Presidenten

President Donald Trump la på litt ekstra da han for halvannen uke siden skulle beskrive hvordan han så for seg gårsdagens begivenhet. USAs ­45. president er kjent for å overdrive og ikke være så nøye med fakta eller kildekritikk.

Forhold til fakta.

Utsagnet er ikke akkurat et spørsmål om verken liv eller død, verdens­freden, arbeidsplasser eller ­nasjonens sikkerhet.

Likevel. Selv om historien om de utsolgte kjolene viste seg ikke å være sann, forteller den noe om Trumps forhold til fakta, pressen, falske nyheter og impulskontroll.

Det er kanskje ikke noe å henge­ seg opp i,og i den store­ sammenhengen er dette en uviktig detalj. Men den er samtidig en del av beskrivelsen av USAs president. Og ikke bare av ham, men også av tilhengerne og motstanderne. Og av hans forhold til Twitter.

Liten løgn.

Flere amerikanske aviser gjorde det åpenbare: Ringte­ til klesbutikker i Washington og spurte om de var tomme­ for kjoler. Det var de slett ikke.

Denne usannheten er så ­liten og ubetydelig, at man må spørre­ seg om hva som er vitsen. Hvis man velger å lyve om noe så ­etterprøvbart som kjolebeholdningen i den amerikanske ­hovedstaden, hvor sikre kan folk være på at han snakker sant i de sakene som virkelig betyr noe?

Selv om noen vil avfeie hele greia som en spøk, en overdrivelse, føyer det seg inn i rekken av Trump sin lemfeldige omgang med fakta.

Falske nyheter.

Falske nyheter har blitt en del av mediehver­dagen på en helt annen måte enn før Trump kom på banen som ­politiker. Å jukse med fakta­, i stor eller liten skala, har vært brukt i propaganda til alle ­tider. Men nå er det blitt en del av daglig­talen, og falske nyheter har ­preget ­nyhetsbildet og dekningen av valgkampen mer enn noen gang. Det er ikke akkurat en styrke for demokratiet.

Usannsynlige historier og påstander har alltid eksistert, men tidligere har ikke folk flest fått høre om dem. Nå kan alle teorier og påstander nås på nettet. Som Donald Trump selv uttalte da han ble konfrontert med en av sine mange udokumenterte påstander: – Jeg vet bare hva som finnes på internett.

Twitter.

Den ferske presidenten har tidligere sagt at han vil fortsette å tvitre. Ifølge ­meningsmålinger synes folk flest at bør han slutte med det. Nesten 70 prosent av de spurte i en NBC-måling, mener Trump må trappe alvorlig ned på Twitter-aktiviteten. Men for Trump har Twitter vært en arena hvor hver korte melding har blitt «breaking news». Og siden han mener mediene bare sprer falske nyheter om ham, vil han fortsette å ha sin arena der han sier «sannheten».

De fleste hadde regnet med, ­eller i alle fall håpet på, at Trump ville opptre mer statsmann­saktig da han vant valget. Men nå, når han kan kalles verdens mektigste mann, bør han bruke for ­eksempel Twitter på en annen måte dersom han vil bli tatt på alvor. Kanskje lytte til datteren Ivanka, som har oppfordret faren til å kutte ned på de mest kontroversielle meldingene.

Uklart farvann.

Mediene har en viktig oppgave i tiden fremover, når de skal navigere i ganske uklart farvann. Jay Rosen, professor i journalistikk ved New York University, har analysert og skrevet om det han kaller trusselen mot amerikansk presse. Å rope ut om «falske nyheter» hver gang det dukker opp reportasjer som ikke stemmer med deres verdensbilde, er den ferskeste taktikken, skriver han.

Tilliten til mediene og myndighetene er lav, særlig blant Trumps tilhengere. Derfor blir kjolehistorien i Washington latterlig for dem. Den bare bekrefter deres oppfatning av en presse som er anti-Trump: En fillesak det ikke er noen vits i å henge seg opp i. De sa det samme om langt alvorligere avsløringer. For eks­empel videoen der presidenten skryter av at han kysser og ­
griper tak i kvinner mot deres vilje.

– Ikke lurt, men USAs fremtid er viktigere, var gjennomgangstonen blant ivrige Trump-velgere vi møtte i New Hampshire uken før valget.

Overgang.

Likevel viser men­ingsmålinger at amerikanerne­ ikke er veldig fornøyd med hvordan Donald Trump håndterte overgangen fra valgvinner til president. Målingen viste at 40 prosent synes han har gjort en god jobb. Til sammenligning mente 84 prosent at Obama gjorde­ det bra i overgangen fra valgseier til presidentrollen.

I går flyttet Obama-familien ut, og Donald Trump inn i Det hvite hus. Usikkerheten om hva han egentlig vil, og hva han egentlig står for, har forplantet seg ned i det republikanske partiet, og blant folk flest. Kommer han til å skrote helsereformen, bygge muren, krangle med Kina, hva med Putin, hva med Nato? Det er flere spørsmål enn svar.

Tøff overgang.

Gi ham tid. Det er rådet fra Karl Rove, tidligere rådgiver for George W. Bush. Han ber kritikerne vente og se. I et intervju sier han at republi­kanerne som var lunkne til Trump, var egentlig aller mest glad for at ikke Hillary Clinton vant.

Det er mye han skal bevise de første 100 dagene, hvetebrødsdagene, som startet i går. Ikke så mye for kjoleselgerne i Washington, men hele det amerikanske folket. Han trenger alle råd han kan få.

– Gi ham en sjanse, sier datteren Ivanka.

– Min far er utrolig samlende.