Skolemelk, overvekt og kildekritikk på forskning.no

Søker man etter systematiske oversiktsartikler på Pubmed, ser man at det overhodet ikke finnes nok data til å konkludere med at melk beskytter mot overvekt, fedme, høyt blodtrykk eller andre livsstilssykdommer.

Noen oppsummeringer viser til og med det motsatte – at melkeprotein er forbundet med overvekt hos barn og for tidlig pubertet. Meieriprodukter kan også ha flere andre helserisiki, blant annet økt risiko for kreft i prostata, og Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder blant annet å spise mer enn to porsjoner meieriprodukter daglig.

Les også:

Er melk den beste og sunneste kilden til kalsium?
Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft – en metaanalyse

Alt dette i motsetning til matvarer som belgvekster, fullkorn, nøtter og grønnsaker, som ikke bare er gode kilder til næringsstoffer men som i tillegg har så mange godt dokumenterte helseeffekter at internasjonale helseinstanser anbefaler å spise mer av disse.

Mye melkeprotein kan gi overvekt
Den ene artikkelen viser til en musestudie der melkeprotein ikke førte til overvekt hos mus, i motsetning til protein fra kjøtt og fisk. Overskriften i artikkelen lyder dog noe mer positivt: «Proteinene som finnes i melk og ost kan ha en spesiell evne til å holde deg slank…»

Når det gjelder melkeprotein og barn, så er resultatene helt motsatte enn når det gjelder mus. Studieoppsummeringer konkluderer med at høyt inntak av melkeprotein hos barn kan øke risiko for overvekt senere i livet, og at høyt inntak av protein fra dyreriket kan føre til for tidlig pubertet. Les mer om animalsk protein her

Den andre artikkelen, produsert av meieriindustriens markedsføringsorgan, kan skape inntrykk av at barn som drikker (mer) melk har større sjanser til å unngå fedme og overvekt. Her står det at «Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold, mener at magre meieriprodukter og lette melkevarianter kan bidra til å redusere overvekt blant barn og unge.» Men leser man artikkelen, klarer man ikke finne at overlegen virkelig hadde sagt dette.

Hvis man sammenligner inntaket av lettmelk med sukkerholdig brus, kan brus trolig gi høyere risiko for overvekt enn lettmelk. Men er melk i seg selv egnet til å forebygge overvekt? Hva hvis man erstatter sukkerholdig brus med lettbrus eller med vann, fremfor melk? Og hvorfor tror man at barn ikke kommer til å drikke brus i tillegg til lettmelk, men bare isteden?

En systematisk litteraturgjennomgang basert på en stor internasjonal kunnskapsoppsummering om kosthold og helse, nordiske næringsstoffsanbefalinger, konkluderer med at barn med høyt inntak av animalsk protein har økt risiko for overvekt og tidligere pubertet.

Kan melk og ost beskytte mot overvekt, diabetes og høyt blodtrykk?
En litteraturgjennomgang fra 2016 Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review utført av en av verdens største eksperter på kosthold og forebyggende medisin/folkehelse Dariush Mozaffarian har sett på hvilke matvarer som kan anbefales som helsefremmende, det vil si kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, overvekt og fedme, og diabetes type to. Verken melk, melkefett eller melkeprotein var blant slike matvarer/næringsstoffer.

En annen metaanalyse og systematisk litteraturgjennomgang fra 2016 har sett på sammenheng mellom melkeinntak, overvekt og blodtrykk, og har tatt i betraktning noen genetiske egenskaper (ved å bruke en ny forskningsmetode – mendelsk randomisering). Konklusjonen er at den tilsynelatende gunstige sammenhengen mellom melk og overvekt trolig er betinget av begrensningene ved de vanlige observasjonelle studiene.

Råder helsemyndighetene til å drikke melk/spise meieriprodukter?
Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Er skolemelk viktig for barna eller for næringen?
Meieribransjens markedsføringsorgan Melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, skriver i Melkemelding 2014, på side 11, følgende om sine formål, nemlig at melk.no skal (min utheving)

«bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som nødvendige deler av et sunt kosthold.»

Om skolemelkeordningen skriver Tine SA følgende i Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen:

«Skolemelkordningen – formål
Hovedformålet  med  ordningen  er  at  den  skal  bidra  til  å  etablere  en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»

Og videre:

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.»

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger.»

Næringsrikt kosthold uten melk
Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk siden de ikke tåler melkesukker. Dette betyr at melk er en matvare mennesker fint kan klare seg uten.

Alle de viktige næringsstoffene kan fås med andre, mye sunnere matvarer. Helsedirektoratet har uttalt at kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket kan settes sammen slik at det gir nok næringsstoffer, og at barn som ikke drikker kumelk utvikler seg normalt.

At næringen driver med branding av sine produkter er forståelig. Men hvorfor journalister og helsepersonell er så begeistret over melk – det lurer jeg veldig på. Det er mange "spennende" studier om de negative helseeffekter om melk og kjøtt, samt om de positive helseeffektene av plantekost, hvorfor blir disse mye sjeldnere omtalt på forskning.no?

Kilder:

1—-«Ett högt intag av animalieproteiner, framför allt från mjölkprodukter, under de första levnadsåren kan bidra till ökad tillväxt och högre BMI i barndomen samt är relaterat till tidigare pubertet och ökad risk för övervikt och fetma senare i livet…”

Kilde: Sara Ask og Åsa Strindlund, Läkartidningen 11/2014: Vegetarisk http://www.lakartidningen.se/Klinik-och-vetenskap/Klinisk-oversikt/2014/03/Vegetarisk-mat-ar-bra–aven-for-sma-barn/mat är bra – även för små barn

2—«Increased intake of animal protein in childhood is probably related to earlier puberty.»

«In conclusion, the intake of protein among children in the Nordic countries is high and may contribute to increased risk of later obesity»
Hörnell A, Lagström H, Lande B, et al. Protein intake from 0 to 18 years: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res. 2013;57. doi: 10.3402/fnr.v57i0.21083

3—“A higher animal, especially dairy, protein intake at 12 mo may be associated with an unfavorable body composition at 7 y. The age of 5-6 y might represent another critical period of protein intake for later obesity risk.”

Kilde: Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.

4—Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.067157

5—Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

6—-«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day.  Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»

Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk

http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

7—«Evidence-informed dietary priorities include increased fruits, nonstarchy vegetables, nuts, legumes, fish, vegetable oils, yogurt, and minimally processed whole grains; and fewer red meats, processed (eg, sodium-preserved) meats, and foods rich in refined grains, starch, added sugars, salt, and trans fat. More investigation is needed on the cardiometabolic effects of phenolics, dairy fat, probiotics, fermentation, coffee, tea, cocoa, eggs, specific vegetable and tropical oils, vitamin D, individual fatty acids, and diet-microbiome interactions.»

Kilde: Mozaffarian D. Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation. 2016 Jan 12;133(2):187-225. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.115.018585. Review. PubMed PMID: 26746178; PubMed Central PMCID: PMC4814348.

8—«CONCLUSIONS: Our study supports that LP is positively associated with obesity, suggesting that the negative association of milk intake with obesity is likely due to limitations of conventional observational studies. Our findings also do not support that increased milk intake leads to lower BP.» «There were no reliable meta-analytical associations between LP and blood pressure, thus not supporting the notion that milk intake is causally associated with lower blood pressure.»

Kilde: Hartwig FP, Horta BL, Smith GD, de Mola CL, Victora CG. Association of lactase persistence genotype with milk consumption, obesity and blood pressure: a Mendelian randomization study in the 1982 Pelotas (Brazil) Birth Cohort, with a systematic review and meta-analysis. Int J Epidemiol. 2016 Oct;45(5):1573-1587. PubMed PMID: 27170764; PubMed Central PMCID: PMC5100608.

9—”Noen få studier viser at barn som får vegankost kan vokse langsommere, men veksten er likevel innenfor normalområdet.”

Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

Meieriindustrien om skolemelkordningen

Lenker til meieribransjens interne dokumenter og korrespondanse er i egne lenker her http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tines-usmakelige-jakt-pa-nye-melkekunder–Hilde-Valbjorn-Hagelin-11042b.html

10—«Skolemelkordningen – formål Hovedformålet  med  ordningen  er  at  den  skal  bidra  til  å  etablere  en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»  (side 2).

Fra Tine SA til Statens Landbruksforvaltning. TIL: SLF  FRA: TINE   NOTAT Dato:21.5.2014 Roald Nes. Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen.

Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15 Ida Berg Hauge.

—Melk.no skal «bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold» (Melkemelding 2014, s. 11, min utheving. http://www.joomag.com/magazine/melkemelding-2014/0998530001430833290?short).

—DOKUMENT : Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15  Ida Berg Hauge

«Skolemelk er viktig både i et ernærings- og et rekrutteringsperspektiv -Det er viktig å fortsatt fremme skolemelkordningen i bransjen, både i industrien og hos Melk.no -Melk.no har gjennom ti år hatt fokus på skolemelk, men det er blitt brukt mindre ressurser på dette de siste årene -Oppslutningen om skolemelk har vært dalende de senere årene. Det er flere årsaker til dette blant annet produktutvalget, mangel på interesse for skolemelk blant foreldre og samfunnet for øvrig og konkurrerende drikker. -Både industrien og Melk.no har viktige roller inn i ordningen. Melk.no kan bidra med å bygge kunnskap og holdninger blant foreldre, lærere, elever og opinionsledere i forhold til betydningen av skolemelk. Industrien bidrar blant annet med distribusjon, og produktutvikling -Oppslutningen om skolemelk bør ha mål om å økes til godt over 50 % oppslutning -Hvis deler av subsidiene blir borte bør midler benyttes til andre tiltak. Et forslag er incitamenter til skolen for å få økt fokus på skolemelk.» side 1

«Melk.no ønsker å være ambassadør for skolemelk: -Melk.no ønsker å ha en aktiv rolle inn i skolemelk og det bør brukes mer ressurser enn det som er blitt brukt tidligere. Melk.no ønsker å lede et «fremsnakkingsprosjekt». Her samles all analyse av markedet sammen med erfaringsbaserte tiltak fra inn- og utland. Det bør inkluderes midler til kunnskaps og holdningsskapende arbeid blant skoler, elever, foreldre og opinionsledere gjennom bruk av blant annet betalte, egne, sosiale og fortjente medier.» side 1

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.» side 1

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger. Derfor er Melk.no av den oppfatning at det er viktig å fortsatt ha en skolemelkordning. For høyest mulig oppslutning er det essensielt med ulike type tiltak fra bransjen.» side 2

«Det er også brukt betydelige ressurser til å møte presseutspill og spre positive saker om skolemelk – ikke minst skolemelk med smak. Melk.no har tatt initiativet til flere møter med helse- og kunnskapsmyndigheter og andre opinionsledere for å få økt fokus på betydningen av skolemelk. I de senere årene har vi brukt mindre midler på skolemelk enn før. Dette i påvente av avklaring fra eierne om Melk.nos rolle i forhold til skolemelk. Vi har likevel opprettholdt undervisning, presseberedskap og – utspill, utviklet vårt digitale undervisningsmateriell samt arrangert seminarer for pedagoger med fokus på både melk generelt og skolemelk spesielt.»

«Selve skolemelksalget utgjør en beskjedent andel av totalt melkevolum, men vår vurdering er at skolemelken likevel er viktig for opprettholde volumet blant fremtidige melkedrikkere.» side 4