Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Jakten på nasjonal identitet

Globalismens popularitet er på retur. Nå blåser miljøer på både høyre- og venstresiden støv av nasjonalistiske tradisjoner.

Publisert for rundt 1 måned siden / 1600 visninger.

 

 

Helt siden 80-tallet har globalismen vært på fremmarsj på bekostning av mer nasjonal orientert tenkning. Globalismen har vært drevet fram av en mangslungen trend, der troen på liberalistisk frihandel og nedbygging av nasjonale stengsler og tollmurer har vært viktige drivkrefter.

Disse trendene har dratt i samme retning som en idealistisk tro på en mer liberal, internasjonal verdensorden: Et globalt samfunn der individet er fritt – og har muligheter uavhengig av bakgrunn. Dessuten: En tro på at internasjonal avhengighet skaper fred, samarbeid og forsoning.

 

Globalisme i praksis

Men som andre ismer og trender, har globalismen i praksis flere slagsider. Den har ført med seg utviklingstrekk som har skapt sterk motstand: Vanlige arbeidsfolk har mistet rettigheter og fotfeste, og de lokale demokratiene er blitt tappet for reell makt. Dette ser vi særlig i USA. Brexit og valget av Trump er blant de mest omtalte motreaksjonene på globaliserte samfunn.

På idénivå er ropet om nasjonal identitet en annen reaksjon. Det samme gjelder framveksten av høyreekstreme miljøer i vår del av verden. Det siste er koblet opp mot en bredere strømning av innvandringskritiske holdninger generelt, og muslim­kritiske holdninger spesielt. Bildet er imidlertid komplisert og broket. Ulike miljøer har skapt ulike mot­reaksjoner.

Ser vi nøye på politiske trender i vårt eget land, ser vi at motkulturene og motkreftene til globalismen alltid har vært til stede. Ikke minst har de vært tydelige i forbindelse med våre to folkeavstemninger om vår tilknytning til EF i 1972 og Ei 1994.

Flere av de små partiene i Norge har vært tydelige i sin kamp mot både EF og den Europeiske Union: Både Sp, SV og KrF. Men synet på globalisme og tilknytning til en europeisk union har også splittet partier som både Ap og Frp. Når det gjelder den delen av nasjonalismen som er kritisk til flyktninger og innvandrere, står Frp i en særstilling. Det siste året har også Sp vært mer uttalt i sin motstand.

 

Nasjonal identitet.

De siste ukene har vi dessuten vært vitne til at debatten om nasjonal identitet for alvor har begynt å innta de to største norske partiene Ap og Høyre.

Rett før jul gikk kulturminister Linda Hofstad Helleland ut med en julehilsen på Facebook, der hun ikledd grønn halling­stakk oppfordret nordmenn til å være stolte av det norske. Dette identifiserte hun blant annet som «Kvikklunsj», «brunost», «dugnad», «grøt», «Ibsen», motstand mot «de som bestemmer» i Oslo og Brüssel, «juleevangeliet», «julegudstjenesten» og «kirkeklokker».

Det tok ikke lang tid før Helle­land fikk svar fra globalistene i egne rekker. Heidi Nordby Lunde var blant dem som reagerte mot Hellelands definisjon av «det norske». Lunde skrev blant annet: «Jeg trodde jeg tilhørte en politisk retning som satte individet i sentrum, ikke et kvikklunsjspisende salmesyngende bunadskledd individ som stort sett kun går i kirken på julaften, men vil at skolen skal tyne ­andres barn dit.»

Til tross for at Høyre trolig har vært det minst nasjonalistiske partiet i Norge, er det lite som tyder på at Hellelands utspill vil bli partiets siste av denne typen i denne omgang. Flere steder i partiet finner vi nettopp debatten om nasjonal identitet.

 

Nasjonale myter.

I går ble Ap for alvor dratt inn i den nye nasjonalisme-debatten. Ifølge Klassekampen slo Ap-nestleder Hadia Tajik fast at hennes parti ikke har noe å tjene på å holde seg unna «det nasjonale». Hun slo derimot et slag for å motarbeide høyrepopulismen ved å kjempe for «inkluderende nasjonale myter». Tajiks utspill kom rett i etterkant av at lederen for det danske sosialdemokratiske partiet, Mette Fredriksen, sa noe av det samme. Hun deltok på et nordisk møte for sosialdemokrater, avholdt i Norge.

