Lederartikkel Vårt Land

Likestilte kjønnsceller?

Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker hjelp til å få barn.

Publisert: 16. jan 2017

FORSKJELLSBEHANDLINGEN AV sædceller og eggceller tilhører en annen tid, var tittelen på en kommentarartikkel i Aftenposten nylig. Forkjemperne for å tillate eggdonasjon i Norge fremmer saken som et spørsmål om likestilling. Dermed innføres en dynamikk som kan komme til å overkjøre andre viktige prinsipper. Og ingen vet hvor denne kjøreturen vil ende.

LIKESTILLING MELLOM kjønnsceller er kanskje ikke alvorlig ment. Det er stor forskjell på sædceller og eggceller, og likestilling gjelder tross alt for personer. Likestilling mellom kvinner og menn er et prinsipp som står svært sterkt i vårt samfunn. Men forskjellsbehandling kan likevel være godt begrunnet - og det gjelder blant annet forskjellen mellom sæd-donasjon og eggdonasjon.

EGGDONASJON ER medisinsk sett langt mer komplisert. Som Vårt Land påviste i en reportasje i går, kan eggdonasjon føre til sykdommer og skader. Bioteknologinemnda går derfor inn for at bare egg som er blitt overflødige ved prøverørsbehandling skal brukes. Men vil det være mulig å stanse der? Både behovet for egg og ønsket om å kontrollere arve-egenskaper hos barnet, vil skape press for å gå lenger.

DERSOM LIKESTILLINGSARGUMENTET blir det avgjørende i slike saker, vil også andre grenser være vanskelige å holde. Arbeiderpartiet går inn for at enslige kvinner skal kunne få adgang til kunstig befruktning. Det blir vanskelig å argumentere for at det ikke også skal gjelde enslige menn - noe som gjør det enda vanskeligere å si nei til surrogati.

I DANMARK diskuteres allerede dobbeltdonasjon, altså at man kan få barn med både eggdonasjon og sæd-donasjon. Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker å få statlig hjelp til å få barn.

MEN LIKESTILLING og like rettigheter er en altfor snever problemstilling. Hvor viktig er biologisk opphav? Har barn rett til å kjenne sitt opphav? Skal samfunnet legge til rette for at barn vokser opp med bare en forelder? Hvor langt skal vi gå i å kontrollere livet? Slike og lignende spørsmål kan ikke bare feies tilside med likestilling og rettigheter.

Publisert i Vårt Land 17. januar 2017.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Viktige spørsmål

Publisert nesten 4 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
MEN LIKESTILLING og like rettigheter er en altfor snever problemstilling. Hvor viktig er biologisk opphav? Har barn rett til å kjenne sitt opphav? Skal samfunnet legge til rette for at barn vokser opp med bare en forelder? Hvor langt skal vi gå i å kontrollere livet? Slike og lignende spørsmål kan ikke bare feies tilside med likestilling og rettigheter.

Jeg er dessverre redd det blir vanskelig å snu denne utviklingen.  For hvert nytt trinn er steget begrunnet i det forrige trinnet osv.

I denne typen verdispørsmål blir jeg antakelig av mange oppfattet som håpløst motsrøms. Jeg mener jo også at det var et feiltrinn å godta sæddonasjon.  Når det gjelder "likestilling" på dette området, så er det et faktum at eggdonasjon er medisinsk mer krevende enn sæddonasjon.  Slik sett er det betenkelig å bruke  likestillingsargumentet. Det kan imidlertid komme til anvendelse dersom vi snur litt på problematikken.  Det er pr. i dag ikke tillatt med eggdonasjon i Norge.  Det burde etter mitt syn heller ikke vært tillatt med sæddonasjon.

4 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere