Verdidebatt

Tordenskiolds kirkelige soldater

Hvis de etiske fordringene en hevder å ville leve etter er gyldige, så viser det som kjent seg spesielt der vi risikerer å tape på å holde fast på dem; men like vel velger å gjøre det, Det er dette som er integritet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Når premisser og rammer gavner egne interesser og gir samfunnsmessige fordeler er det visst ikke så nøye om de er temmelig utilstrekkelige. Heller ikke for kirkesamfunn. Noen spørsmål: Opererer flere kirker, også DnK, mer enn velvillig med sannsynligvis betydelig uriktig antall medlemmer? Blir man innmeldt som umælende og uvitende barn, så er muligheten for at medlemskapet i voksen alder ikke lenger er ønsket et relevant spørsmål: Man vil nemlig som en genuin og troverdig Kristi kirke ikke ha fellesskapets penger og fordeler fra et eventuelt medlemskap som vedkommende egentlig ikke vil stå inne for lenger - om altså den enkelte fikk velge fritt og selvstendig her og nå. Det handler ikke bare om etiske verdier og respekt, men om kirkens basis og identitet.
En prøve på problemstillingen er at man pga av innmeldingen som umyndig senere må bekrefte medlemskapet i løpet av det året man har blitt 18: Har man ett år på seg, så burde tilstrekkelig tid for vurdering og mulighetene for ettertanke og refleksjon være tilfredsstilt. Bekreftes det ikke i løpet av dette året, så strykes man så automatisk fra listene. Men man er selvsagt for all del hjertelig velkommen tilbake som fullt medlem senere når det måtte ønskes.
Vi ser i disse dager at både den svenske og finske kirken i Norge har mistet over halvparten (!) av sine medlemmer fordi det mangler en slik nevnt nødvendig bekreftelse. De to nevnte kirkene må altså følge den praksis jeg her har skissert. Men ikke andre norske kirker. Apropos: Mangelen av årlig påminnende faktura for medlemskapet i posten gjør nok sannsynligvis sitt til at saken ikke får noe spesiell oppmerksomhet.
De norske kirkene på sin side har altså betydelige fordeler av den nåværende ordningen; og vil visst heller beholde status quo som så åpner for både innflytelse og økonomisk støtte som overhodet ikke står i legitimt forhold til det reelle antall medlemmer. Er altså fristelsen for å høste fordelene av den utilstrekkelige etablerte ordningen så stor at man her ikke tar sine etiske prinsipper så nøye? Men... er det ikke fellesskapets penger man her får fordeler av?
Hvis de etiske fordringene en hevder å ville leve etter er gyldige, så viser det som kjent seg spesielt der vi risikerer å tape på å holde fast på dem, men like vel velger å gjøre det, Det er dette som er integritet. Heller dette, fremfor å rasjonalisere og bedrive søkt ad hoc-argumentasjon. Å være en troende er å være villig til å gå den rette veien også når det koster. Å i praksis operere med et konjunkturbestemt forhold til etiske fordringer er faktisk like tåpelig som det er hykleri.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt