Vilje til enhet

NRKS DEKNING av biskop Ole Christian Kvarmes avgang skapte et sterkt engasjement. Da professor Paul Leer-Salvesen ved Universitetet i Agder prote­sterte kraftig mot ensidigheten i oppslaget, fikk han støtte fra over 600 personer. Mange av disse sier, ­ i likhet med Leer-Salvesen, et klart ja til likekjønnede ekteskap. Men de aksepterer ikke at denne saken alene skal definere hvorvidt man har vært en god eller dårlig biskop.

MANGE LØFTER fram biskop Kvarme som et eks­empel på en biskop som maktet å kombinere et konservativt syn på ekteskapet med stor respekt for kolleger og trosfeller med et annet syn. Dette har sjelden kommet fram på en god måte i mediene. Reaksjonene på NRKs oppslag viser en annen og hittil ukjent tendens i Den norske kirke: Viljen til å forsvare hverandres rett til å ha ulikt syn på vanskelige spørsmål.

I ET RENT samfunnsperspektiv skaper ikke homofilispørsmålet veldig store bølger blant norske kristne. Ytterst få ønsker seg tilbake til den tiden da homofili var forbudt i Norge. Debatten rundt ekteskapsloven fra 2009 viste at svært mange tradisjonelle kristne også anerkjenner homofiles rett til å organisere samlivet sitt, selv om de primært ønsket at dette skulle skje gjennom den eksisterende partnerskapsloven.

NÅR SPØRSMÅLET om like­kjønnede ekteskap er så betent, er det på grunn av de teologiske berøringspunktene. De aller fleste teologer er enige om at Bibelens forfattere ikke så for seg at to av samme kjønn skulle kunne gifte seg. Uenigheten står om hvor forpliktende deres ståsted er 2.000 år senere, og hvordan man tolker spørsmålet i lys av helheten i Bibelens budskap. Mange av dem som har tydelige standpunkter kombinerer dette med for­ståelse for at det er mulig å tolke tekstene annerledes.

DET HAR i mange år eksistert et stort «taust» sentrum i Den norske kirke. Her har begge ståsteder vært representert, men tonen har vært preget av forståelse for andres perspektiver. Etter Kirkemøtets vedtak om å åpne for to syn har denne gruppen på en bemerkelsesverdig måte blitt synlig. Selv på Åpen folkekirkes årsmøte var det bare et fåtall som ikke uttrykte vilje til å bevare enheten i kirken. Det vil helt sikkert dukke opp nye spørsmål som utfordrer denne enheten i årene som kommer. Tonen som er i ferd med å etablere seg gir likevel håp om en mer samlet kirke etter Kirkemøtet 2017.