Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Begynner å bli voksen

Pubertetsfasen er over. Åpen folkekirke skal etablere seg, men under ulmer uroen.

Publisert: 16. jan 2017  /  1512 visninger.

Vi er ferdig med barneårene. Nå er vi kommet til puberteten, sa en av årsmøtedeltakerne i innlegget sitt på Åpen folkekirkes årsmøte lørdag.

Artig bilde, men jeg vil forskyve det litt: Organisasjonen startet som et ungdomsopprør. Kraften var enorm. Organisasjonen fikk 60 prosent av stemmene i kirkevalget 2015, avgjorde spørsmålet om likekjønnede ekteskap, og gjorde nesten rent bord i de kirkelige rådene.

Nå er de gjennom denne ­fasen. Luften er på ingen måte gått ut, men årsmøtet var tydelig preget av at saken er vunnet. Styrelederen – den en gang så brennende aktivisten Gard Realf Sandaker-Nilsen – framsto som en voksen, realitetsorientert og samlende leder.

Noen var opprørte over Kirke­rådets utnevnelse av Ivar Braut som biskop, men de aller fleste la vekt på helheten: «Vi skal være konstruktive. Vi skal gi rom for alle. Vi gikk til valg på en kirke som skal være åpen for alle, det betyr også åpen for våre meningsmotstandere. Vi skal gi andre den rausheten vi ikke fikk selv.»

En mellomstasjon

Når de sterkeste følelsene har lagt seg, bør man avgjøre om det finnes et fornuftig grunnlag for et varig forhold. Den diskusjonen hoppet man – som mange unge voksne gjør – over. I stedet vedtok man etableringen av regionslag i alle bispedømmer. Under ulmet en litt urolig følelse:­ Har vi nok folk? Greier vi å skaffe penger? Vil vi greie å finne konkrete samlende saker?

Den uroen vil fortsette en stund til. Foreløpig vet man bare at man ønsker en kirke som er åpen for alle, ikke minst for LHBT-ere. Man har en vag fornemmelse av en felles teologisk plattform. Man har et mål om direkte kirkevalg i alle bispedømmer. Man ønsker dessuten listevalg, med kandidater forpliktet på programmer, ikke en ullen navneliste fra en nominasjonskomité som knapt har greid å finne ut hva kandidatene står for. Stort mer har man ikke å bygge på.

– Jeg ser for meg én liste fra dem som legger vekt på miljø. Andre kan for eksempel lage «diakonilista», sa en av dem til meg. Flere var overbevist om at bare man fikk på plass et vedtak om rene listevalg, så ville listene komme av seg selv.

Vanskeligere arbeid? 

Men ser du på saklistene fra kirkemøtene de siste ti årene, finner du få saker som uten videre kan defineres inn i et slikt system. I norsk kirkepolitikk er tradisjonen tvert imot å slå hodene sammen i komiteene, lirke det til, og slik finne løsninger som kan få størst mulig tilslutning.

Mange vil frykte at forhåndsdefinerte utgangspunkt vil gjøre dette arbeidet vanskeligere. Enda flere vil lure på om ikke de praktiske erfaringene fra menighetsarbeidet er en viktigere kvalifikasjon i kirkelige råd enn overordnete ideologiske standpunkter.

Først når argumentene får bryne seg mot hverandre, vil det vise seg om Åpen folkekirke har gode svar på slike innvendinger.

Teologi som kampsak

Utvelgelsen av organisasjonens framtidige kampsaker gjenstår. To tema ble imidlertid nevnt ­oftere enn andre: Teologi og diakoni. MF-professoren Sturla Stålsett har rett i at teologi kan skape engasjement. Det så vi da Bjørn Eidsvåg presenterte sin Jesus i fjor høst. Men teologiprofessorer er ikke rockeprester. Det blir en utfordring å gjøre diskusjonene tilgjengelige for folk flest.

Diakonien har kanskje et potensial. Selv om kirkelige diakoniutredninger er skrevet i et så byråkratisk språk at de knapt engasjerer sine egne komiteer, er Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon eksempler på at slikt arbeid kan engasjere.

Problemet er at kirkemedlemmer som ikke identifiserer seg med Åpen folkekirke også er opptatt av diakoni. Hvis Åpen folkekirke vil gjøre diakonien til sin merkesak, vil de møte motstand.

Viljen er der, men først når kirkevalget 2019 nærmer seg, får vi en pekepinn på om Åpen folkekirke har livets rett.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1937 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1660 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
20 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1601 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1478 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1411 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 961 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere