Lederartikkel Vårt Land

Trump fikser ikke alt

Svært ofte er det slik at det ikke finnes en enkel fiks. Handlekraft på ett område skaper problemer på andre.

Publisert: 26. jan 2017 / 313 visninger.

«I can fix it» var Donald Trumps svar på mange av spørsmålene han fikk under valgkampen. Etter at han nå har fått presidentmakten, er han i ferd med å vise at han kan oppfylle løftene sine.

En av de første tingene han gjorde, var å trekke USA ut av Trans Atlantic Partnership (TTP) - frihandelsavtalen som Obama-regjeringen forhandlet fram mellom 12 land rundt Stillehavet.

Japan, Australia og New Zealand har reagert svært negativt på dette. De har gitt beskjed om at de akter å beholde avtalen - uten USA. For dem er denne avtalen også et viktig element i å begrense Kinas innflytelse i Stillehavsområdet. Kina er i full gang med å trekke asiatiske land inn i sitt avtalesystem for handel. Når USA trekker seg ut, vil det kinesiske alternativet bli mer attraktivt for mange.

Samtidig har Trump lovet hard kamp mot Kina, blant annet ved å innføre straffetoll på kinesiske varer. Trump må dessuten finne ut om han også skal gå til militær konfrontasjon med Kina. Utenriksminister Rex Tillerston har sagt at kinesisk kontroll over Sør-Kina-havet ikke vil bli tolerert, og Kina har svart at USA i så fall må forberede seg på krigshandlinger. Det virker nokså uoverveid å samtidig svekke båndene til USAs allierte og tradisjonelle handelspartnere i området.

Å si opp handelsavtalen er altså ikke noen enkel fiks. Det fører bare til at USA skaffer seg nye problemer. Slik er det også med Trumps planer om å droppe handelsavtale og innføre restriksjoner mot Mexico og Canada. Det kan nok redde noen amerikanske industriarbeidsplasser, men vil samtidig skade mange andre amerikanske bedrifter og trolig svekke USA totalt sett.

Noe av det samme gjelder Trumps løfter om å si opp atomavtalen med Iran. Han kan sikkert trekke ut USA og gjeninnføre amerikanske sanksjoner. Men verken EU eller Russland kommer til å bryte med Iran av den grunn. Det Trump vil oppnå, er å isolere USA og gi Iran en propagandaseier.

Svært ofte er det slik at det ikke finnes en enkel fiks. Og Trumps ulike valgløfter spriker. Den handlekraften han prøver å vise disse første ukene, vil slå tilbake i form av nye problemer når det er gått litt tid.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.

En av de første tingene han gjorde, var å trekke USA ut av Trans Atlantic Partnership (TTP) - frihandelsavtalen som Obama-regjeringen forhandlet fram mellom 12 land rundt Stillehavet.

Japan, Australia og New Zealand har reagert svært negativt på dette. De har gitt beskjed om at de akter å beholde avtalen - uten USA. For dem er denne avtalen også et viktig element i å begrense Kinas innflytelse i Stillehavsområdet. Kina er i full gang med å trekke asiatiske land inn i sitt avtalesystem for handel. Når USA trekker seg ut, vil det kinesiske alternativet bli mer attraktivt for mange.

GW Bush har gjerne et dårlig rykte i Europa, men her har vi et felt hvor han faktisk kan kalles en suksess. Nettopp denne avtalen gjør at østasiatene den dag i dag tenker på ham med velvilje som en relativt stor president. Hittil har dette vært noe av det som virkelig har kastet glans over hans presidenttid. Jeg har ikke sett en god begrunnelse fra Trump på hvorfor dette er så viktig å få avsluttet. America First er ikke nødvendigvis å trekke seg tilbake. Avtalen var et fellesskap basert på gjensidighet. En av dens styrker var nettopp bolverket og støtten som ble bygget opp mot Kina, selv om Kina også deltok. Det finnes en parallell som Obama videreførte fra Bush og det er en tilsvarende militær avtale. 

Skal han begrense Kinas innflydelse i regionen og unngå militær konflikt virker det umiddelbart naturlig å fortsette der man sto for å så utvikle videre. De langt fleste land vil være fattigere enn USA, men frykten for at USA skal tape en penny på kort sikt må ikke lede til at man taper alt på ruletten senere. Det vil være korttenkt og dyrt i det lange løp. Jeg undres over at isolasjonismen skal gå så langt at USA blir taperen for det var neppe noen gang hensikten. 

Også i Europa ser vi samme tankegang. Om NATO skulle svekkes av USA bryter det med hele fundamentet for at NATO ble opprettet. To viktige grunner lå i bunnen; de små lands allianse for forsvar mot overgrep fra Sovjet, og de store lands forsvar ved neste front om de små land skulle bli inntatt av Sovjet. Dette er så lenge siden at man antagelig har glemt det eller Trump har aldri lært det. USA har ikke betalt for NATO av sin godhet men for å sikre egne interesser. Ved å trekke seg tilbake gir man rom for andre interesser, slik som Kina i Afrika. En tilbaketrekning til eget landområde er effektiv bare hvis alle gjør det samme. Her er vi inne i en politikk hvor den ene trekker seg ut for å mest sannsynlig bli erstattet av krefter man ikke liker å bli sammenlignet med. Dette er basen for den kalde krigens tankegang og noe vi neppe ønsker å oppleve igjen. Trumps politikk blir i så fall kontraproduktiv overfor det som trolig er hans hensikter. 

Samtidig er det et sundt trekk at landene som blir tilbake i en allianse forsøker å opprettholde pakten med egne krefter. Da har man i det minste gjort hva man kan frem til andre muligheter åpner seg. 

1 liker  
Kommentar #2

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Å velge mellom selvfølgeligheter.....

Publisert nesten 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Å si opp handelsavtalen er altså ikke noen enkel fiks. Det fører bare til at USA skaffer seg nye problemer. Slik er det også med Trumps planer om å droppe handelsavtale og innføre restriksjoner mot Mexico og Canada. Det kan nok redde noen amerikanske industriarbeidsplasser, men vil samtidig skade mange andre amerikanske bedrifter og trolig svekke USA totalt sett.

Hvor svak er USA i dag?

Er ikke det et utgangspunkt for endring?

2 liker  
Kommentar #3

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Utenrikspolitisk klovneri

Publisert nesten 2 år siden

Seks dager ut i Trump-administrasjonen har Det hvite hus så vidt kommet i gang med sin, noe spesielle, form for «diplomati». Sjefen for USA sitt største oljeselskap er tiltrådt som utenriksminister. Han har null erfaring som politiker, akkurat som Trumpen selv.

Resultatene begynner å avtegne seg. Nå er det inntruffet diplomatisk krise mellom USA og Mexico, for første gang siden 1948. Mexico er USA sin tredje største handelspartner. Handelen mellom de to nabolandene beløper seg til ca. en million dollar for hvert minutt som passerer.

I presidentrollen er Trumpen handikappet av sine egne, høyrepopulistiske fordommer. Meksikanere har litt mørkere hudfarge enn folk av europeisk herkomst, så Trumpen synes det har vært for mange meksikanere som har innvandret til USA.

Trenden i denne innvandringen har snudd i den senere tid. Nå er det flere som utvandrer fra USA til Mexico enn folk som drar motsatt retning, men Trumpen liker allikevel ikke meksikanere. For å markere poenget vil han bygge en ti meter høy mur langs hele grensen mot Mexico.

Muren er beregnet til å koste minst ca. 12 – 15 milliarder dollar. Det tilsvarer det tidobbelte av hva som ville ha vært årskostnadene for USA sitt romprogram dersom USA hadde sendt opp romferjen ti ganger i året. (Sammenlikningen er rent hypotetisk, da NASA jo har funnet det nødvendig å stoppe romferjeprogrammet for å spare penger).

Trumpen vil presse Mexico til å betale for muren. Han har nå sagt at 20% innførselstoll på all import fra Mexico vil være måten å gjøre det på.

Kritikerne bemerker at tiltaket vil i hovedsak bare resultere i at amerikanske forbrukere må betale mye mer for importerte varer, men den bagatellen synes ikke å avstedkomme bekymring i Det hvite hus. "Forretningsgeniet" som skulle skaffe jobber til «rustbeltet», viser heller ingen tegn til uro over det forhold at en handelskrig med Mexico vil rasere et meget stort antall arbeidsplasser i USA sin eksportindustri.

I Mexico har Trumpens diplomatiske sirkusforestilling ført til at folk er sinte og uttrykker at USA nå har påført dem en nasjonal fornærmelse. Planen var at Mexicos president skulle besøke Det hvite hus som den første, utenlandske regjeringssjef, men nå har Mexicos president avlyst besøket. – Diplomatisk isfront, altså.

Trumpen har erfaring fra en form for business-drift i et spesielt miljø. I det miljøet er det slett ikke uvanlig at man nedverdiger og presser potensielle avtalepartnere for å oppnå forretningsmessige fordeler, og Trumpen har gjort det til en kunst å mobbe sine motparter.

Sånn går det imidlertid ikke an å opptre i internasjonale relasjoner kontra handelspartnere. Administrasjonen i Det hvite hus avslører seg som fullstendig ku i aulaen. Verden følger oppmerksomt med fra tilskuerplass, - i særlig grad kineserne…

1 liker  

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 259 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 7 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81344 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44432 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35421 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22818 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22448 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21346 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20346 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19393 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 19 timer siden / 120 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 81 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 147 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 304 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 93 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
2 dager siden / 219 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 259 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 7 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere