Halvor Nordhaug

35

Fremmed ordning for kirkevalg

Er det ønskelig med en ytterligere polarisering i Den norske kirke?

Publisert: 15. jan 2017  /  561 visninger.

Åpen folkekirke (ÅF) ønsker en revisjon av kirkens valgordning. Heretter skal det bli slik at der det stilles kandidat-
lister, blir det ikke nedsatt en nominasjonskomité på bispedømmenivå. Ved forrige kirkevalg var det bare ÅF som stilte slike kandidatlister.

I Vårt Lands reportasje om saken 11. januar bekrefter Åpen folkekirkes leder, Gard Sandaker-Nielsen, at dette i praksis betyr at hvis Åpen folkekirke er alene om å stille med valgliste i et bispedømme, blir dette eneste liste.

Etter min vurdering taler sterke argumenter mot forslaget fra Åpen folkekirke:

1. Det kan vanskelig være en demokratisk vinning å utvikle en ordning som kan gi til resultat at velgerne bare får seg forelagt én liste ved kirkevalget.

2. Den eneste muligheten til å blokkere et slikt utfall, er at de som ikke står på ÅF sin linje danner en tilsvarende kirkepolitisk gruppering som ÅF, og stiller egne lister ved valgene. På denne måten tvinges andre til å organisere seg etter samme mønster som ÅF, for i det hele tatt å bli representer i Kirkemøtet­. Dermed blir en ordning med organiserte kirkepartier det eneste og eksklusive mønsteret for kirkelige­ valg fremover. For de fleste kirker i verden er dette en fremmed ordning.

3. Kirken er et trosfellesskap med ulike­ meninger om mange ting, men med en felles basis. Hva gjør det med vår forståelse av kirken dersom valgsystemet forsterker en utvikling der vi først og fremst fokuserer på enkeltsaker vi er uenige om? Vil ikke dette medføre at kirken polariseres ytterligere­, og er dette ønskelig?

4. Partidannelser i kirken er ikke like relevante som i politikken. Kirken er ikke et ideologisk fellesskap, men et trosfellesskap, og meningsdannelsen følger ikke nødvendigvis den type ideologiske linjer som tilfellet er i de politiske partiene. Fraværet av en mer utarbeidet ideologi gjør at enighet i noen viktige saker ikke alltid fører til felles syn i andre hovedspørsmål.

ÅF er eksempelvis innbyrdes sterkt uenige om flere­ viktige saker innen fremtidens kirkeordning­. Et system­ med kirkelige­ partier foregir en type enhetlig­ tenk-
ning­ som ikke nødvendigvis­ foreligger­, og kan derfor medvirke til å tilsløre uenighet­ like mye som å avdekke­.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Karl Øyvind Jordell

147 innlegg  115 kommentarer

Hva slags valgordning vil du ha, Nordhaug?

Publisert over 2 år siden

Valg til bispedømmeråd var tidligere indirekte (gjennom menighetsråd); så offentlige, med en enkelt liste hvor velgerne måtte angi hvilke personer de stemte på (preferansevalg); sist en ordning med kombinasjon av offentlig liste fra bispedømmerådets nominasjonkomite og alternativ liste (i ni bispedømmer). I fire bispedømmer ble bare ca halvparten av medlemmene valgt slik; den andre halvparten ble valgt gjennom indirekte valg. 

Ved siste valg bestemte det ene kirkepolitiske partiet, Levende folkekirke, seg for ikke å stille egne lister, men å anbefale kandidater på nominasjonskomiteenes lister. I realiteten ble disse listene dette partiets lister. Det var svært liten sjanse for at andre kandidater enn de anbefalte, ville bli valgt. Det innebar at velgere som benyttet listen og likevel kumulerte andre enn de anbefalte, bidro til økt mandat-tall for denne listen, uten at de som de hadde kumulert, ble valgt - en såkalt pervers effekt: Deres stemmegivning ga stikk motsatt resultat av hva de ønsket. Slike effekter er ikke mulige ved offentlige valg, hvor alle på en gitt liste står for omtrent den samme politikken. Ved offentlige valg er det ikke alltid det går som velgeren ønsker, men en stemme bidrar aldri til at et parti som står for det motsatte av hva velgeren ønsker, styrker sin posisjon. Ønsker du at man også i fortsettelsen skal ha en ordning der velgere pga ordningens kompleksitet kan bli lurt til å støtte det de ikke ønsker å støtte?

Ved forrige valg (preferansevalg) trodde en del velgere at de kunne levere urettet liste, slik man kan ved stortings- og kommunevalg. Slike stemmer ble forkastet, ca 10 prosent av de avgitte stemmer. Ønsker du å gå tilbake til denne ordningen, som også innebar sterk personfokusering - ulike grupper anbefalte sine kandidater, og argumenterte sterkt mot andre, tidvis med harde ord.

Opprinnelig hadde man altså ikke offentlige valg; det kom inn som del av kirkeforliket. Menighetsrådene valgte medlemmer til bispedømmerådene. Ønsker du at man skal gå tilbake til denne ordningen?

I blant annet Bjørgvin får velgerne bare velge halvparten av medlemmene i bispedømmerådet. Du har tidligere uttalt deg positivt om denne ordningen. Jeg har benevnt den 'institusjonalisert halvhjertethet': Man implementerer denne delen av kirkeforliket halvveis. Hva er begrunnelsen for at velgerne skal ha ulik innflytelse i ulike bispedømmer?

I sum: Du argumenterer mot en valgordning som sikkert ikke er ideell. Men du har deltatt i debatten lenge. Tiden er nå inne til å klargjøre: Hvilken ordning vil du ha? 






Kommentar #2

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Hva er kirken?

Publisert over 2 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.

3. Kirken er et trosfellesskap med ulike­ meninger om mange ting, men med en felles basis. Hva gjør det med vår forståelse av kirken dersom valgsystemet forsterker en utvikling der vi først og fremst fokuserer på enkeltsaker vi er uenige om? Vil ikke dette medføre at kirken polariseres ytterligere­, og er dette ønskelig?

4. Partidannelser i kirken er ikke like relevante som i politikken. Kirken er ikke et ideologisk fellesskap, men et trosfellesskap, og meningsdannelsen følger ikke nødvendigvis den type ideologiske linjer som tilfellet er i de politiske partiene. Fraværet av en mer utarbeidet ideologi gjør at enighet i noen viktige saker ikke alltid fører til felles syn i andre hovedspørsmål.

Her som ellers, er det viktig å starte med stille spørsmålene i riktig rekkefølge. Kirkesyn kommer før kirkevalgsordning.

Den norske kirke har avklart hva kirken er. Den augsburgske bekjennelsen har svaret:

"Art. VII Om kirken

Like ens lærer de at det alltid vil forbli èn hellig kirke. Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. ..." (understrekning tilføyd)

Etter evangelisk-luthersk lære er det ikke Kirkerådet, Kirkemøtet, Bispemøtet, bispedømmerådet eller fellesrådet som er kirken. Det er de kristne i som mottar sakramentene i den lokale forsamlingen. Soknet er kanskje det nærmeste et evangelisk-luthersk kirkebegrep vi kommer i dagens organisering av Den norske kirken.

Dette reflekterer kirkebegrepet vi finner i det nye testamentet. Der er kirken enten den lokale forsamlingen eller den universelle kirken. 

Den måten det enkelte kirkelems medvirkning i kirken organiseres på er etter den kirkelige tradisjon gjennom den lokale forsamlingen. Se Store norske leksikons definisjon av synodalforfatning.

"Synodalforfatning, kirkeforfatning basert på synoder slik at enkeltmenighetens saker avgjøres av et menighetsråd og landskirkens av et kirkemøte valgt av menighetsrådene."

I Den norske kirke har det i enkelte sammenhenger utviklet seg en tanke om at det synodale trekket i kirkeordningen kan ivaretas gjennom direkte valg. Dette er en misforståelse av hva en synodal kirkeordning er. Synoder / kirkemøter består i den kristne tradisjonen av utsendinger fra menighetene. Dette ivaretar et gjennomgående ansvar og eierskap i kirkeordningen. Direkte valg fra enkeltmedlemmer fører til en fragmentering og individualisering ved at menighetene "bypasses". 

Bakgrunnen for direktevalgtenkningen er det offentlige, politiske demokratiet. Det er begrunnet i at statens oppdrag i Norge er fundert på folkesuvereniteten. Kirkens oppdrag er å gjøre disipler til Jesus Kristus. Som vist ovenfor har Kirken funnet en annen modell for å realisere det oppdraget enn gjennom en individualiserende og fragmenterende direktevalgsordning. 

Svenska kyrkan har testet ut en ordning med direkte valg og flere lister. Det har resultert i at Riksdagspartiene har stilt lister til "kyrkomøtet"

Arbetarepartiet – Socialdemokraterna, 

Borgerligt alternativ (tidl. Moderaterna), 

Centerpartiet, 

Fria liberaler i Svenska kyrkan FiSK (tidl. Folkpartister i Svenska kyrkan), 

Kristdemokrater i Svenska kyrkan, 

Miljöpartister i Svenska kyrkan, 

SPI Seniorpartiet,

Sverigedemokraterna, 

Vänstern i Svenska Kyrkan,

Den svenske presten Per Mases sa i et Min tro intervju med Vårt Land 26.4.2008 at det løpet av hans tid som prest har skjedd en katastrofal sekularisering av kirkeforståelsen. Det kan eksemplifiseres ved at en partileder før kirkevalgkampen i 2013 gikk ut og sa: "Vi kommer til å motarbeide de religiøses og troendes representanter i valget, og jobbe frem en sosialdemokratisk valgseieer og en åpen folkekirke for alle."  Det kan se ut som dette "vi" (som fikk 73 av 251 mandater) forstår seg som å representere kandidater som verken er religiøse eller troende, og likevel vil styre en kristen kirke. At kirken er åpen slik Gud er åpen er selvsagt, men å ha som mål "å motarbeide de religiøses og troendes representanter", og arbeide for en politisk partiseier dokumenterer sekulariseringen Mases omtaler.

Dersom Den norske kirke legger opp til en ordning som åpner for tilsvarende utvikling er det god grunn for å vente at vi får det i her som i Svenska kyrkan. De politiske partiene har et etablert apparat for å stille til valg og erfaringen fra Sverige er at de kan stille med ti ganger så mange kandidater som det er mandater. Det vil i så fall være et effektivt opplegg for å marginalisere menighetene. Det er den stikk motsatte utviklingen av det Den norske kirken har behov for. Menighetene må styrkes som ansvarlige grunnenheter med myndighet lokalt og til å sende representanter til regionale eller nasjonale synoder.

Det første spørsmålet en må stille er altså om en fortsatt vil ha en kirke som er forsamlingen av de hellige.

.

PS! Uttrykkene "kirke" (fra gr. av kyrios 'herre, gud') og "hellige" forstås greiest i lys av Paulus representative innledning til første brev til korinterne. Se tilføyde understrekninger og klammekommentar:

"Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet [=kirke (lokalt)] i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn [dvs. den universelle kirken] – han som er deres og vår Herre:  Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! "

1 liker  
Kommentar #3

Daniel Krussand

20 innlegg  2002 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Veldig bra skrevet.  Den norske Kirke er i dag fullstendig på avveier, den har null troverdighet.  

Ef 4,16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

Vanlig demokrati har ingen funksjon i Jesu menighet på jord.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere