Lederartikkel Vårt Land

Legg til rette for halal-lån

Det handler om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

Publisert: 13. jan 2017  /  535 visninger.

BANK - OG forsikringskonsernet Storebrand har gjennomført en undersøkelse av det norske markedet for såkalte islamske lån. Onsdag kunne kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem melde at de ønsker å «jobbe videre med ideen». Det betyr at kunder som av samvittighetsårsaker har problemer med å ta opp lån med rente, muligens kan få et alternativ om relativt kort tid.

DETTE KAN være gode nyheter for integreringen av muslimske innvandrere. Det har vært påpekt en rekke ganger, blant annet av Civita-leder Kristin Clemet, at den norske boligpolitikken er en av suksessfaktorene i vår integreringspolitikk. I Norge er normalen at mennesker eier sin egen bolig. Siden mennesker tar bedre vare på det de eier, unngås forslumming. Dessuten bidrar vår varierte boligstruktur til sosial mobilitet.

DESSVERRE ER finansminister Siv Jensen i utgangspunktet negativ til å legge til rette for slike lån. Det betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ikke kan gjennomføres, men at kostnadene blir betydelig høyere for den som kjøper boligen. Årsaken er at rentekostnadene ikke kan trekkes fra den skattepliktige inntekten. Da saken ble debattert i Dagsnytt atten tirsdag kveld ga Frps Helge André Njåstad ingen dyptpløyende begrunnelse for at partiet er negativ til en tilpasning av skattepolitikken. Han kalte forslaget for «tullete» og mente at god integrering «handler om å tilpasse seg landet man bor i». Tanken som ligger bak, er åpenbart at muslimer som tolker sin religion på tradisjonelt vis har større problemer med å bli integrert enn andre innvandrere.

VI HAR forståelse for at noen reagerer negativt på forslag om tilpasning av lovverket for religiøse grupper. Det kan gi assosiasjoner til land der man for eksempel har åpnet for sharia-domstoler i familiesaker. Men dette er noe helt annet. Mens enkelte sharia-regler kan være diskriminerende, blant annet for kvinner, snakker vi her om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

DET GJØR det ikke bare enklere for denne minoriteten å skaffe seg en egen bolig. Det gir også signal om at samfunnet ikke er negativ til religionsutøvelse så lenge denne ikke begrenser andres frihet. Det er et godt og riktig signal i et liberalt samfunn, og dessuten i seg selv integreringsfremmende.

Publisert i Vårt Land 13. februar 2017.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Det er et godt og riktig signal i et liberalt samfunn, og dessuten i seg selv integreringsfremmende.

Det er vel ingen stor overraskelse at Vårt Land også i denne saken  gjør seg lekre for det de  kaller "religiøs frihet" og promoterer  en av Islamsk Råds hjertesaker. Lovreligionens halal-og haramsaker viser oss at religiøs frihet er et fremmedord i islam, men  i Vårt Land-redaksjonen ser en tydeligvis  noe anderledes på det. Dette gir det motsatte av et riktig og godt signal i et liberalt samfunn ,og det fremmer ikke integrering, men segregering.

11 liker  
Kommentar #2

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
å legge til rette for slike lån.

Jeg fulgte debatten i Dax18. 

Det hadde vært formålstjenlig å vite og forstå hva et 'halal-lån'  går ut på. Er et kompetent menneske her som kan enkelt forklare meg dette?

Kommentar #3

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Hei, Solveig Wahl, her er et utdrag fra artikkelen om saken i Vårt Land (klikk HER for å lese hele saken):

«Ifølge Storebrands halal-låneside kan etisklaan.no tjene penger på følgende vis: Kunden betaler avdrag på boligen, samt et lite beløp knyttet opp mot bruksretten til huset. Det betyr at kunden betaler leie til banken for å bruke bankens andel av boligen. 

Leieprisen erstatter den tradisjonelle fortjenesten banken får gjennom renteinntekter på lånet. Da leieprisen er forutsigbar sammenlignet med tradisjonell lånerente, innebærer dette lavere risiko for kunden...»

Kommentar #4

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Tanken som ligger bak, er åpenbart at muslimer som tolker sin religion på tradisjonelt vis har større problemer med å bli integrert enn andre innvandrere.


Faktisk så bør vel ovenstående tanke  være veldokumentert og forståelig.  Slik som utagerende festlige nordmenn-og -kvinner  vanskeligere ville kunne integreres i et muslimsk land. 

Ifølge Storebrands halal-låneside kan etisklaan.no tjene penger på følgende vis: Kunden betaler avdrag på boligen, samt et lite beløp knyttet opp mot bruksretten til huset. Det betyr at kunden betaler leie til banken for å bruke bankens andel av boligen. 

Leieprisen erstatter den tradisjonelle fortjenesten banken får gjennom renteinntekter på lånet. Da leieprisen er forutsigbar sammenlignet med tradisjonell lånerente, innebærer dette lavere risiko for kunden, skriver de.

Det er vel bare snakk om navn, en  verbal bløff.   At en som har penger tjener penger på den  som må låne penger.   Og når renten på vanlige  lån stiger, vil neppe muslimer nyte godt av fast "avgift".  Eller omvendt, de vil neppe finne seg  å betale mere "renter" om det skulle gå den annen vei. 

 Snikslamsering.  Steg for steg, så smått at vi liksom ikke skal merke det. 

12 liker  
Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Så det er bare en lek med ord for å omgå en moralsk regel? Jeg betaler ikke rente, jeg betaler leie for bankens andel av boligien. 

7 liker  
Kommentar #6

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
«Ifølge Storebrands halal-låneside kan etisklaan.no tjene penger på følgende vis:

Takk for forklaring. Jeg forsto det slik i innslaget på dax18 at enhver skal kunne benytte seg av dette, om ordningen kommer i gang.

Det må vel være greit.


Kommentar #7

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Haram på haram på haram !

Publisert over 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Det er et godt og riktig signal i et liberalt samfunn, og dessuten i seg selv integreringsfremmende.

Ordet "liberal" er vel ikke nettopp det første som ville bli dratt fram om en kristen menighet fremmet en teologi som gjorde at samfunnet måtte tilpasse seg med særordnnger for ønsker eller krav.   Ellers bør nok  både Storebrand og andre halal-interesserte  tenke seg om før de setter ordninger i verk.  En svensk imam betegner det hele som en felle for å lure anstendige  mennesker i ulykka, etter å ha fått spørsmålet om saken fra en menig muslim.  Men så lenge ( ! ) sveriges muslimer er er tvunget så ....... !        For mer, google     JAK-bankens ränta   

Svar:

Det du har beskrivit är ren riba (ränta). Låt oss klargöra vissa saker för dagens muslimer: Ett lån är ett rent benefikt kontrakt. Det är därför som det definieras som qard hasan= ett gott lån. Ett lån är enbart för att gynna låntagaren. Om du gör vinstgivande affärer av lån så är detta en paradoxal självmotsägelse: du kan inte bedriva en affärsverksamhet med benefika transaktioner. Det är ett existentiellt oxymoron. Allting som föreskrivs utöver det utlånade beloppet, i samband med återbetalning, är riba. Detta är den första punkten. En andra punkt är följande: banken som du har beskrivit agerar inte som en ren magasinering (ingen bank skulle göra så och tjäna miljoner bara genom förvaring), och om det vore så skulle banken debitera ett fast belopp för förvaringstjänsten utan att ändra debiteringen baserat på storleken av det belopp som lånats ut. För det tredje: hur man än ser det så innebär den aktuella transaktionen följande: att banken utarrenderar (hyr ut) fantasipengar i andra hand. Banken agerar som en andrahandsuthyrare av fungibla ting (dvs saker som är utbytbara) som förvandlats till icke-fungibla ting. Haram på haram på haram. Lagen är klar och tydlig. Det som är haram är klart och tydligt och likaså är det som är halal klart och tydligt.  Det vi behöver är blott att muslimernas hjärtan blir rensade från föroreningar så att de även förtydligar sin syn. Under tiden, så länge vi är tvingade att använda förbjudna bankpengar, hämta dem där de kostar minst, i den utsträckning som behövs för att täcka dina basala behov.

För vidare läsning om haram-pengar, var god läs:

7 liker  
Kommentar #8

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Ellers bør nok  både Storebrand og andre halal-interesserte  tenke seg om før de setter ordninger i verk.  En svensk imam betegner det hele som en felle for å lure anstendige  mennesker i ulykka,

Storebrand er profitt interesserte, og bryr seg nok fint lite om å lure anstendige mennesker i ulykka, være seg gjennom vanlige lån eller halal lån. I ett fritt marked er halal lån uproblematisk.

Fra mitt perspektiv som ateist, som møter argumenter om at religion er en forutsetting for god moral, er det interessant at man bevist velger retorikk fremfor å følge sin religions moralske påbud. Jeg lyver til meg selv, jeg lyver til min religion, men det holder fordi folk aksepterer min løgn. Jeg blir ikke utstøtt eller sett ned på. Kan man da ikke være ærlig, og kalle det rente? Enten eller?

Men man får nå gjøre som man vil. 

1 liker  
Kommentar #9

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Det er ikke til å tro !!

Publisert over 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
DESSVERRE ER finansminister Siv Jensen i utgangspunktet negativ til å legge til rette for slike lån. Det betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ikke kan gjennomføres, men at kostnadene blir betydelig høyere for den som kjøper boligen. Årsaken er at rentekostnadene ikke kan trekkes fra den skattepliktige inntekten. Da saken ble debattert i Dagsnytt atten tirsdag kveld ga Frps Helge André Njåstad ingen dyptpløyende begrunnelse for at partiet er negativ til en tilpasning av skattepolitikken. Han kalte forslaget for «tullete» og mente at god integrering «handler om å tilpasse seg landet man bor i». Tanken som ligger bak, er åpenbart at muslimer som tolker sin religion på tradisjonelt vis har større problemer med å bli integrert enn andre innvandrere.

Man skulle tro at Vårt Lands skribent ikke vet hva integrering betyr.

Hvis muslimer skal få spesialbehandling som ser bort fra vanlig praksis i Norge,er veien vidåpen for å fortsette med slike tilpasninger i det uendelige.

Ja...den "tanken som ligger bak",som skribenten ikke ser ut til å begripe,ER FAKTISK at det viser seg mer og mer at muslimer ikke vil tilpasse seg norske forhold.
Hva i alle land og riker feiler det folk i norsk media ???

9 liker  
Kommentar #10

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Hvis muslimer skal få spesialbehandling som ser bort fra vanlig praksis i Norge,er veien vidåpen for å fortsette med slike tilpasninger i det uendelige.

Markedet er tilpasning. Det man tjener penger på går man for. Om det er å kutte ut Makøl eller tilby lån. Så hvilke tilpasninger skal staten forby? 

Men selvsagt skal ikke staten fremme en religion, det er derfor vi burde kjempe for at stat og kirke ikke hører sammen. Om det er kristendom i skolen eller skattefordeler til religiøse lån. 

Kommentar #11

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Det hoppes

Publisert over 2 år siden

Som beskrevet og dokumentert i kommentar #7 : Dette tilfredsstiller på ingen måte Koranens krav til  halal -penger. 

Men det tilfredsstiller de som på sikt arbeider for  samfunnets tilpasning til en ny religion,  og som fryder seg når det hoppes på kommando. Av både presse og finans. 

5 liker  
Kommentar #12

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Som beskrevet og dokumentert i kommentar #7 : Dette tilfredsstiller på ingen måte Koranens krav til  halal -penger

Hva er relevansen? Det er et marked. Om det er i tråd med Islam eller konservativ Islam, eller bokstavtro Islam. Hva nå enn du refererer til spiller ingen rolle. Låne ut penger, få mer tilbake enn du lånte ut. Få hus du ikke har penger til nå, betale mer enn om du hadde pengene.

Når ble du en talsperson for Pure Islam?

Kommentar #13

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Jeg har  forstått det slik at du  ikke er den første som bifaller religiøse særordninger  for ellers likeverdige medlemmer av  samfunnet.  Men hvis  du  også mener at dette er sterkt integreringsfremmende, så får vi la det bli med det. 

3 liker  
Kommentar #14

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hæ?

Publisert over 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Det handler om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

Hvorfor skal vi ta hensyn til mindretallet hele tiden. Går ikke et demokrat ut på å ta hensyn til flertallet?

4 liker  
Kommentar #15

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Jeg har  forstått det slik at du  ikke er den første som bifaller religiøse særordninger  for ellers likeverdige medlemmer av  samfunnet.  

Særordninger fra staten. Private kan nå gjøre som de vil. Jeg ønsker en sekulær stat ikke et sekulært samfunn. 

Staten skal ikke gi en religion en særfordel. Så fremstår det uten at jeg har kikket nøye på det som om en ønsker samme fordel som for andre lån, for du og jeg er vel enig i at dette er et lån kalt noe annet? 

Kommentar #16

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skal vi ta hensyn til mindretallet hele tiden. Går ikke et demokrat ut på å ta hensyn til flertallet?

Nei, de fleste demokratier gir borgere noen rettigheter som flertallet ikke kan tråkke på. Det beskytter minoriteter fra overgrep og diskriminering. Det betyr at du, som et enkelt individ, har den samme rett til f.eks trosfrihet som hvilken som helst stor gruppe har. Du blir ikke diskriminert ved at andre har rettigheter i eget liv. 

Kommentar #17

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Neivel

Publisert over 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Staten skal ikke gi en religion en særfordel

Går demokratiet ut på at den som skriker høyest, skal få det som han vil?

7 liker  
Kommentar #18

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Jo

Publisert over 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Du blir ikke diskriminert ved at andre har rettigheter i eget liv. 

Hvis noen har rettigheter, må andre diskrimineres.

6 liker  
Kommentar #19

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Går demokratiet ut på at den som skriker høyest, skal få det som han vil?

Underlig at du ikke er ekspert på dette også Kvinlaug. Det er da så elementært. Flertallet bestemmer i et demokrati. Det er opp til flertallet å ta seg av det daglige stellet. Internt i flertallet kan man da komme til ulike former for kompromisser, selv internt i grupper som er temmelig enige. 

Men som Christiansen sier er det alltid nedlagt en beskyttelse for de svakere, minoriteter, altså de som alltid vil være få, for at de ikke skal overkjøres for ofte, for hardt eller for mye. Det skal være forskjell på overkjøring og overkjøring. Du har sikkert lagt merke til at livet ikke er sort-hvitt. Det er hva demokrati i praksis handler om. Man skal jenke det til. Av og til vil noen føle seg så urettferdig behandlet at de skriker. Det er skrikets innhold som avgjør om det er verdt å lytte til, ikke antall decibel. 

PS; hvis halal-lån blir et tilbud i markedet tror jeg man er forpliktet etter gjeldende lov å gi samme tilbud til alle og ikke bare den som kan dokumentere en spesiell tro

Kommentar #20

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hva om ?

Publisert over 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
PS; hvis halal-lån blir et tilbud i markedet tror jeg man er forpliktet etter gjeldende lov å gi samme tilbud til alle og ikke bare den som kan dokumentere en spesiell tro

Hvis renta skulle stige til et nivå som vi hadde for en del år siden,ville muslimer FORTSATT krevd halal-lån på null %.
Så måtte altså bankene heve denne såkalte "leieprisen" i takt med renta for at bankene ikke skulle tape penger på muslimske kunder.
Muslimer kan vel ikke være så dumme at de ikke fatter at det de må betale blir det samme om det kalles noe annet ??

Prinsippet med denne halal-greia må vel være at de ikke vil betale mer tilbake enn det de lånte i utgangspunktet ?
Poenget her i denne saken er at det STADIG blir lagt til rette for islams frammars i Norge ved at islamske krav får medhold i sak etter sak.

Men som vi ser er ikke dette noe å frykte ser vi...Det viktigste for mange er at dumsnillheten får gode muligheter til å vokse i takt med innvandringen.

Der er Vårt Land i førersetet.


4 liker  
Kommentar #21

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er skrikets innhold som avgjør om det er verdt å lytte til, ikke antall decibel. 

De som skriker høyest om integrering, er gjerne de samme som legger godt til rette for det motsatte. 

Jeg er ikke enig i at denne saken  er integreringsfremmende,  men tvert i mot. Tesen bør  i allefall underbygges med mere enn påstander. 

Heller ikke separat undervisning, separate badetider og annen særbehandling. 

En annen ting er  at dobbelt bokholderi rent økonomisk er kostbart for samfunnet.

6 liker  
Kommentar #22

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Så du tror det ?

Publisert over 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Markedet er tilpasning. Det man tjener penger på går man for.

Vil det være mer penger å tjene på muslimske kunder med særavtaler enn på en vanlig norsk lånetager ?
Hvis poenget med denne halal-greia er at muslimer etter sin religions lov ikke kan betale mer tilbake enn det de lånte,vil dette fort bli et problem.

6 liker  
Kommentar #23

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Hvis renta skulle stige til et nivå som vi hadde for en del år siden,ville muslimer FORTSATT krevd halal-lån på null %.
Så måtte altså bankene heve denne såkalte "leieprisen" i takt med renta for at bankene ikke skulle tape penger på muslimske kunder.

Nå er ikke jeg banksjef i Hallal Bank og Slakt og Slikt, så jeg er på tynn is her, men jeg regner med at denne leien må skrues opp i tråd med den generelle utvikling. Men som sagt, slik jeg kjenner loven må man tilby det samme til alle kunder som man har tilbudt til én. Likevel blir dette neppe et folkekrav. Jeg ser ikke annet enn at folk er fornøyd med de ordningene vi har. Med de prognostiserte 4.7% muslimer det kommer til å bo i Norge i fremtiden blir den lånbare andelen av disse så få at dette ikke kommer til å ha særlig markedskraft. Du bør heller spare opphisselsen til innføring av arabisk som obligatorisk fag parallellt med urdu som valgfag i skolen kommer. 

Kommentar #24

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Jeg er ikke enig i at denne saken  er integreringsfremmende,  men tvert i mot. Tesen bør  i allefall underbygges med mere enn påstander. 

Heller ikke separat undervisning, separate badetider og annen særbehandling. 

Har ni kollat Aftonbladet? 

Her hemma har vi aldrig hatt separata badtider. Om nogon varit i duschen och andre ville vara med var det alltid ok. Trots alt er man ju blot en familj. Man gör det man skal; duscha, ferdig med det og så går varje vidare med var sin rutin. 

Kommentar #25

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Vil det være mer penger å tjene på muslimske kunder med særavtaler enn på en vanlig norsk lånetager ?
Hvis poenget med denne halal-greia er at muslimer etter sin religions lov ikke kan betale mer tilbake enn det de lånte,vil dette fort bli et problem

Fra det jeg leste så er det ikke så komplisert. Jeg låner penger til et hus, huset er mitt, men jeg skylder penger til banken. Penger de skal ha renter på.

Noen Muslimer ønsker det samme, men de må kalle det noe annet. De låner penger til et hus, men huset er ikke deres det er bankens. Ettersom tiden går, blir litt av huset deres, og mye tilhører banken. Det kan banken ta leie for. Du betaler husleie, som til sammen blir mer enn hva huset kostet når det er nedbetalt.

Så ja jeg regner med at "leieprisen" for bankens del av boligen kan variere.


Du kan være sikker på at banken ikke går inn i en slik ordning av veldedige grunner, de vil tjene penger. De gir allerede ulike tilbud til f.eks førstegangslån, ungdomslån, eldrelån (lån huset til pipa og etterlat deg ingenting).

Banker er heller ikke ideologer. De låner ut penger til kommunister, nazisister, kristne og muslimer. Hvis de har en kreditrating.  Untapped market. 


Det punkt du og Olav tar opp er om dette er i tråd med Islam. Underlig at ikke muslimer skal diskutere dette ut fra et konsrvativt muslimsk ståsted. Kanskje ikke så underlig dersom dere er mennesker som også mener at de fleste kristne ikke er bokstavtro nok, som om det finnes et svar på hva kristendom eller Islam er. 

Kommentar #26

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det punkt du og Olav tar opp er om dette er i tråd med Islam.

Jeg bryr meg ikke om det er i tråd med islam - hvis du leser.    Men  jeg leser at låneoptaket i Norge er skremmende høyt, ikke minst  gjelder dette  blant innvandrere og nye landsmenn.  Lån - no problem  - men kanskje for Ubaydullah og hans likesinnede, men  som forhåpentligvis få kjenner trang til å tilfredsstille.

Spørsmålet som er stilt flere ganger - hvorfor er særtiltak for muslimer eller andre religiøse grupper integreringfremmende ? Det bør også Vårt Land kunne svare på i og med at det hevdes i innlegget. 

Noen låner mye

Særlig mye gjeld i forhold til husholdningsinntekt har innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Iran. Det samme gjelder i noe mindre grad innvandrere fra Tyrkia.

En firedel av husholdningene med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Iran har en lånebyrde som er tre ganger inntekten eller høyere. Det er nesten dobbelt så mange som i befolkningen som helhet.

5 liker  
Kommentar #27

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Har ni kollat Aftonbladet? 

Her hemma har vi aldrig hatt separata badtider. Om nogon varit i duschen och andre ville vara med var det alltid ok. Trots alt er man ju blot en familj. Man gör det man skal; duscha, ferdig med det og så går varje vidare med var sin rutin. 

Jeg tror ikke du er oppdatert jeg, Kristiansen. Noe jeg fikk mistanke om allerede for  ca 3 år siden da du sammenlignet ISIL (som det het den gang)  med en slags Baader-Meinhof fraksjon. 

I ett beslut i december slog Diskrimineringsombudsmannen fast att separata mans- och kvinnotider i badhus inte bryter mot diskrimineringslagen i det fall uppdelningen motiveras av att kvinnor annars inte skulle besöka simhallen.


7 liker  
Kommentar #28

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror ikke du er oppdatert jeg, Kristiansen. Noe jeg fikk mistanke om allerede for  ca 3 år siden da du sammenlignet ISIL (som det het den gang)  med en slags Baader-Meinhof fraksjon. 

Den sammenligningen står seg nok enda. Begge grupper har som formål på mest mulig hensynsløs måte å drepe sine motstandere og gjøre stor skade. Baader-Meinhof kjempet til og med en kamp med tyske myndigheter for å få lov å bli ansett som krigere for da ville andre lover gjelde. IS gjorde kort prosess der og bare sa at slik er det, se på oss som krigere, men så gikk de også inn i en åpen krig da. Begge grupper er like ideologisk orienterte, men BM er ikke spess religiøse av seg. De finnes forøvrig enda i dag. 

Badeskikkene i Sverige bryr jeg meg lite om. De får holde seg rene som best de kan. Jeg har latt meg fortelle at menn og kvinner går nakne i badstue sammen. Hver sin lyst. Selv har jeg sittet i boblebad sammen med kvinner av det motsatte kjønn på et treningssenter hvor jeg holdt til en tid. Det har gått like bra med meg siden, skjønt jeg må innrømme at jeg ikke vet noe om de andre deltagende. 

Jeg synes dere overdriver disse tingene noe så vanvittig voldsomt. Det er ganske få jenter som ikke kan bade, og det har egentlig lite å si for fellesskapet om det er noen som ikke vil. Da er det så enkelt som at hvis det er så nøye så får de heller sitte og se på. Vi hadde fraværsreglene før jul. Nå er det helt i orden med sykemelding for fravær i videregående. Det går seg til uten seriøse vansker. Case closed. 

Kommentar #29

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Jeg bryr meg ikke om det er i tråd med islam - hvis du leser.    Men  jeg leser at låneoptaket i Norge er skremmende høyt, ikke minst  gjelder dette  blant innvandrere og nye landsmenn.  Lån - no problem  - men kanskje for Ubaydullah og hans likesinnede, men  som forhåpentligvis få kjenner trang til å tilfredsstille.

Spørsmålet som er stilt flere ganger - hvorfor er særtiltak for muslimer eller andre religiøse grupper integreringfremmende ?

Jeg forstår. Du er redd for at bankene ikke klarer å beregne riktig og låner penger til mennesker som ikke burde hatt så mye lån. Vet ikke om du er bekymret for bankens overskudd eller de stakkarne som låner mer enn de har godt av.

Regner med at du også har sett på andre demografiske faktorer og ønsker å begrense alle som låner for mye, være seg det er unge menn, muslimer eller kristne. Kanskje det du ønsker er at ingen skal få låne mer en la oss si 2 x inntekten?

Eller er det vikarierende argument?


Hvilke særtiltak snakker du om? En privat bedrift lever av å dele opp i segmenter. i segmenter. Unge, gamle, tror til og med det har vært en kristen bank en gang i tiden. Er du imot det? Like lån til alle og like betingelser. Førstegangslån, ut. Ungdomslån, ut? 

Litt vanskelig å få tak i hva du mener, fint med en klargøring.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3543 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2517 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2481 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1858 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1776 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1694 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1553 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere