Trump fikser ikke alt

En av de første tingene han gjorde, var å trekke USA ut av Trans Atlantic Partnership (TTP) - frihandelsavtalen som Obama-regjeringen forhandlet fram mellom 12 land rundt Stillehavet.

Japan, Australia og New Zealand har reagert svært negativt på dette. De har gitt beskjed om at de akter å beholde avtalen - uten USA. For dem er denne avtalen også et viktig element i å begrense Kinas innflytelse i Stillehavsområdet. Kina er i full gang med å trekke asiatiske land inn i sitt avtalesystem for handel. Når USA trekker seg ut, vil det kinesiske alternativet bli mer attraktivt for mange.

Samtidig har Trump lovet hard kamp mot Kina, blant annet ved å innføre straffetoll på kinesiske varer. Trump må dessuten finne ut om han også skal gå til militær konfrontasjon med Kina. Utenriksminister Rex Tillerston har sagt at kinesisk kontroll over Sør-Kina-havet ikke vil bli tolerert, og Kina har svart at USA i så fall må forberede seg på krigshandlinger. Det virker nokså uoverveid å samtidig svekke båndene til USAs allierte og tradisjonelle handelspartnere i området.

Å si opp handelsavtalen er altså ikke noen enkel fiks. Det fører bare til at USA skaffer seg nye problemer. Slik er det også med Trumps planer om å droppe handelsavtale og innføre restriksjoner mot Mexico og Canada. Det kan nok redde noen amerikanske industriarbeidsplasser, men vil samtidig skade mange andre amerikanske bedrifter og trolig svekke USA totalt sett.

Noe av det samme gjelder Trumps løfter om å si opp atomavtalen med Iran. Han kan sikkert trekke ut USA og gjeninnføre amerikanske sanksjoner. Men verken EU eller Russland kommer til å bryte med Iran av den grunn. Det Trump vil oppnå, er å isolere USA og gi Iran en propagandaseier.

Svært ofte er det slik at det ikke finnes en enkel fiks. Og Trumps ulike valgløfter spriker. Den handlekraften han prøver å vise disse første ukene, vil slå tilbake i form av nye problemer når det er gått litt tid.