Et åpent kirkevalg?

Trosfellesskap. I et innlegg i Vårt Land (14.01) problematiserer jeg dette forslaget. Mitt viktigste ankepunkt er at ÅF på denne måten tvinger alle andre aktører til å innordne seg den partitenkning som ÅF selv legger til grunn, men som etter min mening i utgangspunktet­ ikke er egnet ved kirkelige valg. Kirken er et trosfellesskap der enheten må være mer fundamental enn uenigheten, og kirkevalg bør ikke konstrueres etter samme oppskrift som politiske valg.

Innskrenkning

Når lederen i ÅF, Gard Sandaker-Nielsen (Vårt Land 19.01), forsikrer at Åpen folkekirke med sitt forslag til ny valgordning ikke «ønsker å bli eneveldige», så står dette til troende ved at man tydelig hilser andre grupperinger velkommen inn i det kirkelige demokratiet. Men når ÅF vil ekskludere lister som ikke er formet ut fra samme type organisering som kirkeparti som ÅF, så er dette en klar innskrenkning av den nåværende valgfriheten. De som av prinsipielle grunner mener at en slik organisering er kirken fremmed, tvinges nå enten til å organisere seg à la ÅF, ­eller så bli stengt ute. Dette er ikke et fremskritt for ­demokratiet i kirken.

Annen diskusjon

I denne diskusjonen har også Karl Øyvind Jordell meldt seg med spørsmålet om hva slags ordning for kirkevalg jeg så går inn for (Vårt Land 18.01). Han påpeker svakheter ved valgordningen som ble praktisert i 2015, og jeg ser at heller ikke nåværende ordning er uproblematisk. Men den er bedre og mer åpen enn den Åpen folke­kirke ønsker, fordi velgerne i nåværende ordning ikke i samme grad risikerer å få seg forelagt bare én liste.

Jordell reiser også andre spørsmål til meg, blant annet om direkte eller indirekte valg, men dette er en annen diskusjon enn den jeg nå fører med ÅF.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.01.2017