Kommentar

Først og fremst en inspirator på grasrota

Ole Christian Kvarmes medieopptredener har skapt inntrykk av en svak leder, men oppgjøret med Einar Gelius viste en annen side av den avtroppende Oslo-biskopen.

Uansett hva Ole Christian Kvarme finner på i sitt siste drøye halvår som biskop, må han leve med at han for svært mange alltid vil være den kontroversielle, homofiendtlige biskopen som ble tvunget på dem av daværende kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland.

Selv om han stod på kirkens offisielle linje og tilhørte flertallet i bispekollegiet, måtte han tåle mye kritikk og hoderysting både før og etter utnevnelsen. Hovedstadsfolket forventet en mer «progressiv» biskop som Gunnar Stålsetts etterfølger, men blant menighetene hadde han et så solid votum at valget var lett for et kirkelig statsråd som var opptatt av at «kirken selv» skulle få bestemme.

Best til å møte folk

Til å være Oslo-biskop har ikke Kvarme vært spesielt synlig, og det er heller ikke foran kamera han ser ut til å trives best. 68-åringens sterkeste side som biskop er å være inspirator på grasrota. Han liker å møte folk ute i menighetene, han husker navn og ansikter og får mennesker til å føle seg sett.

Onsdagens intervju i Dagsrevyen var typisk for mange av Kvarmes medieopptredener. Han bruker lang tid på å komme til poenget og sliter med å parere spørsmål der han ikke er enig i premissene. Mange har fått inntrykk av en svak leder, og minst like mange var derfor overrasket da Kvarme sørget for at Einar Gelius måtte forlate prestegården på Vålerenga og finne seg en ny plattform for sine mange utspill og innfall. Det var en storm Kvarme sto oppreist i, og det var ingen internt i kirken som kritiserte ham for personalbehandlingen.

«Sentrumskonservativ»

Da Vårt Land kartla de 100 mektigste i Tros- og livssyns-Norge i fjor høst, havnet Kvarme i sjiktet mellom 20 og 40. I profilbeskrivelsen het det blant annet: «I perioder har Kvarme vært usynlig i medier og offentlighet. I presteskapet i sitt eget bispedømme står han heller ikke spesielt sterkt. Men han har både posisjon, innflytelse og troverdighet i mange andre sammenhenger.

I Bispemøtet, for eksempel, er Kvarme regnet som en av de tyngste fagteologene. Beskrivelsen som der brukes på ham er gjerne ‘sentrumskonservativ’, ikke ‘erkekonservativ’ som mange av dem som følger kirkelivet mer på avstand vil si.»

Dessuten: «I Den katolske kirke, i mange frikirker og innvandrermenigheter, og blant mennesker med bakgrunn fra lutherske organisasjoner har Kvarme mange supportere. Også blant muslimer og jøder har han mange relasjoner og høy standing.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar