Uro for utviklingen

Det er mange som er urolige for utviklingen i Den norske kirke (Dnk). En sokneprest skriver: «Med den politisk korrekte folkemeningens vind i seilene har Åpen folkekirke (ÅF) vist at kirkedemokratiet kan lovlig og åpent brukes til å endre kirkens lære og liturgi, uavhengig av Guds ord» (Sveinar ­Medhaug, Vårt Land, 17/1-17). Hva er det som er i ferd med å skje? Alle kristne med litt bibelkunnskap vet at Bibelen omtaler ekteskapet som en pakt mellom én mann og én kvinne.

En annen sak er enda mer alvorlig. Den gjelder Bibelens budskap om to utganger på livet. Jeg har lagt merke til at Jesus bruker lignelser, metaforer og annet billedspråk når han snakker om frelse og fortapelse. Og de to begrepene om livets to utganger, benyttes ofte parallelt, for eksempel «ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3, 16),

Når Sturla Stålsett, forrige leder av ÅF, argumenterer for at fortapelsen ikke finnes, så benytter han en helvete-metafor. En metafor skal jo ikke tas bokstavelig, den er et middel som brukes for at tilhørerne skal forstå budskapet, huske det og forstå alvoret i det. Dette er naturligvis Stålsett klar over. Men så kommer den bokstavelige tolkningen likevel frem: «Den kristne kirken kan ikke i sin trosbekjennelse – eller lære – utholde tanken om at Gud også muligens er den som henretter, piner, torturerer – og det uten ende» (Stålsett, VL, 27/10-16). Jeg tror heller ikke at Gud er torturist. Jeg tror at Gud er god. Han inviterer alle til gjestebud. Men vi må takke ja til invitasjonen. Gud tvinger ingen. Han har skapt oss som mennesker med ansvar for oss selv og vår neste. Å være menneske er å gjøre valg. Så går det altså an, tenker jeg, å tro at det er mulig velge bort fellesskapet med Gud – og slik gå fortapt.

Sturla Stålsett bortforklarer «fortapelsen». Konsekvensen blir at han også omtolker «dommen» fordi den ikke lenger skal innbefatte to utganger på livet. Er det dette som skal bli det rådende syn i Dnk kirke i fremtiden? Blir det ikke lenger nødvendig å ha samme forståelse av trosbekjennelsen?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 26.01.2017