Sveinar Medhaug

Sokneprest, Åkra menighet, Karmøy prosti.
1

Urolig prest

Med den politisk korrekte folkemeningens vind i seilene har Åpen folkekirke (ÅF) vist at kirkedemokratiet kan lovlig og åpent brukes til å endre kirkens lære og liturgi, uavhengig av Guds ord. Dette er skremmende. Det gjør meg urolig for fremtiden.

Publisert: 13. jan 2017  /  1473 visninger.

Jeg er inne i mitt syvende år som prest og opplever prestetjenesten svært meningsfull. Like fullt har en uro begynt å melde seg. En uro, og en vond opplevelse av å begynne å kjenne seg litt fremmed i sitt eget kirkesamfunn. I en tid hvor kirken trenger å rekruttere medarbeidere til tjeneste kan det være verdt å la sin stemme bli hørt.

Et svekket kirkefellesskap

Åpen folkekirke vil etter alt å dømme kunne feire sin seier med endelig innføring av likekjønnet vigselsliturgi på kirkemøtet senere denne måneden. I gledesrusen ser de kanskje ikke at det er et svekket kirkefellesskap som seiler videre. Noen har begynt å forlate skuta, imens andre kjenner på en uro for fremtiden. En må gjerne hevde at saken ikke er splittende, men en bør ikke ignorere at mange opplever at fellesskap i Den norske Kirke (Dnk) er betydelig svekket.

Jeg vil nødig tale med letthet om de byrder som jeg selv direkte slipper å bære. Men det er en kjent sak at mange har vanskelig for å se at likekjønnet vigsel har dekning i Bibelen. Videre vil en med denne utviklingen i praksis indirekte også godta at mor og medmor, far og medfar er sidestilt med mor og far. Det synes ikke som en har villet drøfte barnets plass i denne saken. De aller minste blir satt til side.

Splittende

Åpen folkekirke oppleves som en åpen kirkepolitisk partivirksomhet i Den norske kirke. Organisasjonen vil ha makt og innflytelse, og får det. Det vekker ikke særlig tillit at kirkerådslederen også er styremedlem i organisasjonen. Etter den mye omtalte bispeutnevnelsen i Stavanger kunne en lese at kirkerådslederen innkalte til fraksjonsmøte (VL 13.12.16). 

Isolert sett og uavhengig av sammenhengen oppleves dette som splittende partivirksomhet på øverste nivå i kirken. En kirkerådsleder som kaller inn til fraksjonsmøte. Dette verken bygger eller tjener fellesskapet. Videre skrev nestleder i ÅF, Marianne Brekken, om kirkefremtiden i et ÅF-medlemsbrev før jul: «Åpen folkekirke skal få på plass gode og entusiastiske biskoper med solid ÅF-profil og lederegenskaper i årene som kommer.» (VL 12.01.17). Slike uttalelser skaper uro og gjør videre andre utsagn om at ÅF skal ta et helhetlig ansvar lite troverdige.

I en ny kirkelig situasjon er det tid for å stille et kritisk spørsmål: Hvor stort rom vil det egentlig være fremover i DnK for en klassisk konservativ teologi generelt, og lære om ekteskapet spesielt?

Gleden over tjenesten, troen på lokalmenigheten og den primære tilhørigheten til Jesu verdensvide kirke gir en form for ro i det urolige, men uroen er der.

19 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Einar Sand

2 innlegg  9 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Det lukter både enevelde og yrkesforbud av Åpen Folkekirkes to siste utspill. Først vil de stoppe bispedømmenes mangfoldslister gjennom å si at "det ikke blir nedsatt en nominasjonskomite på bispedømmenivå dersom det allerede stilles en liste i bispedømmet." Etter som ÅF er de eneste utenom bispedømmets lister, vil det i praksis si at ÅF lister med kandidater med ÅF-profil blir det eneste alternativet. Ikke akkurat demokrati slik vi kjenner det.

Dagen etter leser vi at når det gjelder bispeutnevnelser må hovedregelen være "at ÅF bidrar til at kandidater med vår teologiske profil blir valgt". Med andre ord: Om du er aldri så godt kvalifisert når det gjelder lokalkunnskap, samarbeidsevne, tillit, teologisk og menneskelig kompetanse eller har den største tillit fra ansatte og valgte i det angjeldende bispedømme, så spiller det ingen roll om du ikke har den samme teologiske profil, les er for likekjønnet ekteskap, som de 248 medlemmene i ÅF. Dette er i realiteten et yrkesforbud.

Å få utnevne egne biskoper, var et viktig punkt for kirken ved et skille mellom kirke og stat. Tidligere var det kongen i statsråd som utnevnte biskoper som med få unntak var de samme som flertallet i kirken ønsket. Nå er all makt lagt i hendene på 248 personer i ÅF. "Vær enig med oss eller bli hvor du er."

Det nærmeste en kan sammenligne bispeutnevnelser med i det norske samfunn, er vel regjeringens utnevnelse av fylkesmenn. Og ikke en gang den til enhver tid sittende regjering har vært så ensidige at de ser utelukkende til partitilhørighet når fylkesmenn utnevnes.

Tilsammen gir de to siste innspillene et skremmende innblikk i framtiden til Den norske kirke.

11 liker  
Kommentar #2

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Korrektiv reformasjon.

Publisert nesten 4 år siden

Godt skrevet! Viktig og urovekkende.

De politisk korrekte tiltar seg stadig makt fordi de er mener at deres moralske overbevisning er overlegen andres – selv om de andre utgjøt majoriteten. Vi lever i urolige tider. Med uro følger opprør – også mot det politisk korrekte. Fem hundre år etter forrige gang er det tid for opprør også i Den norske kirke – en korrektiv reformasjon.

13 liker  
Kommentar #3

Tania Randby Garthus

67 innlegg  661 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Så lenge Åpen folkekirke anser synet på det klassiske kristne ekteskapet som et diskriminerende syn og et syn som krenker menneskeverdet til homofile, vil kampen fortsette. Når selve grunnsynet på hva dette handler om er så forskjellig er det lite håp om forsoning.

5 liker  
Kommentar #4

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.
Når selve grunnsynet på hva dette handler om er så forskjellig er det lite håp om forsoning.

Nettopp. Det er ingen vei videre for DNK så lenge to diametralt motsatte syn eksisterer sammen. Ett av de to må gå, ellers vil DNK være "et hus i strid med seg selv", og vi kjenner til hva som vil skje med et slikt hus, ifølge bibelteksten.

3 liker  
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Hva med å henvende seg direkte til Gud?

Publisert nesten 4 år siden

Åpenhet går sammen med tillit, tro, sannhet,  troverdighet og ærlig tale. Så lenge man henvender seg til Gud i spørsmål som omhandler kirken vil man finne den rette vei. I dag er tvilen større enn troen og tvilen kommer sjelden kristendommen til gode. Det er splittelser og hersketeknikker i mange, sosiale lag. Ved å undervurdere Gud sin styringsrett setter vi oss selv fremst og skygger for budskapet. Det er ikke Gud sin vilje. Hvordan tenker du det er å være konge og dronning i et samfunn der sex og kjønn har høyere verdi enn tro ? Menneskene søker trøst i rusmidler og utenfor skap. Å søke innover, mot seg selv, i følge med Gud, kan gi bedre forståelse for fremtiden. 

Ta Jesus med hvor hen du lenges. Da bliver du så glad i sinn. Der hvor din Jesus utestenges. //: Der skal du ikke selv gå inn //:

1 liker  
Kommentar #6

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

direkte til Gud-først

Publisert nesten 4 år siden

Ja, slik er det -takk til Tove.

Kommentar #7

Anders Møller-Stray

16 innlegg  70 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Kjære Sveinar Medhaug!


Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse. Akkurat slik var det å jobbe i Den norske kirke før kirkevalget 2015 for oss som ønsker likekjønnet vigsel. Jeg jobbet syv år som en fremmed i eget kirkesamfunn. I gledesruden etter kirkemøtet 2014 overså den konservative siden fullstendig at det var et splittet kirkesamfunn som levde videre. Ved samtlige muligheter valgte det daværende Kirkerådet å utnevne en konservativ mann ved bispevalgene. Til tross for at bispemøtet klargjorde at kirken hadde to lærer om samliv for likekjønnede, valgte de konservative å presse alle til å følge deres praksis. Uten samvittighetsfrihet for oss andre.


Nå er situasjonen annerledes. Flertallet har skiftet. Samtidig er Åpen Folkekirke tydelige på at de vil være rausere mot det nye mindretallet, enn hva vi selv opplevde da vi var i mindretall. Vi har allerede utnevnt en konservativ biskop. Vi gir konservative prester og andre kirkeansatte mulighet til å reservere seg mot å delta i likekjønnet vigsel. Vi vil en kirke hvor det skal legges til rette for at også de som mener noe annet enn oss skal få høre seg hjemme.


Vi tolker Bibelen forskjellig, og tenker forskjellig om vekting mellom forskjellige bibeltekster. Likevel er Bibelen hellig for oss begge. Evangeliet er hellig for oss begge. Og jeg tror Dnk kan være et godt hjem for oss begge.


Jeg vet hvordan det er å være i mindretall. I motsetning til deg vet jeg også hvordan det er å bli presset til en praksis som strider mot samvittigheten. Jeg håper du anerkjenner Åpen Folkekirkes utstrakte hånd. Sammen er vi kirkens fremtid.

2 liker  
Kommentar #8

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Bispetilsettinger av Kirkerådet 2012-2015

Publisert nesten 4 år siden
Anders Møller-Stray. Gå til den siterte teksten.
Ved samtlige muligheter valgte det daværende Kirkerådet å utnevne en konservativ mann ved bispevalgene. Til tross for at bispemøtet klargjorde at kirken hadde to lærer om samliv for likekjønnede, valgte de konservative å presse alle til å følge deres praksis. Uten samvittighetsfrihet for oss andre.

Bare en faktaopplysning og litt logikk:

Første setningen i det siterte er klart feil. Ann-Helen Fjeldstad Jusnes ble 17. september 2015 tilsatt som ny biskop i Sør-Hålogaland bispedømme. Hun er kvinne. Om hun er konservativ er det ikke min sak å vurdere.

De andre siterte setningene er vurderingsmessige ytringer. Er de basert utelukkende på den først siterte setningen blir de også feil.

Kommentar #9

Anders Møller-Stray

16 innlegg  70 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Hei!


Jeg er klar over utnevnelsen av Justnes. Men, i Sør-Hålogaland ble det ikke nominert noen som var konservative i vigselsspørsmålet. Var derfor jeg skrev "ved samtlige muligheter". I Sør-Hålogaland var det ikke mulig å gjøre noe annet.

2 liker  
Kommentar #10

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Fremmed i egen kirke

Publisert nesten 4 år siden

De som kjempet for likekjønnet vigsling i 2014, og som ikke vant fram, så på dette som urettferdig og galt. Blant annet har nåværende kirkerådsleder fortalt i et intervju at hun gråt i bilen på veg hjem. TV-bildene fra møtesalen etter avstemningen viste folk i sorg og fortvilelse. Trøste og bære. Det kan virke som at man hadde tapt en eksistensiell spørsmål som majoriteten burde forstå at det ikke bare var å stemme ned. Dette måtte man gjøre noe med.

En strategi ble utarbeidet og Åpen Folkekirke ble stiftet. Nå skulle alle liberale krefter mobiliseres – herunder de fleste media som implisitt ville stå på ÅF og de homofiles side. Kirkevalget skulle vinnes og rettferdighet skulle skje fyllest – riktignok og mest sannsynlig for et mindretall av de bekjennende kristne og aktive i menighetene.

Og slik gikk. Strategien virket, og ordningene er blitt vedtatt. En taktisk sier. Men er det en seier for Den norske kirke, eller er det en sier for en fraksjon – eventuelt en mindre fraksjon innen kirken? Det er åpenbart det siste som gjelder. Disse ser på seg selv, slik vi må oppfatte Møller-Stray, som underkuet og urettferdig behandlet, men vant altså likevel fram. Ikke dårlig.

I to tusen år – og tusen år i Norge har kirken praktisert vigsling av mann og kvinne – uten noe alternativ. I to hele millennium har det vært flere vanskelige stridsspørsmål innad i kirken, men aldri spørsmålet om vigsling. Andre alternativer har det ikke vært, og ikke har noen etterlyst det – før altså i dette siste korte desenniet.

I et slik perspektiv er det at Møller-Stray har følt seg fremmed i egen kirken. Nærmere bestemt i syv år. Det er noe bibelske over dette. I tråd med samfunnets liberalisering, og etter at de homofile hadde vunnet så godt som alle kamper, var det noen som fant ut at likekjønnet vigsling i kirken også burde være en god ide. Og dermed satt man i gang. I den relativt korte tiden som gikk fra denne kampen startet til man nådde målet, forsøker altså Møller-Stray og framstille forkjemperne som underkuede offer som følte seg fremmed i egen kirke.

Når noen får en mildt sagt radikal ide, kjemper en (relativt kort) kamp og vinner fram, så burde de i anstendighetens navn ikke framstille seg selv som offer. Da framstår de som kravstore og uten magemål – eventuelt som selvrettferdige. Slikt vekker ingen sympati. Heller det motsatte.

Biskoper og de fleste prestene i DNK har åpenbart akseptert vedtaket og innretter seg etter dette. Men så er det noen som opplever dette som et overgrep – ikke mot seg selv, men imot skriften og kirkens tro og praksis gjennom to tusen år. De har helt rett i det siste, og antakelig har de også rett i det første. Men den liberale samfunnsutviklingen inntok kirken – og vant.

Her på våre kanter er det én eneste en som har stått fram og sagt at han som prest ikke kan leve med vedtaket. Han har kritisert kirken og eget bispedømme – og naturligvis blitt irettesatt av bispedømmet.

Det må være total mangel på realisme og selvinnsikt og høye tanker om seg selv og egen sak som gjør at Møller-Stray forsøker å offergjøre seg selv og de som kjempet fram vedtaket på rekordtid. "Fremmed i egen kirke" passer svært dårlig. Privilegert i egen kirke kan synes å være en mer realistisk begrepsbruk. 

På den annen side kjenner jeg mange andre som nå føler seg fremmed i egen kirke – og antakeligvis blir det på livstid. Dette i motsetning til Møller-Stray sitt korte intermesso som «fremmed».

5 liker  
Kommentar #11

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Det må være total mangel på realisme og selvinnsikt og høye tanker om seg selv og egen sak som gjør at Møller-Stray forsøker å offergjøre seg selv og de som kjempet fram vedtaket på rekordtid. "Fremmed i egen kirke" passer svært dårlig. Privilegert i egen kirke kan synes å være en mer realistisk begrepsbruk. 

På den annen side kjenner jeg mange andre som nå føler seg fremmed i egen kirke – og antakeligvis blir det på livstid. Dette i motsetning til Møller-Stray sitt korte intermesso som «fremmed».

Jeg synes nok at Møller-Stray har like stor "rett" til å ha sine følelser, som dem du beskriver i ditt siste avsnitt som "andre som nå føler seg fremmed i egen kirke ..." La mannen selv få bestemme hvordan han føler/følte seg. 

Kommentar #12

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

??

Publisert nesten 4 år siden

Medhaug beskriver sin situasjon og at han bl.a. føler seg fremmed i egen kirke.

Skulle debatten fulgt Solli sin anvisning for god debattskikk på denne tråden, burde hun naturligvis gått i rett med Møller-Stray som ikke lar Medhaug "få bestemme hvordan han føler/følte seg."

Når dette er nevnt, må det innrømmes at det er vanskelig å forstå hva Solli mener og hva eller hvor hun egentlig vil med sin kommentar.

1 liker  
Kommentar #13

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Jeg mener bare at enhver selv vet best hva man føler.

Kommentar #14

Anders Møller-Stray

16 innlegg  70 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Jeg kan ikke se å ha gått til rette med Medhaugs følelser. Snarere har jeg sympatisert med dem, nettopp fordi jeg har følt på det samme selv. 


Jeg beklager for øvrig at jeg ikke har 2000 års erfaring på å arbeide for likekjønnet kirkevigsel, slik Danielsen etterspør. Dessverre startet min tid som fulltidsansatt i Den norske kirke i 2007 (det betyr ikke at jeg ikke har vært innvolvert i kampen lenger enn det).


Mange trekker opp kirkehistorien som et argument mot kirkevigsel for likekjønnede. Dette argumentet synes jeg er svært dårlig. Kirken har, gjennom 2000 år, utviklet seg. Verden har forandret seg, og man ahr sett ting i et nytt lys. Ikke all utvikling har vært god, og i noen spørsmål har utviklingen vært som en pendel. Men  et viktig mål for kirken må, etter min mening, alltid være å ta både evangeilet og samtiden på alvor, og å tolke dem i lys av hverandre. Det kan gi et korrektiv til hvordan vi lever, men det kan også gi et korrektiv til hvordan vi leser.


Dersom kirkens dogmatiske CV skulle være hellig og uforanderlig, ville vi aldri hatt reformasjonen, kirken hadde aldri støttet demokratiet, vi hadde kjempet for retten til å ha slaver, og vi hadde ikke hatt kvinnelige prester. 


En konstruktiv teologisk debatt om likekjønnet vigsel finner sted mellom nåtidens troende og evangeliet vi tror på. Ikke med kirkelige ledere fra 800-tallet eller 1800-tallet.

Kommentar #15

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Hvem avgjør og på hvilket grunnlag?

Publisert nesten 4 år siden
Anders Møller-Stray. Gå til den siterte teksten.
Men  et viktig mål for kirken må, etter min mening, alltid være å ta både evangeilet og samtiden på alvor, og å tolke dem i lys av hverandre.

Ja, det er viktig å tolke evangeliet og samtiden i lys av hverandre – i et visst monn. Men implisitt, dersom det skal være en tilpasning, må det bety at evangeliet må tilpasse seg samtiden og ikke omvendt – ettersom altså Bibelen er skrevet en gang for alle, mens samtiden hele tiden er i forandring – noe som i vår tid er sterkt akselererende.

Man skal virkelig streve hardt for å følge med – om så det er i svingene, og da spesielt dersom Bibelen hele tiden skal være oppdatert og tilpasset samtiden. De fleste av oss mener at Bibelen er tidløs – slik den er og slik det står skrevet. Dette er definitivt dens styrke. Tolkninger av forståelsen av den, ja, men ikke fundamentale endringer av skriftens innhold.

Tidsepoker og drøftinger har ført til korrektiver, men ikke alltid. Mye ligger fast. Slik må det være, ellers har vi ikke noe å tro på. De "samtididige" står mot de som mener at Bibelen også setter grenser. Hvem skal avgjøre hva som er rett og galt i fht Bibelens ord og kirkens bekjennelse? Demokratiske ordninger og beslutninger?

Selv om begge partene på kirkemøtet hevdet at deres standpunkt var i tråd med Bibelen, så kan en demokratisk folkevalgt forsamling naturligvis ikke påberope seg å ha teologisk autoritet. Det blir som når politikerne av og til og tilsynelatende uten hemninger tolker statistikk og forskningsrapporter i sin forståelse og i sin favør.

Savnet etter en synode – eller hva man vil kalle det – med avgjørende autoritet i teologiske spørsmål er stort og det blir stadig større. Etter hvert framstår dette savnet som himmelropende – i flere betydninger.  

Vigsling av likekjønnede, ble av det sekulære samfunnet – ti-tolv tusen år ut i menneskets historie – innført for relativt svært kort tid side – i 2009. I et historisk perspektiv var dette en oppsiktsvekkende og slik sett også en revolusjonerende endring i de sekulære samfunnets ordninger.

Da kirken ikke er en sekulær institusjon, kan den kun forholde seg til egen lære – dog uten å bryte norsk lov.  Likevel mente aktivister at kirken umiddelbart ikke bare burde, men måtte innføre en tilsvarende ordning – ellers ville noen føle seg krenket. Og i vårt krenkelsesfrie samfunn, er dette åpenbart en helligbrøde som overgår det meste – noe av det verste som kan skje.

Saken ble, som kjent trumfet gjennom også i kirken bare seks-sju år etter at det sekulære samfunnet hadde tatt det store spranget. Her går det rasende fort – også i svingene. I denne sammenheng snaker vi egentlig om rakettfart. Med et slikt endringstempo vil det trolig være lite igjen av Bibelens bud og kirkens bekjennelse noen få desennier fram i tid.

Kirkens «ja» til homofil vigsling er naturligvis en langt større og mer oppsiktsvekkende endring for kirken en det var for samfunnet for øvrig noen få år tidligere. Og det er ingen nødvendighet. Om kirken hadde holdet på sitt, ville det ikke vært en krenkelse for noen.

De, som ønsker det, kan altså gifte seg borgerlig slik svært mange heterofile også gjør. Kirkens «nei» ville altså ikke hindret noen, men innskrenke valgfriheten noe. Og da spesielt siden mange forslo en liturgisk forbønn for de parene som ønsket det, etter at de hadde inngått ekteskap. Men nei. La oss kjøre på. La oss overkjøre de som ikke er enige med oss. Denne kampen må vi vinne – også.  

Den lave respekten og konduiten, det manglende magemålet og den euforien som ligger «Vi har rett alene» trumfet alt. Mange ligger lemlestet igjen på slagmarken og kirken knaker i sammenføyningene. Dette er ikke vakkert, ikke ærefullt og det ganger ingen – heller ikke de homofile som slik blir gjenstand for en totalt uverdig og egosentrisk konflikt blant i utgangspunktet en relativt liten aktivistgruppe.

PS. Heller ikke jeg mener at Møller-Stray har gått i rette med Medhaug sine følelser. For egen del fulgte jeg i den aktuelle kommentaren bare opp Marianne Solli sin kommentar og logikk.

 

2 liker  
Kommentar #16

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Anders Møller-Stray. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan ikke se å ha gått til rette med Medhaugs følelser. Snarere har jeg sympatisert med dem, nettopp fordi jeg har følt på det samme selv. 

Nettopp, slik forstår jeg også det, så da beklager jeg at mitt lille intermesso skulle avstedkomme slike tøvete, ulogiske krumspring, noe jeg selvsagt tar all skyld for.

Kommentar #17

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Anders Møller-Stray. Gå til den siterte teksten.
Vi gir konservative prester og andre kirkeansatte mulighet til å reservere seg mot å delta i likekjønnet vigsel.

Du skal i alle fall ha takk for at du er ærleg i språkbruken, i motsetnad til mange andre, og innrømmer at det faktisk er snakk om å innføre ei ny lære som nokre kan reservere seg mot. For det er jo nettopp det som er faktum her. Eit kyrkjesamfunn kan ikkje lære to ting som ikkje heng saman, men kan innføre ordningar for dei som meiner det motsette. Mange trur derimot at Dnk etter neste kyrkjemøte vil ha to likeverdige syn i denne saka. Det stemmer ikkje, og kan aldri stemme. Det er nemleg liturgien – som theologia prima – som bestemmer læra i ei kristen kyrkje.

2 liker  
Kommentar #18

Anders Møller-Stray

16 innlegg  70 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Altså, det er to forskjellige liturgier, da...

Kommentar #19

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Ja, og? Begge liturgiane er vel autorisert av Den norske kyrkja.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere