Redaktør kultur og idé Alf Kjetil Walgermo

Verdikamp med slagsider

Forslaget om ein norsk kulturkanon følgjer oppmodinga om å vere stolt av det norske. Det konservative partiet Høgre risikerer å bli bondefanga av nasjonalisme.

Publisert: 9. jan 2017 / 1899 visninger.

Det er ikkje lett å vere konservativ om dagen.­ No tenker eg ikkje berre­ på Twitter-­brukarnamnet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (@konservativ), men på heile partiet Høgre og deira kamp for framleis regjeringsmakt.

Problemet for Høgre er at gode, konservative julehelsingar og forslag blir oppfatta som nasjonalistiske i ein del av folket. Vi såg det nyleg då kulturminister Linda Hofstad Helleland ønskte oss god jul og bad oss vere stolte
av det norske. Hennar eigen kulturkanon inkluderte både brunost, kvikklunsj og Ole Einar Bjørndalen, men ministeren fekk likevel tyn for å teikne eit lite inklu­-
derande bilete av det norske.

Dei seinaste dagane er det den nemnte @konservativ – kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen – som har vore i vinden med kanoniseringsforslag. Røe Isaksen ramsa ikkje opp punkt på ei liste, men baud fram ideen om den definitive topp ti-lista – ein norsk kulturkanon, i statleg regi.

Har møtt kritikk

Trass i at det norske folket elskar denne typen lister, i ein slik grad at Aftenpostens kulturmelderi «supplerer» seg i same retning, at NRK nyleg kåra Noregs beste dikt gjennom tidene og at Morgenbladet overgår oss alle i viljen til listeføringar på kulturfeltet, var det ikkje berre skryt å høyre for ideologen i Høgres programkomité. Aftenposten, som først omtalte Røe Isaksens forslag om å etablere ein norsk kulturkanon, kunne straks hente fram eit koppel av kritikarar, frå forfattarar til poli­tikarar. To dagar etter det første oppslaget kunne avisa melde: «De fleste kulturpolitikerne på Stortinget vender tommelen ned for forslaget om en nasjonal kulturkanon.» Til Dagsavisen seier­ Jan Kjærstad at forslaget har «en ubehagelig nasjonalistisk bismak», og peiker på at det kjem i ei pressa tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på ein «politisk betenkeleg måte».

Eg er på mange måtar samd med Kjærstad, og tenker samtidig at vi her er ved kjernen av problemet: Alt snakk om kulturarv blir fort tillagt visse politiske haldningar. Den norske kulturarven er i dag blitt ein arena for politisk dragkamp, der aktørane blir pressa ut i posisjonar som «inkluderande» og «ekskluderande». Dette vil også vanskeleggjere arbeidet med ein eventuell norsk kulturkanon i så stor grad at det i praksis vil bli umogleg å komme i hamn med prosjektet. For kva skal ein norsk kultur­kanon vere uttrykk for – ein oversikt over kunstverka som forma oss som kultur, eit uttrykk for kva den norske kulturen er i dag, eller ein peikar til korleis vi skal tolke norsk kultur i vår nære framtid?

Kanon som våpen

Allereie med defineringa av prosjektet byrjar verdikampen. Og kanskje er denne verdt å ta. Men bør verkeleg den norske kultur­arven formidlast i konsentrert form gjennom ei liste utarbeidd under ei borgarleg regjering? Sett at det blir regjeringsskifte til hausten; skal det lagast ein ny kulturkanon då? Eller endå verre: Skal kulturkanonen bli eit våpen i valkampen?

Det er ingen tvil om at Noreg har ein kulturarv, slik vi også har ein kristen og humanistisk arv. Ofte kan ein sjå parallellar mellom desse, slik til dømes Nina Witoszek i Aftenposten trekkjer fram gründaren og lekpredikanten Hans Nielsen Hauge. Likevel blir det vanskeleg å seie at den norske kulturarven er identisk med ein kristen og humanistisk arv, slik ein då måtte stenge ute både norrøn og samisk kultur, og tone ned ei lang rekke med moderne og postmoderne kunstuttrykk.

Samansett

Den norske kul­tur­arven er så samansett at han truleg er umogleg å fange i ein kanon, som faktisk risikerer å bli det motsette av mangfald. Ikkje minst er det problematisk å ­avgjere kva som er den «norske» kulturen, og kva som er verdskultur vi har importert utanfrå. Kampen om norsk kulturarv er ein verdikamp med mange slagsider.

Det betyr ikkje at vi skal la vere å skilje mellom godt og mindre godt, viktig og uviktig. Kvar ­einaste dag tek eg sjølv del i denne­ prosessen, ikkje minst gjennom arbeidet mitt som kulturredaktør i Vårt Land. Det må vere lov til å meine at enkelt­e kunst- og kulturuttrykk har større verdi enn andre, både i samtida og i verdshistoria. Viss ikkje, ville vi ha gjort knefall for den totale relativisme.

Kanoniseringsprosessar er ­ingen spøk, berre spør Judit, Tobit eller ein haug av norske samtidsforfattarar som ikkje blei blant dei ti beste under 35. Men om staten sjølv har labben på listene, er det grunn til å vere på vakt. Ikkje berre fordi det alltid blir ein smule tøysete å rangere kunstuttrykk på lister. Men den norske kulturarven kan ikkje bli offer for eit bestemt regjeringsprosjekt.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12047 kommentarer

Godt innspill

Publisert 6 måneder siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.
Kanoniseringsprosessar er ­ingen spøk

Nei, kanoniseringsprosessar er ingen spøk!  Sjølv er eg litteraturlærar, mellom anna for studentar som skal ut i skulen og bli norsklærarar.  I mange år var eg óg bokmeldar i ei avis.  Berre innanfor det snevre feltet norsk skjønlitteratur bryt usemja laus straks omgrepet litterær kvalitet vert kasta på bordet.  Det er i og for seg ikkje overraskande om det er samtidslitteraturen det gjeld.  Det tar tid å etablere ein kanon.

Kva så med den litterære kulturarven?  Finst det ein konsensus om kva som er kanonisk der?  Det kjem an på kven ein spør - og eg vil óg tru at generasjonane fort skil lag.  At Ibsen - vår einaste eigentlege verdsdiktar - må vere med i kanon, vil nok dei fleste vere samde om, men eg er ikkje sikker på om Ibsen-harmonien strekkjer seg lengre enn til nettopp det faktum at det er tale om eit verdsnamn. Eit namn Noreg, slik sett, kan vere stolt av. Ei fjør i den nasjonale hatten.

Kulturministeren nemnde også Ibsen i si julehelsing.  Han var med på lista over det typisk norske - saman med brunosten, kvikklunsjen og Ole Einar Bjørndalen.  Javel?  Eg må innrømme at eg nok held meg med ein annan Ibsen-resepsjon enn kulturministerens.  For å seie det litt flåsete:  Flosshatt og gamasjar er nok meir ibsensk enn nisselue og ski.  Dessutan levde han store delar av sitt diktarliv i sjølvvalt eksil.


1 liker  
Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.
Allereie med defineringa av prosjektet byrjar verdikampen. Og kanskje er denne verdt å ta. Men bør verkeleg den norske kultur­arven formidlast i konsentrert form gjennom ei liste utarbeidd under ei borgarleg regjering? Sett at det blir regjeringsskifte til hausten; skal det lagast ein ny kulturkanon då?

En kulturkanon hører ikke hjemme i konservativ tankegang. Det kan fort bli et begrep som får en stigmatiserende og stivnet effekt mot endringer. Sylvi Listhaug fikk også pes for å forsøke å definere det norske ved å forklare oss som et svinespisende akevittdrikkende folk. Noen av oss står relativt langt fra slike verdier, og det er en henimot umulig oppgave å definere en kanon som har levedyktighet utover det øyeblikket den er produsert i. 

15 år etter Verdikommisjonen er det vanskelig å se at den avfødte noen nye verdier, endringer eller definisjoner som lever i dag. Kulturen er selve livsnerven i et samfunn i bevegelse, i endring. Det blir derfor feil å låse seg til en oppfatning eller en snever retning. Å være konservativ, å støtte konservativ politikk er mye mer å reformere for å bevare. Det betyr i dagligtale at man tar opp til vurdering de eksisterende forhold, vurderer dem opp mot nye elementer og gjør et valg av hva som skal være med videre. Før man rekker å snu seg kan utviklingen allerede ha gått videre selv om regelen er at det går langsommere. Men selve endringsprosessen må være fri i den forstand at det som særpreger oss er det vi gjør akkurat nå i tiden vi lever, på bakgrunn av gårsdagen, de erfaringer vi gjør i dag som en videreføring og forberedelse til morgendagen. Å være konservativ er ikke å stå fast men å være i forsiktig bevegelse i hva vi anser som en blomstrende fremtid. 

Av og til trår man feil. Da henter man seg inn igjen neste gang, og slik utvikler kulturen og samfunnet seg hele tiden. Vi bør innse at tiden nok har løpt fra sight-seeingturer hvor man etterligner Brudeferd i Hardanger. I dag tar man rib til Runde i stedet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.
og peiker på at det kjem i ei pressa tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på ein «politisk betenkeleg måte».


Omtrent som folket gjorde i 1814 og utover, i 1905 og utover, og i 1940 og utover.

Kvifor ?

Å snakke om eigen kultur og nasjonale verdiar har i enkelte krinsar blitt "betenkeleg". 


5 liker  
Svar
Kommentar #4

Morten Christiansen

17 innlegg  10256 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Det står beskrevet i hovedinnlegget. Dersom man bruker det til å undertrykke andre, definere en liten del av norsk kultur som den eneste norske kultur, hvor de som er anderledes får sine rettigheter tråkket på, så er det betenkelig. 

Vi må leve med forskjeller eller sloss om "sannheten". 

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Vi må leve med forskjeller eller sloss om "sannheten". 

Eg kan ikke sjå at nokon er undertrykt.  Tvert om,  eg ser ei aukande grad av krav til at vi må tilpasse oss "multikulturen".  Det er forklaringa på at nasjonalkjensla aukar i heile den frie verda.  Og spesielt på vakt er dei land som levde under  tapt fridom i 80 år,  det som før var austblokklanda.  Samt  litt lengre sør, erfaring med islam i nært naboskap.  Ragnar Ulstein seier det så fint i sin VG - kronikk, 

Måtte den fridom dei sette livet inn for stå fast. Stå som ei søyle i landet vårt. Må slekt etter slekt vakte den. Nye folkeslag er komne til landet som flyktningar eller arbeidsfolk. Mange av dei ber med seg ein religion, ujustert frå mellomalderen. I mangt er den i strid med våre verdiar og vår dyrkjøpte fridom.


3 liker  
Svar
Kommentar #6

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det står beskrevet i hovedinnlegget. Dersom man bruker det til å undertrykke andre, definere en liten del av norsk kultur som den eneste norske kultur, hvor de som er anderledes får sine rettigheter tråkket på, så er det betenkelig. 

Skal jeg forstå deg dithen at det er ordene «en ubehagelig nasjonalistisk bismak ... i ei pressa tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på ein politisk betenkeleg måte» som er det egentlige budskapet bak all omtale av kultur i innlegget? 

6 liker  
Svar
Kommentar #7

Kåre Kvangarsnes

4 innlegg  339 kommentarer

Kristiansens" dynamiske " tenkning?

Publisert 6 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Sylvi Listhaug fikk også pes for å forsøke å definere det norske ved å forklare oss som et svinespisende akevittdrikkende folk. Noen av oss står relativt langt fra slike verdier,

Nå har jeg aldri betraktet deg , utfra noe av det du har skrevet, som særlig verdikonservativ. Jeg vet heller ikke om svinekjøtt og også eventuell tilhørende akevitt utfra utviklingen er blitt haram for" verdikonsevative" som deg selv som du  hevder har en egen evne til å ta opp i seg /tilpasse seg ny og fremskredet kunnskap etterhvert som utviklingen går i stadig mer positiv retning.

4 liker  
Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Nå har jeg aldri sett betraktet deg , utfra noe av det du har skrevet, som særlig verdikonservativ. Jeg vet heller ikke om svinekjøtt og også eventuell tilhørende akevitt utfra utviklingen er blitt haram for" verdikonsevative" som deg selv som du  hevder har en egen evne til å ta opp i seg /tilpasse seg ny og fremskredet kunnskap etterhvert som utviklingen går i stadig mer positiv retning.

Flere statsledere i Europa har tatt chansen på å snakke om sin kulturelle og religiøse arv i de senere årene. David Cameron, Angela Merkel og Erna Solberg. Det er bra at de viser at de har en etisk rettesnor som representerer en dypere ladning enn hverdagens petitesser. 

En kanon for hva det vil si å være engelsk, tysk eller norsk er noe mer problematisk. Hvis vi skal frem til at det er slik tyskere er, vet vi hva de gjør, og alle vet hvordan franskmennene driver på - Gud forby! Det er her det blir feil å fremstille nordmenn som et folkeslag som sitter og spiser gris mens ribbefettet renner ned fra munnvikene, drikker akevitt til det tyter ut i sidene frem til vi velter oss over hverandre og faller i søvn. I ulike sammenhenger har ungdommen alltid vært fortapt, og gamle har som sin fremste oppgave å dø før vi blir en belastning for samfunnet. 

En norsk kanon vil gjerne komme til å ta opp i seg enkelte stereotypier. Vi vil kunne få gruppetenkning fremfor individualitet, sjablonger fremfor virkeligheten eller kort og godt et vrengebilde av hvordan vi enten ønsker eller tror at samfunnet er. Vi bør holde fast på den dynamiske prosessen at det ser anderledes ut. Våre besteforeldre eller foreldre kan ha hatt sine vaner, men det blir feil å gjenskape Anno som en del av norsk hverdag selv om et dusin mennesker leker gamle dager ved en erkebispegård i nabolaget mitt. Vi får ta virkeligheten for hva den er og blir, en evig prosess som endrer seg fra dag til dag i så små skritt at vi knapt merker det. 

Cervantes Don Quijote går for å være verdens beste roman. Den var med på listen over forrige årtusens bøker man bare måtte lese. Det er noe av det kjedeligste jeg har lest. Smaken forandrer seg, og forståelsen av historien som fenomener forteller om kan endre seg og bli irrelevante. Å gjøre en norsk kanon spesifisert for grundig vil lede til former for åndelig tilpasning utenfor det som er oss som lever i dag. Vi skaper vår egen kanon mens vi går inn i morgendagen. 

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Kristiansen og Listhaug

Publisert 6 måneder siden

Njål Kristiansen #2: "Sylvi Listhaug fikk også pes for å forsøke å definere det norske ved å forklare oss som et svinespisende akevittdrikkende folk."

I #8 følger Njål Kristiansen opp med sin variant: "Det er her det blir feil å fremstille nordmenn som et folkeslag som sitter og spiser gris mens ribbefettet renner ned fra munnvikene, drikker akevitt til det tyter ut i sidene frem til vi velter oss over hverandre og faller i søvn."

Det Listhaug faktisk sa var iflg. Dagbladet: «I Norge bruker vi ikke nikab, vi spiser svinekjøtt og drikker alkohol og vi viser ansiktet vårt».

Det er en fordel å gjengi andre så presist som mulig selv om det kanskje ikke føles like interessant.

6 liker  
Svar
Kommentar #10

Petter Kvinlaug

186 innlegg  5274 kommentarer

Men kanonen ER der!

Publisert 6 måneder siden

Når jeg treffer nordmenn i utlandet, ser jeg at vi har mye felles. Selv om ikke vi kan si at alle liker brunost, Pizza Grandiosa, akevitt eller Oddvar Brå, har alle et forhold til det. Vi har mye felles, en felles kultur som er den samme. Kanskje jeg kjenner naboen!

Når jeg treffer folk fra Sverige og Danmark, har vi også mye felles, men det er ikke det samme.

Hvorfor skal noen absolutt fornekte ting nordmenn har felles, for det er mange ting. Er det for å prøve å gjøre seg selv internasjonal?

3 liker  
Svar
Kommentar #11

Morten Christiansen

17 innlegg  10256 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Eg kan ikke sjå at nokon er undertrykt.

Vi har jo ikke engang laget denne rangeringen. Den kan få en slik funksjon, eller politisk slagside. Dersom den får det så er det betenkelig. 

Jeg ser allerede nå at mange forteller meg hva som er norskt, og jeg er så norsk som noen, og de beskriver ikke meg. En slik bruk av orden norsk er bare et maktspill. Jeg trenger ingen til å definere meg som hverken norsk eller ikke norsk ut fra hva de ønsker skal være det ene sanne og gode norske skal være. 

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

WORD

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser allerede nå at mange forteller meg hva som er norskt, og jeg er så norsk som noen, og de beskriver ikke meg. En slik bruk av orden norsk er bare et maktspill. Jeg trenger ingen til å definere meg som hverken norsk eller ikke norsk ut fra hva de ønsker skal være det ene sanne og gode norske skal være.

Presis. Det er slik en kanon kan misbrukes. Kongens tale på hagefesten sier det også bra; det å være norsk er å være forskjellig. Hans beskrivelse er nok mer gyldig enn den en kanon kan gi oss. 

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Petter Kvinlaug

186 innlegg  5274 kommentarer

Du misforstår

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser allerede nå at mange forteller meg hva som er norskt, og jeg er så norsk som noen, og de beskriver ikke meg. En slik bruk av orden norsk er bare et maktspill. Jeg trenger ingen til å definere meg som hverken norsk eller ikke norsk ut fra hva de ønsker skal være det ene sanne og gode norske skal være. 

A beskrive hva nordmenn liker, er en umulig oppgave. Vi er alle individuelle mennesker.

Å beskrive hva nordmenn flest kjenner til, er noe helt annet. Deri ligger kulturen!

2 liker  
Svar
Kommentar #14

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Vi har jo ikke engang laget denne rangeringen. Den kan få en slik funksjon, eller politisk slagside. Dersom den får det så er det betenkelig. 

Det minner meg om at det vel foreligger en kanon over de beste litterære verker i historien og at UNESCO har utarbeidet en såkalt verdensarvliste.

Når en norsk liste tyder på en farlig og betenkelig nasjonalisme, så tyder vel disse listene på en fredfylt og ønsket globalisme.

3 liker  
Svar
Kommentar #15

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12047 kommentarer

Pizza Grandiosa :-)

Publisert 6 måneder siden

Er det en del av norsk, kulturell kanon?  Ja, ja... der ser du hvor vrient det er å skulle stille opp noe slikt.  "Det norske" er et nokså flytende begrep.  Det er, som så mye annet her i verden, underlagt forandringens lov.

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Petter Kvinlaug

186 innlegg  5274 kommentarer

Det var ikke det jeg sa:-)

Publisert 6 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Er det en del av norsk, kulturell kanon?  Ja, ja... der ser du hvor vrient det er å skulle stille opp noe slikt.  "Det norske" er et nokså flytende begrep.  Det er, som så mye annet her i verden, underlagt forandringens lov.

Les min kommentar #13

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Morten Christiansen

17 innlegg  10256 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.

Det minner meg om at det vel foreligger en kanon over de beste litterære verker i historien og at UNESCO har utarbeidet en såkalt verdensarvliste.

Når en norsk liste tyder på en farlig og betenkelig nasjonalisme, så tyder vel disse listene på en fredfylt og ønsket globalisme.

Hvorfor former du det som spørsmål når det er konklusjoner? Hva er det med sarkasmen mot noe som ikke har blitt sagt av andre enn deg selv?

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Morten Christiansen

17 innlegg  10256 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.

A beskrive hva nordmenn liker, er en umulig oppgave. Vi er alle individuelle mennesker.

Å beskrive hva nordmenn flest kjenner til, er noe helt annet. Deri ligger kulturen!

Da kan vi ta en spørreundersøkelse. Men det er ikke hva som diskuteres. Det er ikke hva folk kjenner til, men hva som er kjempene innenfor norsk kultur.

Det kan eller kan ikke brukes til andre formål enn intendert av H. Det er en legitim bekymring.

Jeg lever daglig med kristnes forsøk på å definere kristendom som DEN norske kultur, noe som skal gi kristendommen særfordeler som går ut over min trosfrihet. Kristendom er en del av Norsk kultur, det er ikke DEN norske kulturen min. Det har konkrete konsekvenser i politiske spørsmål som KRLE vs RLE vs FLE.

Som hovedinnlegger skriver så vil vi dersom disse listene får en slik funksjon få se politiske partier som reviderer listene så fort de kommer til makten for å definere hvem som er norsk ut fra egne politiske mål.

Jeg er norsk, du er norsk. Vi er ikke de samme. Hva vil ditt mål med en slik politisk liste være? Hvorfor trenger vi den?

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor former du det som spørsmål når det er konklusjoner? Hva er det med sarkasmen mot noe som ikke har blitt sagt av andre enn deg selv?

Det må være noe feil med dine leseferdigheter. Om jeg stiller et spørsmål, avslutter jeg setningen med et spørsmålstegn. Gjør ikke du det?

Jeg oppfatter hele problemstillingen som usedvanlig skrudd. Jeg forstår at det kan være vanskelig å enes om en norsk kanon over litteratur. Men jeg er ikke i stand til å se at en slik liste har «en ubehagelig nasjonalistisk bismak ... i ei pressa tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på ein politisk betenkeleg måte». Man skal være usedvanlig mistenksom for overhodet å komme på en slik tanke.

Snart kommer vel noen på at folk som bruker lusekofte eller spiller fele også er betenkelig nasjonalistiske.

10 liker  
Svar
Kommentar #20

Tove S. J Magnussen

477 innlegg  1905 kommentarer

Lovlydig, motivert

Publisert 6 måneder siden

Er det typisk  norsk å være lovlydig, kunnskapsrik, empatisk, redd for farger, nisseglad, kirkeredd, troløs, alkoholisert, radikal, rotete, lukket, ekstrem raus eller motivert ?  

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Kanske det er bedre å spørre om hva som ikke er norsk kultur, med blikk på avslutningen i Ragnar Ulsteins kronikk.   Spesielt spørre dem som er opptatt av å begrense religionens innflytelse i et samfunn.  I hvertfall den norske, tradisjonelle sådan.

4 liker  
Svar
Kommentar #22

Morten Christiansen

17 innlegg  10256 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.
Snart kommer vel noen på at folk som bruker lusekofte eller spiller fele også er betenkelig nasjonalistiske.

Ikke dersom omstendighetene ellers tilsier at man har motiver som ikke er greie. Kan du være enig i at omstendigheter betyr noe? At lusekofte i seg selv ikke er galt, men dersom det selges av en 88 butikk som en reklame for den ariske rase så har kofta fått hengt på seg noe mer enn at den er en lusekofte med historiske aner?

Dette for å gjøre det tydlig. Nå snakker vi ikke i denne debatten om lusekofter og 88 butikker, men om en liste over store norske verker. Det er ikke noe galt i det i seg selv. I dagens klima så får det et preg av noe mer. H.I stiller noen spørsmål rundt mulige farer ved at en slik liste lages av en politisk ledelse, og hvordan det kan brukes i egen vinnings øyemed. Da ville listen også være en del av noen omstendigheter som er problematiske. Det handler ikke lengre om å verdsette kunst, men å oppnå mer eller mindre suspekte politiske mål

Svar
Kommentar #23

Morten Christiansen

17 innlegg  10256 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Kanske det er bedre å spørre om hva som ikke er norsk kultur, med blikk på avslutningen i Ragnar Ulsteins kronikk.   Spesielt spørre dem som er opptatt av å begrense religionens innflytelse i et samfunn.  I hvertfall den norske, tradisjonelle sådan.

Hva tenker du på da? For å holde deg til tema. Ibsen er norsk kultur, og internasjonal kultur for den saks skyld. Hemingway er ikke norsk kultur, skal vi lage en liste over alle som ikke er norsk kultur? Det vil bli en lang liste.

Men du tenker ikke på lister over kunst ville jeg tro, du er over på politikken. Vi må si at Islam er en fæl religion og drap slik islam driver med er fælt. Da er vi på gale veier umiddelbart.

Det er ingenting i veien for å være klar på at drap er fælt, eller være imot religion eller en av religionene, men det får man ta som politikk og ikke via en stat som lager lister som skal bety noe mer enn listen i seg selv representerer 

Svar
Kommentar #24

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Ubegripelig

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke noe galt i det i seg selv. I dagens klima så får det et preg av noe mer. H.I stiller noen spørsmål rundt mulige farer ved at en slik liste lages av en politisk ledelse, og hvordan det kan brukes i egen vinnings øyemed. Da ville listen også være en del av noen omstendigheter som er problematiske. Det handler ikke lengre om å verdsette kunst, men å oppnå mer eller mindre suspekte politiske mål

Hele problemet er at noen er i stand til å tolke i verst tenkelige mening. Med et slikt utgangspunkt finnes det ikke en eneste handling som er nøytral. Alt kan forstås som en del av en agenda. Dette minner påfallende om det man pleier å kalle konspirasjonteori.

Jeg har selv ingen politisk tilknytning, så jeg tolker ikke alt rundt meg som bevisste strategier som har til hensikt å skjule bakenforliggende hensikter. Jeg går ikke rundt med en forestilling om at noe skal brukes til noe helt annet enn det det utgir seg for. Denne mistankens eller mistenksomhetens hermeneutikk er typisk i visse kretser. Jeg hører ikke hjemme blant dem.

 PS. Jeg ser av din kommentar til Olav Nisi at du nettopp er preget av denne mistenksomheten: "Det er ingenting i veien for å være klar på at drap er fælt, eller være imot religion eller en av religionene, men det får man ta som politikk og ikke via en stat som lager lister som skal bety noe mer enn listen i seg selv representerer". (fet skrift av meg)

6 liker  
Svar
Kommentar #25

Morten Christiansen

17 innlegg  10256 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Iblant er det bakenforliggende hensikter, iblant ikke. Det er lite klokt og prinsipielt tenke det ene eller det andre, men hva som faktisk er tilfelle. 

1 liker  
Svar
Kommentar #26

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Dette for å gjøre det tydlig. Nå snakker vi ikke i denne debatten om lusekofter og 88 butikker, men om en liste over store norske verker. Det er ikke noe galt i det i seg selv. I dagens klima så får det et preg av noe mer. H.I stiller noen spørsmål rundt mulige farer ved at en slik liste lages av en politisk ledelse, og hvordan det kan brukes i egen vinnings øyemed. Da ville listen også være en del av noen omstendigheter som er problematiske. Det handler ikke lengre om å verdsette kunst, men å oppnå mer eller mindre suspekte politiske mål

Det høres vakkert når du nå sier "Iblant er det bakenforliggende hensikter, iblant ikke. Det er lite klokt og prinsipielt tenke det ene eller det andre, men hva som faktisk er tilfelle."

Sitat ovenfor viser at du har et klart standpunkt i denne konkrete saken. Du mener at det ligger noe helt annet bak forslaget om lage en liste over store norske verker enn det de aller fleste andre ser.

La oss nå i klartekst få høre hva som er den bakenforliggende hensikten. Du har jo gjennomskuet forslaget og kjenner det suspekte politiske målet.

Ordet er ditt!

5 liker  
Svar
Kommentar #27

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Kultur og politikk

Publisert 6 måneder siden

Jeg anbefaler debattantene å google opp ordet  " kulturforening " .  Selv uten nasjoners og etnisiteters nevnelse vil det dukke opp en mange navn  på skjermen, uten detaljsøk.    Slike foreninger får gjerne romslige  tilskudd fra det offentlige, med andre ord politisk støttede tiltak.  Begrunnet i  bevistheten om at røtter og stolthet av egen kultur er viktig for den enkeltes selvfølelse.  Så sant som det er sagt,  og vi får høre det når det passer seg slik.    Altså, egentlig  fjernt fra drømmen om den multikulturelle  saus.  Den tilpasningen  gjelder visstnok  bare for nordmenn.   

Kultur er også politkk. Og religion er en del av kulturen.  Av og til er det vanskelig å skille hva som er religion og hva som er kultur.   Tvangsgifte, barneekteskap, kjønnssegrering  og annen tvang  er neppe religion, det er kultur.  Den kulturen trenger vi ikke her i Norge. Men siden  disse uskikkene  følger en viss religion  har noen så vanskelig for å kritisere det.  Verre er det ikke.  

Det er så mye mere lettere  å kritisere folk som holder av vårt eget, det som var gjevt i  de tider da det røynet på.   Noen ser at det drar seg til igjen.

5 liker  
Svar
Kommentar #28

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12047 kommentarer

Jeg har googlet

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Jeg anbefaler debattantene å google opp ordet  " kulturforening " .  Selv uten nasjoners og etnisiteters nevnelse vil det dukke opp en mange navn  på skjermen, uten detaljsøk.  

Hva var poenget ditt?

Svar
Kommentar #29

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Suspekt?

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
 Slike foreninger får gjerne romslige  tilskudd fra det offentlige, med andre ord politisk støttede tiltak.

Da dreier det seg kanskje ikke egentlig om støtte til kultur. Man aner en bakenforliggende hensikt. I dagens klima så får det et preg av noe mer. Det handler ikke lengre om å verdsette kultur, men om å oppnå mer eller mindre suspekte politiske mål. Eller hva tror du, Olav? 

6 liker  
Svar
Kommentar #30

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Med teskje, -  at de fleste tidligere utlendinger stifter egne kulturforeninger. Trolig fordi de er stolte av  den kulturen de  i mange tilfeller frivillig reiste fra og gjerne vil holde vedlike. Ikke noe galt om norskamerikanere heller - dem er vi stolte av.  Verre er det når nasjonale  tanker blir fremmet her i steinrøysa. 


1 liker  
Svar
Kommentar #31

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12047 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Med teskje, -  at de fleste tidligere utlendinger stifter egne kulturforeninger. Trolig fordi de er stolte av  den kulturen de  i mange tilfeller frivillig reiste fra og gjerne vil holde vedlike. Ikke noe galt om norskamerikanere heller - dem er vi stolte av.  Verre er det når nasjonale  tanker blir fremmet her i steinrøysa. 

Javel...  Det jeg fikk opp da jeg googlet ordet "kulturforening", var en rad norske og danske foreninger som enten dyrket "klassisk finkultur" eller lokalkultur.  Derfor spørsmålet.

Svar
Kommentar #32

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Med teskje, -  at de fleste tidligere utlendinger stifter egne kulturforeninger.

Jeg trenger da ikke google for å finne frem til Trønderlaget, Nordlandslaget og hvilket som helst annet lag i Oslo, laget for de som var langt heimefra i de kalde femtiåra. Like barn leker best, vøtt. Vi sørtrøndere er ofte skeptiske til nordtrøndere. Alle vet at nordtrønderne ikke er til å være i lag med pga fyll og slossing. Ergo søker vi våre egne. Gammel norsk tradisjon som det ser ut til at innvandrerne fører videre i god norsk ånd. Hva mer kan man be om?

1 liker  
Svar
Kommentar #33

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Javel...  Det jeg fikk opp da jeg googlet ordet "kulturforening", var en rad norske og danske foreninger som enten dyrket "klassisk finkultur" eller lokalkultur.  Derfor spørsmålet.

Jeg synes vi alle burde få medlemsskab i Det Norske Selskab utdelt i dåpsgave når vi nu en gang ere født i et slikt fædreland som vort. 

1 liker  
Svar
Kommentar #34

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Kulturforeninger med slagsider

Publisert 6 måneder siden

Det synes å herske ganske stor enighet på Verdidebatt at ønsket om å lage en kanon over norske litterære verker har en skjult agenda. Noen har påpekt at forslaget om en kanon har en ubehagelig nasjonalistisk bismak og kommer i en presset tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på en politisk betenkelig måte.

Fra mitt apolitiske ståsted ser jeg at offentlig støtte til foreninger for fremmedkulturelle også har en skjult agenda, men med motsatt fortegn. I dagens klima får denne støtten preg av noe mer. Det handler ikke lenger om å verdsette kultur, men om å oppnå mer eller mindre suspekte politiske mål.

Offentlig støtte til foreninger for fremmedkulturelle dreier seg ikke om støtte til kultur. Det dreier seg om å unngå at fremmedkulturelle fornorskes. Det er et middel til å hindre integrering og til å fremme segregering. Befolkningen skal gjøres minst mulig enhetlig. Dette er en viktig del av globaliseringsprosjektet. Når et land faller fra hverandre i grupper uten en felles identitet, har det ikke lenger noen mening å tale om at befolkningen utgjør en nasjon. Dermed er det heller ikke grunn til å opprettholde dagens grenser. Det er tanken om én verden som er den bakenforliggende hensikten med offentlig støtte til fremmedkulturelle foreninger.

8 liker  
Svar
Kommentar #35

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Trolig fordi de er stolte av  den kulturen de  i mange tilfeller frivillig reiste fra og gjerne vil holde vedlike. Ikke noe galt om norskamerikanere heller - dem er vi stolte av.  Verre er det når nasjonale  tanker blir fremmet her i steinrøysa. 

Vi har afghansk kultur, pakistansk kultur, iransk kultur, irakisk kultur, syrisk kultur, somalisk kultur osv. Ja, noen ville kanskje kalle det ukultur, men ukultur er også en form for kultur.

Hundrevis av kommentarer på Verdidebatt har slått fast at det ikke finnes noen norsk kultur. Nordmenn er helt unike, og individene i Norge er så ulike at det ikke finnes eller kan finnes noe felles som vi kan kalle vår felles kultur. Bør vi ikke snart akseptere tingenes tilstand?

6 liker  
Svar
Kommentar #36

Søren Ferling

0 innlegg  4037 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.
Hundrevis av kommentarer på Verdidebatt har slått fast at det ikke finnes noen norsk kultur. Nordmenn er helt unike, og individene i Norge er så ulike at det ikke finnes eller kan finnes noe felles som vi kan kalle vår felles kultur.

Trøst dig - i er ikke alene. Også hernede hersker denne ekseptionalisme. Der er kinesisk og somalisk og såmænd også både norsk, svensk og grønlandsk kultur, men lige netop danskerne er unikke deri at de ingen fælles kultur har.

Den intellektuelle nedsmeltning (eller svindel) ved at focusere forskelligt overfor forskellige fænomener som her kulturer og går ud på at zoome ind og ud, så fortællingen kan komme til at passe - og det er da også muligt - det bliver så bare usagligt - proportionsforvrænget.

Efter PK-normer ville det være 'racistisk', hvis altså de uretfærdigt bedømte var mørke i huden - og det er vi jo ikke, så venstrefløjen vil sige at det ikke er racistisk.

6 liker  
Svar
Kommentar #37

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Jeg oppfattet aldri ønsket om en norsk kulturkanon som et forsøk på å sette opp en liste over lesverdige bøker. En kanon skal i så fall inneholde et generelt bilde av hva som er koscher kultur i Norge uten å begrenses av rene kulturuttrykk og inkludere flere sider av samfunnet. 

2 liker  
Svar
Kommentar #38

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Nei

Publisert 5 måneder siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.
Bør vi ikke snart akseptere tingenes tilstand?

Ikke så lenge jeg lever. Men jeg er selvsagt klar over at en mening uttrykt på VD, enten som innlegg eller kommentar, den når ikke mange.  En skal ha et tungt navn om antall visninger går over 60 i første runde.  Men bare det å få skrive av seg sin egen oppfatning det demper trykket.  Takk for takhøyden, VD ! Men noen papirtrykte meninger har da sluppet gjennom i lokalavisa - så

når all  (svensk) virkelighet  viser at en har hatt rett i det meste,  at Norge tross alt har greid seg bedre enn de fleste - ja da kan barnebarna i fremtiden se i scrapboka - hvor sto han  i denne tiden, goffa ?


5 liker  
Svar
Kommentar #39

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Trøst dig - i er ikke alene. Også hernede hersker denne ekseptionalisme. Der er kinesisk og somalisk og såmænd også både norsk, svensk og grønlandsk kultur, men lige netop danskerne er unikke deri at de ingen fælles kultur har.

Men dette er da påfallende. Det finnes altså etter mange danskers oppfatning heller ingen dansk kultur, mens alle innvandrere, asylanter, flyktninger og andre fremmedfolk har en kultur og bringer med seg en kultur? Forholdet er, om jeg forstår deg rett, det samme i Danmark som i Norge. Når vi har trodd at våre nasjoner har en kultur, har vi ganske enkelt tatt feil. Jeg ser det ikke helt, men jeg er så åpen at jeg gjerne lar meg korrigere og rettlede til bedre innsikt.

Nå finnes det heldigvis, som du sikkert har sett, mange skarpskodde og velorienterte debattanter nettopp på denne tråden. Jeg er sikker på at de kan forklare oss hvorfor vi andre har lidd og lider under denne misforståelsen om en norsk eller dansk kultur eller nasjonale kulturer overhodet. Jeg appellerer til dem og ber dem forklare oss hva de ser som noen av oss andre ikke ser.


4 liker  
Svar
Kommentar #40

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg oppfattet aldri ønsket om en norsk kulturkanon som et forsøk på å sette opp en liste over lesverdige bøker.

Hva oppfattet du det som? Mener du at forslaget har «en ubehagelig nasjonalistisk bismak», og «at det kjem i ei pressa tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på ein «politisk betenkeleg måte»?


3 liker  
Svar
Kommentar #41

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Et forsøk på å definere norskdom i 2017. 

1 liker  
Svar
Kommentar #42

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Et forsøk på å definere norskdom i 2017. 

Så da mener du altså at det har «en ubehagelig nasjonalistisk bismak», og «at det kjem i ei pressa tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på ein «politisk betenkeleg måte»?

4 liker  
Svar
Kommentar #43

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.
Så da mener du altså at det har «en ubehagelig nasjonalistisk bismak», og «at det kjem i ei pressa tid, der vi har begynt å snakke om nasjonen igjen på ein «politisk betenkeleg måte»?

Hvem siterer han her?

1 liker  
Svar
Kommentar #44

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Det er uttrykk som finnes i innlegget. Jeg tilskriver altså ikke deg disse ordene, men er mer interessert i å vite hvordan du stiller deg til dem.

1 liker  
Svar
Kommentar #45

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.
Det er uttrykk som finnes i innlegget. Jeg tilskriver altså ikke deg disse ordene, men er mer interessert i å vite hvordan du stiller deg til dem.

Har du noen egen oppfatning om spørsmålene?

1 liker  
Svar
Kommentar #46

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1032 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Har du noen egen oppfatning om spørsmålene?

Jeg har skrevet hva jeg mener i mine kommentarer, men jeg burde jo ha visst at du sjelden har tid til å lese andres kommentarer før du kaster deg over tastaturet.

4 liker  
Svar
Kommentar #47

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har skrevet hva jeg mener i mine kommentarer

Det er lite meninger i det du har skrevet hvis ikke hensikten er at andre skal gjette seg til hva du mener. Da blir det lett til at man legger deg ord i munnen som du etterpå vil benekte. Der hvor du uttaler deg har du delvis misforstått synspunktene som kommer frem, så hvis du ønsker konkrete svar fra meg får du selv gi noe konkret på akkurat de spørsmålene du stilte først. Det er i grunnlaget for debatt at man selv bidrar. 

1 liker  
Svar
Kommentar #48

Njål Kristiansen

139 innlegg  17854 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Å stakkars meg! I en alder av 62 år skal jeg bli satt ut i skogen uten voksenopplæring. Og jeg som hadde håpet å få lære den norske kanon før jeg takker av. Skjebnen er sannelig grym. Eller som det står i Skrivda; den som intet har skal det taes i fra. Men da tenkte de ikke på at der hvor intet finnes........ 

1 liker  
Svar
Kommentar #49

Søren Ferling

0 innlegg  4037 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Ja, det er et ejendommeligt fænomen - at alle vestlige lande er fælles om ikke at have en kultur - og det bliver ikke mindre underligt, når man opdager at dette kun gælder indefra.

Det er kun indenfor det enkelte land, man hævder at 'vi' ingen kultur har. De andre, også vestlige, lande har en kultur - undtagen altså, hvis man rejser derhen og spørger en indfødt venstreorienteret.

Det er som jeg så ofte har peget på sådan at man på venstrefløjen/hos globalisterne bruger 'focus' og 'zoom' for at forvrænge perspektiverne på mange ting relevante for globalismen.

For danske Politiken er muslimer 'en lille undertrykt minoritet, der allerede ligger ned', der følgelig må friholdes for kritik - og - 'en del af en dominerende verdensreligion, som vi ikke kan lægge os ud med, men må bøje os for'.

Begge synsvinkler eller 'zoomniveauer' kan der jo argumenteres for og det smarte er at med den rette 'zoomning' er resultatet at muslimer i alle sammenhænge må have deres vilje.

På samme måde kan man blot zoome tilstrækkeligt ind på den hjemlige kultur, hvad selvsagt de indfødte kulturbærere er gode til, også selv om de hader eget land og egen kultur - sådan at alle de små forskelle træder tydeligt frem - og tilsvarende zoome tilstrækkeligt ud overfor alle andre kulturer, sådan at man kan få øje på de fælles træk, de gennemgående mønstre.

Med 'focus' og 'zoom' kan snart sagt ethvert udsagn siges at være rigtigt og ikke mindst MSM anvender disse manipulationsmidler heftigt - og mange debattører efterligner.

Der er tale om en klassisk logisk fejl, der ugyldiggør den argumentation, den indgår i. Allerede før puberteten forstår mennesker at man ikke frit kan blande detaljeringniveauer uden at det bliver proportionsforvrænget og falsk.

 

Edit - kom lige i tanke om at ved begyndelsen af indvandringen fortalte medier og venstrefløjen os og indvandrerne at vi jo ingen kultur havde, så det var så godt at der nu 'kom folk med en kultur'.

Dumheden eller falskheden er larmende.

10 liker  
Svar
Kommentar #50

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Ukorrekt GP - leder

Publisert 5 måneder siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
kom lige i tanke om at ved begyndelsen af indvandringen fortalte medier og venstrefløjen os og indvandrerne at vi jo ingen kultur havde, så det var så godt at der nu 'kom folk med en kultur'.

Ja,   Mona Sahlin sa jo at  " Vi i Sverige har ju bara maistongen och så der töntiga grejer !"

Nå har hun fått full uttelling for sin lengtan,  jeg siterer fra en leder i GP - Gøteborgsposten:  --  Les det to ganger så det siger inn hva også vi  er i ferd med å gjøre  !  Merk: Det er ikke i byenes skumle kvarterer, men i eget bostadområde !

Årets undersökning som redovisar siffror från år 2015 visar på en snabbt stigande otrygghet. Nästan var femte svensk känner nu oro för att gå ut på kvällen i sitt eget bostadsområde. Andelen har stigit från 15 till 19 procent på ett år. Otryggheten är inte jämt spridd över befolkningen. Yngre och äldre är till exempel mer otrygga än medelålders. Men störst skillnad är det mellan män och kvinnor. I förra årets undersökning svarade 25 procent av kvinnorna att de kände sig otrygga i sitt bostadsområde om kvällen. Nu är siffran 31 procent. 

5 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sverre Kolberg kommenterte på
Jakten på menneskeverdet
31 minutter siden / 1115 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Islam vs. kristendom - igjen
rundt 1 time siden / 1609 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Kristnes bruk av begrepet fariseer hindrer debatt
rundt 2 timer siden / 348 visninger
Tore Olsen kommenterte på
En filosofisk buljongterning
rundt 3 timer siden / 105 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Israels Hus og noen hedninger
rundt 3 timer siden / 349 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Se på film vår ånd forlate kroppen da vi dør
rundt 3 timer siden / 219 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 4 timer siden / 4485 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Et gudsbevis?
rundt 4 timer siden / 1207 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Et gudsbevis?
rundt 4 timer siden / 1207 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 4 timer siden / 4485 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Ikke bare hvitt
rundt 4 timer siden / 207 visninger
Les flere