipper ut omtrent 10 tonn CO2 i året. Beregninger tilsier at hver verdensborger bare kan slippe ut 1-2 tonn CO2 dersom vi skal kunne hindre livstruende klimaendringer. Dette er på ingen måte et "klimaevangelium" (dvs det glade budskap). Vi kan enten ignorere det og satse på at det er feil, vi kan ende opp apatiske og tenke at ingenting nytter, eller vi kan forsøke å gjøre noe med det. Et bibelsk evangelium om nåde trenger vi alle for vi gjør ikke det vi burde gjøre. Det gjelder deg og meg, like mye som Paulus og Luther. Dette budskapet har kirker forkynt til alle tider, og det må vi fortsette med. Nåden var Luthers store oppdagelse og er hovedtema for reformasjonsjubileet. Se f.eks dette vitnesbyrdet fra vår lokale prest i Spydeberg som så flott beskriver hva det betyr for henne og alle dem hun kan formidle nåden til; https://kirken.no/nb-NO/reformasjon-2017/500-tegn-fra-50-kvinner/26.-januar-jane-christin-siewartz/.

Men så er det også slik at det blir ansvarsløst og "billig nåde" dersom vi tenker at vi kan fortsette som før når vi ser at vi gjør urett og vet at noe bør og kan gjøres med det. "Ropet fra biskopen vitner om en som enøyet betrakter verden og menneskenes problemer ovenfra og beskriver løsninger for oss alle", sier du. Realiteten er at det er ropet fra tusener av fattige som rammes av klimaendringene vi hører. Og det er ropet fra våre barn og barnebarn som skal arve den jorda vi overforbruker. Det er også ropet fra Guds skaperverk, arter som utryddes og økosystemer som forsvinner. Det er ikke et rop ovenfra, men nedenfra. Vi påstår ikke at klimautfordringene setter andre utfordringer med fattigdom, sult, manglende utdanning og helsetilbud i skyggen. Tvert imot vil klimaendringene forsterke disse og ramme dem hardest som allerede sliter mest. Innlegget forsøker ikke å presentere løsninger for oss alle. Men det er et poeng at vi alle kan gjøre noe, selv om ingen kan gjøre alt. Vi kan starte med små steg som vi kan ha mulighet til å gjøre noe med. Derfor utfordrer innlegget så konkret som mulig på hva som kan gjøres. Ingen er tjent med en generell fordømmelse om at vi ikke gjør nok. Kirkens oppgave er å peke på urett, hva som må gjøres med det, og når vi erkjenner at vi ikke strekker til, er nådens evangelium like gyldig som før.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Per Ivar Våje

3 innlegg  8 kommentarer

Og hva er alternativet?

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke enkeltindivider som vil kunne gjøre en forskjell i utslipp av klimagasser. Skal utslippene reduseres må det først komme alternativer på plass

Jeg følger deg langt på vei i det du her skriver. Jeg har selv bodd i ulike land i Afrika i ca 10 år, så jeg kjenner litt til hva manglende tilgang på energi og elektrisitet betyr for de det gjelder. Men jeg må innrømme at jeg ikke fester veldig stor tillit til IEAs fremtidsscenario i 2040. De har gang på gang vist at de har undervurdert kraftig utviklingen av fornybar energi. Dersom utviklingen skulle fortsette som den har gjort fra den industrielle revolusjon fram til for få år siden, så ville økonomisk vekst og utvikling være ensbetydende med økt bruk av fossile energikilder. Og da ville IEAs beregninger stemme. 

Men nå er det flere forhold som tilsier at den sammenhengen ikke lenger er så klar. Fornybar energi, både vind og sol har sunket kraftig i pris, takket være storstilt produksjon i Kina. På samme måten som Afrika hoppet over utviklingen med fasttelefon rett til mobilen, er mulighetene nå store for at det samme kan skje med desentraliserte løsninger av strøm fra solceller. I mange Afrikanske land er nå mobiltelefoner og pc'er med internett tilgjengelig på steder der de aldri har vært tilkoblet et strømnett takket være rimelige små anlegg av solceller. Det som av noen ble betegnet som et storstilt eksperiment i Tyskland med solceller som ingen fattige land ville ha råd til, har sammen med masseproduksjon i Kina blitt en gylden mulighet for Afrika. 

Du har rett i at enkeltindivider betyr lite i den store sammenheng, men massene består alltid av enkeltindivider. Den skremmende utviklingen med enorme luftforurensninger og påfølgende helseproblem i Kina og India er en annen faktor som faktisk kan vise seg å bli veldig positiv for klimaet på sikt. Det har ført til at disse folkerike landene er tvunget til å erstatte kullkraftverk og utslipp fra forbrenningsmotorer med stadig mer fornybar energi. Og da vil dette bety enormt for verdens samlede utslipp, men også for tilgjengelige løsninger for å utnytte fornybar energi som vi komme hele verden til gode. Finansanalytiker i Nordea Markets, Tina Satvedt spår nå at India vil om kort tid se en el-bil revolusjon. Det er kanskje ikke en løsning for de fattige, men det er nok av pengesterke indere til at det kan bety mye for verdens samlede utslipp. 

Jeg er altså mer optimistisk enn deg: Jeg tror det er mulig for fattige land med økonomisk vekst og utvikling uten at verden forgår i forurensning og klimaendringer. Men det forutsetter at vi bryter den ulykksalige forbindelsen mellom økonomisk vekst og fossil energi, med andre ord: Det grønne skiftet. Og det er her vi er inne på medaljens bakside for Norge. Vi kan altså ikke fortsette å sette vår lit til vår oljerikdom dersom vi skal klare denne snu-operasjonen. Vi kan antakelig heller ikke fortsette vårt høye forbruk av ting som produseres med fossil energi. Vi må heller satse på å bygge nye arbeidsplasser basert på fornybar energi mens vi har friheten og muligheten til det. Om vi klarer dette uten selv å gå ned i velstand og vekst er vanskelig å si, men alternativet; å fortsette vår oljeavhengighet i mange tiår til vil jeg si er et farlig eksperiment, både med klima, miljø og vår framtidige velstand. 

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Alternativet

Publisert nesten 2 år siden
Per Ivar Våje. Gå til den siterte teksten.
Men jeg må innrømme at jeg ikke fester veldig stor tillit til IEAs fremtidsscenario i 2040. De har gang på gang vist at de har undervurdert kraftig utviklingen av fornybar energi.

Det eneste realistiske alternativet er en fortsatt utvikling av nye teknologier. Men det vi må forstå er at det er ikke politikken som bestemmer fremtiden. Der er det markedskreftene som gjør. Det er naivt å tro noe annet. Så lenge alternative energikilder ikke er tilgjengelige til en pris som kan konkurrere med fossile kilder vil bruken av olje, gass og kull (det bygges nye kullkraftverk en masse) fortsette. Verden trenger stadig mer energi. IEAs prognoser anslår en fortsatt øking i oljeforbruk, men i gradvis minkende tempo, fram til 2040. Bruken av gass vil øke med 50% i samme tidsrom.

Når det gjelder din skepsis til IEA så tror jeg nok uansett at IEAs prognoser har truffet langt bedre en de spådommene som IPCC har kommet med. Og se f.eks. hva som skjer i USA nå. Trump forkaster klimapanelets rapporter. Når verdens mest energikonsumerende land gir blaffen vil det selvsagt ha betydning. Men dette er også ting det vil være umulig for IPCC å bake inn i prediksjonene sine.

Svar
Kommentar #9

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Per Ivar Våje. Gå til den siterte teksten.
Men nå er det flere forhold som tilsier at den sammenhengen ikke lenger er så klar. Fornybar energi, både vind og sol har sunket kraftig i pris, takket være storstilt produksjon i Kina.

La meg bare legge til at om du leser IEAs WEO 2016 vil du se at dette er ting som er utførlig beskrevet og tatt hensyn til også hos dem. Store deler av 2016-rapporten omhandler fornybar energi.

Svar
Kommentar #10

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Per Ivar Våje. Gå til den siterte teksten.
Det grønne skiftet. Og det er her vi er inne på medaljens bakside for Norge. Vi kan altså ikke fortsette å sette vår lit til vår oljerikdom dersom vi skal klare denne snu-operasjonen. Vi kan antakelig heller ikke fortsette vårt høye forbruk av ting som produseres med fossil energi. Vi må heller satse på å bygge nye arbeidsplasser basert på fornybar energi mens vi har friheten og muligheten til det.

Det må være rimelig åpenbart at vi ikke kan bygge ned oljeindustrien vår uten at det får dramatiske konsekvenser for vår levestandard. Vi har ingen alternativ og ingen har så langt kommet med ideer til noe som er i nærheten av å kunne bidra slik olje & gass nå gjør (se artikkel fra VG). Du snakker om grønne arbeidsplasser, men ingen vet hvor disse er. Over 220 000 norske arbeidstakere får i dag lønna si fra oljeindustrien. Statens netto inntekter fra olje og gass (skatt fra produksjon, SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil) var i 2015 på vanvittige 170 milliarder kroner. Nummer to på lista er finans som bidrar med under en tidel. F.eks. landbruk og sjømat bidrar med lusne 3,1 milliarder! Grønne arbeidsplasser er ikke annet enn luftslott. Det er ingen grunn til at Norge skulle kunne etablere noe levedyktig alternativ til dagens totalt dominerende bidragskilde til økonomien vår. Andre land med lavere kostnadsnivåer har helt andre forutsetninger enn hva vi har til å kunne leve av det som eventuell ny teknologi vil gi oss. Å bygge ned olje & gass-industrien uten å først ha realistiske alternativer klare vil være en katastrofe for landet.

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Per Ivar Våje

3 innlegg  8 kommentarer

Politikk eller markedskrefter?

Publisert nesten 2 år siden

Ja, ny teknologi kan løse mye. Der er vi enig. Men det var da et veldig fatalistisk bilde du har av politikken!? Tror få politiske ledere vil være enig I deg I at "politikk ikke styrer framtida, for det er det markedet som gjør" Var norske politikere som satset og la rammevilkårene for utvikling av det norske oljeeventyret naive? Forandret de ikke framtiden for Norge?  Og nå: kan ikke politikere gjøre noe for å styre hvor utviklingen skal gå?

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Per Ivar Våje. Gå til den siterte teksten.
Tror få politiske ledere vil være enig I deg I at "politikk ikke styrer framtida, for det er det markedet som gjør" Var norske politikere som satset og la rammevilkårene for utvikling av det norske oljeeventyret naive? Forandret de ikke framtiden for Norge?  Og nå: kan ikke politikere gjøre noe for å styre hvor utviklingen skal gå?

Tja, nå var det vel et amerikansk oljeselskap og ikke norske politikere som trodde på olje i Nordsjøen og som fant den. At norske politikere, dvs egentlig Jens Evensen, fikk gjennom et annet skatteregime enn f.eks. England skyldes nok mer flaks og enkeltpersoners dyktighet enn at politikken styrer. Selvsagt er det markedskreftene som styrer beslutningene. Politikk handler om hvordan man velger å tilpasse seg dette markedet, altså verden der ute. Såpass tror jeg til og med Karl Marx forsto.

Svar
Kommentar #13

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Pengefølelsen og inngruppestørrelsens betydning for politisk styring

Publisert nesten 2 år siden

Jeg fikk lyst til å gjengi min kommentar fra i går kveld:

"Hyggelig lesning! Utvilsomt meget inspirert av belgieren Michel Bauwens. Denne artikkelen kunne vært en innledning til Commons Transition: http://commonstransition.org/

Belgia ser ut til å ha gjort et kvantesprang for sosialistisk nyorientering. De mangler kun forståelsen av RID-modellen som politisk verktøy for å nå disse målene.

 «Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring….» – Terje Bongard

Steigan bør derfor publisere mer om pengefølelsen og inngruppestørrelsen. Vi må innrømme at pengefølelsen er hva som driver oss, at denne er en farlig følelse, og at for å holde menneskets begjær i sjakk må vi ta i bruk inngruppa som politisk verktøy."

Det finnes ikke nødvendig handlingsrom innenfor det nåværende systemet. Bongard klar på at kapitalisme er helvete. Dette fordi den har pengefølelsen som drivkraft. Denne følelsen som motor for vår økonomi kan tøyles gjennom inngruppa, samtidig som vi gjør de gode inngruppefølelsene til motoren i økonomien og limet i samfunnet.

Bongards lille innslag forrige søndag i Mellom himmel og jord:

- Følelsen vi mangler

Bongard i samtale med J.A. Arnfinsen hos Levevei:

- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Bongard støtter Skjei

Publisert nesten 2 år siden

Humanetolog Terje Bongard, forfatter av boka "Det biologiske mennesket", understøtter Skjeis synspunkter i denne samtalen hos Mellom himmel og jord sist søndag: https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017#t=17m56s

Svar
Kommentar #15

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  892 kommentarer

Biskop - bli ved din prest !

Publisert nesten 2 år siden

Dersom  underskriverne fra Kirken og dens datterselskaper hadde holdt seg innenfor sin religiøse profesjon og kunnskap , så hadde ikke så mange hørt om disse politisk aktive underskriverne..

Men om man utnytter sin posisjon innen Kirken til å gå langt utenfor sitt fagområde , og forkynne populistpolitiske klimateorier så står NTB , NRK og store deler av media klare til å formidle visdommen - uansett hvor tynt innholdet er.

Kan det tenkes at endel medlemmer innen Den norske Kirke synes dette begynner å bli pinelig ?

 Spesielt biskop Ingeborg Midttømme begynner å minne mer om en politisk aktivist enn en biskop. 

 

2 liker  
Svar
Kommentar #16

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Statens netto inntekter fra olje og gass (skatt fra produksjon, SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil) var i 2015 på vanvittige 170 milliarder kroner.

Dessverre sier man, lite presist, at alt som brukes over statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland (SPU) er såkalte "oljepenger". Talemåten er misvisende. Inntektene skriver seg fra investeringer i utlandet, ikke fra skatt og avgifter på produksjon av olje og gass + utbytte fra statens eierskap i Statoil.

Avkastningen på den norske utenlandsformuen, altså statens investeringer i aksjer, obligasjoner, eiendom etc. i utlandet, var i 2015 på 2,7%. Samme året brukte Erna Solberg og Siv Jensen 2,8% av utenlandsformuen over statsbudsjettet.

Hvis penger fra SPU ble inntektsført med 170 milliarder på statsbudsjettet for 2015, så burde et enkelt regnestykke tilsi at ca. 164 milliarder var hentet fra overskudd på statens investeringer i aksjer, obligasjoner, eiendom etc. i utlandet, og ca. 6 milliarder var hentet (via "fondets kapital") fra statens inntekter på oljevirksomheten samme år. 

Sagt på en annen måte: Selve oljeinntektene, altså samme års skatt og avgifter på produksjon av olje og gass + utbytte fra statens eierskap i Statoil, bidro med ca. 6 milliarder til statsbudsjettet for 2015. 


Svar
Kommentar #17

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Sagt på en annen måte: Selve oljeinntektene, altså samme års skatt og avgifter på produksjon av olje og gass + utbytte fra statens eierskap i Statoil, bidro med ca. 6 milliarder til statsbudsjettet for 2015. 

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener her, men tallet 170 milliarder har ingen ting å gjøre med Statens Pensjonsfond Utland. Norsk Petroleum (som selvsagt ikke har noe med pensjonsfondet å gjøre) opererer med ca. 220 milliarder netto. Hvorfor VGs tall er 50 milliarder lavere er jeg litt usikker på så for gjøre det enkelt valgte jeg å bruke det laveste.

Svar
Kommentar #18

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Hvis penger fra SPU ble inntektsført med 170 milliarder på statsbudsjettet for 2015, så burde et enkelt regnestykke tilsi at ca. 164 milliarder var hentet fra overskudd på statens investeringer i aksjer, obligasjoner, eiendom etc. i utlandet, og ca. 6 milliarder var hentet (via "fondets kapital") fra statens inntekter på oljevirksomheten samme år. 

Jeg har kikket litt nærmere på det som Norsk Petroleum skriver. Det er jo slik at av petroleumsinntektene så overføres en viss andel til pensjonsfondet. Deler av avkastningen fra fondet overføres til statsbudsjettet. I et normalår vil dette utgjøre omlag 10% av overføringene til statsbudsjettet. Dette kommer altså i tillegg til de 170 milliardene.

Svar
Kommentar #19

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener her, men tallet 170 milliarder har ingen ting å gjøre med Statens Pensjonsfond Utland. Norsk Petroleum (som selvsagt ikke har noe med pensjonsfondet å gjøre) opererer med ca. 220 milliarder netto. Hvorfor VGs tall er 50 milliarder lavere er jeg litt usikker på så for gjøre det enkelt valgte jeg å bruke det laveste.

Ok, nå har jeg sjekket tallene...

Overføringene fra SPU til statsbudsjettet i 2015 var 179,6 milliarder.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (skatt og avgifter på produksjon av olje og gass + utbytte fra statens eierskap i Statoil) var 217,9 milliarder. 

Forskjellen, 38,3 milliarder, var penger fra petroleumsvirksomheten som ble overført til SPU, og deretter "ble værende" i SPU. 

Mao. var alle de 179.6 milliardene som gikk til formål i Norge over statsbudsjettet i 2015, hentet fra overskudd på statens investeringer i aksjer, obligasjoner, eiendom etc. i utlandet. (Ikke fra petroleumsvirksomheten).  

Strengt tatt er det samlede statsbudsjettet satt sammen av to, ulike regnskaper: Det er ett "innenlandsregnskap" (som går på driften av Norge) og ett utenlandsregnskap (som går på driften av SPU).

Inntekter fra petroleumsvirksomheten ble ikke benyttet til "driften av Norge" i det hele tatt i 2015. Alt gikk til utlandet (SPU) - brutto 217.9 milliarder, netto 38,3 milliarder. Siv Jensen hentet nemlig 179,6 milliarder fra utelandfsformuen vår tilbake til forbruk i Norge.

https://www.regjeringen.no/contentassets/0e41c00a921245f282ba5781c1ad812f/faktaark_nokkeltall.pdf

 

Svar
Kommentar #20

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  117 kommentarer

Knefall for markedet

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.

Det eneste realistiske alternativet er en fortsatt utvikling av nye teknologier. Men det vi må forstå er at det er ikke politikken som bestemmer fremtiden. Der er det markedskreftene som gjør. Det er naivt å tro noe annet.

Nå er det jo slik at det er markedskreftene som har ført oss inn i dette uføret vi er i. Og da er det heller naivt å tro at mer av det som har brakt oss hit, skal kunne redde oss fra situasjonen vi er i. Markedskreftene har alltid, trenger det nå, og vil til evig tid trenge korrektiv, for å fremstå som mer humant. Historien viser også at det nytter å stå opp mot markedskreftene. Fagforeninger, kunstnere, forfattere, menneskerettighets organisasjoner, opposisjonelle, miljøvernorganisasjoner mm. De har alle stått opp mot urettferdighet, forurensinger, menneskerettigheter osv. Slik har de skapt en folkelig bevegelse, som igjen plukkes opp av politikere, som igjen vedtar lover. Å lene seg tilbake, å stole på det som bare vil male sin egen kake, er ikke bare naivt, det er direkte uansvarlig.

En annen sak som er naivt, er å satse på teknologioptimisme. Det er ikke mangel på teknologi, som står i veien for at vi nordmenn skal forrurense mindre. Våre stor utslipp, står direkte i forbindelse med vårt skyhøye forbruk. Elefanten i rommet som ingen vil eller våger å snakke om. Nordmenn overforbruker i så stor grad, at skulle hele jordens befolkning følge i våre forspor, måtte vi hatt 3 kloder for å reprodusere. 

Såkalt "grønn teknologi" har ingen incentiver til redusert forbruk, snarere tvert imot. Fordi det jeg har eller skal kjøpe er jo " miljøvennlig", og da er det jo ikke farlig om jeg bruker mye av det.

For å kunne oppfylle plikten om godt forvalterskap, og kunne overlevere planeten til våre etterkommere, i en best mulig stand forholdene tatt i betraktning. Må det en grønn lisstil til, med en betydelig reduksjon i vårt forbruk.


1 liker  
Svar
Kommentar #21

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Takk for en svært god kommentar, Bjørn Bråtveit.

Når aktører "forhandler i markedet", vil den (økonomisk) sterkere parten alltid komme ut med et bedre resultat av "markedshandelen" enn de(n) (økonomisk) svakere parten(e). Nyliberalistisk propaganda underslår dette faktumet. (Ny)liberalistene vil innbille verden at det såkalte "markedet" er en slags "arena" som behøver såkalt "frihet" - altså ingen inngripen fra demokratiske myndigheter. (Strengt tatt er (ny)liberalismen derfor ganske udemokratisk).

Kravet om null folkevalgt inngripen i det såkalte "markedet" bevirker i praksis at trans- og internasjonale konserner og finansinstitusjoner, altså de økonomisk sterkeste aktørene, kan plyndre til seg ressurser og penger uten begrensninger. Forholdet kalles "globalisme" og har foreløpig ført til at verdens 8 aller rikeste menn har hopet seg opp større formue enn den fattigste halvparten av jordens befolkning eier til sammen. "(Økonomisk) frihet" kaller (ny)liberalistene slike tilstander. 

Selvsagt kjøper rikingene seg avisredaksjoner, fjernsynsselskaper etc., så de kan skaffe seg kontroll over den offentlige meiningsdannelsen, og like selvsagt kjøper de seg også en hær av lobbyister samt (i USA) politikere (via valgkampbidrag), så de kan påvirke, og i stor grad styre, de daglige politiske beslutningene. Demokratiet taper stadig terreng for kapitalen.

Ingen steder er galskapen mer bisarr enn i USA. "Deep-state"-komplekset sørger for at landet hele tiden har minst en krig gående, og at forbruket bant folk er så høyt som mulig. Det gjelder å holde omsetnings-karusellen svivende i høyt tempo, så pengemakten renner fortest mulig ned i rikfolkenes lommer,

Slagordet for dette fenomenet kalles "økonomisk vekst". Propagandistene har klart å innbille verden at (det sivile og det militære) konsumet må øke hele tiden. Selvsagt er det bare bløff, men når de mektige påstår noe, så er det få som har mot og mannskap til å ta til motmæle. 

Moteretningen nå for tiden gjelder at "veksten" skal ivaretas ved hjelp av såkalte nye, "grønne" teknologier. Det er bare tullprat. Vi må ganske enkelt avfinne oss med å forbruke mindre. Intet annet nytter, hvis livet på kloden skal ha en sjanse.

 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Teologisk imperativ

Publisert nesten 2 år siden
Carl Wilhelm Leo. Gå til den siterte teksten.

Dersom  underskriverne fra Kirken og dens datterselskaper hadde holdt seg innenfor sin religiøse profesjon og kunnskap , så hadde ikke så mange hørt om disse politisk aktive underskriverne..

Men om man utnytter sin posisjon innen Kirken til å gå langt utenfor sitt fagområde

Ordet "synd" er et relativt nyere begrep. Det er hentet fra engelsk bueskytter-terminologi, hvor det betydde noe slikt som "å bomme på målet". Altså "det å feile", eller "tabbe", om man vil (og hvis en forutsetter at bommerten ikke var planlagt, begått med overlegg).

Kirken plikter å gå i rette med de mest konsekvenstunge bommertene/tabbene, altså "syndene", som dagens mennesker begår. Å følge denne plikten ligger soleklart innenfor kirkens profesjon og fagområde.

Gud skapte skaperverket, allnaturen (som vi selv er en del av). Skaperverket var "såre godt", forekommer det meg å huske å ha lest (i en oversettelse av GT). 

Men så rotet menneskene det til, De misforsto sin forvalteroppgave. De skulle forvalte Guds skaperverk, med dets iboende, skjønne harmoni - men altså ikke "omskape det (i menneskenes bilde)". 

Allikevel har vi, i all vår gudsbespottelige hovmod, satt i gang med et slikt tiltak. Tabbe. Generaltabbe, faktisk: Vi sparker jo også beina under vårt eget livsgrunnlag - utilgivelig idioti?

Men hva kan vel være mer forhånende mot Gud enn å si; "Joda, Gud, du har skapt alt vel, etter din forstand. Men se nå her: Nå skal vi, menneskene som du selv har gitt fri vilje (din skyld, ikke vår egentlig), ta fatt på å omskape hele verket ditt i vårt eget bilde (som jo er mye mer "teknisk avansert" enn ditt bilde)".

Vi er, med vår virksomhet, i ferd med å forrykke hele balansen som livet på jord avhenger av. Ingen synd mot Gud kan vel være verre enn slikt hovmod? 

Å forfekte at kirken ikke har et teologisk anliggende i sakens anledning, og at kirken derfor ikke burde bry seg, er både frekt og også nedverdigende ovenfor kirken. Kirken bør slett ikke la seg redusere til en lydig skjødehund for politisk-økonomisk galemattias.

Svar
Kommentar #23

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  892 kommentarer

Gud og Klimakvotekremmerne.

Publisert nesten 2 år siden

Nå vet vi tilfeldigvis hvordan menneskeskapt klima alarmisme er produsert , fordi vi sitter med tusenvis av e-mailer - ikke bare om forskningsjuks, men hvordan jukset skal utføres , hvordan de skal ta kontroll over peer review prosessen og kvitte seg med de som våget å stå i mot.

Videre har vi null underskrifter fra de som representerer "97 % konsensus av all vitenskap" og angivelig støtter klimapanelets ikke beviste/dokumenterte CO2 teori. Men man slår rundt seg med 97 % som om dette er faktabasert.

Men vi har 31.487 underskrifter med hvert enkelt navn fra personer innen forskning som advarer mot Kyotoavtalen og milliardbruk på en vag teori. De hadde fått flere underskrifter hadde de holdt på lenger , men de mente dette var nok til å motbevise 97 % konsensus.

Underskriftene 

http://www.petitionproject.org/signers_by_last_name.php

Hvor er underskriftene for 97 % innen all vitenskap konsensus på menneskeskapt verdensklima ?

Videre har noske media drøvtygget på at alle granskninger frikjente klimaforskerne fra "Climategate"  - og underslo/fortiet de granskningene  som var kritiske :

Her er Senatets granskning. Kommer den i Aftenposten , NTB eller NRK skal De få en appelsin av meg.

http://www.inhofe.senate.gov/download/?id=ce35055e-8922-417f-b416-800183ab7272&download=1

Avsløringene kommer selvfølgelig først i den engelsktalende verden fordi der er det tilgang på mest informasjon og fremdeles ytringsfrihet .

Det har ikke styrket klima-alarmismens sak at man fra politisk hold forsøkte å kneble 7 klimaforskere som vitnet mot klimahysteriet i Kongressen. Til og med Politico reagerte mot knebling av akademisk ytringsfrihet.

2 av disse ,professor  Roger Pielke jr og nå sist professor Judith Curry har gitt opp med litt for mange kniver i ryggen fra fanatikere.

Men man må gjerne tro på menneskeskapt global oppvarming , men kanskje litt mindre aggressivt ovenfor  de som tillater seg å ikke basere seg på politisk tro og politiske wise guys.

Derfor er det frekt når enkelte utbasunerer at de representerer medlemmene i Statskirken/Den norske Kirke - fordi de er ikke gitt noe mandat til å drive politikk - herunder temmelig luftig klimapolitikk tuftet på tåpelige slagord og påstander det ikke er dekning for.

Videre ser jeg ikke for meg Jesus menge seg med luftkvoteselgere , slangeolje grosserere eller klimapolitiske mirakelmenn.

 Bergens Tidende vant en pris på en samleside om tidenes mest idiotiske og vanvittige klimakvotetransaksjoner "Kampen om Klimakronene".

Bare det faktum at denne siden er fjernet hos BT viser oss at noen som sitter politisk plassert midt oppe i klimakvotesuppa føler at dette er meget pinlig . Man ønsker ikke å bli sett sammen med det man har rotet bort av andres penger- og det er jo forståelig.

 http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vant-to-priser-for-klimakvoteserie-259484b.html

At Statskirken, som er en del av nasjonens forfatning, er rasert og kristendommen fjernet fra skolen uten folkeavstemning og Kirken forvandlet til politisk tumleplass for litt av hvert - uten en masse høyrøstet prat fra biskoper føyer seg godt inn i sirkuset.

2 liker  
Svar
Kommentar #24

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Mao. var alle de 179.6 milliardene som gikk til formål i Norge over statsbudsjettet i 2015, hentet fra overskudd på statens investeringer i aksjer, obligasjoner, eiendom etc. i utlandet. (Ikke fra petroleumsvirksomheten).  

Dette var det ikke lett å forstå noe av. Nettobidraget (nettokontantstrøm) fra petroleumssektoren til statskassen er altså 217,9 milliarder, og av dette overføres 38,3 milliarder til SPU. Alt greit så langt. Men så skriver du at det resterende (179,6 milliarder) egentlig er overføringer fra SPU og avkastning på utenlandske verdipapirer? Er det både nettobidrag fra petroleum og bidrag fra SPU? Og du skriver at alt (217,9 milliarder) egentlig går til utlandet, men 38,3 milliarder blir værende der? Hva er det du mener?

Svar
Kommentar #25

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Nå er det jo slik at det er markedskreftene som har ført oss inn i dette uføret vi er i.

Hva er egentlig disse markedskreftene? Det er i hovedsak tre ting som styrer markedet. Pris og tilgjengelighet på råvarer, på energi og på arbeidskraft (selvsagt også tilgang på teknologi, men det er en litt annen sak). Politikere har svært liten innflytelse på noe av dette. De kan danne karteller slik som f.eks. OPEC, og regulere tilgang på olje, eller de kan hindre konkurranse fra billigere produkter eller råvarer fra andre land gjennom tollbarrierer, dvs innføre proteksjonisme, som Trump nå legger opp til. Markedskreftene, som vi altså gjør knefall for, er det som gjør at når tilgang på råvarer, arbeidskraft, energi, blir mindre så går prisene opp, og når tilgjengeligheten blir større går prisene ned. De som får lavest pris kan produsere billigst og vinner i konkurransen. Hvordan mener du at vi kan styre noe av dette?

Svar
Kommentar #26

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
En annen sak som er naivt, er å satse på teknologioptimisme. Det er ikke mangel på teknologi, som står i veien for at vi nordmenn skal forrurense mindre. Våre stor utslipp, står direkte i forbindelse med vårt skyhøye forbruk. Elefanten i rommet som ingen vil eller våger å snakke om. Nordmenn overforbruker i så stor grad, at skulle hele jordens befolkning følge i våre forspor, måtte vi hatt 3 kloder for å reprodusere.

Jeg er jo ikke uenig i alt du skriver, men vi må også være litt realister. Så om vi ikke skal tro på at ny teknologi skal kunne dekke verdens energibehov vil alternativet kanskje være å redusere energibehovet. Samtidig vet vi at milliarder av mennesker i fattige deler av verden ikke har tilgang på energi i dag. Elektrisitet er en absolutt betingelse for at de skal kunne forbedre levevilkårene sine. Vi står altså overfor et dilemma. En "rettferdig" fordeling av energi er selvsagt ikke en realistisk mulighet, hverken praktisk eller teoretisk. Skal vi så redde kloden fra overoppheting og akseptere at milliarder blir værende i sult og nød? Det er godt mulig at vi er overoptimistiske når vi tror at nye teknologier kan hjelpe oss. Men det er ikke lett å se noe annet "realistisk" alternativ.

Svar
Kommentar #27

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Dette var det ikke lett å forstå noe av. Nettobidraget (nettokontantstrøm) fra petroleumssektoren til statskassen er altså 217,9 milliarder, og av dette overføres 38,3 milliarder til SPU. Alt greit så langt. Men så skriver du at det resterende (179,6 milliarder) egentlig er overføringer fra SPU og avkastning på utenlandske verdipapirer? Er det både nettobidrag fra petroleum og bidrag fra SPU? Og du skriver at alt (217,9 milliarder) egentlig går til utlandet, men 38,3 milliarder blir værende der? Hva er det du mener?

Varer (og tjenester) som blir solgt i utlandet, eksempelvis olje og gass, skaffer (bare på papiret) landet inntekter. Disse inntektene kan nemlig ikke uten videre benyttes i Norge. De kan bare brukes til å betale for import av varer (og tjenester).

Å gjøre land og folk avhengig av import er en nasjonal risikosport. Suvereniteten svekkes. Oljerikdommen skulle gjøre landet økonomisk sterkt og uavhengig, var jo hensikten – og så har det stikk motsatte en tendens til å skje…

Eksportinntekter kan jo bare benyttes til å betale for import, så i stedet for å lage sko her i landet, så produserer vi stort sett bare aurlandstøfler, og så importerer vi resten av skoene fra «huttiheitti». Man kan ennå få kjøpt bunader som er sydd i Norge, men hva vi ellers har utenpå kroppene våre, kommer langveis fra.

Bøndene produserer mat, men «globalistiske» politikere vil helst få jordbruksproduksjonen ned på et minimum, så vi kan spise hovedsakelig importert kost, rikingene kan få kjøpt seg gårdsbruk til feriesteder, og kornåkrene kan bli byggetomter eller golfbaner eller legges under asfalt.

Politikerne våre har en stygg tendens til å spille hasard med landets fremtid og sikkerhet.

Så fant kloke hoder ut at nei, vi bør ikke importere oss inn i nedleggelse av Norge. Det er smartere å la de store eksportinntektene bare bli værende utenlands.

Derfor gikk alle de 217,9 milliardene til investeringer i utlandet – hver bidige krone. Der ble de værende. Ingenting av disse pengene ble brukt til innenlands formål.

Dette er litt vanskelig å forstå når en stirrer på bokføringspostene i sammendraget for statsbudsjettet. Sannheten er allikevel at alle statens petroleumsinntekter gikk til spekulasjonsvirksomhet i utlandet. Staten kjøpte seg aksjer, obligasjoner og skjøter på eiendom – alt sammen «utaskjærs», ingenting i Norge.

Men så maktet ikke Erna Solberg og Siv Jensen å holde «kleptofingrene» vekk fra pengebingen i utlandet. De hadde jo så mange gode formål å bruke penger til, både skatteletter til rikingene og annet med «høy, nasjonal prioritet»…

De tok noen penger fra bingen utaskjærs og skaffet seg dermed dekning i bokføringen sin. Det betyr ikke at SPU-dollarne eller SPU-euroene eller SPU-pundene, eller hva det nå måtte være, var norske SPU-kroner. Den eneste valutaen som garantert ikke fins i pengebingen i utlandet, er norske kroner.

Erna og Siv shoppet i utlandet for verdier tilsvarende 179,6 milliarder kroner. Det betyr i virkeligheten at landet importerte varer og tjenester for 179.6 milliarder kroner mer enn den samlede «fastlandsøkonomien» kunne dekke opp for vha. eksport.

Det er da i virkeligheten ikke lenger snakk om petroleumsinntekter (uaktet hva man kaller de abstrakte budsjettpostene). «Jentene i regjeringskvartalet» forsynte seg fra overskuddet/spekulasjonsfortjenesten i et utenlandsfond.

 

Svar
Kommentar #28

Per Ivar Våje

3 innlegg  8 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Kirken plikter å gå i rette med de mest konsekvenstunge bommertene/tabbene, altså "syndene", som dagens mennesker begår. Å følge denne plikten ligger soleklart innenfor kirkens profesjon og fagområde.

Takk til Bjørn Bråtveit og Ben Økland for gode innspill. I denne sammenheng vil jeg begrense meg til å vise til vårt klimafaglige og teologiske grunnlagsdokument som utdyper mye av det dere her snakker om. Dokumentet er tilgjengelig for alle her:

http://www.gronnkirke.no/doc//Dokumenter/myBook.html

1 liker  
Svar
Kommentar #29

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Derfor gikk alle de 217,9 milliardene til investeringer i utlandet – hver bidige krone. Der ble de værende. Ingenting av disse pengene ble brukt til innenlands formål.

Jeg er jammen ikke så sikker på om du har rett i dette Økland. I så fall holder regjeringen (den nåværende og tidligere regjeringer) oss for narr. For på regjeringens nettsider med oversikt over petroleumsinntektene henvises til Norsk Petroleums nettsider hvor vi kan lese følgende:

I 2015 var skatteinntektene omtrent 104 milliarder kroner. Statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE var på 93 milliarder kroner. I tillegg til utbytte fra Statoil og avgifter var statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2015 218,3 milliarder kroner.

Og videre det som angår SPU:

I 2015 ble 42 milliarder kroner av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten tilført fondet. Dette tilsvarer netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringer til Statsbudsjettet.

Erdet mulig å misforstå dette? 42 milliarder til SPU, resten til statsbudsjettet.

1 liker  
Svar
Kommentar #30

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
De tok noen penger fra bingen utaskjærs og skaffet seg dermed dekning i bokføringen sin. Det betyr ikke at SPU-dollarne eller SPU-euroene eller SPU-pundene, eller hva det nå måtte være, var norske SPU-kroner. Den eneste valutaen som garantert ikke fins i pengebingen i utlandet, er norske kroner.

Jeg har litt problemer med å se noe fornuft i den måten du graderer penger på etter hvor rene du mener de er. Hvorfor er avkastning på penger plassert i utlandet noe skitnere enn andre oljepenger, eller de pengene som du får inn på konto hver måned. Gjør ikke banken din det samme som det oljefondet gjør da? Den plasserer innskuddene våre i verdipapirer og annet både her til lands og via utenlandske investeringsfond. Hva er egentlig forskjellen?

1 liker  
Svar
Kommentar #31

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Det er da i virkeligheten ikke lenger snakk om petroleumsinntekter (uaktet hva man kaller de abstrakte budsjettpostene). «Jentene i regjeringskvartalet» forsynte seg fra overskuddet/spekulasjonsfortjenesten i et utenlandsfond.

Kan du vise til en noenlunde seriøs økonom som deler dette synet?

1 liker  
Svar
Kommentar #32

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
I så fall holder regjeringen (den nåværende og tidligere regjeringer) oss for narr.

Ja, det gjør de.

I førstningen var ikke utvinningen av olje og gass på norsk sokkel mer omfattende enn at landet tålte å ta petroleumsinntektene i bruk til formål i Norge. Fra og med regjeringen Norli i 1979 løp virksomheten løpsk. Nasjonalt ansvar vek plassen for grådighet og pengegriskhet. Politikerne byttet ut pupillene sine med dollartegn og begynte å dele ut konsesjoner uten verken magemål, oversikt eller fornuft, 

Siden har det bare blitt verre og verre. Inntil det rent bisarre, når nå Solbergregimet følger opp klimaavtalen fra Paris med å lyse ut blokker - til og med i Arktis! Riktignok protesterte Venstre og Kristelig Folkeparti mot bruddet på samarbeidsavtalen, men den sleipe Solberg (som til syvende og sist hadde ansvaret) sparket bare Tord Lien - og så var den tanna visstnok slått ut...

Det har vært mye press, det skal sies. De internasjonale oljeselskapene er mektige aktører, og på ett tidspunkt utøvde USA v/ CIA rått press mot Norge for at de amerikanske oljegigantene skulle få bore opp havområdene rundt Svalbard. Da viste våre styresmakter mannsmot og sto hardt på sitt standpunkt om at "Svalbardsokkelen" er en del av Den norske kontinentalsokkelen. Sovjetunionen protesterte også mot Norges standpunkt, men Norge holdt skansen - den gang, altså... 

Skrekken var faren for å havne i hva man kalte en "Kuwait-økonomi", altså en helt ekstrem situasjon hvor landet importerer absolutt alt, bare selger petroleumsprodukter, og er helt i lommene på internasjonale oljeselskaper - uten noe egentlig økonomisk selvstyre, og med absolutt null kapasitet til selvberging i en krisesituasjon. Så langt kunne jo politikerne ha drevet det i Norge også, men heldigvis tok noen til vettet.

Løsningen ble å ikke bruke petroleumsinntektene innenlands, men heller bygge opp et fond i utlandet (SPU), En god løsning, hvis man deretter hadde stanset utdelingen av nye blokker - men det klarte jo ikke politikerne opp i. Blokker lyser de ut i ett kjør. De aller mest ekstreme har til og med siktet seg inn på å spille hasard med de helt unike ressursene i Lofoten og Vesterålen.

Uansett, SPU ble redningsplanken for landets økonomi: Vi maktet å la være å pøse oljeinntektene inn i fastlandsøkonomien på en aldeles ødeleggende måte.

Men politikerne våre er ikke til å stole på: Hvert år tusker de mer og mer penger fra SPU inn i budsjettet, til stor skade for landets produksjonsevne og selvforsyningspotensiale. Det er som en slags narkomani: Etter hvert som rusmisbrukeren blir stadig mer avhengig. så øker misbruket i omfang.

Dette innrømmer selvsagt ingen regjering, I stedet brer man ut et begrepsmessig tåkeslør, inntil allmenheten og velgerne faktisk tror at petroleumsinntektene brukes i Norge. Så kan de avhengige i regjeringskontorene bare øke doseringen gradvis videre,.. Ja faktisk sitter det ett parti i regjeringen nå, som er så direkte uansvarlige at de rett og slett helst vil ta livet av landet gjennom å injisere en overdose oljepenger.

 

Svar
Kommentar #33

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Ok. Jeg tror jeg begynner å se hva du mener og deler bekymringene. At Norge har gjort seg alt for oljeavhengig er noe jeg er helt enig i. Men det er historie og det finnes ingen snarvei ut.

Nå er vi altså i den ulykksalige situasjonen at vi er avhengig av oljeinntektene. Vi har ingen alternativer og det er det vi må forholde oss til. En større reduksjon i oljeinntektene vil utvilsomt få dramatiske konsekvenser. Ingen har så langt presentert ideer som vil kunne tenkes på sikt å erstatte de arbeidsplassene som vil gå tapt, for ikke å snakke om de inntektene som trenges for å drivelandet. Det er dette som er de realitetene vi må forholde oss til. Grønne arbeidsplasser er foreløpig ikke noe annet enn luftslott.

Så, litt om oljefondet. Noe av det du ser som problematisk med dagens fond er at inntektene først føres til oljefondet for så å bli matet til bake til statsbudsjettet? Hva skulle i så fall alternativet vært? Skulle inntektene krone for krone blitt matet inn i økonomien, uten den forutsigbarheten som handlingsregelen gir? Om lavere oljepris skulle medføre betydelig reduserte inntekter i en periode så skulle vi stengt et par sykehus til prisen tar seg opp igjen? Poenget med handlingsregelen og oljefondet er å sikre at oljeinntektene kan fases gradvis inn i økonomien og med en forutsigbarhet som gjør det mulig å utforme et realistisk budsjett.

1 liker  
Svar
Kommentar #34

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Jeg har litt problemer med å se noe fornuft i den måten du graderer penger på etter hvor rene du mener de er. Hvorfor er avkastning på penger plassert i utlandet noe skitnere enn andre oljepenger

Jeg gjør ikke det,

I et perspektiv hvor klimaet er i ferd med å gå av hengslene er "oljepenger" en moralsk meget skitten affære. 

Avkastning på penger plassert i utlandet har den nedside ved seg at det foreligger svært liten sikkerhet for formuen ved denne typen "Casino-økonomi" (som noen seriøse økonomer kaller det - men du synes kanskje ikke at de er seriøse...)

Nå er det slik at Trump-USA satser stort på å bli "selvforsynt med olje" (ja, endog netto eksportør) på bassis av å ødelegge store områder i Midtvesten gjennom å ta i bruk en enda mye mer miljømessig skitten form for produksjon enn hva som har vært vanlig tidligere. (Selveste Trumpen, nei - unnskyld: sønnene hans (?), har visstnok selv eierandeler i rørledninger som nå skal føres meget brutalt gjennom indiansk område).

Denne formen for produksjon gir avkastning når oljeprisen er minst ca. 50-55 dollar fatet. Men det kommer til å bli produsert så store mengder olje i USA at oljeprisen presses nedover. Da er det lite sannsynlig at OPEC ser seg monn i å fortsette å strupe egen produksjonskapasitet for å holde oljeprisen over et visst nivå. Åpner OPEC kranene, så stuper oljeprisen for alvor. 

I så fall kommer mange land i skvis. Inklusive Norge. Oljevirksomheten vår til havs blir rett og slett for dyr å holde på med, så selskapene stenger selvsagt ned. Petroleumsinntektene krymper til en bagatell eller forsvinner helt. (Og alle de nye blokkene og utbygningene som de verste "vekst-politikerne" våre drømmer våte drømmer om, kan de bare glemme - allerede nå, faktisk).

Politikerne våre har gjort landet avhengig av tunge, årlige  milliardoverføringer fra SPU. Fondet vil komme til å krympe. Nå ser mange for seg at mange slike pensjonsfond vil komme til å krympe - til og med selveste Saudi-Arabias "oljefond"...

Vi vil komme til å drømme nostalgiske drømmer tilbake til den gang vi selv produserte så mye som mulig av det vi trengte og brukte her til lands, altså før vi gjorde oss avhengige av "oljepenger"... Kanskje levde vi på mange måter lykkeligere den gang? I alle fall levde vi under større økonomisk stabilitet og sikkerhet den gang - og du verden så mye mer miljøvennlig!

 

Svar
Kommentar #35

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  117 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.

Jeg er jo ikke uenig i alt du skriver, men vi må også være litt realister.

Min motvilje mot " ny teknologi" handler selvsagt om hva som må skje i den rike del av verden. Av flere grunner, bla vil ny teknologi kreve mer utvinning  av allerede rovdrift på utvinning av skjeldne metaller. Med dertil forrurensende gruvedrift.

Å skaffe energi til landsbygda i Asia og Afrika, må være en prioritert oppgave, av flere grunner. Mulighet til å koke mat, uten å hugge ved som bidrar til avskoging, lys i hjemmene som gjør det lettere å studere og gjøre lekser, osv. Men energibehovet pr innbygger i sør, er forsvinnende lite i forhold til oss, og kan dekkes med enkle teknologier som er kjent pr i dag. Vindturbiner, solceller og til dels diesel agregat.

De 2 store jokerene i et klima og forrurensnings perspektiv, er Kina og India. Nå ser det jo ut som at Kina tar grep, og det investeres stort i vind og solkraft. Så får en bare håpe på at India følger etter.

Svar
Kommentar #36

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  117 kommentarer

Et retorisk spørsmål

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Hva er egentlig disse markedskreftene?

Som du selvsagt vet svaret på:  Markedskreftene i sin ytterste konsekvens, er den utemmede og rå kapitalismen.

Og hvordan vil så jeg at dette skal reguleres. Kan nevne noen eksempler.

Politikere i Norge gjorde et valg for ca 20 år siden, om å strukturrasjonalisere fiskeflåten. I praksis flytte fangstkvoter fra kystflåten, til trålflåten. Det fulgte leveringsbetingelser med dette, for å opprettholde sysselsettning langs kysten, men stor selskap ( bla Aker seafood ) har ikke overholdt dette. Med nedleggelser av fiskemotttak langs hele kysten.                                              

De samme politikere snur det døve øret til når det gjelder fiskeoppdrett i Norge. Den næringa har store utfordringer med parasitter og forurensning. Men kapitalen, eksportverdien og makta i den bransjen er vel for stor til at noen våger å stille krav. 

Med noen enkle politiske føringer, som slår fast at naturressurser som vannkraft fiskeri, mineralforekomster etc, er folkets eiendom og skal ikke privatiseres. Er det mulig å sikre at ikke makt og penger konsentrers på noen få hender.

Et annet eksempel på å demme opp mot markedskreftene, er forbrukermakten. Fremtiden i våre hender er dyktige på å avdekke umenneskelige forhold til produksjonsarbeidere i tekstilindustrien i Asia. Deres kampanjer setter fokus på dette, og når salgsinntektene til H&M går ned, må forholdene forbedres.

1 liker  
Svar
Kommentar #37

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Min motvilje mot " ny teknologi" handler selvsagt om hva som må skje i den rike del av verden.

Vi oppnår ingen verdens ting om vi ikke er realister i forhold til hva det er mulig å få til. Den rike del av verden kommer ikke til å redusere sitt energiforbruk uansett hvor mye du måtte ville det. Derfor er ny teknologi den eneste muligheten om vi ønsker å redusere utslippene. Den nye miljøvennlige energien må også kunne konkurrere på pris med fossile kilder. Det er bare slik markedet fungerer og det kan ingen av oss gjøre noe med. For øvrig er det over 2000 kullkraftverk under planlegging og bygging i verden i dag. Både Kina og India har en intens utbygging av kullkraft. De gjør det som trengs for å bringe folk ut av fattigdom. Om vi ikke har et realistisk syn på hvordan problemene skal kunne løses vil den fattige verden bli den første og største taperen. Vi i den rike del av verden kan mene akkurat hva vi vil, men det påvirker ikke beslutningene til brorparten av verdens befolkning som ønsker seg opp på samme nivå som oss.

Svar
Kommentar #38

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  117 kommentarer

Må bare presisere

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Den rike del av verden kommer ikke til å redusere sitt energiforbruk

At jeg snakker ikke bare om energiforbruk, men om totalforbruk av alle varer og tjenester.

Ja det er sant at de fattige ser til oss, og ønsker seg opp til vårt nivå. Men det er ikke bærekraftig, vi måtte trenge 3 jordkloder om alle skulle leve som oss. Derfor må det komme en ny kurs , og vårt forbruk må ned, vi må være gode forbilder.

1 liker  
Svar
Kommentar #39

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.

At jeg snakker ikke bare om energiforbruk, men om totalforbruk av alle varer og tjenester.

Ja det er sant at de fattige ser til oss, og ønsker seg opp til vårt nivå. Men det er ikke bærekraftig, vi måtte trenge 3 jordkloder om alle skulle leve som oss. Derfor må det komme en ny kurs , og vårt forbruk må ned, vi må være gode forbilder

Klar tale.

Ikke at det er noe nytt. Disse sammenhengene ble utredet allerede for ca. 45 år siden. 

Den gang var det også kjent i akademiske og intellektuelle  kretser at det foregikk global oppvarming. Man kunne ikke vise til håndfaste bevis som var understøttet av vitenskapelig forskning, men man var allerede da (begynnelsen av 1970-årene) klar over hvilke konsekvenser oppvarmingen ville føre til. 

Så finansierte de mektige olje- og gruveselskapene sin sverm av lobbyister og "forskere" som hadde til oppgave å "motbevise" realitetene. Vi fikk tiår med filibustertaktikk fra klimafornektere, og det ble skapt omfattende forvirring...

Men allerede den gang var det alminnelig akseptert blant fagfolk at kloden ikke hadde bærekraft til å tåle "vestens forbruk". Man beregnet en rekke faktorer og sammenhenger som klart begrunnet forholdet.

Nå er det svært gledelig hvis det fra autoritativt, kristent hold kan bli formulert en teologisk grunngivning for hvorfor vi ikke bør ruinere skaperverket gjennom å pukke på vårt vestlige levevis. Skal våre etterkommere ha en sjanse, så må vi foranstalte en kulturell revolusjon.

2 liker  
Svar
Kommentar #40

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Hvor skal inntektene komme fra?

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Skal våre etterkommere ha en sjanse, så må vi foranstalte en kulturell revolusjon.

Slike "kulturelle revolusjoner" er det jo mange som har tatt til orde for de siste tiårene uten at det har endret en tøddel på noe som helst.Det samme vil selvsagt være realitetene med dette oppropet fra "autorativt kristent hold". Hva konkret er det egentlig du ser for deg at enkeltmennesker skal gjøre? Jeg mener helt konkret. Vi har gjort oss fullstendig avhengig av oljeinntektene. Det er det ingen seriøs økonom som vil bestride. Norge har i dag en offentlig sektor som er altfor kostbar til at den på sikt vil kunne drives uten de inntektene vi har fra petroleumsaktiviteten. Hvordan skal drift av sykehus, skoler, eldre- og sosialomsorg, barnehager, administrasjon av stat og kommuner, osv. kunne finansieres uten de enorme inntektene til staten. Framtidige generasjoner kan selvsagt ikke leve av surmuling over at gårsdagens politikere levde over evne og ikke tok faresignalene på alvor. Over 60% av Norges samlede skatter og avgifter kommer i dag på en eller annen måte fra petroleumsvirksomheten. Det er et faktum du ikke kan rokke ved uansett hvordan du velger å presentere regnestykkene. Hvor skal landet hente inntekter fra? Eller mener du at den norske stat ikketrenger inntekter?

1 liker  
Svar
Kommentar #41

Per Ivar Våje

3 innlegg  8 kommentarer

Teologisk begrunnelse

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Nå er det svært gledelig hvis det fra autoritativt, kristent hold kan bli formulert en teologisk grunngivning for hvorfor vi ikke bør ruinere skaperverket gjennom å pukke på vårt vestlige levevis.

Teologiske begrunnelser for ikke å ødelegge skaperverket er mange. Jeg kan nevne "Forbrukersamfunnet som etisk utfordring" som var en utredning fra bispemøtet i 1992. Så har vi "Forbruk og rettferd", Kirkemøtets vedtak fra 1996, og "Truet liv, Troens svar" fra Kirkemøtet i 2007, for å nevne noen. Fra andre kirkesamfunn er det også kommet uttalelser om klima og skaperverk. Frikirken utga "Kirken og klima-utfordringene" i 2010. Metodistkirken har en egen ressursperm for grønne menigheter http://www.metodistkirken.no/hoved/nasjonalt-mna/gronne. Så kan jeg vise til grunnlags-dokumentet for Skaperverk og bærekraft http://www.gronnkirke.no/doc//Dokumenter/myBook.html og ikke minst Pavens encyklica "Laudato Si" fra 2015. Internasjonalt har både Det lutherske verdensforbund og Kirkenes Verdensråd (KV) jobbet for dette i mange år. Kom gjerne og hør KVs generalsekretær, Olav Fykse Tveit snakke om dette på konferansen "Broen til framtiden" på folkets hus 17 feb. i år. http://broentilframtiden.com/broen-til-framtiden-2017/

Når det gjelder hva kirkene konkret kan gjøre så vil jeg vise til rapporten fra Skaperverk og bærekraft http://www.norgeskristnerad.no/doc//NKR%20nyheter/2016/Sluttrapport_SkaperverkBarekraft_WEB.pdf, og for så vidt til denne kronikken. Kirker kan gjøre mye, enkeltmennesker kan gjøre mye, men det er klart at det er mye politikk som er med på å styre både enkeltmennesker og næringslivets valg. Da er det politikere og lederes oppgave å legge til rette for at vi fortsatt kan beholde det norske velferdssamfunnet. Det gjør vi ikke ved å drive rovdrift på naturen, men ved å forvalte den på en bærekraftig måte, og legge til rette for at det blir lønnsomt på kort sikt å ta bærekraftige valg. Da kan vi ikke la oss styre av kortsiktige politiske interesser eller markedsøkonomiske gevinster. Vi må se lenger enn vår egen nesetipp, og styre langsiktig og bærekraftig. Da er Paris-avtalen og FN's bærekraftsmål viktige redskap. Både kirker og andre kan jobbe for at vår myndigheter overholder de forpliktelsene vi har satt oss gjennom disse avtalene. I tillegg kan vi selvsagt gjøre mye med vår egen livsstil og bevissthet. Det gjør vi bl.a. gjennom Grønne menigheter http://www.gronnkirke.no/bilder/Gronn%20menighet/Gronn_menighet_web.pdf

Når Sven Skjei prøver å fremstille det som om det norske samfunnet vil kollapse uten oljen, er det ganske typisk argumentasjon for å motsette seg forandring av det systemet vi har i dag. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se et land uten en stor oljeindustri, men med et velferdssamfunn på linje med det norske. Den nylige utredningen om "Grønn konkurransekraft" som regjeringen har bestilt gir noen gode ledetråder for hva som må gjøres for å omstille Norge, og hva som kan skje hvis vi ikke omstiller oss. Den som ønsker å beholde dagens norske modell med fortsatt stor avhengighet av oljeinntekter, vil føre oss ut i et uføre der vi overskrider klodens tålegrenser og spiller hasard med skattebetaleres penger, den norske velferdsmodellen og fremtidige generasjoner.

3 liker  
Svar
Kommentar #42

Ben Økland

13 innlegg  4079 kommentarer

"Oljeinvesteringene" - egentlig vettløs subsidiering av oljevirksomheten

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Norge har i dag en offentlig sektor som er altfor kostbar til at den på sikt vil kunne drives uten de inntektene vi har fra petroleumsaktiviteten. Hvordan skal drift av sykehus, skoler, eldre- og sosialomsorg, barnehager, administrasjon av stat og kommuner, osv. kunne finansieres uten de enorme inntektene til staten

Statens investeringer i petroleumssektoren beløper seg årlig til tilsvarende ca. 80% av de samlede inntekter som staten har fra petroleumssektoren.

Du kan rolig regne med at har vi ingen oljevirksomhet lenger, så investerer vi heller ikke lenger i den. 

Det netto bortfallet av inntekter til staten som fravær av petroleumssektoren ville representere, utgjør årlig ca. 4% av statens samlede inntekter. Bortfall av ca. 4% av statens inntekter (størrelsesorden ca. 45 milliarder) er allikevel et problem som bør løses. Det kan dog enkelt løses (og vel så det) gjennom progressiv beskatning av svært høye inntekter, tetting av de (enorme) skattehullene som internasjonale konserner i Norge suger penger ut av, og ekstra moms på miljøskadelige produkter.

Svar
Kommentar #43

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Look to Sweden? eller Estland eller Polen eller ...

Publisert nesten 2 år siden
Per Ivar Våje. Gå til den siterte teksten.
Når Sven Skjei prøver å fremstille det som om det norske samfunnet vil kollapse uten oljen, er det ganske typisk argumentasjon for å motsette seg forandring av det systemet vi har i dag.

Du hevder at jeg fører en ganske typisk argumentasjon for å motsette meg forandring av dagens system. Hva skal vi da si om din argumentasjon.? Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se at det går an å klare seg uten oljeindustri, sier du. Jaha! Hvorfor gjør ikke land som Estland, Polen, Italia, Hellas, osv. det samme da? Kunne ikke de også løst sine problemer med å se hva svenskene driver med? Tror du virkelig det er så enkelt? Du viser til en rapport som heter "Grønn konkurransekraft". Problemet er at denne rapporten sier svært lite om hva vi skal leve av framover. Den gir et bilde av dagens situasjon og forteller hvor avhengige vi er av oljen, men når det kommer til framtida og konkrete tiltak er det svært lite å hente. "Vekstgrunnlag og innovasjonskraft i eksisterende næringer må sikres, samtidig som vi legger grunnlaget for utvikling av nye produktive næringer", står det. Og så får vi vite at marine næringer har et betydelig vekstpotensiale. Samtidig vet vi at f.eks. landbruk og sjømat i dag bidrar med 3,1 milliarder. Petroleumssektoren bidrar 170 milliarder. Sverige har en ledighet på over 7,5%. Hittil har rundt 40 000 norske kvinner og menn ansatt i petroleumstilknyttede næringer mistet jobben. Svært få har funnet nytt arbeid. Flere tusen elever og studenter som tidligere ville vært garantert jobb før hadde fullført sin utdanning går nå rett ut i ledighet uten utsikter til snarlig jobbtilbud. Dette er en tragedie for den enkelte og for samfunnet. Politikerne snakker lite om dette. De foretrekker å bable om sine grønne luftslott.

Svar
Kommentar #44

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Statens investeringer i petroleumssektoren beløper seg årlig til tilsvarende ca. 80% av de samlede inntekter som staten har fra petroleumssektoren.

Jeg kan ikke finne dette tallet. Kan du vise hvor du har det fra?

Svar
Kommentar #45

Per Ivar Våje

3 innlegg  8 kommentarer

Look to the future!

Publisert nesten 2 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Tror du virkelig det er så enkelt?

Nei, jeg tror ikke det er enkelt, men jeg tror det er nødvendig. Å tro at fortida kan kopieres inn i framtida, det er det som er enkelt. Men det vil ikke virke fordi verden er i forandring. Trump prøver på det samme, men gamle tiders arbeidsplasser og gullalder vil neppe komme tilbake. Poenget med Grønn konkurransekraft er å se inn i framtida for å kunne posisjonere seg til en forandret verden. Det må da være en fordel for alle, ikke minst de som blir arbeidsledige, at samfunnet legger til rette for vekst og utvikling i andre næringer slik at det er mulig å få arbeid når oljenæringen uansett går en usikker framtid i møte. Å satse alle egg i samme oljekurv har vært gunstig for Norge de siste 20 åra. Jeg bestrider ikke det. Men med et karbonbudsjett som verden er blitt enige om, stadig økende klimaendringer og konsekvenser av det, stor vekst i fornybar energi og teknologiutvikling knyttet til dette, så vil inntektspotensiale og mulighetene for en forlenget oljealder være svært begrenset. De valgene Norge tar om å åpne nye oljefelt nå, vil kreve drift i 40-50 år fram i tid for at de skal tjene inn investeringene. Og med synkende oljepriser blir regnskapet enda verre. Det er mao både klima / miljø og økonomiske grunner til å bremse oljeutvinningen og bygge opp andre næringer isteden. Om det ikke styres politisk, vil det gjøres av markedskreftene som du har så stor tro på, før eller siden. Derfor mener jeg at Norge bør snarest mulig bruke de mulighetene vi har nå til å satse på andre næringer som vi kan leve av i framtida. Erna Solberg er helt klar på at Norge må omstilles til et lavutslippssamfunn. Det er Norges uttalte mål. Hvordan vi skal komme dit er politikernes oppgave. Men jeg mener omstillingen må gå raskere og med mye større satsing på nye næringer hvis vi skal unngå et økologisk og økonomisk mageplask. Kodakfella for en hel nasjon er ingen tjent med. 

Svar
Kommentar #46

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Per Ivar Våje. Gå til den siterte teksten.
Nei, jeg tror ikke det er enkelt, men jeg tror det er nødvendig. Å tro at fortida kan kopieres inn i framtida, det er det som er enkelt.

Jeg er ikke uenig i at vi må redusere utslipp. Jeg er heller ikke uenig i at vi trenger en omlegging av industrien. Men det jeg sier er at så lenge vi ikke vet hva folk skal jobbe med, hva industrien skal produsere, hva landet skal tjene penger på, så vil det være svært risikabelt å redusere oljevirksomheten. Og det blir ikke noe bedre miljø av at Norge ikke pumper opp oljen sin. Andre leverandørland i OPEC vil stå klar til å levere. De tusenvis som har mistet jobben hos oss og de tusenvis som vil komme til å miste jobben vil koste det norske samfunnet dyrt. Vi har pr. i dag ikke noen alternativer klare for dem, og ingen har kommet med realistiske forslag til hvordan de skal kunne sysselsettes.

Svar
Kommentar #47

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Du kan rolig regne med at har vi ingen oljevirksomhet lenger, så investerer vi heller ikke lenger i den.

Vi må ikke glemme at det jo selvsagt er meningen at store deler av inntektene fra oljen skal sprøytes tilbake i norsk industri. Hva er ellers vitsen? At disse investeringene nå er sterkt fallende bør vekke betydelig bekymring. Investeringer i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig stimulans til både industrien og andre virksomheter, og til mange lokalsamfunn over hele landet. Det er nettopp høye investeringer som gjør at leverandørindustrien kan overleve, som gjør at tusenvis av mennesker har en jobb og som gjør at bosettingen kan opprettholdes langs kysten vår.

Svar
Kommentar #48

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  892 kommentarer

Dystre klimapolitiske realiteter

Publisert nesten 2 år siden

Cecil Rhodes sa engang : " To be born an Englishman is like winning the first prize in the world lottery". Dette var korrekt da det ble sagt , og man kan trygt trekke parallell til Norge.

Men det er ikke en lovfestet permanent tilstand som holder seg selv ved like.

Man kan igrunnen bare slenge seg ned og leke grønn, bærekraftig klimafilosof , gumle BamseMums og bære plakater med tomme grønne slagord så karamellpapiret gyver  og presse politikerne til å prioritere enorme beløp på en ikke dokumentert kimateori fordi den høres så cool ut. Og det gir tydeligvis fri adgang til media som venter i åndeløs spenning på neste grønne genistrek.

Verdiskapende arbeid er bare tull , vi skal filosofere over "det grønne skiftet" og et eller annet udefinert "bærekraftig " pluss sysle med iPod , internett og høre god musikk i en blomstereng fra en eller annen Appleprodusert gimmick . Alt mens fastlands-Norges verdiskaping forsvinner høyt tempo.

I India og Kina går folk på jobb hver morgen, jobber full dag og lager bl.a. de elektroniske gimmicks som vi  i Norge bruker tid på. Mens bedriftene forsvinner.

De vet at verdiskapende arbeide gir resultater og en større sjanse for velstand enn å satse på intetsigende pjatt - og ettersom vi kjører dette eksperimentet i full skala så kan vi se hvilken teori som er fremtidsrettet..   Selv om noen av oss vet resultatet.

Har vi satset tungt  på RELEVANT utdanning , relevant forskning, industriforskning, grunnforskning , premiert bedrifter til åå drive egen produktutvikling osv ?. På vår egen vannkraft som vårt viktigste verktøy i et kaldt land ?

Den simpleste form for velferd i et land er at folk har et sted å bo (hjem) og et arbeide eller virksomhet å gå til - verdiskapende , meningsfylt arbeid er livskvalitet.

 Det går nemlig ikke inflasjon i teknisk kunnskap , den er påbyggbar og kan ikke forkludres av politisk vanstyre.

Nei , nasjonalformuen forvaltes for en stor del av børsspekulanter , noen med milliiardbonus, og investert slik at andre land kan bruke  vår formue til å investere i sine land.  Mye av disse pengene skulle vært brukt til å satse tungt på reell forskning og utdanning som skulle sikre fremtiden for et dynamisk Norge i fremgang. Og ikke på politiske kjepphester som medfører at staten og statens pengeforbruk æser ut som en ballong. Som vil sprekke med et brak den dag økonomisk virkelighet innhenter de brave utøvere.

Vi sitter igjen påprakket  smartingenes smartmålere , DAB radio , grønne sertifikater , opprinnelsesbevis på vår egen vannkraft , nettleie , bompenger i riksveisystemet , vanvittige avgifter på bensin og diesel , de kontante pengene  er i veien for full kontroll - og ingen har bedt om noe av dette - det er irrelvant prioritering.

Og politikerne synes de selv er strålende. Ikke rart folk er i opprør i endel vestlige land.

De som har arbeidet innen innen oljeleting/utvinning/produksjon i en del år i flere land ,   vet  at det krever litt mer å ta opp olje offshore for NOK en milliard netto , enn å brenne den samme milliarden av på klimakvoter, symbolpolitikk og FN-pjatt pluss andre glupe påfunn. 

Og det er en tortur å være vitne til nasjonens forfall mens politikerne måper mot oss fra TV-skjermen..Grøss.

 

2 liker  
Svar

Siste innlegg

Faktorenes orden
av
Fred Søndby
rundt 10 timer siden / 109 visninger
0 kommentarer
Flukten fra abortargumentet
av
Nils-Petter Enstad
rundt 19 timer siden / 639 visninger
9 kommentarer
Rettsvern for annerledesbarn
av
Olaug Bollestad
rundt 24 timer siden / 329 visninger
7 kommentarer
KrF ble styrt inn i høyrefellen
av
Arvid Merkesvik
rundt 24 timer siden / 677 visninger
7 kommentarer
Strømmen mot kjerringa
av
Vårt Land
rundt 24 timer siden / 243 visninger
0 kommentarer
Han er kristen
av
Haavard Sandve
rundt 24 timer siden / 330 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 6 timer siden / 5460 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
rundt 6 timer siden / 639 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
rundt 6 timer siden / 639 visninger
Robin Tande kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 6 timer siden / 5460 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
rundt 6 timer siden / 639 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 7 timer siden / 5460 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 7 timer siden / 5460 visninger
Arvid Merkesvik kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 7 timer siden / 677 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 8 timer siden / 1465 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 8 timer siden / 25144 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 8 timer siden / 5460 visninger
Les flere