Spaltist Merete Thomassen

Førsteamanuensis

Svakhetens velsignelse

Når vi veit hvilke kjerneoppgaver vi skal samles om, faller mye av det andre på plass.

Publisert: 25. jan 2017  /  867 visninger.

Avmakta rår. Kirken er blitt eget rettssubjekt og har mista både penger, innflytelse og livsynsmonopol. Mange spår et år og en framtid der verdenssituasjonen vil bli enda mer utrygg. Brexit, Trump, Putin, høyreekstremisme, flyktningkriser, terror og klimakatastrofer; det er ikke nødvendig å nevne flere eksempler, alle veit hva jeg mener.

Hva skal vi gjøre? Hva skal verden gjøre?­ Og noe Vårt Lands lesere er særlig opptatt av, er dette: Hva skal kirken gjøre?

Ja, det har kirken spurt seg sjøl om lenge.­ Hva kan vi gjøre, alle vi som er prester eller har andre jobber i kirken? Hva kan vi gjøre, alle som er mer enn gjennomsnittlig engasjert, og alle som går der ofte eller litt mindre ofte?


Blikkets retning 

Gjennom lang tid har kirken ønska å bøte på sitt rykte som en verdensfjern størrelse som ikke bryr seg om det som skjer i sin egen tid. Den norske kirke har etter hvert blitt en kirke som stadig spør seg hvor krisene skjer, og som virkelig ønsker å være en kraft i samfunnet som kjemper for miljø, fred, rettferdighet og trygghet.

Og spørsmåla blir mer og mer påtrengende: Hvor skal vi sette inn kreftene nå? Mange har blikka retta utover og speider rundt for å finne de viktige sakene å kjempe for. De er ikke vanskelige å finne. De springer oss i øynene.

Kanskje vi har retta blikket utover så lenge at vi er i ferd med å glemme tyngde­punktet vårt. Kanskje det nettopp i krise­tider er viktig å rette blikket innover.


Kjerneoppgavene

Den danske presten og forfatteren Kaj Munk var prest i Danmark under andre verdenskrig. Da nazistene okkuperte landet, valgte han å bruke sin stemme som prest og samfunnsdebattant til å snakke om hva kirken særlig kunne gjøre.

Og hva var så hans råd når katastrofen var et faktum? «Præsten skal prædike evangeliet, døbe og tage til alters som for et årtusinde siden og om et årtusinde igen. Præstens gjerning er i går og i dag den samme og så længe jordens står.»

Kaj Munks svar var at presten skal konsentrere seg om det som er kirkens kjerne­oppgaver: Forvalte ord og sakrament. Evangeliet skal forkynnes, mennesker skal døpes, og nattverden skal forrettes. I storm som i stille. Fordi det er det som er kirkens oppdrag.


Inkarnasjon

Verdensfjernt? Ja, det kan det virke som. Men evangeliet forkynnes aldri i løse lufta. Det forkynnes alltid i en kontekst som handler om at Gud ble kropp for å dele menneskenes kår.

Nattverden forvaltes heller aldri i løse lufta. Den er Guds konkrete bud om å ta til seg Jesu kropp og blod, det som ble gitt oss for å styrke oss i det livet vi lever, i hver tid, og på hvert sted.

Inkarnasjonen, at Gud ble menneske for å kjenne de destruktive kreftene på sin egen kropp, er kjernen i evangeliet og ­sakramentene. Når Kaj Munk kommer med sin ytring som kan virke både abstrakt og reaksjonær, er det likevel med vissheten om hvor radikalt dette er.

Kirken skal ufortrødent drive videre med det den har gjort gjennom to årtusener. Kaj Munk var i all sin sakramentale konservatisme en så farlig motstandskraft at han ble skutt av Gestapo i januar 1944.


Motets utgangpunkt

Den sakramentale teologien gir et tyngdepunkt for kirkens virksomhet. Når tyngdepunktet er på plass, når vi veit hvilke kjerneoppgaver vi skal samles om, faller mye av det andre på plass. Da kan vi være modige og tale uretten midt i mot, vi kan gi trøst til alle redde og kjempe for fred.

Å forkynne evangeliet, å døpe og feire nattverd, det kan kirken alltid gjøre, uavhengig av ressurser, statskirkeordninger og verdensfred. Den har overlevd gjennom skiftende tider ikke på grunn av disse faktorene, men til tross for dem.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.01.2017

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Helsevesenet er også utfordret

Publisert over 3 år siden

Ritualer er gode holdepunkter. Sykepleie er pleie av den syke. Legen skal behandle og vise omsorg. Det er kjerneverdiene, men det er mange uoppdagede områder som trenger vår oppmerksomhet også. Mye har gått i oppløsning, men vi vil ikke se det; Kirken, velferdsstaten, familien og alt det trygge vi bygget opp. Korrupsjonen råder også her til lands.  Det er ikke fornuften/troen som styrer oss, men følelsene. Utvikling må til. Det skjer gjerne i forbindelse med en katastrofe, krig, sykdom eller eksistensielle kriser (destruktive tilstander), og man trenger gode rådgivere for å komme ut av det med verdigheten i behold. 

Kommentar #2

Vidar Hovden

0 innlegg  3 kommentarer

Forvaltning av sakramenter kirkens kjerneaktivitet?

Publisert over 3 år siden

Hvilken skriftbasis har en slik påstand? Begrepet sakrament er ikke omtalt i Bibelen. At dåpen eller nattverden formidler nåde i seg selv, er i beste fall en tanke man utleder fra bibeltekster som i utgangspunktet handler om noe annet. Jesus forvaltet aldri sakramenter. Han døpte aldri, selv om han lot seg døpe "for å oppfylle all rettferdighet". Han innstiftet nattverden til "minne om" han. Jeg finner lite sakramentalteologi hos Jesus. For å finne det må man til 200-tallet, Tertullian og hans spesielle forståelse av "mysterion".

"Gå derfor ut og gjør disipler", sa Jesus når han forlot oss. Og "døp". Men det var alltid en integrert del av det å være disippel. Dåp var symbolet på disippelens omvendelse. Dåp var den nye starten, en "rødehavserfaring", en "kryssing av Jordan" på vei fra slaveriet i "Egypt" til friheten i det lovede land. 

"Som Far har sendt meg, sender jeg dere", forklarte Jesus. Hva gjorde Jesus? Han forkynte evangeliet om riket, han illustrerte i ord og gjerning hvordan et slikt rike ser ut og demonstrerte at rikets krefter ved han var sluppet løs i verden til dens og menneskenes gjenreising og fornyelse. 

Kirkens kjerneoppgave er å fortsette dette prosjektet. Forkynne Guds rike, Guds kommende verden, gjennom sine handlinger, sine ord, sine symboler og ritualer, sin kunst og musikk, i sine fellesskap "hvor man elsker hverandre". Kirken gjør og er dette livgitt av Ånden, styrket av Ordet, oppmuntret av hverandre. Da kan Guds rike tegnes som det alternativet det er til den verden og det samfunnet vi ser på nyhetene hver kveld.

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
16 dager siden / 3021 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
13 dager siden / 1747 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
14 dager siden / 1578 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1117 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1088 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 787 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
24 dager siden / 690 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere