Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Lektor, karriereveileder, foredragsholder og skribent.
6    1

Luthers nære støtte­spiller

Til tross for at hustruen Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

Publisert: 11. jan 2017 / 362 visninger.

I 2017 skal det markeres på ulike vis at det er 500 år ­siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Witten­berg. Han var over 40 år da 
han giftet seg med Katharina von Bora, og hjemmet deres ble det såkalte svarte klosteret i Wittenberg.

Han var på denne tiden tysk­ ­reformator og professor ved universitetet i Wittenberg. Luther var i utgangspunktet noe skeptisk til å gifte seg med Katharina fordi han mente at hun kunne være for stolt og selvsikker for ham, og denne stoltheten kunne­ være vanskelig å forene med den tradisjonelle rollen til mannen som familiens overhode på den tiden. Likevel valgte han å fri til henne etter å ha latt andre sjanser gå fra seg (Heinz Schilling, 2012).

Hun var en god ektefelle, hun organiserte storhusholdningen i det svarte klosteret og var dessuten en viktig støttespiller i reformasjonsarbeidet til Luther.

Viljesterk kvinne

Katharina von Bora var født i 1499. Familien hadde dårlig økonomi og valgte å plassere henne i kloster som et lite barn. Klosteret disponerte to avsidesliggende gårder. Selv om den unge nonnen Katharina ikke arbeidet på markene, fikk hun sin første leksjon i hvordan lede en landbruksbedrift (MartinTreu, 1995).

Schilling skriver at dagliglivet i klosteret hadde modnet fram en karakter- og viljesterk personlighet hos henne. Hun fikk opplæring i lesing, skriving, sang, og latin i klosteret. Flere nonner hadde bestemt seg for å rømme fra klosteret etter å ha blitt ­begeistret for Luthers lære. Det var antageligvis Luther som hadde organisert fluktruten for nonnene bort fra klosteret til Wittenberg. Den gangen kunne ikke kvinner leve «anstendig» uten at de ble gjenforent med familien sin eller i ekteskapet (Schilling, 2012).

Dyp kjærlighet

Hun bodde hos flere rike familier i Wittenberg og skaffet seg på den ­måten verdifull erfaring med organisering av større hushold før hun ­etter sitt eget sterke ønske giftet seg med Luther. Det var i ­utgangspunktet ikke et kjærlighetsekteskap, men det utviklet seg til å bli en dyp kjærlighet dem imellom.

Ifølge kildene kalte Luther sine hvetebrødsdager for «kysse­uker» og oppdagelse av seksual­livets gleder var en viktig erfaring for ham. Luther så på dette samlivet som en kraft som gav mennesket en tilfredsstillelse fra Gud i denne verden.

Kritiserte sølibatet

Schilling skriver at Luthers kritikk mot sølibatet blir sterkere etter hvert som han fikk erfaring som ektemann og familiefar. De fikk seks barn og Luther fikk være tilstede da de vokste opp siden han jobbet hjemme. Han mente­ at guttene­ skulle ha en strengere­ form for barneoppdragelse­ enn jentene og brukte fysisk ­avstraffelse i barneoppdragelsen da dette var en akseptert framgangsmåte på 1500-tallet.

Foreldrene var også opptatt av at guttene skulle få en akademisk utdannelse og de måtte tidlig venne seg til en skolehverdag med egen huslærer. To av døtrene deres døde og dette ble en tung tid for familien. Luther trøstet seg med at barna ville få et lykkeligere liv hos sin himmelske far.

Uoverensstemmelser

Ifølge Schilling tok Luther aldri husets herre-posisjonen i hjemmet fordi han hadde lært seg å være tilbake­holden i sitt tidligere­ klosterliv og var opptatt hele ­dagen med sine gjøremål som undervisning og oversettelse av Bibelen.

Katarina hadde seks graviditeter i løpet av åtte år, men klarte likevel å organisere både familiens og husholdningens økonomi. Økonomi visste Luther lite om for han hadde ikke lært seg å omgås penger. Han ville ikke ha honorar for bøkene sine, og han krevde heller ikke skolepenger fra studentene.

Hjemmet deres, det svarte klosteret, trengte reparasjon og det krevde både innsats og ­kapital. Katharina ledet arbeidet­ med å gjøre om de 40 cellene i klosteret om til 10–20 rom for studenter og andre personer. Studentene­ betalte for kosten og pengene ble brukt til kjøp av mer jord eller til andre prosjekter.

Hagen ble pløyet opp for å brukes til jordbruk og dyrehold. Luthers beundret hennes dyktighet og hans respekt for henne vises i hans brev der han tiltaler henne som «min herr Kàthe» og «grisehandleren» (Schilling, 2012). Likevel var Luther noe skeptisk til denne virksomheten og dette førte til flere uoverensstemmelser dem imellom.

Hadde hverandre 

Luther mente at de ikke skulle være for opptatt av å skaffe seg rikdommer på jorden, fordi de hadde hverandre og en barmhjertig, nådig Gud. Katharina på sin side hadde ofte mange bekymringer knyttet til å få endene til å ­møtes – til å skaffe mat til alle som bodde­ i storhusholdningen, og til å finansiere den totale driften av klosteret med dets eiendommer. Katharina var også ofte urolig over Luthers sviktende helse. Han var ofte syk (Schreider, 1979). Takket være Katharinas innsats steg Luthers husholdning til å bli en av de mest velstående i byen.

Luther søkte råd hos Katharina i ulike situasjoner i sitt ­reformasjonsarbeid, og hun ble en viktig støttespiller som Luthers medarbeider. Hun holdt kontrollen med trykkingen av skriftene hans. Etter at Luther døde måtte resten av familien forlate klosteret på grunn av pest­utbrudd og krigshandlinger. ­Katharina døde etter en ulykke, 53 år gammel.

Banebryter? 

Reformasjonen kom til Norge i 1537 og i løpet av kort tid var det norske folket­ blitt lutheranere. Til tross for at ­Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag før pietismen oppstod på 1700-tallet i Norge, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge (Dagfinn Breistein, 2016). Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med menn, og dette førte også til at noen kvinner ble ledere. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirke­liv og ellers i samfunnet.

Kanskje Katharina von Bora var en av dem som banet vei for at kvinnene har fått denne posisjonen i dagens samfunn?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 804 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 804 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
36 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 619 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere