Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Jakten på nasjonal identitet

Globalismens popularitet er på retur. Nå blåser miljøer på både høyre- og venstresiden støv av nasjonalistiske tradisjoner.

Publisert: 19. jan 2017 / 1772 visninger.

 

 

Helt siden 80-tallet har globalismen vært på fremmarsj på bekostning av mer nasjonal orientert tenkning. Globalismen har vært drevet fram av en mangslungen trend, der troen på liberalistisk frihandel og nedbygging av nasjonale stengsler og tollmurer har vært viktige drivkrefter.

Disse trendene har dratt i samme retning som en idealistisk tro på en mer liberal, internasjonal verdensorden: Et globalt samfunn der individet er fritt – og har muligheter uavhengig av bakgrunn. Dessuten: En tro på at internasjonal avhengighet skaper fred, samarbeid og forsoning.

 

Globalisme i praksis

Men som andre ismer og trender, har globalismen i praksis flere slagsider. Den har ført med seg utviklingstrekk som har skapt sterk motstand: Vanlige arbeidsfolk har mistet rettigheter og fotfeste, og de lokale demokratiene er blitt tappet for reell makt. Dette ser vi særlig i USA. Brexit og valget av Trump er blant de mest omtalte motreaksjonene på globaliserte samfunn.

På idénivå er ropet om nasjonal identitet en annen reaksjon. Det samme gjelder framveksten av høyreekstreme miljøer i vår del av verden. Det siste er koblet opp mot en bredere strømning av innvandringskritiske holdninger generelt, og muslim­kritiske holdninger spesielt. Bildet er imidlertid komplisert og broket. Ulike miljøer har skapt ulike mot­reaksjoner.

Ser vi nøye på politiske trender i vårt eget land, ser vi at motkulturene og motkreftene til globalismen alltid har vært til stede. Ikke minst har de vært tydelige i forbindelse med våre to folkeavstemninger om vår tilknytning til EF i 1972 og Ei 1994.

Flere av de små partiene i Norge har vært tydelige i sin kamp mot både EF og den Europeiske Union: Både Sp, SV og KrF. Men synet på globalisme og tilknytning til en europeisk union har også splittet partier som både Ap og Frp. Når det gjelder den delen av nasjonalismen som er kritisk til flyktninger og innvandrere, står Frp i en særstilling. Det siste året har også Sp vært mer uttalt i sin motstand.

 

Nasjonal identitet.

De siste ukene har vi dessuten vært vitne til at debatten om nasjonal identitet for alvor har begynt å innta de to største norske partiene Ap og Høyre.

Rett før jul gikk kulturminister Linda Hofstad Helleland ut med en julehilsen på Facebook, der hun ikledd grønn halling­stakk oppfordret nordmenn til å være stolte av det norske. Dette identifiserte hun blant annet som «Kvikklunsj», «brunost», «dugnad», «grøt», «Ibsen», motstand mot «de som bestemmer» i Oslo og Brüssel, «juleevangeliet», «julegudstjenesten» og «kirkeklokker».

Det tok ikke lang tid før Helle­land fikk svar fra globalistene i egne rekker. Heidi Nordby Lunde var blant dem som reagerte mot Hellelands definisjon av «det norske». Lunde skrev blant annet: «Jeg trodde jeg tilhørte en politisk retning som satte individet i sentrum, ikke et kvikklunsjspisende salmesyngende bunadskledd individ som stort sett kun går i kirken på julaften, men vil at skolen skal tyne ­andres barn dit.»

Til tross for at Høyre trolig har vært det minst nasjonalistiske partiet i Norge, er det lite som tyder på at Hellelands utspill vil bli partiets siste av denne typen i denne omgang. Flere steder i partiet finner vi nettopp debatten om nasjonal identitet.

 

Nasjonale myter.

I går ble Ap for alvor dratt inn i den nye nasjonalisme-debatten. Ifølge Klassekampen slo Ap-nestleder Hadia Tajik fast at hennes parti ikke har noe å tjene på å holde seg unna «det nasjonale». Hun slo derimot et slag for å motarbeide høyrepopulismen ved å kjempe for «inkluderende nasjonale myter». Tajiks utspill kom rett i etterkant av at lederen for det danske sosialdemokratiske partiet, Mette Fredriksen, sa noe av det samme. Hun deltok på et nordisk møte for sosialdemokrater, avholdt i Norge.

Sp er dessuten et parti man ikke kommer unna om man vil forstå norsk nasjonalisme. Partiet har dype røtter i en nasjonal og antiglobal tradisjon.

Kristin Clemet har flere ganger pekt på at Sp er Norges mest nasjonalkonservative parti i dag. Dette førte til en debatt mellom henne og Sps leder Trygve Slagsvold Vedum.

I herværende avis kulminerte denne debatten med uttalelser fra idéhistoriker og ekspert på både liberalisme og norsk ­nasjonalisme. Professor Øystein Sørensen gikk ut og beklaget at nasjonalisme brukes som et skjellsord, og pekte på at nasjonalisme er en viktig del av Europas politiske historie de siste 200 årene.

Han viser dessuten til at nasjonalismen i lange perioder har vært utelukkende venstreorientert og sterkt knyttet til demokrati og frigjøring av Norge som nasjon.

 

Ny nasjonalismedebatt.

Går vi tilbake til tiden før unionsoppløsningen i 1905, var det borgerskapet og de bemidlede som var unionister. Arbeidere, bønder, småkårsfolk og distriktene var langt mer nasjonalt orientert. Ikke minst spilte partiet Venstre en viktig rolle i norsk nasjonalistisk tenkning.

På grunn av unionen fikk man altså en allianse mellom nasjonalismen og radikalisme som var uvanlig ellers i Europa. Kravene om unionsoppløsning kom først og fremst fra intellektuelle og politisk liberale, ofte tilknyttet partiet Venstre og avisen Dagbladet. Den norske nasjonalismen i forkant av unionsoppløsningen var både en politisk og kulturell nasjonalisme.

Flere av de politiske bevegelsene i Norge har altså nasjonalistiske røtter, og mange av de politiske partiene bærer deler av disse tradisjonene i seg. Ingenting tyder på at debatten om nasjonalisme er over i Norge.

Men som alle andre ismer og strømninger finnes det både gode og grumsete sider. Den som vil bidra i en forming av samfunnet bør derfor delta i debatten om nasjonalisme.

 

 

 

Kommentaren ble publisert i Vårt Lands papirutgave torsdag 19. januar. 

Berit Aalborg er politikk- og verdensredaktør i Vårt Land

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

152 innlegg  2340 kommentarer

Vårt Lands logo.

Publisert 6 måneder siden

Jeg anbefaler med bakgrunn i innlegget Vårt Land til å finne frem igjen logoet fra avisens founding fathers: Det norske flagget og vikingeskipet. Til gjengjeld lover jeg å gjenoppta mitt abonement ;-)

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Hermod Herstad

0 innlegg  6802 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Går vi tilbake til tiden før unionsoppløsningen i 1905, var det borgerskapet og de bemidlede som var unionister. Arbeidere, bønder, småkårsfolk og distriktene var langt mer nasjonalt orientert. Ikke minst spilte partiet Venstre en viktig rolle i norsk nasjonalistisk tenkning.

På grunn av unionen fikk man altså en allianse mellom nasjonalismen og radikalisme som var uvanlig ellers i Europa. Kravene om unionsoppløsning kom først og fremst fra intellektuelle og politisk liberale, ofte tilknyttet partiet Venstre og avisen Dagbladet. Den norske nasjonalismen i forkant av unionsoppløsningen var både en politisk og kulturell nasjonalisme.

Om det lykkes å dra i gang denne debatten, vil den sannsynligvis sprike i alle retninger. Det skjønner man når man leser de to siterte avsnittene som tilsynelatende er selvmotsigende, men som likevel i stor grad begge er korrekte?

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18001 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Helt siden 80-tallet har globalismen vært på fremmarsj på bekostning av mer nasjonal orientert tenkning. Globalismen har vært drevet fram av en mangslungen trend, der troen på liberalistisk frihandel og nedbygging av nasjonale stengsler og tollmurer har vært viktige drivkrefter.

Disse trendene har dratt i samme retning som en idealistisk tro på en mer liberal, internasjonal verdensorden: Et globalt samfunn der individet er fritt – og har muligheter uavhengig av bakgrunn. Dessuten: En tro på at internasjonal avhengighet skaper fred, samarbeid og forsoning.

Jeg tror ikke vi ser slutten på globalismen. Sannsynligvis ser vi kursjusteringer, men ingen revolusjon. Det er fint at de internasjonale prosjektene debatteres fordi det er med på å fornye dem og legge nytt liv og en ny giv inn i dem. Slik kan trenden komme styrket tilbake og gi ny kraft. Verden er blitt så sammenflettet i en globalistisk trend at jeg ser ikke hvordan man skal klare å opprettholde dagens velferdsnivå uten videre fordeling av verdiskapning på verdensbasis. Virkningene av amerikansk nasjonalisme og proteksjonisme vil vise seg i de nærmeste årene. Det er tvilsomt at dette blir noe vellykket prosjekt. Handelskrig nasjonene imellom er mer naturlig, og hvem vet, kanskje også militære konflikter på sårbare punkter som Sørkinahavet. I løpet av de neste 18 månedene vet vi hvordan det trumpske mandat slår ut for mellomvalgene i USA. Vi er i en avgjørende fase, og ved den skilleveien kan utviklingen også tenkes å ta uventede vendinger. 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

140 innlegg  18001 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Går vi tilbake til tiden før unionsoppløsningen i 1905, var det borgerskapet og de bemidlede som var unionister.

Hvis du veier Aalborgs utsagn opp mot dagens utvikling og Høyre som det minst nasjonalistiske partiet ser vi en illustrasjon av tilpasningsdyktighet og endringsvilje. Her i Norge har Høyres utvikling etter 1945 resultert i en internasjonal orientering, ikke minst i de første år som et svar på nasjonalismen og Krigen. I Storbritannia gikk de konservative begge veier. De har en sterk nasjonalistisk gruppering som er sterkt imot fx, men kanskje ikke antiglobal men heller gammeldags britisk imperialistisk. 

Svar
Kommentar #5

Hermod Herstad

0 innlegg  6802 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Hvis du veier Aalborgs utsagn opp mot dagens utvikling og Høyre som det minst nasjonalistiske partiet ser vi en illustrasjon av tilpasningsdyktighet og endringsvilje.

Også innenfor Høyre, finnes det tydelige spenninger. Noen ganger gjenspeiles det i spenninger mellom verdikonservatisme og en liberal fløy. Til en viss grad, ser vi de samme spenningene mellom en nasjonalistisk fløy og en mer internasjonalt orientert fløy.

"Bunadshøyre" er et velkjent begrep om enn ganske tåkete. Kanskje tydeligst og mest satt på spissen, representert av tidligere stortingsmann Halgrim Berg?

Svar
Kommentar #6

Njål Kristiansen

140 innlegg  18001 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
"Bunadshøyre" er et velkjent begrep om enn ganske tåkete. Kanskje tydeligst og mest satt på spissen, representert av tidligere stortingsmann Halgrim Berg?

Jeg er ikke en gang sikker på om Berg er medlem lenger. Men det er ingen tvil om at også Høyre har sine spenninger. Høyre som andre partier har sin minste felles multiplum og sitt største felles mål. Hverdagen ligger alltid et sted imellom disse. Problemstillingen kan du også ekstrapolere til samfunnsnivå. 

Svar
Kommentar #7

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Interessant

Publisert 6 måneder siden

Berit Aalborg har skrevet en meget interessant kommentar. En god oversikt og analyse av utviklingstrekkene.

Selv er jeg absolutt for en styrking av det nasjonale – basert på at dette i flere tiår har vært ofret, uglesett og også mistenkeliggjort mens det overnasjonale har vært det gjeldene og det stuerene. En motreaksjon måtte komme. Å tukle med nasjonalstaten, selvstendighet, selvråderett og egen identitet – det som folk har satt så høyt og som mange har ofret alt, om så livet for i generasjon etter generasjon – er et høyt spill som internasjonalistene var dømt til å tape.

Globaliseringen kan i noen grad deles i to. Den økonomiske globalismen og den poliske og overnasjonale. Selv om dette også er sammenvevd, så trenger de ikke være det. Den økonomiske globalismen kan leve godt med sterkere nasjonalstater, men da med balanserte, men gjerne offensive og omseggripende handelsavtaler mellom selvstendige og tydelige nasjonalstater.

Det som har skapt det politisk overnasjonal er internasjonalismen. Det begynte etter krigen med FN – som da var en god ide, og som med noen justeringer fortsatt vil kunne være det. Og etter hvert ivret – vi må få kalle det "eliten – også for en sterkest mulig overnasjonalitet og integrasjon, spesielt gjennom f.eks. EU. Det er dette siste som i størst grad har bidratt til en oppvåknende nasjonalisme. Det mest tydelige har vært de åpne grensene og det mange vil mene er en tøylesløs innvandring. Dette siste er det sterkeste uttrykket for nasjonalstatens avmakt i Europa.

Er enig med Njål Kristiansen i at (den økonomiske) globaliseringen nok vil bestå. En annen varm forsvarer for dette er kinas president – senest under World Economic Forum i Davos. Han vet hva han snakker om. Globaliseringen har ført hundrevis av millioner ut av fattigdommen i Kina og i mange utviklingsland. Videre har globaliseringen skapt vekst og arbeid i den industrialiserte verden.

Slagordmessig kan jeg gjerne uttrykke det slik: Styrk nasjonalstatene – både politisk og kulturelt, reduser den omseggripende overnasjonaliteten – og innrett den økonomisk globalisering etter det forannevnte.

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Her en annen god kommentar om samme tema

Publisert 6 måneder siden

Også Helge Lurås har skrevet en meget god kommentar om det samme temaet – om det kommende oppgjøret mellom, på den ene siden globalismen og det overnasjonale – og på den annen side det nasjonale. Han tar riktignok utgangspunkt i innsettelsen av Donald Trump, noe han mener vil framskynde den forvandlingen som uansett er i gjære og som vil komme. 

 

(Lurås framsto under valgkampen som "trumpist". Her kan det virke som at han ser mer nyansert på den kommende presidenten – eller "katastrofen" som nok mange av oss ville utrykke det.)

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Tore Olsen

8 innlegg  2616 kommentarer

Lete - bevares vi ER vår identitet som land

Publisert 6 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Men som alle andre ismer og strømninger finnes det både gode og grumsete sider. Den som vil bidra i en forming av samfunnet bør derfor delta i debatten om nasjonalisme.

Et godt innlegg av en forfatter jeg vanligvis er uenig med. Delta i debatten om nasjonalisme, ja - men lete etter nasjonal identitet? Det er ikke nødvendig, vi har en nasjonal identitet. Den behøver man ikke lete etter. Muligens definere den som noe annet enn utslitte fraser om serk, lefse og bunad. Det er forskjell på nostalgi å nasjonal identitet. Kanskje det burde presiseres slik at globalistene vet hva de gir avkall på målt opp hva de tror de får under One World Order?  Det er en verdidebatt om hva vi skal overlate til våre barn - vår etterslekt.

6 liker  
Svar
Kommentar #10

Knut Nygaard

483 innlegg  6633 kommentarer

Hva ryker først - EU eller NATO?

Publisert 6 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Slagordmessig kan jeg gjerne uttrykke det slik: Styrk nasjonalstatene – både politisk og kulturelt, reduser den omseggripende overnasjonaliteten – og innrett den økonomisk globalisering etter det forannevnte.

USA gir imorgen presidentembedet til en mann som har tatt mål av seg å bringe landet  opp fra det nasjonale vanstyret som Obama perioden har bidratt til.  Han har allerede signalisert at det er slutt på mer eller mindre gratispassasjerer i NATO - alliansen.  

NATO er basert på at hvert medlemsland skal legge 2% av nasjonalproduktene til alliansebudsjettet.  Her bidrar USA med 3,61 og er sammen med Hellas (!), Storbritannia, Estland og Polen på den riktige siden - Frankrike, Tyrkia, Tyskland, Italia og Canada på den gær'ne.  

Trump har allerede signalisert til særlig til Tyskland at nå er det slutt - også Tyskland skal opp til 2% og for det store landet vil det innebære en god slump med penger - fra 1, 19%.  

Også landene i Europa inkludert Tyskland har en tålegrense.  Merkel inviterte til migrasjon av mennesker som vil bidra minimalt til å gi mer enn de koster - EU er ingen gratisallianse og det kan ende med at denne alliansen går i oppløsning når det skal legges penger opp til 2% i forsvarsalliansen - eller den går i oppløsning og nye allianser etableres.  

Vi er nå i starten med en epoke som er i samsvar med slagordet til Obama - "Change" - og det kan bli en durabelig sådan.  


5 liker  
Svar
Kommentar #11

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  116 kommentarer

Hva med arkitekturen?

Publisert 6 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Muligens definere den som noe annet enn utslitte fraser om serk, lefse og bunad.

Restaureringen av bl.a. Nidarosdomen og andre middelalderbygg i tiårene før unionsoppløsningen var en del av nasjonsbyggingen. Det samme med dragestilen, som var mer eller mindre oppkonstruert for å fremme en norsk arkitekturidentitet. 

Arkitekturen i Norge var fra gammelt av definert av lokale klimavariabler, materialtilgang og praktisk funksjon, rene estetiske preferanser var underordnet dette.

Det må la seg gjøre å finne relevante eksempler i vår tid. Kan vi f.eks. si at operahuset i Bjørvika representerer det norske?

 

Svar
Kommentar #12

Mons Henrik Slagsvold

152 innlegg  2340 kommentarer

Norsk arkitektur.

Publisert 6 måneder siden
Sølve Nicolay Thobro Lauvås. Gå til den siterte teksten.
var fra gammelt av definert av lokale klimavariabler, materialtilgang og praktisk funksjon, rene estetiske preferanser var underordnet dette.

Du har utvilsomt rett i at lokale byggetradisjoner er tilpasset lokalt klima og værforhold. Men to ting er felles for Vestlandet-Østlandet og Trøndelag. God bakkekontakt og symmetri. Symetrien i vindusplasseringer med inngang midt på huset gir en opplevelse av balanse. Balanse og "bakkekontakt" slik disse kommer til utrykk i gammel norsk byggeskikk er kanske iboende elementer i tradisjonell norsk identitet? Identitet da forstått som vesen og væren. Som svar på spørsmålet: "Hven er jeg?"

3 liker  
Svar
Kommentar #13

Tore Olsen

8 innlegg  2616 kommentarer

Absolutt!

Publisert 6 måneder siden
Sølve Nicolay Thobro Lauvås. Gå til den siterte teksten.
Det må la seg gjøre å finne relevante eksempler i vår tid. Kan vi f.eks. si at operahuset i Bjørvika representerer det norske?

Jo, fordi operahuset er  designet av det norske arkitekthuset Snøhetta, men er det mest berømte biblioteket i verden, biblioteket i Alexandria, en del av norsk tradisjon og nasjonal-identitet? Ja, det også, fordi nasjonal identitet bygges også opp i det preget Norge øver på verden forøvrig.

OM OPERAHUSET

Serk, lefse, bunad, 17. mai - og Snøhetta og alt annet norsk, er en opplevelse av tilhørighet for oss. I den tilhørigheten finner vi det norske, nordmenns og kvinners identitet. Dette er reell kultur, fremdyrket av våre fedre og mødre, arvet og forvaltet i respekt for fedrene - og jeg tillater meg å si - da skal vi få leve lenge i landet. 

Respekterer vi dette landet og forvalter det som vår eiendom og ikke alle andres sitt velferdsprosjekt, fortjener vi også å beholde det. Dermed setter vi et eksempel til verden for øvrig, ikke i en konkurranse om å gi mest mulig gjennom godhetsindustriens hullete lommer, men ved å vise at noe lite som oss kan ha stor betydning på og i den internasjonale grasrot, i motsetningen til den hodeløse gavmildhet vår etterslekt må betale dyrt for - uten en nasjon å ta vare på.

Dette er faktisk alvor, ikke bare alvor i vanlig forstand - det er dødsens alvor og ikke en hobbypolitikk av idealisme broilere som lefler med bomullspolitikken til det globale prosjektet - hvor alvor er pakket inn i koselig internasjonalt snikksnakk - uten ryggrad, i det man fallerer for noe innholdsløst og identitetsløst! (Legg merke til harmen i ordvalget - som er en del av motaksjonen mot globalismen - som får på pukkelen så det suser - derfor er det sære prosjektet ikke så populært lenger! Det er på og i grasrot-mulden hvor den nasjonale identitet henter næring, vokser frem, tar form og blir alle mannseie - vårt Norge!)

2 liker  
Svar
Kommentar #14

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Føleri

Publisert 6 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Dette er faktisk alvor, ikke bare alvor i vanlig forstand - det er dødsens alvor og ikke en hobbypolitikk av idealisme broilere som lefler med bomullspolitikken til det globale prosjektet - hvor alvor er pakket inn i koselig internasjonalt snikksnakk - uten ryggrad, i det man fallerer for noe innholdsløst og identitetsløst! (Legg merke til harmen i ordvalget - som er en del av motaksjonen mot globalismen - som får på pukkelen så det suser - derfor er det sære prosjektet ikke så populært lenger! Det er på og i grasrot-mulden hvor den nasjonale identitet henter næring, vokser frem, tar form og blir alle mannseie - vårt Norge!)

Jeg må innrømme at jeg ikke fikk noen sammenheng i denne verbale tiraden.  Det er for så vidt OK med følelsesutbrudd, men dersom det er ment som en argumentasjonsrekke, er det ikke holdbart.  Det er mest nærliggende å karakterisere det som et eksempel på føleri.

2 liker  
Svar
Kommentar #15

Øyvind Holmstad

169 innlegg  581 kommentarer

Den globalistiske arkitekturen

Publisert 6 måneder siden

Fint du reiser disse spørsmålene. Gjøvik hadde en karakteristisk tårnarkitektur, men bygger nå stort sett hva man kanskje kan kalle en slags global kjøleskapsarkitektur, hvor den moderne globetrotter kjenner seg like hjemme alle steder, eller ingen steder, i jakten på karriere.

Her er en fin artikkel om tematikken:

- När staden blir ansiktslös

Svar
Kommentar #16

Øyvind Holmstad

169 innlegg  581 kommentarer

Snøhettas signatur på Skreia

Publisert 6 måneder siden
1 liker  
Svar
Kommentar #17

Øyvind Holmstad

169 innlegg  581 kommentarer

Hur vill du att din stad ska se ut?

Publisert 6 måneder siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
God bakkekontakt og symmetri. Symetrien i vindusplasseringer med inngang midt på huset gir en opplevelse av balanse. Balanse og "bakkekontakt" slik disse kommer til utrykk i gammel norsk byggeskikk er kanske iboende elementer i tradisjonell norsk identitet? Identitet da forstått som vesen og væren.

- Hur vill du att din stad ska se ut?: http://www.arkitekturupproret.se/2016/05/09/hur-vill-du-att-din-stad-ska-se-ut/

"Många modernister gillar glaslådor, betonglådor, mässinglådor… ja, de gillar som bekant generellt lådor av olika slag. Vi i Arkitekturupproret eftersträvar istället former, variation, detaljrikedom och smakfulla färgkombinationer för att skapa en trevlig och harmonisk livsmiljö att mötas i. Arkitekturupproret växer så det knakar och vi syns nu frekvent i både tidningar, radio och TV. Det verkar som inget kan stoppa vår framfart – vi och det svenska samhället har fått nog!"

Svar
Kommentar #18

Tore Olsen

8 innlegg  2616 kommentarer

Nasjonal identitet skal ikke oppleves, det skal konkretiseres

Publisert 6 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg må innrømme at jeg ikke fikk noen sammenheng i denne verbale tiraden.  Det er for så vidt OK med følelsesutbrudd, men dersom det er ment som en argumentasjonsrekke, er det ikke holdbart.  Det er mest nærliggende å karakterisere det som et eksempel på føleri.

Hva syns du dette minner om?:

"Många modernister gillar glaslådor, betonglådor, mässinglådor… ja, de gillar som bekant generellt lådor av olika slag. Vi i Arkitekturupproret eftersträvar istället former, variation, detaljrikedom och smakfulla färgkombinationer för att skapa en trevlig och harmonisk livsmiljö att mötas i. Arkitekturupproret växer så det knakar och vi syns nu frekvent i både tidningar, radio och TV. Det verkar som inget kan stoppa vår framfart – vi och det svenska samhället har fått nog!"

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Tore Olsen

8 innlegg  2616 kommentarer

Lage ny eller beholde?

Publisert 6 måneder siden
Øyvind Holmstad. Gå til den siterte teksten.
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11670252-snohetta-hvitvasker-big-box-syndromet

Snakker vi om nostalgi eller identitet? Skal alt ensrettes etter gamle former, eller skal man variere etter pris. Dette med smak og behag, er det norskt eller gjelder det over alt? Johannessen fant mitt "føleri" argumentsløst - føler du noe for de spørsmålene jeg svarer deg med?

Skal man lete etter nasjonal identitet i arkitekturen?

Hvor befinner seg den norske identitet - må man lete etter den - eller må vi lage en "ny", etter gammelt mønster?

Svar
Kommentar #20

Njål Kristiansen

140 innlegg  18001 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Hvor befinner seg den norske identitet - må man lete etter den - eller må vi lage en "ny",

Vi lager en ny hver dag. Med små skritt er den hele tiden i endring. Det er derfor vårt samfunn og vår kultur overlever. 

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Tore Olsen

8 innlegg  2616 kommentarer

Er ikke så sikker på det

Publisert 6 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Vi lager en ny hver dag. Med små skritt er den hele tiden i endring. Det er derfor vårt samfunn og vår kultur overlever.

Er ikke så sikker på det. Det er snakk om identitet, norsk identitet. Landet er det samme hele tiden. Når jeg går ut døra er det det samme landet, selv om jeg bor i et nytt hus og har flyttet. Så hva er i endring - konkret og som identitet? (Når vi nå skal debattere å "lete" etter - jakte på vår nasjonale identitet, tåles det å analysere dette begrepet inn til beinet.)

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Njål Kristiansen

140 innlegg  18001 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Er ikke så sikker på det. Det er snakk om identitet, norsk identitet. Landet er det samme hele tiden. Når jeg går ut døra er det det samme landet, selv om jeg bor i et nytt hus og har flyttet. Så hva er i endring - konkret og som identitet?

Alt. Det skjer så forsiktig at du knapt legger merke til det. Når solen går ned er ikke dagen lenger den samme som da den sto opp, og slik er det også med oss mennesker. 

1 liker  
Svar
Kommentar #23

Øyvind Holmstad

169 innlegg  581 kommentarer

Varför har Norge halkat efter just när det gäller arkitektur?

Publisert 6 måneder siden

Litt mer om arkitektur fra nok en glimrende artikkel fra Arkitekturupproret.

- Varför modernismen är omodern och varför smakmonopolet är ett demokratiskt problem

"Idag är dock det vi kallar för moderniteten på många sätt förbi. Det blir mer och mer tydligt att vi lever i en postmodernistisk tid. En tid där vi ifrågasätter det som modernismen tog för givet. Normer ses inte längre som lagar utan ifrågasätts, vi talar om känslor istället för precision. De vägar som vi tidigare såg som självklara delar av vår utveckling väcker tvivel. Enligt Stephen Brown, brittisk professor i marknadsforskning, sker den här övergången överallt. Inom musiken märks detta genom utvecklingen från den rock/pop som dominerade 60-talet till ett betydligt större urval av musikstilar men också fusioner så som nu-metal och neo-disco. Inom litteraturen har man gått från experimentella och svårtillgängliga böcker av Joyce och Proust till parodiska, mer läsvänliga och vulgära verk av till exempel Martin Amis och Will Self."

"Så varför har Sverige halkat efter just när det gäller arkitektur? Ptja, hade vi vetat det hade Arkitekturupproret kanske inte behövts. Samtidigt är det ingen slump att arkitekturen är trögrörlig. Till skillnad från musik, måleri eller författarskap är arkitektur är en mycket dyr konstform. Det är väldigt få som har möjlighet att utöva den, inte minst i städerna där hela stadsdelar ofta byggs i samarbete med enstaka byggbolag. Detta trots att det är den konstform som kanske påverkar vår vardag mest. Den är konsten som formar huset vi bor i, gatan vi går på, butiken vi handlar i och skolan eller jobbet vi går till. Det faktum att så få kan påverka denna vardag gör arkitektur till odemokratisk konstform, vilket gör vikten av att arkitekter lyssnar utåt oerhört viktig.

Svenska arkitekter har, bevisligen, misslyckats med detta. Man har inte lyckats lyssna in och förstå sin tid utan fortsatt i sina gamla modernistiska hjulspår som om världen är stått oförändrad. Denna brist på förståelse påverkar oss alla. Det är just därför som det så kallade smakmonopolet är ett demokratiskt problem.

Det här synsättet är dessutom ett sätt att förstå debatten inom arkitekturen idag – vilket många arkitekter tyvärr inte verkar göra. Istället för att försvara sina monotona skapelser med att de representerar vår tid och, som så ofta, påpeka att man ska överlämna arkitekturen till ”de som kan den bäst”, bör man förstå varför modernismen är omodern och varför deras ignorans inför kritiken är ett demokratiskt problem. Arkitekturupproret bör ses som en postmodernistisk rörelse som fångat upp det som de svenska arkitekterna misslyckats med. Arkitekturupproret är en del av den kritik som postmodernismen riktar mot modernismen. Arkitekturupproret står för det humanistiska som modernismen i snart ett sekel har ignorerat."

1 liker  
Svar
Kommentar #24

Torill Born

295 innlegg  1290 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Skal jeg holde meg til Israels Gud og Jesus Kristus og Helligånden eller skal jeg tro menneskers synser og meninger

....Svaret gir seg selv. Verden får skrike og rope. JEG holder meg til Bibelens klare og vise ord. Takk og lov.

2 liker  
Svar
Kommentar #25

Tore Olsen

8 innlegg  2616 kommentarer

Spiker'n på hodet

Publisert 6 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Alt. Det skjer så forsiktig at du knapt legger merke til det. Når solen går ned er ikke dagen lenger den samme som da den sto opp, og slik er det også med oss mennesker. 

Spikern på hodet Njål, (men jeg vil avholde meg å forklare detaljene bak endringen.) 

Nasjonalitet er litt annet enn endringen frem til nu - det er også en akkumulering fra tusener av år tilbake som i sum gir identitet. I tillegg er det oss ulike som samlet preger hverandre tross forskjeller. Nasjonalitetens prøve består i hva vi er villig til å investere, beholde og forsvare. Disse kvaliteter avgjør om vi er landets rettmessige eiere - og her slipper vi ikke unna. Denne prøven presser oss fra dag til dag, og noen ganger så blir presset så stort at ingen slipper unna valget. Vil vi eller vil vi ikke beholde landet?

Svar

Siste innlegg

Den uutryddelige synden
av
Erling Rimehaug
rundt 1 time siden / 141 visninger
2 kommentarer
Tjukke i huet som makrell
av
Arne Berggren
rundt 1 time siden / 123 visninger
0 kommentarer
Prosentmålet for bistand
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Makt i sentrum
av
Tomas Moltu
rundt 10 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Minnes­merker for framtida
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 450 visninger
0 kommentarer
Hei, jeg er fra Bærum
av
Trygve W. Jordheim
rundt 12 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
Sommer-karusellen
av
Lene Julsen
1 dag siden / 259 visninger
0 kommentarer
Helse-kollaps
av
Vårt Land
1 dag siden / 237 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
1 minutt siden / 3759 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Den uutryddelige synden
7 minutter siden / 141 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Den uutryddelige synden
15 minutter siden / 141 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5761 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5761 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5761 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 4 timer siden / 5761 visninger
Geir Rune Larsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3759 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5761 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5761 visninger
Les flere