Jahn Otto Johansen

69

Vi trenger utlendinger

Jeg kan takke en dyktig lege fra Bosnia og hans norske kolleger ved Diakonhjemmets sykehus for at jeg i det hele tatt er i live.

Publisert: 25. jan 2017  /  1062 visninger.

Debatten i Norge om hvor mange utlendinger vi skal motta, ja, om vi i det hele tatt skal slippe inn flere, er blitt temmelig virkelighetsfjern. Det sier seg selv at vi ikke kan ta imot et ubegrenset antall asyl- og arbeidssøkere.

Mange av dem som forsøkte å komme inn i Norge over Storskog hadde jo langvarig oppholdstillatelse i Russland. Selv om Norge­ for dem var mer forlokkende enn Putins rike, så er ikke dette tilstrekkelig til å gi oppholdstil­latelse.

Signalene fra Norge er heller ikke oppmuntrende. I fjor hadde vi det laveste antall asylsøkere på nesten 20 år.


Nødvendige

Men så kommer en helt annen gruppe innvand­rere som Norge virkelig trenger. Det er de som gjør arbeid som nordmenn ikke vil ha. Jeg tenker på sykepleiere og annet ­omsorgspersonell som tar seg av de mange hjelpeløse på sykehus og helsesentra, eller dem som bor hjemme og er helt avhengig av hjelp. Det er mange som ikke har familie i nærheten.

Jeg har gjort mine erfaringer med såkalte fremmedarbeidere. Det finnes noen få av dem på de viktigste sykehusene, der de er leger eller har andre viktige stillinger. Den slags høykvalifiserte folk ville ikke engang Sylvi Listhaug kaste ut. Jeg kan takke en dyktig lege fra Bosnia og hans norske kolleger ved Diakonhjemmets sykehus for at jeg i det hele tatt er i live. På dette sykehus er forøvrig de fleste ikke-norske sykepleiere fra Danmark, Sverige og Finland, og de har rimelig høy lønn.


Kan sitt fag

Hvis du over­lever den akutte medisinske ­utfordring og etterpå kan lese i din epikrise hvor alvorlig det egentlig var, gjenstår måneder, kanskje års rehabilitering. Da er du avhengig av pleiere som ­oftest er utlendinger og ikke særlig godt betalt. Men de kan sitt fag, de er arbeidsvillige og hyggelige og gjør livet for en stakkar utholde­lig. I tillegg kommer terapeuter som skal lære deg å gå igjen og i det hele tatt klare deg selv. Det er ofte et langvarig arbeid som stiller store krav både til terapeuten og deg selv.

Jeg er så heldig å ha en fremragende terapeut. Han er norsk, men kunne ha vært utlending. De aller fleste pleiere som kommer hjem og hjelper meg hver morgen og kveld, er utlendinger. ­Deres norsk kan være varierende,­ men forståelig, og det er aldri nei i ­deres munn.


Respekt for dem

De kommer fra nesten hele verden. De aller fleste land der jeg har arbeidet som utenrikskorrespondent, er representert. Disse hjelpere setter pris på at noen har respekt for dem og verdsetter kulturen i de land de kommer fra, og jeg har gleden av å gå opp mange gamle stier.

Det hender at jeg og mine pleiere fra Serbia, Bosnia eller Kos­ovo begynner å synge sammen, slik vi gjorde før folkene der nede begynte å slakte hverandre. En serbisk kvinne, som er noe av det mest ryddige og arbeidsomme jeg har sett, utbrøt en dag: «Endelig en nordmann som har noe godt å si om oss serbere!».

Hun benektet ikke at mange serbere hadde myrdet bosn­jaker, men minnet om at også serbere­ var blitt fordrevet og drept, slik det skjedde da USA brøt FN-embargoen mot å sende­ våpen til eks-Jugoslavia. Jeg hørte­ selv hvordan de amerikanske flyene­ om natten kom lavt inn med tunge våpenlaster, og jeg møtte­ i Kroatia oberster og majorer som hadde gått ut av den amerikanske hær for å kunne tjeneste­gjøre på Balkan.


Fordrevet

Til tross for at serberne i Krajina i århundrer hadde­ forsvart det kristne ­Europa mot den muslimske trussel, ble gårdene deres brent opp og de ble fordrevet til Milosevic’ Jugoslavia som tok svært dårlig imot dem. Jeg møtte dem under broer og i primitive telt i skoger og kratt. De fikk hverken mat eller penger og overhodet ikke medisinsk hjelp.

Milosevic var en skurk. Det var også Kroatias Tudjman. Det fortelles at de satt sammen på en restaurant og delte opp Bosnia-Hercegovina seg imellom ved å tegne opp grensene på bordduken. Det blir interessant om bøddelen fra Srebrenica, general Mladic, som nå venter på sin rettssak i Haag, vil fortelle om dette.

Jeg hadde en bosnisk hjelpepleier som kunne fortelle om overgrep fra serbiske naboer som de tidligere hadde levd i fred sammen med. Men han var ­heller ikke nådig mot de nåvær­ende bosniske lederne. En ung mann fra den serbiskstyrte del av Bosnia-Hercegovina var like kritisk til sine ledere. «De er alle korrupte», sa begge to, «de tenker bare på å berike seg selv og gir fanden i oss andre.»


Fullverdig innsats

De hjelpe­pleierne jeg har møtt, har et sterkt ønske om å få videre ­utdannelse og praksis, og de søker en tilværelse fri for den vold og elendighet som preget Jugoslavia etter Titos død. De ønsker å gjøre en fullverdig innsats i sitt nye land, Norge.

Så får vi heller leve med at mange nordmenn i likhet med borgerne i andre europeiske land ser med skepsis på ­«ytlendinger», som en gammel kvinne­ hvisket advarende – da jeg sammen med general Kalodsjera spiste en fabelaktig elveørret og drakk vin fra hans egen vingård på Korcula.

Jeg kjente hans datter og ble tatt imot som en kjær gjest. Vi hadde fine samtaler om livet og om en verden som var gått i stå.

Det er slike mennesker jeg nå møter som hjelpepleiere her i Norge. Uten dem hadde vi ikke klart oss.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 25.01.2017

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Ville greidd oss langt betre utan innvandring!

Publisert over 2 år siden
Jahn Otto Johansen. Gå til den siterte teksten.
Det er slike mennesker jeg nå møter som hjelpepleiere her i Norge. Uten dem hadde vi ikke klart oss.

Dei fleste innvandrarar gjer ein viktig og god innsats i arbeidslivet. Det skulle berre mangle. Mange av dei er komne nettopp for å søkje arbeid. 

Men fleire hundre tusen er også frå ikkje-vestlege land, og ein del av desse har ikkje utdanning eller arbeidserfaring som kvalifiserer for vårt arbeidsliv.

Utan innvandring ville vi hatt ein million færre innbyggjarar i landet. Då ville arbeidskraftbehovet vore minst 20% lavare enn i dag. Innvandrarar fyller ikkje femteparten av stillingane i landet. Derfor er Johansens påstand feil. Sjå her kva samfunnsøkonomane seier om dette.

16 liker  
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

På OUS, i 2007, var 4 av 10 innvandrere

Publisert over 2 år siden

Min bekymring er lederne i de landene som ikke har styr på sin egen befolkning og sitt land. De overlater menneskene til seg selv og tjener rått (oligarker). Å flykte fra døden kan skje i hjemmene også.  Kaos, konflikter og krig hører de ustabile, dysfunksjonelle til. Når man setter slike ledere på toppen, må man ikke blir forundret over resultatene. Det går ikke bra.

5 liker  
Kommentar #3

Hans Hassel

8 innlegg  37 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Global romantikk er mere stuerent og politisk korrekt enn nasjonal romantikk. Gratulerer Jahn Otto Johansen med servilt tidsriktig innlegg.

10 liker  
Kommentar #4

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Jeg føler meg fremmed i Norge - enda jeg er vokst opp her og er det vi kaller etnisk norsk med blond og lys-øyd utseende. 

Det som jeg har merket meg som er betegnende i masse-innvandringens tid er at da jeg var nygift i 1970-årene og min mann var fra Tyskland  - var det naturlig at vi reiste mye dit. Jeg likte meg godt der - men husker spesielt da jeg kom tilbake til Norge - hvor godt det var å se mine egne landsmenn som var lyse og mer eller mindre lignet meg selv. Selvom også Tyskland besto av folk som lignet nordmenn. Det var likevel en HJEMME-følelse og det var godt å høre det norske språket igjen. DEN følelsen jeg hadde da - har jeg ikke hatt siden masse-innvandringens tid. Det var vondt den første tiden i masse-innvandringens tid - men etterhvert venner man seg jo til det. Vi var jo pukka nødt til det - for ikke-vestlige innvandrere var kommet for å bli. 

Men samtidig følte jeg mer og mer fremmedhet og - ja, jeg må tilstå - også mer likegyldighet overfor Norge. Hvorvidt det er viktig eller ikke får andre bedømme. Men følelsen for landet mitt har avtatt. Som kristen leser jeg at Bibelen taler om Folkeslag og egne nasjoner med grenser mellom, jfr også Israels Gud og jøder og Israel. Det utvalgte folk og det utvalgte land. JEG tror på dette. Kanskje det er naturlig at man skal føle nasjonsfølelse. JEG har iallefall mistet interessen for Norge. Men drar jeg opp på fjellet og ser naturen og hytter i landskapet da kjenner jeg noe igjen av denne "gamle følelsen" for det vi før kalte Fedrelandet....

3 liker  

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
22 dager siden / 1828 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1589 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
22 dager siden / 1566 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 1497 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
13 dager siden / 1395 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1343 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
11 dager siden / 1257 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 1164 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere