Legg til rette for halal-lån

BANK - OG forsikringskonsernet Storebrand har gjennomført en undersøkelse av det norske markedet for såkalte islamske lån. Onsdag kunne kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem melde at de ønsker å «jobbe videre med ideen». Det betyr at kunder som av samvittighetsårsaker har problemer med å ta opp lån med rente, muligens kan få et alternativ om relativt kort tid.

DETTE KAN være gode nyheter for integreringen av muslimske innvandrere. Det har vært påpekt en rekke ganger, blant annet av Civita-leder Kristin Clemet, at den norske boligpolitikken er en av suksessfaktorene i vår integreringspolitikk. I Norge er normalen at mennesker eier sin egen bolig. Siden mennesker tar bedre vare på det de eier, unngås forslumming. Dessuten bidrar vår varierte boligstruktur til sosial mobilitet.

DESSVERRE ER finansminister Siv Jensen i utgangspunktet negativ til å legge til rette for slike lån. Det betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ikke kan gjennomføres, men at kostnadene blir betydelig høyere for den som kjøper boligen. Årsaken er at rentekostnadene ikke kan trekkes fra den skattepliktige inntekten. Da saken ble debattert i Dagsnytt atten tirsdag kveld ga Frps Helge André Njåstad ingen dyptpløyende begrunnelse for at partiet er negativ til en tilpasning av skattepolitikken. Han kalte forslaget for «tullete» og mente at god integrering «handler om å tilpasse seg landet man bor i». Tanken som ligger bak, er åpenbart at muslimer som tolker sin religion på tradisjonelt vis har større problemer med å bli integrert enn andre innvandrere.

VI HAR forståelse for at noen reagerer negativt på forslag om tilpasning av lovverket for religiøse grupper. Det kan gi assosiasjoner til land der man for eksempel har åpnet for sharia-domstoler i familiesaker. Men dette er noe helt annet. Mens enkelte sharia-regler kan være diskriminerende, blant annet for kvinner, snakker vi her om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

DET GJØR det ikke bare enklere for denne minoriteten å skaffe seg en egen bolig. Det gir også signal om at samfunnet ikke er negativ til religionsutøvelse så lenge denne ikke begrenser andres frihet. Det er et godt og riktig signal i et liberalt samfunn, og dessuten i seg selv integreringsfremmende.

Publisert i Vårt Land 13. februar 2017.