Verdidebatt

Åpen folkekirke tror på kirkedemokratiet

Åpen folkekirke er ikke bekymret for at det ikke vil dukke opp flere alternative lister til kirkevalget i 2019.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kommentaren til Alf Gjøsund i Vårt Land 11.1.2017 er interessant lesning, men Åpen folkekirke er nok adskillig mer optimistiske på vegne av demokratiutviklingen i kirken enn det han og Vårt Land er.

Vi tror også at det vil være svært gode muligheter til å få et kirkemøtevedtak som støtter hovedtrekkene i det Åpen folkekirke ønsker for utviklingen av Den norske kirkes valgordninger.

Åpen folkekirke er heller ikke bekymret for at det ikke vil dukke opp flere alternativer til Kirkevalget 2019, hvis direktevalg gjennom ulike lister blir det alle må forholde seg til.

Her tror vi i tillegg det er en kortslutning å tro at miljøet som utgjorde Levende folkekirke er det eneste valgalternativet til Åpen folkekirke ved framtidige kirkevalg.

Det er mange store spørsmål som skal avgjøres i kirken i årene framover, og flere av disse vil kunne være spirer til "partidannelse". Trekker man i tillegg inn elementer som geografi og sentrum - periferi, tror vi det allerede ligger godt til rette for vekst og utvikling av kirkedemokratiet.

Det Åpen folkekirke pr dato har programfestet om valg i kirken finner man i årsmøtevedtaket fra 2016:

1. Åpen folkekirke mener at forholdstallsvalg skal gjelde ved valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet med virkning fra Kirkevalget 2019.

2. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som gjør at der det stilles kandidatlister blir det ikke nedsatt en nominasjonskomite på bispedømmenivå, med virkning fra Kirkevalget 2019.
3. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som fjerner muligheten for indirekte valg. Valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal kun skje gjennom direkte valg.
Dette tok vi med oss inn i behandlingen av kirkerådets valgsak i oktober 2016. Denne saken var avgrenset til noen overordnede problemstillinger knyttet til regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, og var en forberedelse til et mer detaljert høringsnotat som skal opp til behandling i Kirkerådet i mars 2017. Høringsnotatet skal etter dette ut på en bred høring, før saken settes på sakskartet til Kirkemøtet 2018. 
I kirkerådsbehandlingen påpekte Åpen folkekirke flere mangler i det foreløpige høringsnotatet:
- Saksframlegget speilte ikke det paradigmeskiftet som kom ved Kirkevalget 2015, og hang fast i en argumentasjon fra 2013 og bakover.
- Demokrati/demokratiske valg var i svært liten grad nevnt i saken.
- Det ble argumentert for indirekte valg med basis i at soknet som grunnenhet på den måten skal styrkes.
- Det ble i saksframlegget spekulert i at direkte valg av alle leke medlemmer kan oppfattes som om bispedømmeråd og Kirkemøtet har et mandat fra kirkemedlemmene uavhengig av menighetene.
-Tidspunkt for når endelig valgresultat vil foreligge ved indirekte valg, nesten tre måneder etter valgdagen, var ikke problematisert i saken.
- I saksframlegget ble det konkludert med at det i høringsnotatet ikke skal konkluderes på direkte/indirekte valg.
Åpen folkekirke oppfatter at det var bred enighet i Kirkerådet om at direkte valg må være regelen fra Kirkevalget 2019, og at dette skal skje ved flere valglister/forholdstallsvalg. Åpen folkekirke forventer derfor at Kirkerådet får et kraftig omarbeidet høringsnotat til behandling i mars 2017.
Øyvind Benestad fra Levende folkekirke (pr nå nedlagt) bruker ord som "hån" og "useriøst" om forslagene fra Åpen folkekirke. Det vises til at vi ønsker en politisert kirke, da sannsynligvis med det utgangspunkt at dette ikke er ønsket til Benestad/Levende folkekirke.
Dette er selvsagt en skjevframstilling av Levende folkekirkes agenda.
Nettverkene rundt Benestad bidro både i 2011 og 2015 til politisering av kirkevalgkampen, der det blant annet ble puttet store ressurser inn i annonsering for å få kirkevelgerne til å velge kandidater som støttet Benestads ekteskapssyn. De taktiske valgene som Levende folkekirke gjorde i 2015 var selvsagt også taktisk/politisk baserte, og de ga sannsynligvis en bra uttelling sett i forhold til velgerpotensialet knyttet til å stille egne lister.
Åpen folkekirke vil gi velgerne tydelige og reelle valgalternativer også ved framtidige kirkevalg. Derfor kommer vi til å investere mye innsats i å få vedtatt de endringene vi ønsker i Den norske kirkes valgordninger.
Gunnar Winther, styremedlem i Åpen folkekirke

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt