Kommentar

Søkende ateister

Kjære Gud, ba Inga Marte Thorkildsen. Selv om hun ikke tror på Gud.

«We calculate you are a 100% humanist», var beskjeden jeg fikk fra British Humanist Association. Jeg hadde tatt nettesten deres og fikk selvsagt tilbud om å melde meg på deres ukentlige nyhetsbrev. Dessuten fikk jeg en liste over britiske livssynshumanister som jeg eventuelt kunne identifisere meg med: Stephen Fry, Ricky Gervais og Richard Dawkins.

Problemet var at jeg er kristen. Testen tok ganske enkelt ikke hensyn til at det er mulig å være det, og samtidig ha ­vitenskapen som utgangspunkt for sitt verdensbilde. Det er mulig å ha medmennesket som utgangspunkt for livsførsel og etikk, og samtidig tro at Gud ønsker at det skal være slik. Det går an å erkjenne at vi ikke kan vite, men samtidig håpe og tro.

«Mange mennesker er humanister, ofte uten å vite det selv», var beskjeden fra de britiske livssynshumanistene, som selvsagt ville ha meg som medlem. Min umiddelbare respons var: Mange mennesker har dybder som British Humanist Association ikke gir noen tegn til å forstå.

«Veldig rart»

Det gjelder ikke minst ateister. Inga Marte Thorkildsen er en av dem som bruker denne merkelappen på seg selv. Likevel ba hun til Gud.

Det var ingen som tvang henne. Torbjørn Røe Isaksen, vår ikke-troende men «kulturkristne» utdanningsmister, satt på samme stol dagen etter. Han ba ikke. Men Thorkildsen sa «kjære Gud».

«Nå må kristne slutte å la seg lure av politikere», skrev en mann på facebooksiden hennes. «Finnes det ikke anstendige ­politikere lengre som har integritet og ryggrad til å stå for det de mener lengre? Dette er totalt bortkastet tid og en farlig utvikling», var utbruddet fra en annen.

De representerte kanskje to motsatte, men veldig like, tilnærminger til tro og ikke-tro: Kristnes syn på at ateister har valgt bort det som er større, og derfor er i hendene på en uforklarlig destruktiv kraft. Og ateisters syn på at kristne har kastet fornuft og rasjonalitet på båten, og derfor er i hendene på en uforklarlig, destruktiv kraft.

Svaret til begge er at mennesket i sitt vesen er søkende. At årsaken til både tro og ateisme i mange tilfeller kan være identisk: Det handler om lengselen etter det som er sant, det som er godt, det som kan gi trygghet og fred.

En årsak til undring

«Gi voksne klokskap og innsikt (...), gi oss kraft og engasjement», ba Inga Marte Thorkildsen. Og hun gikk enda lenger: «Inne i oss finnes litt av deg, Gud, av din skaperkraft.»

Det går an å plukke bønnen fra hverandre. Å hevde at hun var nær ved å utviske skillet mellom skaperen og skaperverket, og at dette er typisk for alle som har satt mennesket i Guds sted.

Men det er også mulig å se det som en erkjennelse av at det finnes en uforklarlig kraft som kunne vært forklart med psykologi, hvis det bare ikke hadde vært for at det preger alt som har liv.

Kirken bruker ordene «Guds opprettholdelse av skaperverket ved sin livgivende ånd». En ateist vil kanskje kalle det en ­årsak til undring, noe som gjør at mange av dem ikke slutter å være ­søkende, men tvert imot har dyp respekt for troende.

Didrik Søderlind er en av dem. Da han gikk til nattverd i Lambertsseter kirke, begynte han å gråte. Følelsene overrasket ham selv.

Det betyr ikke at vi kan trekke trosstandpunktet hans i tvil, men at vi gjør en stor feil hvis vi plasserer han og andre ateister i bestemte båser. Det er jo det Richard Dawkins gjør når han forutsetter at alle troende tar utgangspunkt i det gudsbildet han selv avviser så sterkt.

Lengsel

Jeg var 19 da jeg første gang åpnet Augustins Bekjennelser. Det så ut som en bok om hvile, for det var jo sånn den begynte: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.»

I stedet fant jeg en bok om en uro som aldri sluttet. Eller en bok om en hvile som verken kunne plasseres øverst i Maslows behovspyramide eller defineres som stillstand eller metthet, men tvert imot innebar en uslukkelig lengsel etter noe større.

Det handler ikke om å være kristen, men om å være menneske. Det handler heller ikke om at Inga Marte Thorkildsen er kristen, eller at alle mennesker egentlig tror. Å påstå det ville være respektløst.

Men jeg tillater meg å tro at alle mennesker er skapt til noe større, og derfor søker og lengter. Og jeg blir fortsatt overrasket over hvor denne drivkraften kan dukke opp, og hvor sterk den kan være. Det burde jeg ikke bli.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar