Karl Øyvind Jordell

106    94

Partier er ok, men valglister er fy i ved kirkevalg

Det blir snodig å skulle forsvare at partier er ok så lenge de ikke stiller lister, men begrenser seg til å anbefale kandidater på en bredt sammensatt liste, og at kombinasjoner av rene og sammensatte lister, som kan innebære at velgerne lures, er akseptabelt.

Publisert: 24. jan 2017 / 167 visninger.

I Vårt Land for 18.01 stilte jeg biskop Nordhaug følgende spørsmål: Hvilken valgordning vil du ha? Samtidig kommenterte jeg kort et innlegg fra Ingmar Areklett.

Uforståelig om parallellitet. Areklett svarte i Vårt Land 23.01. Med referanse til mine ‘ønsker’ og at jeg ikke ser en såkalt ‘valg-parallellitet’ ved valgene til bispedømme/kirkeråd, skriver han: «Å endre valgmåte bare for gruppen leke medlemmer, men ikke de andre gruppene [lek-ansatte og prester], må ha sin grunn i noe annet enn meningsforskjell om valgloven.» Det er riktig, der er en annen grunn, sterkere enn mine mulige ønsker og hva jeg ser: Valgmåten for leke medlemmer er allerede endret, fra indirekte valg via menighetsrådet, til offentlige valg som avholdes samtidig som kommunevalget. At Areklett ikke ser at dette får konsekvenser for hvordan valget må organiseres, er, for å benytte hans avsluttende korte kommentar, «uforståelig».

Ut av sammenheng. Et hovedpunkt hos Areklett er positive erfaringer fra Stavanger, hvor man ved siste valg samlet seg om nominasjonskomiteens liste. Så gjengir han et utsagn fra meg, som er tatt ut av sin sammenheng: «En bredt sammensatt – liste skaper problemer.» Men det mener jeg ikke, uavkortet. Problemene oppstår, som jeg skrev sist, «… når det samtidig 1) foreligger liste fra et kirkepolitisk parti og 2) et annet parti ikke stiller egne lister, men benytter nominasjonskomiteenes lister for sitt formål, ved å anbefale visse kandidater på slike lister».

Partier er kjekt å ha. Med referanse til Nordhaugs tilsvar i Vårt Land 24.01 er det betydningsfullt at Areklett betoner at det siste valget med en enkelt liste gikk greit i Stavanger. Areklett beskriver det slik: «Kandidater profilerte eget syn og ble anbefalt av andre, noen av Åpen folkekirke, andre av Levende folkekirke.» Her er det verdt å merke seg at valget gikk greit bl a fordi det forelå to klare partidannelser som anbefalere og velgere kunne forholde seg til. Tidligere var det slik at den enkelte kandidat ga uttrykk for mer eller mindre klare standpunkter, men velgerne visste ikke helt hva kandidatene sto for. Etter en viktig avstemning på et kirkemøte for noen år siden var det også en del kandidater som ikke ville fortelle hva de hadde stemt.

Arekletts erfaringer bør også Nordhaug merke seg. Sistnevntes konklusjon i et innlegg 14.01 var: «Et system­ med kirkelige­ partier foregir en type enhetlig­ tenkning­ som ikke nødvendigvis­ foreligger­, og kan derfor medvirke til å tilsløre uenighet­ like mye som å avdekke­.» Vel, erfaringene fra Stavanger er altså at partier er ‘kjekt å ha’.

To ikke uproblematiske forhold. Med referanse til meg skriver Nordhaug 24.01 at han ser at nåværende valgordning ikke er «uproblematisk». Det største problemet har jeg forsøkt å forklare i et innlegg om ‘Kirkevalg sett fra velgersynspunkt’ som fortsatt ligger tilgjengelig på Verdidebatt: når det foreligger en ‘ren’ og en sammensatt liste, vil velgere kunne komme til å støtte det stikk motsatte av hva de ønsker. En slik effekt er ikke mulig å få ved offentlige valg, fordi alle som står på en gitt liste, har omtrent det samme standpunkt. Kirkevalget kan ikke arrangeres slik at man ser bort fra det velgerne er vant til, nemlig at man ved å bruke en liste og kumulere innen den listen, støtter det syn man slik markerer.

Nordhaug misliker en ordning der bare ett parti stiller liste. Alle mener vel at det ville være en uheldig situasjon. Men det ville ikke være noen ulykke om så skjedde i enkelte bispedømmer ved ett valg. Situasjonen kan dessuten motvirkes, hvis bispedømmerådet i slike situasjoner kunne ha mandat til å søke å initiere en alternativ liste. Det er ikke «uproblematisk» for å bruke Nordhaugs uttrykk, men mindre problematisk enn dagens situasjon, hvor man, når det foreligger en sammensatt og en ren liste, risikerer at velgere støtter det de ikke ønsker å støtte. Det overordnede hensyn må være at velgerne har mulighet for enkelt å kunne stemme i samsvar med sine oppfatninger.

Indirekte valg svekker mindretalls representasjon. Nordhaug hevder at et annet spørsmål jeg har reist, om forholdet mellom indirekte og direkte valg, er en annen diskusjon. Det er ikke riktig. Når man svekker det direkte valget ved å begrense antallet som skal velges fra sju til fire, slik som i bl a Stavanger og Bjørgvin, har et mindretall mindre mulighet for å oppnå den andel av mandatene som deres stemmetall skulle tilsi – jfr at når det bare velges en kandidat, får mindretallet null mandater. Dermed svekkes velgernes innflytelse. Jeg oppfatter det å avgrense antallet mandater som velges i det åpne valget, som primært taktisk betinget. Noen tjener på at noen kandidater holdes unna, og velges av menighetsrådene. Resultatene fra siste valg illustrerer dette – Levende folkekirke tapte alle direkte valg, men vant alle indirekte.

Kirken har lenge hatt partier, nå også lokalt. I et bredere perspektiv mener jeg ordningen med en enkelt sammensatt liste, som man hadde i bl a Stavanger, er problematisk, fordi de kandidater som ble støttet av de store organisasjonene via Levende folkekirke, hadde massive kostbare annonsekampanjer i ryggen. Disse organisasjonene er reelt sett en form for partier innen kirken, og de dannet et slags valgforbund, mens de påberopte seg den type prinsipielle betenkeligheter ved partier som Nordhaug nå viser til, og derfor overtok nominasjonskomiteenes lister. Kirken har altså lenge hatt partier, i ulike utforminger. De valgmenigheter som nå opprettes, fremtrer som lokale partidannelser.

Konklusjon: Valgordninger må gjenspeile realitetene. Å hevde at partidannelser er kirken fremmed, er derfor besynderlig. Og det er like besynderlig at det, mot en slik bakgrunn, skulle være kirken fremmed at realiteter fremtrer tydelig ved valgene. Det blir snodig å skulle forsvare at partier er ok så lenge de ikke stiller lister, men begrenser seg til å anbefale kandidater på en bredt sammensatt liste, og at kombinasjoner av rene og sammensatte lister, som kan innebære at velgerne lures, er akseptabelt.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

8 innlegg  1570 kommentarer

Avsporing

Publisert over 1 år siden

Går det an å komme lenger vekk  fra misjonsbefalingen en denne samtalen rundt valg og kirkedemokrati.  Hvilken salighet å få være blandt søsken der denne debatten ikke er aktuell.  Snakk om bortkastede resurser menneskelig og økonomisk.  Tre, høy og strå!  Kun gull, sølv og kostelige stener gir lønn.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11427 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 2 timer siden / 223 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Ramadan
rundt 2 timer siden / 244 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 12887 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1320 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1320 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 3 timer siden / 223 visninger
Elisabeth Nissen Eide kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Les flere