Sp er dessuten et parti man ikke kommer unna om man vil forstå norsk nasjonalisme. Partiet har dype røtter i en nasjonal og antiglobal tradisjon.

Kristin Clemet har flere ganger pekt på at Sp er Norges mest nasjonalkonservative parti i dag. Dette førte til en debatt mellom henne og Sps leder Trygve Slagsvold Vedum.

I herværende avis kulminerte denne debatten med uttalelser fra idéhistoriker og ekspert på både liberalisme og norsk ­nasjonalisme. Professor Øystein Sørensen gikk ut og beklaget at nasjonalisme brukes som et skjellsord, og pekte på at nasjonalisme er en viktig del av Europas politiske historie de siste 200 årene.

Han viser dessuten til at nasjonalismen i lange perioder har vært utelukkende venstreorientert og sterkt knyttet til demokrati og frigjøring av Norge som nasjon.

 

Ny nasjonalismedebatt.

Går vi tilbake til tiden før unionsoppløsningen i 1905, var det borgerskapet og de bemidlede som var unionister. Arbeidere, bønder, småkårsfolk og distriktene var langt mer nasjonalt orientert. Ikke minst spilte partiet Venstre en viktig rolle i norsk nasjonalistisk tenkning.

På grunn av unionen fikk man altså en allianse mellom nasjonalismen og radikalisme som var uvanlig ellers i Europa. Kravene om unionsoppløsning kom først og fremst fra intellektuelle og politisk liberale, ofte tilknyttet partiet Venstre og avisen Dagbladet. Den norske nasjonalismen i forkant av unionsoppløsningen var både en politisk og kulturell nasjonalisme.

Flere av de politiske bevegelsene i Norge har altså nasjonalistiske røtter, og mange av de politiske partiene bærer deler av disse tradisjonene i seg. Ingenting tyder på at debatten om nasjonalisme er over i Norge.

Men som alle andre ismer og strømninger finnes det både gode og grumsete sider. Den som vil bidra i en forming av samfunnet bør derfor delta i debatten om nasjonalisme.

 

 

 

Kommentaren ble publisert i Vårt Lands papirutgave torsdag 19. januar. 

Berit Aalborg er politikk- og verdensredaktør i Vårt Land

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #21

Tore Olsen

8 innlegg  1969 kommentarer

Er ikke så sikker på det

Publisert rundt 1 måned siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Vi lager en ny hver dag. Med små skritt er den hele tiden i endring. Det er derfor vårt samfunn og vår kultur overlever.

Er ikke så sikker på det. Det er snakk om identitet, norsk identitet. Landet er det samme hele tiden. Når jeg går ut døra er det det samme landet, selv om jeg bor i et nytt hus og har flyttet. Så hva er i endring - konkret og som identitet? (Når vi nå skal debattere å "lete" etter - jakte på vår nasjonale identitet, tåles det å analysere dette begrepet inn til beinet.)

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Njål Kristiansen

145 innlegg  17184 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Er ikke så sikker på det. Det er snakk om identitet, norsk identitet. Landet er det samme hele tiden. Når jeg går ut døra er det det samme landet, selv om jeg bor i et nytt hus og har flyttet. Så hva er i endring - konkret og som identitet?

Alt. Det skjer så forsiktig at du knapt legger merke til det. Når solen går ned er ikke dagen lenger den samme som da den sto opp, og slik er det også med oss mennesker. 

1 liker  
Svar
Kommentar #23

Øyvind Holmstad

174 innlegg  505 kommentarer

Varför har Norge halkat efter just när det gäller arkitektur?

Publisert rundt 1 måned siden

Litt mer om arkitektur fra nok en glimrende artikkel fra Arkitekturupproret.

- Varför modernismen är omodern och varför smakmonopolet är ett demokratiskt problem

"Idag är dock det vi kallar för moderniteten på många sätt förbi. Det blir mer och mer tydligt att vi lever i en postmodernistisk tid. En tid där vi ifrågasätter det som modernismen tog för givet. Normer ses inte längre som lagar utan ifrågasätts, vi talar om känslor istället för precision. De vägar som vi tidigare såg som självklara delar av vår utveckling väcker tvivel. Enligt Stephen Brown, brittisk professor i marknadsforskning, sker den här övergången överallt. Inom musiken märks detta genom utvecklingen från den rock/pop som dominerade 60-talet till ett betydligt större urval av musikstilar men också fusioner så som nu-metal och neo-disco. Inom litteraturen har man gått från experimentella och svårtillgängliga böcker av Joyce och Proust till parodiska, mer läsvänliga och vulgära verk av till exempel Martin Amis och Will Self."

"Så varför har Sverige halkat efter just när det gäller arkitektur? Ptja, hade vi vetat det hade Arkitekturupproret kanske inte behövts. Samtidigt är det ingen slump att arkitekturen är trögrörlig. Till skillnad från musik, måleri eller författarskap är arkitektur är en mycket dyr konstform. Det är väldigt få som har möjlighet att utöva den, inte minst i städerna där hela stadsdelar ofta byggs i samarbete med enstaka byggbolag. Detta trots att det är den konstform som kanske påverkar vår vardag mest. Den är konsten som formar huset vi bor i, gatan vi går på, butiken vi handlar i och skolan eller jobbet vi går till. Det faktum att så få kan påverka denna vardag gör arkitektur till odemokratisk konstform, vilket gör vikten av att arkitekter lyssnar utåt oerhört viktig.

Svenska arkitekter har, bevisligen, misslyckats med detta. Man har inte lyckats lyssna in och förstå sin tid utan fortsatt i sina gamla modernistiska hjulspår som om världen är stått oförändrad. Denna brist på förståelse påverkar oss alla. Det är just därför som det så kallade smakmonopolet är ett demokratiskt problem.

Det här synsättet är dessutom ett sätt att förstå debatten inom arkitekturen idag – vilket många arkitekter tyvärr inte verkar göra. Istället för att försvara sina monotona skapelser med att de representerar vår tid och, som så ofta, påpeka att man ska överlämna arkitekturen till ”de som kan den bäst”, bör man förstå varför modernismen är omodern och varför deras ignorans inför kritiken är ett demokratiskt problem. Arkitekturupproret bör ses som en postmodernistisk rörelse som fångat upp det som de svenska arkitekterna misslyckats med. Arkitekturupproret är en del av den kritik som postmodernismen riktar mot modernismen. Arkitekturupproret står för det humanistiska som modernismen i snart ett sekel har ignorerat."

1 liker  
Svar
Kommentar #24

Torill Born

294 innlegg  1269 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Skal jeg holde meg til Israels Gud og Jesus Kristus og Helligånden eller skal jeg tro menneskers synser og meninger

....Svaret gir seg selv. Verden får skrike og rope. JEG holder meg til Bibelens klare og vise ord. Takk og lov.

2 liker  
Svar
Kommentar #25

Tore Olsen

8 innlegg  1969 kommentarer

Spiker'n på hodet

Publisert rundt 1 måned siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Alt. Det skjer så forsiktig at du knapt legger merke til det. Når solen går ned er ikke dagen lenger den samme som da den sto opp, og slik er det også med oss mennesker. 

Spikern på hodet Njål, (men jeg vil avholde meg å forklare detaljene bak endringen.) 

Nasjonalitet er litt annet enn endringen frem til nu - det er også en akkumulering fra tusener av år tilbake som i sum gir identitet. I tillegg er det oss ulike som samlet preger hverandre tross forskjeller. Nasjonalitetens prøve består i hva vi er villig til å investere, beholde og forsvare. Disse kvaliteter avgjør om vi er landets rettmessige eiere - og her slipper vi ikke unna. Denne prøven presser oss fra dag til dag, og noen ganger så blir presset så stort at ingen slipper unna valget. Vil vi eller vil vi ikke beholde landet?

Svar

Lesetips

Grums i medvind
av
Laura Djupvik
rundt 8 timer siden / 550 visninger
0 kommentarer
Uenige for himmelens skyld
av
Leif Knutsen
rundt 12 timer siden / 336 visninger
0 kommentarer
KrF og ekteskapet
av
Jon Kvalbein
2 dager siden / 381 visninger
1 kommentarer
Barn og ­nattverd
av
Oddbjørn Evenshaug
4 dager siden / 278 visninger
1 kommentarer
Reell frykt
av
Agnar Gjøen
7 dager siden / 815 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
1 minutt siden / 1071 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
5 minutter siden / 1071 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
6 minutter siden / 1809 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
9 minutter siden / 6016 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
13 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
19 minutter siden / 1071 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
25 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
25 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
31 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
34 minutter siden / 1071 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
34 minutter siden / 1809 visninger
Les flere