Johannes Morken

Redaktør i Stefanusalliansen
404    908

Kampen om egga

Etterpåklokskap er den einaste form for klokskap, sa Inge Lønning. ­Liberalistar som slåss for eggdonasjon, høyrer ikkje på det øyra.

Publisert: 10. jan 2017 / 1511 visninger.

Aps programkomité og kvinner i Høgre og Frp går inn for eggdonasjon. Eitt av argumenta er at sidan sæddonasjon er lov, må eggdonasjon også bli lov.

Kari Kjønaas Kjos (Frp) seier til Aftenposten at det er «underlig» at helsevesenet må seie nei når kvinner ikkje er fruktbare, medan svaret er ja når menn slit. Kanskje er det meir underleg at samfunnet i mange tiår tilbaud sæddonasjon utan at barna hadde­ sjanse til å vite kven opphavet var.

Studentar. Det kan vere greit å minne om korleis sæddonasjonen starta i midten av førre århundre: Legar skaffa sæd frå medisinstudentar med garanti om at barna eller foreldra aldri skulle få vite kven dei var. Diskusjonane var harde og langvarige før anonymiteten blei oppheva. Sidan 2005 har sæddonorane måtta bu seg på at barna ved fylte 18 år oppsøkjer dei genetiske røtene sine.

Ein av legane som tilbaud anonym sæddonasjon, var gynekolog Øystein Magnus – i mange år ved Rikshospitalet: «Det var en slags løgn og bedrag vi drev med, men med gode intensjoner», sa han til Aftenposten for vel to år sidan.

I dag frårår han folk å bruke sæddonasjon – anonymt eller ikkje: «I FNs barnekonvensjon står det at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav og om mulig leve opp sammen med dem. Og vi gjør jo det umulig ved å tilby disse moderne metodene. Og det synes jeg er et tankekors».

Ryggen til. Men liberale ­polikarar snur ryggen til erfaringane hans. I staden for å ta denne fundamentale debatten, prøver dei jamvel å likestille noko som ikkje er likt. Ein berebjelke har vore at den kvinna som ­føder eit barn, er barnets genetiske mor. Den bjelken skal no knekkast.

Eitt av argumenta mot egg­donasjon, er at det er skilnad på å levere sæd og å gjennomgå eit medisinsk inngrep for å ta ut egg. Skilnaden er klar nok, men er kanskje underordna i den store debatten. Helene Skjeggestad i Aftenposten skriv at menn burde­ bli sinte fordi kjønnscellene deira blir framstelte mindreverdige­. Kanskje mannfolk i staden burde­ vere sinte på menn som har spreidd kjønnscellene sine altfor lettvint.

At barnlause ønskjer barn er fullt forståeleg. At fleire slit med å få det til, har mange årsaker – mellom anna sjukdom. Ei av årsakene er at mange set barnefødsel på vent – til det biologisk er for seint. Over 10 prosent av dei førstegongsfødande er over 35 år. Kvifor ikkje bruke etterpåklokskapen, som Inge Lønning ein gong sa er den einaste kunnskapen vi har, til å setje denne utviklinga under debatt? Tillet vi eggdonasjon, vil vel alderen på dei fødande i staden auke endå meir.

Fleirtalet i Bioteknologirådet tilrådde i 2015 å opne døra for eggdonasjon for kvinner opp til 45 år. Dei vil tillate kvinner å d­onere egg dei sjølve har fått teke ut, men ikkje fått bruk for i forsøk på å få barn med assistert befruktning.

Rådsfleirtalet la også til grunn at barnet etter 18 år skal ha rett til å kjenne det biologiske opphavet sitt, slik barn etter sæddonasjon altså har hatt sidan 2005.

Opna dør. Døropninga som Kristin Halvorsen frontar på vegne av fleirtalet i Bioteknologi­rådet, er blitt eit godt kort for ­liberalistane i ulike parti i presset for å opne døra langt vidare enn den gamle SV-leiaren vil.

Eit av spørsmåla Halvorsen i helga sende tilbake til dei som pressar på for å tillate eggdonasjon, er dette: Kva kvinner skal mobiliserast for å donere egg til barnlause?

For å setje dette på spissen: Skal helsevesenet gå tilbake til medisinstudentar, slik sæddonasjonen starta? Eller er kampanjen basert på at staten skal betale for dyre utanlandsreiser?

Mindretalet i Bioteknologi­rådet åtvara mot «ytterligere teknologisering og tingliggjøring av reproduksjonen». Skeptikarane fryktar at neste steg er krav om å donere embryo – altså­ spirande liv og at steg tre er surrogati. Slik treng det ikkje gå, men det er verdt alt no å tenkje gjennom kva som kan bli neste stridsspørsmål.

Aftenposten skreiv sist veke om ein russisk klinikk som ­garanterer barn eller pengane tilbake. Reproduksjonsindustrien­ er handel. Kampen om egga 
er dyrare enn kampen om ­
sæden. Også det viser ein viktig skilnad.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.1.2017

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18537 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Ei av årsakene er at mange set barnefødsel på vent – til det biologisk er for seint. Over 10 prosent av dei førstegongsfødande er over 35 år. Kvifor ikkje bruke etterpåklokskapen, som Inge Lønning ein gong sa er den einaste kunnskapen vi har, til å setje denne utviklinga under debatt?

Nå som før, jeg skulle ønske vi gjorde det naturlig i vårt samfunn å føde barn tidlig i tyveårene. Da er både mann og kvinne på sitt mest fertile, og er mest mottagelig for å håndtere småbarns krumspring. I dag ser tonen ut til å være abort i tyveårene og prøverør i tredveårene. Jeg vil virkelig like å se at samfunnet legger til rette for at studieforlengelser og fødselspermisjoner blir en fordel i unge år fremfor at vi skal bl.a. tukle med livet på denne måten. 

For en studerende kvinner vil jeg tro at det er en fordel å komme ut i arbeidslivet etter endt (forlenget) studietid med de fleste barnefødslene bak seg, og så få jobbe et lengre strekk fremfor å stadige avbrekk i høyere alder. Jeg tror det går an å skape en god helhet rundt yngre familier. En gang for lenge siden fantes det beregninger fra SSB som viste at en kvinne som først studerte og så etterpå fødte tre barn og tok ut full pensjonstid ikke ble i stand til å betale tilbake studielånet før ved pensjonsalder. Slikt kan man unngå ved å legge fødslene inn i studietiden. Jeg vet ikke om disse beregningene holder mål lenger eller om det er kommet tiltak som endrer grunnlaget for dem. 

Men fremfor det økonomiske aspektet er det verdien av livet som er det aller viktigste i dette spørsmålet. Identiteten som skapes ved at to foreldre har sitt eget barn som er blitt til bare ved deres egne arvestoffer, verdien ved å kjenne sitt opphav og være trygg i sin rot betyr mer enn penger. Selv om vi har kjennskap til hvordan man kan manipulere arvestoffer betyr ikke det at vi skal benytte oss av den. 

Det ble født flere barn i Norge da vi var et vesentlig fattigere land og det ordnet seg for alle. Jeg nekter å tro at vi i vår opplyste tid ikke skal klare av situasjonene i dag. Et liv uten barn er også et verdifullt liv. Anderledes enn mange andres, men like fullt et verdig liv. 

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Roald Øye

183 innlegg  1138 kommentarer

Et liv uten barn er også et verdifullt liv

Publisert 9 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det ble født flere barn i Norge da vi var et vesentlig fattigere land og det ordnet seg for alle. Jeg nekter å tro at vi i vår opplyste tid ikke skal klare av situasjonene i dag. Et liv uten barn er også et verdifullt liv. Anderledes enn mange andres, men like fullt et verdig liv. 

Jeg vil gi deg kreditt for en vel gjennomtenkt kommentar til Johannes Morkens trådstarter.

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10292 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Etterpåklokskap er den einaste form for klokskap, sa Inge Lønning. ­Liberalistar som slåss for eggdonasjon, høyrer ikkje på det øyra.

Starter med konklusjonen først. Hvem sier at etterpåklokskapen er på din side? Dette er uredelig. Starter vi med ditt utgangspunkt ville man ikke kunne gjøre noen endringer. Slutt med slaver, etterpåklokskapen er den eneste form for klokskap. Homofile få rettigheter, etterpåklokskapen er den eneste form for klokskap.

Man må selvsagt argumentere for hvert enkelt tilfelle, og ikke ved generelle slagord.

At man tidligere gjorde en feil i å holde ting skjult, som man har rettet opp, har gjort praksisen vi har i dag mye mindre problematisk. Så vi har mer kunnskap i dag, slik at valget man tok den gangen nå faktisk er riktig med den endring som har skjedd.

Det vil vi dra nytte av i denne debatten også.

Helt greit å diskutere dette temaet, skulle bare mangle, det er et etisk vanskelig tema. Skulle ønske at man gikk mer på sak og mindre på form. 

Liberalister som sloss for eggdonasjon kanskje hører godt, men har kommet til et annet standpunkt basert på de fakta som fremligger og de verdier de står for. Fakta kan vi diskutere om er riktige eller ikke, verdier kan vi diskutere for å se om noen endrer syn. 

Svar
Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

150 innlegg  12394 kommentarer

Viktig prinsippdebatt

Publisert 9 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Helt greit å diskutere dette temaet, skulle bare mangle, det er et etisk vanskelig tema. Skulle ønske at man gikk mer på sak og mindre på form. 

Jeg vet ikke om jeg skjønner helt hva du sikter til her.  Jeg synes jo absolutt Johannes Morken går på sak i innlegget.  

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Geir Solli

2 innlegg  1033 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
er blitt eit godt kort for ­liberalistane i ulike parti i presset for å opne døra langt vidare

Morken kommer så vidt jeg ser det kun med et par svake grunner for at det fortsatt skal være forbud mot eggdonasjon i Norge. I tillegg brukes det et unødvendig skjellsord mot meningsmotstandere, uenighet i denne saken gjør ingen til liberalister.

Hovedargumentet er nok at eggdonasjon skal stride mot FNs barnekonvensjon og det kommer med en anekdotisk fortelling om en lege: "I FNs barnekonvensjon står det at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav". Men står det vitterlig dette i konversjonen? Nei, det gjør nok ikke det så tydelig. Det er artikkel 7.1 det ser snakk om, som inneholder blant annet dette: "så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem." Her strides det om hva som ligger i begrepet "foreldre". Uansett blir dette kun et argument mot anonyme eggdonasjoner.

Videre skrives det "Ein berebjelke har vore at den kvinna som ­føder eit barn, er barnets genetiske mor." Dette er en udokumentert påstand som jeg heller ikke forstår. En bærebjelke for hva? Hvilket byggverk raser sammen hvis en fjerner denne bærebjelken? Formodentlig kan det henvises til noe som har rast sammen i de landene hvor eggdonasjon er tillatt.

Så er det to praktiske innvendinger, hvem skal levere eggene og uff, det er penger inne i bildet. Tja, er det mangel på donorer i noen land? Og at penger/handel er en styggedom for noen, får så være. Men at dette involverer private helseklinikker, som er stuerent i de fleste land i verden, bør neppe være et argument i den norske debatten.

Innimellom kommer det et sleivspark til de som søker denne behandlingen. De burde fått barn før, ikke vært egoistiske og prioritert seg selv først. Ja, vi er alle enige om at det er medisinsk best å få barn i en viss alder. Hva så, det kan være mange gode grunner til at så ikke har skjedd. Hvem er vi til å dømme?

Denne debatten handler om hvorvidt staten Norge fortsatt skal forby eggdonasjon på sitt territorium. For at det skal være god lovgivning bør det fremlegges gode samfunnsmessige grunner for at staten skal kunne regulere enkeltindividers kjønnsceller. Dette kan jeg ikke se at det er gitt. En kan synes det er moralsk galt å fremskaffe barn på enkelte vis og at barn skal vokse opp i noe som ligner mest mulig på en kjernefamilie. Men moralske hensyn skal ikke tas i vår lovgivning. Det er derfor slik jeg ser det ingen tungtveiende grunner til at ikke personer som ønsker seg barn via eggdonasjon, skal få det. Jeg tviler ikke på at statistikken etterhvert vil vise at barn unnfanget på denne måten vil greie seg bedre enn gjennomsnittet og vokse opp i tryggere og bedre hjem.

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere