Verdidebatt

Asylpolitikk for hvem?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En politikk som går ut på å skremme mennesker i ekstrem nød og frykt fra å søke tilflukt i Norge, en politikk som bygger en mur av regelverk som stopper enhver flyktning på den europeiske yttergrensen, og en politikk som med politiets hjelp kaster ut enhver som på tross av skremsel og på tross av regelmuren har lyktes i å passere grensen og begynne et liv i landet - kan det kalles flyktningpolitikk? Når flyktninger blir behandlet som innbruddstyver som vi frykter vil stjele våre penger fra sosialbudsjettet, ta jobbene våre og true oss med terror, da smaker det mer av kriminalisering av mennesker i nød og frykt enn hva jeg forventer av en flyktningpolitikk!  

En asylpolitikk for flyktninger burde vel inneholde flere tanker om hvordan vi tar imot flyktningerfremfor hvordan vi kan slippe å ta imot dem. Flyktningeavtalen mellom EU/EØS-landene (Dublin III) hjelper mange europeiske land med å holde flyktninger på god avstand. Avtalen gir landene i europeisk randsone det byråkratiske hovedansvaret for asylantene. Derfor er det Italia og Hellas som i panikk for flyktningestrømmen og i mangel på kapasitet må la menn, kvinner og barn drukne i Middelhavet eller la dem dø av vinterkulden i flyktningleirer. Frankrike gjør alt de kan for å skremme, splitte og jage flyktninger som var presset opp i et hjørne av innhegningen mot Storbritannia.  For oss som bor langt fra Middelhavet er disse menneskene "ute av syne og ute av sinn". Det er avtalen - og vi skryter politisk av at så få flyktninger kommer til Norge! Mange av oss tenker fortsatt på Middelhavet som vårt tempererte svømmebasseng om vinteren - og ikke en gravplass for druknede flyktninger som vi kanskje kunne ha reddet. 

En ekte flyktningpolitikk skal beskytte flyktningene, og gi befolkningen anvisning på hvordan vi skal ta imot dem. Dagens mur av asylregler har til hensikt å hindre at vår befolkning skal bli utsatt for nye landsmenn. Og vi lar Hellas og Italia betale den menneskelige prisen og moralske kostnaden for vår mur mot innvandring. I den kristen-kulturelle delen av den norske befolkningen er den bibelske dommen dypt forankret: "Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom…når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg." Dette forplikter alle som bærer det symbolske korset om halsen. I den humanistiske og human-etiske tradisjonen har fornuft, dialog, ansvar for hverandre og respekt for menneskets frihet og verdighet dype røtter. I den allerede fremmedkulturelle delen av befolkningen ligger enorme ressurser i form av språk og fellesskap som kan utnyttes i møte med nye flyktninger. For den delen av befolkningen som er fanget i fremmedfrykt og i verste fall blitt rasistisk, vil et møte ansikt til ansikt med en flyktning gjøre det mulig å gjenfinne sin egen menneskelighet i den andres ansikt.

Jeg etterlyser en asylpolitikk som i større grad bygger på våre stolteste tradisjoner og verdier som vi finner i institusjoner som Kirken, Fridtjof Nansen Institutt og Det Norske Nobelinstitutt, og ikke på frykt, fordommer eller politisk stolthet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt