Redaktør religion og debatt Alf Gjøsund

De konservatives trumfkort

Selv etter sin nedleggelse, har ­Levende folkekirke jokeren i spillet om innflytelsen i folkekirken.

Publisert for rundt 2 måneder siden / 3084 visninger.

De har forstått alvoret, ledelsen i Åpen folkekirke. Det kan bli med disse fire årene i maktposisjon. Så kan de være glemt, organisasjonen kan bli marginal eller gå i oppløsning, og flertallet de har oppnådd i Kirkemøtet, Kirkerådet og Mellomkirkelig råd kan gå tapt.

Det vil i så fall bety en folkekirke der mye er tilbake til det gamle: Kun de mest engasjerte kirkegjengerne stemmer ved valgene, og representantene blir mindre oppmerksomme på passive medlemmers behov og ønsker.

Et kirkemøte uten grupper som er forpliktet på sine programmer betyr også mer tilfeldige vedtak, friere spillerom for de valgte rådene, og indirekte større makt til biskopene og kirkens administrasjon.

Det betyr også at Stortingets betingelse om mer demokrati i folkekirken, en forutsetning for Kirkeforliket, står i fare for ikke å oppfylles. Og det uten at det er realistisk med reversering av forliket.

Strategiske

Det er med ­andre ord en betydelig følelse av ansvar som vil tynge den lille flokken som til helgen vil utgjøre ­Årsmøtet i Åpen Folkekirke. Et ansvar ingen har gitt dem, men som de har fått fordi de er den eneste gruppen som noen gang har greid å engasjere så mange velgere at det gir mening å snakke om reelt demokrati i kirken.

De har vært strategiske ved spillebordet. De ønsker å være det i framtiden. Et av de mest strategiske trekkene ble gjort på årsmøtet i fjor:

«Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som gjør at der det stilles kandidatlister blir det ikke nedsatt en nominasjonskomite på bispedømmenivå, med virkning fra Kirkevalget 2019.»

Det geniale med dette vedtaket er at det kan tvinge fram et kirkevalg med klare alternativer. Vi kan få kirkepolitiske partier med program. Vi kan få valgkamp og debatt, og dermed uttalelser som skaper overskrifter. Med andre ord alt som kan skape et snev av folkelig engasjement. 

Dette engasjementet kan Åpen folkekirke være avhengig av for å vinne framtidens kirkevalg.

Joker på andre hender

Problemet med det samme vedtaket er at det er et stort spørsmål om det vil få flertall i Kirkemøtet. Det hjelper ikke om Åpen folkekirke spiller sine kort aldri så godt: De konservative sitter nemlig med jokeren.

Kortet som kan avgjøre spillet ser slik ut: Den eneste andre grupperingen som kunne hatt mulighet til å stille lister, Levende folkekirke, er nedlagt. Folkene som sto bak, flere av dem tunge aktører på konservativ side i kirkedebatten, er dessuten prinsipielt imot å stille egne lister. De mener det er «bispedømmene og menighetene, ikke ulike interessegrupper, som må ha hånden på rattet».

Selv om avisen Dagen utfordret denne tanken på lederplass i forrige uke, er det ingen ting som tyder på at Rolf Kjøde, Øivind Benestad, og de andre tidligere lederne av Levende folkekirke vil snu. Det er heller ingen andre som står klare til å danne kirkepartier. Dermed risikerer vi et scenario der Åpen folkekirke blir den eneste som stiller lister ved kirkevalget – og får 100 prosent av stemmene.

Uaktuelt

Vi kjenner til slike «demo­kratier» fra regimer vi ikke vil sammenligne oss med. Det vil ingen ha. Av denne årsak er det et stort spørsmål om linjen til Åpen Folkekirke noen gang vil bli vedtatt i Den norske kirkes øverste organ.

Organisasjonen kan heller ikke tvinge sine delegater i Kirkemøtet til å stemme for dette. De ble nemlig valgt inn før organisasjonen gjorde sitt vedtak om valgordning, og er dermed ikke forpliktet på det. Dessuten vet vi fra det nylige bispevalget i Stavanger at det er uenighet i Åpen folkekirke om vinneren skal gjøre rent bord, eller om man også skal ta hensyn til mindretallet.

Dessuten har Åpen folkekirke – på grunn av valgordningen – fremdeles ikke rent flertall i Kirkemøtet.

Strategisk plan

Med andre ord er det ikke sikkert at det bare er prinsipielle årsaker til at Rolf Kjøde, Øivind Benestad og de andre frontfigurene fra Levende folkekirke er sterkt imot kirkepartier.

Det kan tvert imot like gjerne være en strategisk plan der hensikten er å stikke kjepper i hjulene for Åpen folkekirkes – og for den saks skyld Stortingsflertallets – ønske om å demokratisere kirken.

Kjøde og Benestad kan nemlig være relativt trygge på at avisen Dagens oppfordring til å etablere en opposisjon til Åpen folkekirke vil falle til jorden. 

Skal det være mulig å etablere et nasjonalt kirkeparti på tradisjonell teologisk grunn, må nemlig de lavkirkelige organisasjonene inn med sine økonomiske og organisatoriske muskler. Det ønsker ikke organisasjonene.

Andre aktører med slike muskler finnes ikke. Resultatet blir ingen opposisjon til Åpen folkekirke, og dermed heller ikke demokratisk legitimitet for den endringen de selv trenger så sårt.

Det ser mørkere ut for Åpen folkekirkes drøm om en partidemokratisk folkekirke. Det kan ikke årsmøtet på lørdag gjøre noe med.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asgeir Remø

9 innlegg  240 kommentarer

"Rekordvalg i kirken"

Publisert rundt 2 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
de er den eneste gruppen som noen gang har greid å engasjere så mange velgere at det gir mening å snakke om reelt demokrati i kirken
"Rekordvalg i kirken  18.9.2015

- En valgoppslutning på 16,7 % er veldig gledelig. Det gir kirkens tillitsvalgte et sterkt mandat i en spennende periode for Den norske kirke, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø."

I 2015 røysta 15,7 % ved menighetsrådsvalet og 15,2 % ved bispedømerådsvalet. 16,7 % røysta ved minst eitt av vala. I 2011 røysta 13,5 % av dei røysteføre ved minst eitt av vala. Den relative auka var altså på knappe 24 prosent. Det er ei ikkje ubetydeleg auke. Men auka var ujamnt fordelt. Auka var dobbelt så stor til bispedømerådsvalet som til menighetsrådsvalet. Det kan tyde på at det var ønsket om å påverke kyrkja nasjonalt meir enn lokalt som var den største drivkrafta for auka deltaking.

Det var likevel endå berre ein sjettedel, - ein av seks, røysteføre som brydde seg om å nytte retten som medlemskapen gir. Gjøsund meiner det gjer det meiningsfullt "å snakke om reelt demokrati i kirken". 

Det er mange som likar å samanlikne medlemsstyret i Den norske kyrkja med folkestyret eller demokratiet i Kongeriket Norge. Der er det svært bekymringsfullt om valdeltakinga går ned mot eller under 60 % slik det har vore i dei seinare kommune- og fylkestingsvala. Stortingsvala har etter krigen hatt deltaking mellom 75 og 85 %. Det ville etter mitt syn vore katastrofalt for oppslutninga om demokratiet om valdeltakinga skulle bli under 50 %. 

Dnk har valdeltaking på tredjedelen av eit katastrofalt lavt nivå. Den førre leiaren i Kyrkjerådet meinte det ga eit sterkt mandat og Gjøsund meiner det gjer det meiningsfullt "å snakke om reelt demokrati i kirken". Forstå det den som kan.

Kan dette bli noko anna enn eit svakt fungerande 'aksjonsdemokrati'?

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Arne D. Danielsen

304 innlegg  5445 kommentarer

Aksjonsdemokrati

Publisert rundt 2 måneder siden

Aksjonsdemokrati er det dette handler om.

ÅF greide å engasjere folk utenfor den vanlig kirkevalgflokken. I Norge er det nå en gang blitt slik at, det som framstilles som godt er rettferdig, og må støttes, og det som framstilles som krenkende for enkeltmennesker er urettferdig og må bekjempes. Noen kaller dette for krenkelsestyranniet og andre har lansert godhetstyranniet (by the way, det var ikke Listhaug som lanserte begrepet). Spesielt det siste av de to begrepene provoserer mange. For det går jo ikke å være tyrann når en kjemper for det gode. Nei, for så vidt ikke, men slik det altså er blitt her til lands, går det fint an å bruke det som hersketeknikk. Og ufin bruk av herkteknikker kan oppleves som tyranniserende.

Likekjønnet vigsling ble kjørt fram. Saken fikk betydelig medieoppslag. Det rykket i dugnadsfoten og det trigget rettferdighetssansen hos i hvert fall noen. Her må  vi kunne tro at alle homoaktivister ble mobilisert, og ikke usannsynlig en del på venstre siden av poltikken som programmessig er for de «svake» og imot «makta». Mange av disse går kanskje ikke kirken mer høyst nødvendig, og mener at den er anakronisme. Klart vi må stille opp når noen føler seg krenket. Kirken skal jo være god. Slik sett, ble det lett match for Åf. Aksjonsdemokratiet ga resultater. Likekjønnet vigsling ble vedtatt, og aldri har så mange meldt seg ut, av det som nå mer enn noe markedsøfres som folkekirken, som i år. Ok, det har også med utvidet utmeldingstilgjengelighet å gjøre, men antakelig ikke bare det.

Litt på siden, men det er enn klar parallell til dette og folkeavstemningene i forbindelse med kommunesammenslåingene. I de fleste meningsmålingene og kommunenes nettundersøkelser var det flertall for sammenslåing. Når det ble valg, så gikk de, som gadd å engasjere seg, mann av huse. «Vi skal da ikke slå oss sammen med naboen. Det fører ikke noe godt med seg, Vi har alltid hatt det slik, og det er best slik.» Aksjonsdemokratiet fikk fritt spillerom. Motstanderne møtte opp, en god del av de som var for lot seg ikke engasjere.

Spillet om følelsene til folk kan være et demokratisk problem. Rasjonelle og andre velbegrunnede argumenter når ikke fram når noen kan vise til det som er godt eller at noen blir krenket.

Forøvrig har Gjøsund skrevet en interessant og opplysende analyse om et tema som er lite kjent for de fleste av oss – om kirkepolitikkens indre liv.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Gunnar Winther

7 innlegg  76 kommentarer

Optimistiske på vegne av kirkedemokratiet

Publisert rundt 2 måneder siden

Kommentaren til Alf Gjøsund i Vårt Land i dag er interessant lesning, men Åpen folkekirke er nok adskillig mer optimistiske på vegne av demokratiutviklingen i kirken enn det han og Vårt Land er. Vi tror også at det vil være svært gode muligheter til å få vedtatt i Kirkemøtet hovedtrekkene i det vi ønsker for utviklingen av Den norske kirkes valgordninger. Vi er heller ikke bekymret for at det ikke vil dukke opp flere alternativer til Kirkevalget 2019 hvis direktevalg gjennom ulike lister blir det alle må forholde seg til. 

Her tror vi i tillegg det er en kortslutning å tro at miljøet som utgjorde Levende folkekirke er det eneste valgalternativet til Åpen folkekirke. 

Det er mange store spørsmål som skal avgjøres i kirken i årene framover, og flere av disse vil kunne være spirer til "partidannelse". Trekker man i tillegg inn elementer som geografi og sentrum - periferi, tror vi allerede det ligger godt til rette for vekst og utvikling av kirkedemokratiet. 

Gunnar Winther, styremedlem i Åpen folkekirke

Svar
Kommentar #4

Asgeir Remø

9 innlegg  240 kommentarer

"Partidannelse"

Publisert rundt 2 måneder siden
Gunnar Winther. Gå til den siterte teksten.
Det er mange store spørsmål som skal avgjøres i kirken i årene framover, og flere av disse vil kunne være spirer til "partidannelse". Trekker man i tillegg inn elementer som geografi og sentrum - periferi, tror vi allerede det ligger godt til rette for vekst og utvikling av kirkedemokratiet. 

Svenska kyrkan har fått til det Winter kan synast å ønske. Der var det 14 parti ved siste valet, - i 2013.

Med den ovannemnde valdeltakinga på 16,7 % i 2015 og 13,5 % i 2011 i Den norske kyrkja i mente kan det vere interessant å sjå på valdeltakinga i Svenska kyrkan. I åra 2001, 2005, 2009 og 2013 var den etter tur 14,2, 12,0, 11,9 og 12,8 prosent. Valdeltakinga i Svenska kyrkan ligg altså i snitt under valdeltakinga i Den norske kyrkja i 2013. 

Dnks 2013-val var i følgje Gjøsund ikkje eit tilfelle då det var "så mange velgere at det gir mening å snakke om reelt demokrati i kirken". Erfaringane frå Sverige tyder med andre ord ikkje på at "partidannelse ... [legg] til rette for vekst og utvikling av kirkedemokratiet", for å sette temaet inn i Winters ordbruk. Det legg derimot til rette for splitting og avleiing frå Kyrkja sitt oppdrag.

Magasinet Strek rapporterte frå Svenska kyrkans  2013-val under overskrifta "Partiene kaprer Kirkemøtet" (Nr. 4 - 2013, s. 33). Korrespondent Mikael Løwegren forklarar auka i deltakinga med "Sverigedemokratenes aktive satsing på kirkevalget". Vi ser bak lenka ovanfor at Sverigedemokraterna auka oppslutninga med knappe 22.000 røyster. Det er tett på den totale auka i valdeltaking på vel 24.000 frå 2009 til 2013.

Korrespondent Løwegren fortset med at "da SDs satsing ble kjent, var det en del velgere som fikk fart på seg. De ville demme opp for Fremskrittspartiets svenske slektning. Kirkevalget var altså først og fremst et ideologisk oppgjør. Alle teologiske spørsmål lyste med sitt fravær. Hvordan kunne vi havne der?" Ønsker verkeleg Winter at Den norske kyrkja skal hamne der? 

Løwegren siterer ein partileiar som før kirkevalgkampen gjekk ut og sa: "Vi kommer til å motarbeide de religiøses og troendes representanter i valget, og jobbe frem en sosialdemokratisk valgseieer og en åpen folkekirke for alle."  Det kan sjå ut som dette "vi" forstår seg som å representere kandidatar som verken er religiøse eller truande, og likevel vil styre ei kristen kyrkje. At kyrkja er open er sjølvsagt, men å ha som mål "å motarbeide de religiøse[s] og troende[s]", og arbeide for ein politisk partiseier er problematisk.

Med (fortsatt) grunnlag i sitatretten etter åndsverklova § 22 tek eg med eit stykke til frå Løwegren og magasinet Strek som kan anbefast på det varmaste: 

"Den tyske teologen Jürgen Moltmann konstaterte etter andre verdenskrig at det ligger ikke til folkekirkene å kunne motstå politisk press. De presses til å tjene tidsånden, med systemtro tjenestemenn som befolker et digert byråkratisk apparat.

Når en kirke kan brukes som politisk kamparena, burde altså varselklokkene ringe. Da er det ikke lenger evangeliet - men ulike ideologier og tilhørende idealer - som styrer."

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Asgeir Remø

9 innlegg  240 kommentarer

Korreksjon

Publisert rundt 2 måneder siden

Det sneik seg inn eit par skrivefeil i kommentar #4. Som det går fram av første setninga i andre avsnitt var 2011 valår i Den norske kyrkja, men ikkje 2013.  Siste setninga i andre avsnittet og første i tredje avsnittet skal derfor vere slik:

"Valdeltakinga i Svenska kyrkan ligg altså i snitt under valdeltakinga i Den norske kyrkja i 2011. 

Dnks 2011-val var i følgje Gjøsund ikkje eit val der det var "så mange velgere at det gir mening å snakke om reelt demokrati i kirken".  "

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Tore Olsen

8 innlegg  1990 kommentarer

Undrende

Publisert rundt 2 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Forøvrig har Gjøsund skrevet en interessant og opplysende analyse om et tema som er lite kjent for de fleste av oss – om kirkepolitikkens indre liv.

Med risiko for å bli moderert tar jeg allikevel sjansen på å spørre deg: Er det så at Guds evangelium til frelse, slik vi blant annet finner det i bibelen, egentlig er på valg?

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Arne D. Danielsen

304 innlegg  5445 kommentarer

Valgets kval – og -implikasjoner.

Publisert rundt 2 måneder siden

Er litt usikker, men jeg tror jeg forstår hva Olsen mener.

På den en siden er svaret "nei", men det kan se ut til at Olsen har misforstått innholdet i setningen han siterer. Dersom det er begrepet "kirkepolitikk", som han reagerer på, så handler ikke dette i utgangspunktet politikk og politisk uenighet i tradisjonell betydning.

En stor organisasjon må være godt organisert. Ved kirkevalg velges, som Olsen vet, medlemmer til kirkelige råd. Ved valg møtes i prinsippet interessekonflikter. Begrepet "kirkepolitikk" er derfor et timelig, men også et betimelig begrep, og Gjøsund har skrevet interessant om kirkepolitiske forhold – herunder også om betente lærespørsmål – som i utgangspunktet ikke burde være enn del av dette.

I utgangspunktet er det greit at kirkens råd også drøfter lærespørsmål. Men så er nok Olsen og jeg enige om at det framstår som merkelig at slike spørsmål avgjøres i rådene – ved alminnelig flertall. Det er da vi får aksjonsdemokratiet og at lærespørsmål gjøres til politikk – som skaper splittelse og uro. Dette er naturligvis destruktivt, og det er leit.

Bibelen er en tykk bok. Der er derfor mulig å finne mye og å tolke enkelte ting inn i sin egen kontekst, slik som at forkjemperne for likekjønnet vigsling mener at "det utvidede kjærlighetsbudet" trumfer flere skriftsteder i samme bok som klart sier noe om seksuelt forhold mellom likekjønnede.

Kirken burde overlate til biskopene eller en utvidet synode med et større antall teologer å drøfte og vedta i fht lærespørsmål – og da eventuelt med innspill fra kirkelige råd. Dette ville gi teologisk velbegrunnede standpunkter, og sannsynligvis ville det gi mindre uro og konflikt, og aksjonsdemokratiet ville miste sin kraft.

Skjønt, å overlate slikt til dagens biskoper, for å "avpolitisere" viktige lærespørsmål, kan for så vidt framstå som risikosport – ettersom de selv blir stadig mer politisert og ikke går av veien for å applaudere populistiske strømninger. Vel, i hvert fall populistiske strømninger i visse deler av det politiske landskapet.

I så måte er det ingen grunn til å begeistring, og følgelig heller ikke åpenbare grunner til å være optimistisk på kirkens vegne.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

9 innlegg  4013 kommentarer

Fornøyelig lesing

Publisert rundt 1 måned siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Skjønt, å overlate slikt til dagens biskoper, for å "avpolitisere" viktige lærespørsmål, kan for så vidt framstå som risikosport – ettersom de selv blir stadig mer politisert og ikke går av veien for å applaudere populistiske strømninger. Vel, i hvert fall populistiske strømninger i visse deler av det politiske landskapet.

Spesielt godt likte jeg "Vel, i hvert fall populistiske strømninger i visse deler av det politiske landskapet."

Årsaken til at mennesket må bestemme hva Gud egentlig mener, om det er demokratisk, faglig ("teologisk") eller diktatorisk, er at vi ikke vet hva Gud mener. Mennesket, med sin forståelseshorisont, må "oversette" Gud.

For en som leser VD, ser det ut til at mange ønsker seg en klassisk, konservativ og bokstavtro tolkning av hva den nyskapende, radikale og GT-forkastende Jesus Kristus står for.


Svar
Kommentar #9

Are Karlsen

9 innlegg  3539 kommentarer

Det viktigste

Publisert rundt 1 måned siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
den nyskapende, radikale og GT-forkastende Jesus Kristus

Det viktigste er ikke å vite hva Gud egentlig mener. Det viktige er å følge Jesus. Det er det geniale med at Gud ble menneske. Vi har fått en person å relatere til. Gud ble menneske. Ordet ble kjøtt. Å følge Jesus er veien til frelse.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Gjermund Frøland

9 innlegg  4013 kommentarer

Nettopp!

Publisert rundt 1 måned siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Vi har fått en person å relatere til

Så lenge Gud ikke viser seg for alle, eller at forskjellige guder viser seg, er det opp til oss mennesker selv å finne ut hvem (om noen) vi skal følge.

Svar
Kommentar #11

Tore Olsen

8 innlegg  1990 kommentarer

Åndelig er Han der - hele tiden

Publisert rundt 1 måned siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Så lenge Gud ikke viser seg for alle, eller at forskjellige guder viser seg, er det opp til oss mennesker selv å finne ut hvem (om noen) vi skal følge.

Det var egentlig ikke det Karlsen sa, eller mente. Han sa bestemt at vi har en person av kjøtt og blod å følge, en som både er menneske og Gud.

Are Karlsen kjenner Ham igjen, for Han er en bestemt person å følge, ikke en eventyrfigur, som noen så gjerne sammenligner Ham med, - fabeldyr og julenisser osv. Sett i konteksten evig Gud og verdens frelser, blir det menneskelige bestemmelses aspekt i første rekke patetisk i den sammenlingningen, i den andre rekke umåtelig tragisk og trist hvis vi ikke kjenner Ham igjen, og heller korsfester Ham enn følger Ham. Fordi Jesus Kristus betyr alt for oss mennesker, men mest for de som virkelig bryr seg og følger Ham.

Are Karlsen kjenner sin Gud, er Ham ikke fremmed - han vet hvem han skal følge, tross Han ikke står foran ham i fysisk skikkelse daglig - åndelig  er Han der hele tiden:)

Are Karlsen er ikke alene i sin tro, milliarder har sitt vitnesbyrd om den oppstandne Kristus - jeg er en av dem og bekrefter Karlsens sitt vitnesbyrd med mitt eget.

Svar
Kommentar #12

Gjermund Frøland

9 innlegg  4013 kommentarer

Om å kjenne

Publisert rundt 1 måned siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Are Karlsen kjenner sin Gud

Og andre kjenner andre sine guder. Og andre igjen, som jeg for eksempel, kjenner ingen guder. Andre igjen, kjenner Marx, Jesus, Muhammed osv.

Uansett koker det hele ned til at det vi kjenner/ikke kjenner er subjektivt.

At Are Karlsen kjenner sin gud, og at du kan bekrefte hans vitnesbyrd, gjør ikke guder mer eller mindre kjente for meg.

Svar
Kommentar #13

Tore Olsen

8 innlegg  1990 kommentarer

Viet vårt

Publisert rundt 1 måned siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Og andre kjenner andre sine guder. Og andre igjen, som jeg for eksempel, kjenner ingen guder. Andre igjen, kjenner Marx, Jesus, Muhammed osv.

Uansett koker det hele ned til at det vi kjenner/ikke kjenner er subjektivt.

At Are Karlsen kjenner sin gud, og at du kan bekrefte hans vitnesbyrd, gjør ikke guder mer eller mindre kjente for meg.

Korrekt, bortsett fra at det universelle viet begrenser seg til grupper, og da er det ikke bare subjektivt men en felles objektivt forståelse - i den gruppen. Er det ikke slik vitenskapen definerer sin objektivitet - som et flertall?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Finnes det fakta?
rundt 3 timer siden / 2456 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Evangeliets frikjennende dom mot lovens fordømmelses-dom
rundt 4 timer siden / 110 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 4 timer siden / 1881 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 5 timer siden / 1881 visninger
Les flere