Det siste året har det vært knyttet stor spenning til hvilken vei KrF vil samarbeide etter valget 2017. På senhøsten kom det mange opplevde som en fasit: KrFs landsstyremøte pekte på Erna Solberg som statsminister og Høyre som foretrukket samarbeidspartner. Vedtaket kom fra et enstemmig landsstyremøte. Dermed skulle alt ligge til rette for at et samlet parti gjør samme vedtak på vårens landsmøte.
Bismak for Erna
Selv om KrF-vedtaket peker på Erna Solberg, må ordlyden ha gitt en viss bismak for statsministeren som er arkitekten bak det brede, borgerlige samarbeidet.
For det første lover ikke KrF lenger at et borgerlig flertall vil gi en borgerlig regjering. For det andre har vedtaket en tydelig sperre mot at KrF kan sitte i regjering med Frp. Dermed er vedtaket betydelig mindre åpent i retning av en borgerlig samling enn for fire år siden. Den gangen slo partiet fast at de ville bidra til dannelsen av en borgerlig regjering, og holdt døra på gløtt for å sitte i regjering med Frp.
Men høstens vedtak framsto heller ikke særlig åpent for et samarbeid med Ap. Under møtet fikk KrF-lederen direkte spørsmål om hva som ville skje dersom Høyre ikke velger sentrum, men fastholdt sitt ønske om å regjere sammen med Frp. Både Hareide og hans partikollegaer var svært samstemte: Da vil KrF «mest sannsynlig» være et tydelig opposisjonsparti.
Men denne uken tok KrFs samarbeidsdebatt en ny dreining. Hareide gikk ut i VG og krevde tydeligere enn før at Solberg må velge mellom
KrF/Venstre og Frp. VGs kommentator Frithjof Jakobsen skrev dagen etter at Hareide knuser Erna Solbergs drøm om fire nye år basert på borgerlig samarbeid: «Det er over, slutt, dødt og begravet», skrev han. Til Vårt Land sa Hareide samme helg at «Høyres regjeringsmodell er død».
Jacobsen viser til at mistillit og avsky mellom Frp og KrF/Venstre preger en ny generasjon. En presis analyse.
Åpner for Ap
Det mest oppsiktsvekkende i det omtalte intervjuet, er at Hareide går så langt i å åpne for at KrF kan bidra til å innsette Ap, eller sitte i regjering med dem. Mens han tidligere uttalte at KrF mest sannsynlig vil gå i opposisjon uten en samarbeidsavtale, legger han nå til: «Eller at det blir en regjering på den andre siden». Han «utelukker» heller ikke at KrF kan sitte i en Ap-ledet regjering.
Dermed blir det umulig å tolke Hareide på noen annen måte enn at han har strammet inn sin samarbeidsvilje mot høyre, og åpnet mer opp mot venstre.
Bakgrunnssamtaler Vårt Land hadde på KrFs Landskonferanse forrige helg viste at mange internt i KrF deler denne analysen. De mest borgerlige mener Hareide «holdt seg innenfor» vedtaket fra landsstyremøte, men er ikke særlig begeistret for hans siste utspill. De mest radikale KrF-erne var derimot svært fornøyde.
Den tøffe høsten
Kanskje er det heller ikke så rart at KrF-lederen er mer forbeholden i sin støtte det blåblå prosjektet på nyåret, enn han var i begynnelsen av november. I mellomtiden har både han og Venstre vært gjennom den tilspissede innspurten i budsjettforhandlingene. Totalt sett var samarbeidet mest preget av kriser og dårlig stemning.
Tidligere i høst ble det dessuten spådd på sentralt Høyre-hold at behandlingen av regjeringens melding om gen- og bioteknologi kunne bli selve merkesaken som ville bevise for KrF at de hører hjemme på høyresiden.
Bio-bråk
De siste månedene har imidlertid vist at denne spådommen ikke holdt stikk. Høyres programkomité endte med å fjerne partiets tidligere nei til eggdonasjon fra programmet. Forrige helg kvitterte Oslo Høyre med å si ja til eggdonasjon. Nå tyder lite tyder på at KrF vil finne særlig støtte i Høyre i disse spørsmålene.
Det største spørsmålet nå hvordan Erna Solberg vil håndtere den nye situasjonen. Lite tyder på at hun vil foretrekke Venstre og KrF som regjeringspartner, og kaste vrak på Frp.
Dermed kan alt skje. For øyeblikket har KrF-lederen både bakdører og vinduer vid åpne. Det kan gi en svært tøff valgkamp for Erna Solberg.