Verdidebatt

Det er nå vi skal bestå prøven

Da strømmen av syklister over Storskog tok slutt, trodde vi at flyktningkrisen var over. Men langt derifra.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aldri har flere mennesker flyktet­ fra sine hjem. Aldri har flere­ mennesker mistet livet over Middel­havet enn i fjor.

2016 var faktisk rekordåret. Nærmere 72 millioner mennesker var på flukt i verden, godt forbi topptallene fra annen verdenskrig. Og da behovet for beskyttelse var på det høyeste, strammet Norge til.

Det har ikke kommet så få asylsøkere til landet på mer enn 20 år. Samtidig satte Norge en annen rekord – i antall utsendelser. Regjeringen konkurrerer åpenbart om å være strengest i klassen overfor mennesker på flukt.


Uhåndterlig


Ingenting tyder på at det nye året blir bedre. Antallet mennesker på flukt, internt og over grensene, fortsetter med uforminsket styrke. I Tyrkia, Hellas og Italia opplever de en nesten uhåndterlig krise. For her strander en stor andel av flyktningene.

Grensene til Europa er stengt. Den varme­ velkomsten på togstasjonene er blitt erstattet av piggtråd. Alle fluktruter er effektivt tettet igjen. For de som flykter fra krigens redsler må det fortone seg som et ‘Festung Europa’. Både Hellas og Tyrkia får godt betalt av Efor «å ta seg av» flyktningproblemet – enn så lenge – og gjennom en svært omstridt avtale.

Hjelpearbeidere som har jobbet i krigssoner mange steder sier at de aldri har sett noe verre enn i leirene ved Middelhavet. Det er vanskelig nok i Tyrkia, og nærområdene. Men de overbefolkede, iskalde og skitne lagerhallene i Hellas – med sanitærforhold under enhver kritikk – er det verste de noen gang har sett.

Hvor lenge skal de sitte der? De kan jo ikke dra tilbake til krigssonene. Og det skal bli enda kaldere og enda verre de neste ukene.


Løftebrudd

Europeiske land har forpliktet seg til å relokalisere syriske flyktninger fra Hellas og Italia etter en fordelingsnøkkel. Men inntaket er lite og går svært langsomt. Av de 160.000 de lovet å relokalisere har det kun skjedd med 6.000. Det er et løftebrudd.

Norge lovet å ta imot en andel på 1.500 av disse flyktningene i 2016 og 2017. Greske­ myndigheter rapporterer imidlertid at regjeringen ikke stoler på deres vurderinger. Derfor går det svært langsomt. Det fører bare til at folk må vente enda lenger under uverdige forhold.

Men folk flykter ikke av bekvemmelighetshensyn. Det er klart dokumentert at de flykter fra krig og terror. Over halvparten av flyktningene globalt er mindre­årige. Også dette tallet gikk opp i 2016. Samtidig slo Norge alle rekorder også i utsendelse av mindreårige asylsøkere.

Et av de verste eksemplene på regjeringens harde linje er utsendelsene til et stadig mer utrygt Afghanistan. Langt flere barn returneres enn før, tross en verre sikkerhetssituasjon. Ingen av våre nordiske naboland, og de færreste europeiske­ land, gjør dette – nettopp på grunn av sikkerheten.

Samtidig får stadig flere barn kun ­midlertidig opphold. Forskning viser at dette­ er skadelig for barns psykiske helse. Men praksisen fortsetter. Dette bryter med våre egne prinsipper for rettsikkerhet.


Pinlig

Politikernes engasjement for flyktningene i 2015 er blitt erstattet av en pinlig, men talende taushet. Nærområdene og fattigere regioner må bære byrden. Norge har kapasitet til å ta imot flere kvoteflyktninger og en større andel av de som venter i leirene i Hellas. Partiledere fra blant andre SV og KrF har tatt til orde for dette i lys av den forverrede situasjonen. Men forslagene er blitt tidd i hjel.

I 2017 er det stortingsvalg. Nå er det viktig at Trumps valgseier og høyrepopulistenes frammarsj i Europa ikke fører til at frykten tar overhånd i norsk politikk. Nå er det viktig at vi består prøven. Det er nå vi må vise at vi står opp for verdier og prinsipper om menneskeverd, nestekjærlighet og solidaritet. Det ville være i Fridtjof Nansens ånd. Fortsetter vi som nå, er det mange av oss som ikke vil ­ønske å se oss selv i speilet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt