Runar Foss Sjåstad

Sokneprest
26

Hvordan forholde seg til Bibelen?

Publisert: 25. jan 2017  /  512 visninger.

Hvordan forholde seg til bibelen?


Bibelen er et komplisert verk som er skrevet over mange hundrevis av år av svært mange forskjellige forfattere i ulike kontekster og tidsperioder. Vår reformerte kanon (bibelen vi har i dag) har 66 bøker, 39 i gamle testamentet og 27 i det nye testamentet. Bibelen er kirkens grunn-norm, den vi har som grunnlag for vår tro og lære bl.a. i DNK/Den norske kirke.


Det finnes også mange ulike måter å forstå og forholde seg til bibelen på i dag. Noe som for øvrig ikke er noe nytt, fordi det har alltid vært ulike bibelsyn i de kristne tradisjonene. Bibelen er også selv en formidler av sin tids tradisjoner for lære, tro og liv. Derfor sier det seg selv at det å lese bibelen og formidle dens budskap ikke er noen enkel oppgave. I møte med Bibelens sammensatte budskap med alle dens nyanser krever derfor ulike og gode redskap.


Jeg er en gammel tømrer, og vet hvor viktig det er med gode redskaper for å utføre et godt arbeid. Slik er det med bibelen og teologien også, vi er totalt avhengige av gode redskaper for å utføre et godt arbeid. I DNK har vi prester/ teologer. Vi er fagpersoner med 6-7 års høgskole/universitetsutdanning. Teologer kan utføre sitt arbeid på ulikt vis, slik tømrere også er ulike, og bruker ulike redskap og metoder for sitt arbeid. Kvaliteten på et godt arbeid eller ikke avhenger om tømreren er kompetent og har gode utstyr, og slik er det med prester også. Tømrere kan selvsagt være uenig om hva som er godt arbeid eller ikke, slik er det også med oss prester.


Teologer har fått de samme redskapene, (og da snakker vi nå ikke om hammer og spiker) i sine utdanninger, men vi anvender og bruker dem forskjellig. Og vi kan være rykende uenige om hva som er god teologi eller ikke. Slik er det for øvrig i alle profesjoner. Det er et mangfold. Det betyr ikke at noen er dumme eller mer kloke enn andre hvis man kommer frem til forskjellige konklusjoner. Jeg er sikker på de aller fleste teologer og prester er oppriktige i møte med læren og utøvelsen av troen. Viktige stikkord for oss er derfor toleranse og respekt for hverandre. Det er også viktig å være enig om å være uenige. Andre viktige stikkord er dialog og lytte til den andre som ikke nødvendigvis har de samme oppfatninger som man selv.


Jeg har min trosvandring, og du har din trosvandring. Slik er det, og slik må vi forholde oss til hverandre, også at enkelte nyanser i lære og tro kan forandre seg underveis. Og da er det viktig å lytte til hverandre med respekt, og lytte til hvorfor noe har forandret seg. For det er alltid flere årsaker til det. Jeg har f.eks. forandret syn på bibelen, jeg har forandret syn på homofilt ekteskap, og jeg har også en tydelig håpsteologi. Jeg kan ikke redegjøre fullstendig i en liten kronikk, for da måtte jeg skrevet en bok. Likevel her noen argument og knagger jeg håper du vil lytte til med et åpent sinn:


1. Bibelen er vår norm, men den må tolkes og fortolkes stadig i den tid vi lever i.
2. Bibelen er menneskeord om Ordet. Deres vitnesbyrd. Dypest sett er Guds Ord –Jesus. Guds selvåpenbaring i historien. Og bibelen formidler Guds selvåpenbaring i historien med en stykkevis bevitnelse. Jesus er fullkommen, men bibelen er ikke fullkommen i ett og alt.
3. Nylig avdøde Per Lønning, tidligere biskop, skriver at «... ethvert menneske er ufullkomment, også bibelforfattere, bibelutleggere og en selv som bibelleser». Videre skriver han at «For Kirkens bibeltolkning er det en viktig oppgave å skjelne mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider». Bibelforståelse innebærer en sileprosess fra sentralt til periferi.
4. Tidligere biskop Gunnar Stålsett skriver at «Hver forfatter av Bibelens mange bøker, hver evangelist og brevskriver (...) er alle preget av sin religiøse, kulturelle og politiske samtid».
5. Fartein Valen-Sendstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, påpeker at «Menneskene i gammeltestamentlig og nytestamentlig tid hadde et annet verdensbilde sammenlignet med vårt. De så annerledes på naturen, historien og samfunnet. Derfor er det viktig å se det som fortelles i lys av sin tid».
6. Peter Halldorf, pinsepastor: «Det som rører troens sentrum, spørsmålet om Kristi identitet, påsken, oppstandelsen, spørsmålet om treenigheten og det vi bekjenner og uttrykker i vår store og felles trosbekjennelsen. Kan vi sammen istemme i den bekjennelsen, må vi også kunne vandre sammen, selv om vi kan ha ulike nyanser.»
7. Et liberalt bibelsyn gir større plass til den menneskelige fornuft. Det aksepteres at det stilles vitenskapelig kritiske spørsmål til Bibelen, også når den påviser motstridende oppfatninger i spørsmål som angår tro og moral. Hver tid tolker skriften i lys av sin samtid og de spørsmål som reises. Et liberalt bibelsyn vil for mange også åpne opp for liberale svar på etiske spørsmål. I liberal teologi vil en finne langt mer frie holdninger til hva enkelt tekster formidler inn i dagens situasjon, ut ifra metodiske og historiske innfallsvinkler. Fordi et liberalt bibelsyn ikke er bundet av hva Bibelen sier i enkelttekster, er de også frie i forhold til etiske spørsmål som for eksempel synet på kvinnelige prester og homofilt samliv.
8. Allegorisk metode. Allegorisk fortolkning, en særlig måte å lese tekster på som ikke nødvendigvis interesserer seg for den bokstavelige «overflatemeningen», men som ser etter tekstens skjulte «dybdemening». Dette var veldig vanlig i oldkirken. F.eks. i oldkirken innså man at skapelsesberetningene i Bibelen var en billedlig framstilling.
9. Hermeneutikk - sin tradisjonelle oppgave med å finne tekstens sannhet. Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke»). Annet ord er eksegese.
10. Luther hadde ingen høye tanker om Hebreerbrevet, Jakobs brev, Judas' brev og Åpenbaringsboken, og rettet kritikk mot disse nytestamentlige tekster. Han kalte Jakobsbrevet for en «epistel av strå», og kunne ikke forene brevet med sin lære om rettferdiggjørelse ved troen alene (sola fide). Han hadde også sterke ord om Åpenbaringsboken; han sa at han kunne «ikke på noen måte se at Den hellige Ånd har frembragt den.» Og han anbefalte ingen å lese den.
11. Luthers tolknings nøkkel: «Det som driver/leder til Jesus» er av avgjørende betydning i bibelen.


Slik kunne jeg holdt på til det kjedsommelige. Dere har nok forstått poenget.


Avslutningsvis vil jeg påpeke at Paulus i sine brev er tydelig imot kvinnelige ledere/prester, han går også så langt og sier at kvinner ikke en gang skal lære noe i forsamlinger, men sitte hjemme og underordne sine menn i alt. Paulus forsvarer også tidvis slaveriet i sine brev, han fordømmer i tillegg ekteskapsbrytere og homofile, og er eksplisitt med at de ikke skal arve Gudsrike. Denne umenneskelige hardheten som vi finner tidvis i Bibelen kan ikke jeg som en kirkelig representant/prest forsvare på noen som helst måte. Hadde det vært en kjærlig og god mening bak disse påbudene, noe det tilstrekkelig ikke er, så kunne vi forsvart dette som Guds ord. Men siden dette sannsynligvis er Paulus sine tidsbestemte meninger, bør disse ord og holdninger avvises på det sterkeste. Blind lydighet gagner heller ingen, og blind lydighet er noe vi forbinder med totalitære stater og andre totalitære styresmakter i sekulær eller religiøs drakt. Dette er noe iallfall jeg ikke vil sammenlignes med. Paulus er i tillegg opptatt av bagateller, som kvinner må bære slør, og menn med langt hår er en skam, sier han. Disse smålige påbudene kan heller ikke forsvares med datidens kontekst. Det er derfor lov til å bruke fornuften og sitt hjertelag i møte med bibelens sammensatte ord.


Det i bibelen som formidler det gode skal dermed tas vare på og formidles videre med frimodighet, men det som formidler undertrykkelse og ondskap bør møtes med kritikk, åpenhet, tilgivelse og kjærlighet. Kirken skal dermed vektlegge med stor tyngde forsoningen i Jesus Kristus, den skal vektlegge det dobbelte kjærlighetsbudet, og den skal vektlegge den gylne regel.

Beste hilsen Runar Foss Sjåstad, sokneprest.

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
16 dager siden / 3021 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
13 dager siden / 1747 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
14 dager siden / 1578 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1117 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1088 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 787 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
24 dager siden / 690 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere