Redaktør religion og debatt Alf Gjøsund

De konservatives trumfkort

Selv etter sin nedleggelse, har ­Levende folkekirke jokeren i spillet om innflytelsen i folkekirken.

Publisert for 8 dager siden / 3038 visninger.

De har forstått alvoret, ledelsen i Åpen folkekirke. Det kan bli med disse fire årene i maktposisjon. Så kan de være glemt, organisasjonen kan bli marginal eller gå i oppløsning, og flertallet de har oppnådd i Kirkemøtet, Kirkerådet og Mellomkirkelig råd kan gå tapt.

Det vil i så fall bety en folkekirke der mye er tilbake til det gamle: Kun de mest engasjerte kirkegjengerne stemmer ved valgene, og representantene blir mindre oppmerksomme på passive medlemmers behov og ønsker.

Et kirkemøte uten grupper som er forpliktet på sine programmer betyr også mer tilfeldige vedtak, friere spillerom for de valgte rådene, og indirekte større makt til biskopene og kirkens administrasjon.

Det betyr også at Stortingets betingelse om mer demokrati i folkekirken, en forutsetning for Kirkeforliket, står i fare for ikke å oppfylles. Og det uten at det er realistisk med reversering av forliket.

Strategiske

Det er med ­andre ord en betydelig følelse av ansvar som vil tynge den lille flokken som til helgen vil utgjøre ­Årsmøtet i Åpen Folkekirke. Et ansvar ingen har gitt dem, men som de har fått fordi de er den eneste gruppen som noen gang har greid å engasjere så mange velgere at det gir mening å snakke om reelt demokrati i kirken.

De har vært strategiske ved spillebordet. De ønsker å være det i framtiden. Et av de mest strategiske trekkene ble gjort på årsmøtet i fjor:

«Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som gjør at der det stilles kandidatlister blir det ikke nedsatt en nominasjonskomite på bispedømmenivå, med virkning fra Kirkevalget 2019.»

Det geniale med dette vedtaket er at det kan tvinge fram et kirkevalg med klare alternativer. Vi kan få kirkepolitiske partier med program. Vi kan få valgkamp og debatt, og dermed uttalelser som skaper overskrifter. Med andre ord alt som kan skape et snev av folkelig engasjement. 

Dette engasjementet kan Åpen folkekirke være avhengig av for å vinne framtidens kirkevalg.

Joker på andre hender

Problemet med det samme vedtaket er at det er et stort spørsmål om det vil få flertall i Kirkemøtet. Det hjelper ikke om Åpen folkekirke spiller sine kort aldri så godt: De konservative sitter nemlig med jokeren.

Kortet som kan avgjøre spillet ser slik ut: Den eneste andre grupperingen som kunne hatt mulighet til å stille lister, Levende folkekirke, er nedlagt. Folkene som sto bak, flere av dem tunge aktører på konservativ side i kirkedebatten, er dessuten prinsipielt imot å stille egne lister. De mener det er «bispedømmene og menighetene, ikke ulike interessegrupper, som må ha hånden på rattet».

Selv om avisen Dagen utfordret denne tanken på lederplass i forrige uke, er det ingen ting som tyder på at Rolf Kjøde, Øivind Benestad, og de andre tidligere lederne av Levende folkekirke vil snu. Det er heller ingen andre som står klare til å danne kirkepartier. Dermed risikerer vi et scenario der Åpen folkekirke blir den eneste som stiller lister ved kirkevalget – og får 100 prosent av stemmene.

Uaktuelt

Vi kjenner til slike «demo­kratier» fra regimer vi ikke vil sammenligne oss med. Det vil ingen ha. Av denne årsak er det et stort spørsmål om linjen til Åpen Folkekirke noen gang vil bli vedtatt i Den norske kirkes øverste organ.

Organisasjonen kan heller ikke tvinge sine delegater i Kirkemøtet til å stemme for dette. De ble nemlig valgt inn før organisasjonen gjorde sitt vedtak om valgordning, og er dermed ikke forpliktet på det. Dessuten vet vi fra det nylige bispevalget i Stavanger at det er uenighet i Åpen folkekirke om vinneren skal gjøre rent bord, eller om man også skal ta hensyn til mindretallet.

Dessuten har Åpen folkekirke – på grunn av valgordningen – fremdeles ikke rent flertall i Kirkemøtet.

Strategisk plan

Med andre ord er det ikke sikkert at det bare er prinsipielle årsaker til at Rolf Kjøde, Øivind Benestad og de andre frontfigurene fra Levende folkekirke er sterkt imot kirkepartier.

Det kan tvert imot like gjerne være en strategisk plan der hensikten er å stikke kjepper i hjulene for Åpen folkekirkes – og for den saks skyld Stortingsflertallets – ønske om å demokratisere kirken.

Kjøde og Benestad kan nemlig være relativt trygge på at avisen Dagens oppfordring til å etablere en opposisjon til Åpen folkekirke vil falle til jorden. 

Skal det være mulig å etablere et nasjonalt kirkeparti på tradisjonell teologisk grunn, må nemlig de lavkirkelige organisasjonene inn med sine økonomiske og organisatoriske muskler. Det ønsker ikke organisasjonene.

Andre aktører med slike muskler finnes ikke. Resultatet blir ingen opposisjon til Åpen folkekirke, og dermed heller ikke demokratisk legitimitet for den endringen de selv trenger så sårt.

Det ser mørkere ut for Åpen folkekirkes drøm om en partidemokratisk folkekirke. Det kan ikke årsmøtet på lørdag gjøre noe med.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #11

Tore Olsen

8 innlegg  1814 kommentarer

Åndelig er Han der - hele tiden

Publisert 3 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Så lenge Gud ikke viser seg for alle, eller at forskjellige guder viser seg, er det opp til oss mennesker selv å finne ut hvem (om noen) vi skal følge.

Det var egentlig ikke det Karlsen sa, eller mente. Han sa bestemt at vi har en person av kjøtt og blod å følge, en som både er menneske og Gud.

Are Karlsen kjenner Ham igjen, for Han er en bestemt person å følge, ikke en eventyrfigur, som noen så gjerne sammenligner Ham med, - fabeldyr og julenisser osv. Sett i konteksten evig Gud og verdens frelser, blir det menneskelige bestemmelses aspekt i første rekke patetisk i den sammenlingningen, i den andre rekke umåtelig tragisk og trist hvis vi ikke kjenner Ham igjen, og heller korsfester Ham enn følger Ham. Fordi Jesus Kristus betyr alt for oss mennesker, men mest for de som virkelig bryr seg og følger Ham.

Are Karlsen kjenner sin Gud, er Ham ikke fremmed - han vet hvem han skal følge, tross Han ikke står foran ham i fysisk skikkelse daglig - åndelig  er Han der hele tiden:)

Are Karlsen er ikke alene i sin tro, milliarder har sitt vitnesbyrd om den oppstandne Kristus - jeg er en av dem og bekrefter Karlsens sitt vitnesbyrd med mitt eget.

Svar
Kommentar #12

Gjermund Frøland

9 innlegg  3896 kommentarer

Om å kjenne

Publisert 3 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Are Karlsen kjenner sin Gud

Og andre kjenner andre sine guder. Og andre igjen, som jeg for eksempel, kjenner ingen guder. Andre igjen, kjenner Marx, Jesus, Muhammed osv.

Uansett koker det hele ned til at det vi kjenner/ikke kjenner er subjektivt.

At Are Karlsen kjenner sin gud, og at du kan bekrefte hans vitnesbyrd, gjør ikke guder mer eller mindre kjente for meg.

Svar
Kommentar #13

Tore Olsen

8 innlegg  1814 kommentarer

Viet vårt

Publisert 3 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Og andre kjenner andre sine guder. Og andre igjen, som jeg for eksempel, kjenner ingen guder. Andre igjen, kjenner Marx, Jesus, Muhammed osv.

Uansett koker det hele ned til at det vi kjenner/ikke kjenner er subjektivt.

At Are Karlsen kjenner sin gud, og at du kan bekrefte hans vitnesbyrd, gjør ikke guder mer eller mindre kjente for meg.

Korrekt, bortsett fra at det universelle viet begrenser seg til grupper, og da er det ikke bare subjektivt men en felles objektivt forståelse - i den gruppen. Er det ikke slik vitenskapen definerer sin objektivitet - som et flertall?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mona Ekenes kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 4 timer siden / 315 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 5 timer siden / 315 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 5 timer siden / 315 visninger
Kristian Kahrs kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 5 timer siden / 315 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 5 timer siden / 315 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 6 timer siden / 315 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
- Dette er eit pågåande justismord
rundt 6 timer siden / 686 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 6 timer siden / 315 visninger
Peder M.I. Liland kommenterte på
- Dette er eit pågåande justismord
rundt 6 timer siden / 686 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Sletting av kommentarer o.l.
rundt 6 timer siden / 315 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Når politikken blir nådeløs
rundt 6 timer siden / 4712 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 6 timer siden / 2334 visninger
Les flere