Verdidebatt

Forventninger

Mange, spesielt kronisk syke og kriminelle, forstår ofte ikke konsekvensen av egen atferd. Bakenforliggende årsaker kan være en del av deres utfordringer, men valgene man får snevres inn når helsen svikter. Å bli fysisk funksjons hemmet sitter ofte i hodet (angst)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den psykiske delen, som noen er født med, gir også forklaringer på atferd. Man trenger assistanse og tilsynsboliger. De får tilrettelagt arbeidsfellesskap.

Fysiske utfordringer krever også tilrettelegging f.eks rullestolbrukere.

Hva skjer når en tilsynelatende frisk person går over i funksjonshemmedes verden? Hva kan de gi hverandre av erfaringer?

Friske funksjonshemmede, og kronisk syke har noe felles. Bevegelsesfriheten kan være innskrenket uten hjelp av andre.

For å skape bevegelse i en vanskelig prosess, der noen ser sin sykdom som et alvorlig handikap, kan man motiveres av sine medmennesker med utfordringer.

Nedbemanningsprosesser har også ofte det resultat at ansatte i prosessen ender på NAV.  "Omstillingen" går på helsen løs. Det finnes mange eksempler på det. "Den ene sin død. Den andre sitt brød". Når dette kan dokumenteres, stiller arbeidsplassen svakt. De har et stort ansvar.

Kriminelle sin tankegang er ofte fylt av skam, selv om de sjelden innser det. Skam skaper sykdom og feil atferd. Hvis man egentlig ville være en del av det hvite samfunnet, kunne man stoppes ved et tidlig tidspunkt, før spiralen trekker andre med seg.

Kriminell atferd skaper sykdom. Den sykdommen er ikke mulig å behandle. Naive behandlere går løs på symptomene, men i dybden finnes forklaringen.

Løgn, hevn, beskytte seg selv, egoisme, narsissisme, raske penger, rus, overgrep og dysfunksjonalitet er motiver for videre grå soner og inn i alvorlig kriminalitet. Man må ta tilstanden inn over seg, ikke dulle med pasienten. Noe fortsetter sitt virke langt opp i døden. De har ingen tro på livet. Redselen for å leve lovmessig er for stor.

Farlige elementer i vårt samfunn går på frifot og melker systemene som alvorlig syke trenger for å ha et bra liv.

Hvordan kan dette skje?

Uskyldige mennesker, trekkes ned og inn i fordervelsen. De står alene, mens kriminelle boltrer seg i sosiale kanaler. Å konfrontere angsten sin er noe andre må gjøre hver dag. Hvorfor skal ikke det være regelen?

Verden er snudd på hodet, og noen har tydeligvis velsignet utviklingen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt