Spaltist Ida Marie Haugen Gilbert

Journalist og filosof

Ludder og dilldallet

Martin Luther gadd ikke dille og dalle med pynt og jåleri rundt kristen tro og nåde.

Publisert: 8. jan 2017 / 618 visninger.

En lærer i oppveksten prekte stadig forherligende om Luther. Med Kristiansand-dialekten uttalte han det Ludder.

Han lovpriste Ludder som sto på for å stoppe de slemme katolikkene. De som la den evige salighet og sjelefred ut for salg på kirkeplassen. Som holdt bøssa frem og lot myntene klinge, så sjelen ut av «skjærselden» kunne springe.

Etter å ha hørt så mye anti-katolsk Luther-lovsang, var vi så lei at vi ville bli katolikker hele gjengen. I ren protest.

Når bedehusfolk og -fe attpåtil tordnet mot det «hedenske» de drev med i katolske kirker – alt gullet og all pynten, og all denne korsingen og knelingen, så ble katolisismen enda mer eksotisk, og vi ble bare enda mer katolske.

Heller hokus pokus

Ludder var kjedelig. Katolikkene fikk tonen av befriende trass, tåkebelagt mystikk. Det eneste vi visste var at vi ville være en del av det ikke så tydelige. Som katolikker måtte man ikke stå til rette for andre enn denne læreren, og det var bare stas. Vi ville ha hokus pokus, heller enn en kristian­sandsk Ludder.

I 2017 feirer vi 500 år siden reformasjonen, kirkens­ kanskje største protest noensinne. Vi skal feire protesten, og det gjør jeg best ved å gå i Den norske kirke.

Nåden er lite fjong i Den norske kirke, like lite pyntet på som Jesus var pyntet på korset. Det har ført til protester. Man unner den ikke engang gull røkelse og myrra. De vise menn har tatt skattene sine og byttet kirke, sammen med haugevis av konvertitter. Gudstjenester i Den norske kirke er lite sentralstimulerende.

For høyt under taket

«Jeg er ikke kristen, jeg er katolikk», har katolske­ venner justert meg når jeg har kalt dem kristne. Sjeldent får ordet kristen stå alene uten vedheng som «i retning den fransiskanske orden med modifikasjoner­ i tradisjon av buddhisttenkere». Ofte prydet med sammensydde ritualer av meditasjonspraksis, inspirert av navngitte forbilder fra den østligste Østen.

Andre stikker til en av frikirkemenighetene, for å kle ordet i tøylesløse tunger eller popmusikk. Atter andre lar Gud velsigne verdslig rikdom og starter attpåtil menighets-TV for å selge nåde til folket. De som slår seg mest til ro med å være kristne har ofte flyktet til bedehuset. Selv ikke de vil bli i kirken. Luther gjorde døren høy og porten for vid. Men det ble for høyt under taket.

På jakt etter enda mer dilldall, har mange blitt spirituelle, heller enn kristne. De tror på en kraft, heller enn en hellig ånd. Det harmonerer fint med sekulariseringen, som er åpent for alt som ikke ennå har slått skikkelig rot, alt som ikke låter kjedsommelig etablert.

Enkel nåde

Det har tatt meg noen tiår å se greia med Luther­, det enkle i nåden og det enkle i kristenbegrepet. Ordet reformasjon var lenge antrukket korsfarerrustning­. Tingen er vel egentlig at Luther ikke gadd å dille og dalle: styre rundt i et hegemoni av ordener, hvor man må banke på kontordører til så mange helgener at innen man rakk å grave seg inn til Gud og Jesus, så var gudstjenesten over og sjefens kontor stengt. Forhåpentligvis bare for dagen. Til korset turte man først å sikte etter innvilget audiens hos Maria og co.

Reformasjonsåret 2017 skal jeg begynne å gå flinkere­ til gudstjeneste i Den norske kirke – verdsette fraværet av dilldall. Øve meg på å la ordet kristen hvile i seg selv, og verdsette enkel 
nåde.

Men jeg har mine tvil. Jeg er jo ikke helt sånn kristen.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

481 innlegg  1971 kommentarer

Å skygge for Jesus

Publisert 10 måneder siden

kan være en tung bør.  Å være mer enn seg selv handler ikke om tant og fjas, men om troen på Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, der menneskene er i sentrum.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Lars O. Seim

0 innlegg  1 kommentarer

Ludder

Publisert 9 måneder siden

Så nydeleg og enkelt skreve Ida Marie!. Rett og slett vidunderleg !

Lars O. Seim

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Håkon Hovda

129 innlegg  2282 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Gode ord. Det kan se ut som vi igjen desperat trenger til en ny runde med reformasjon og protester mot katolisismen og det moralske forfallet blant våre kirkelige ledere, og finne tilbake til den enkle troen som strekker seg ut til de fattige, utslåtte, upopulære, de svake etc. 

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Pål Georg Nyhagen

141 innlegg  1472 kommentarer

Vis meg ditt ansikt, så er vi begge til stede. Å være på bølgelengde med Logos og livet selv.

Publisert 9 måneder siden

Mennesket er ånd, sjel og legeme. Vår persepsjon og iakt-tagelse (i vid og dyp forstand) er åpen for input og signaler med hele vårt jeg. , I hvert fall om vi skulle ha en dag hvor vi er i rimelig takt med oss selv, Slik som vi også pulserer like vidt til den andre i den sosiale interaksjonen. Ordene og det verbale er bare en liten del av interaksjonen. Gud taler til hele mennesket. Til hele sin skapning. Ikke bare til det høyst variable og betingede intellektet.

I velsignelsen presenteres et løfte om Guds tilvendte ansikt. Dvs at Han er en Gud som alltid ser oss og bryr seg om oss. Selv om ordene den dagen skulle virke helt tomme og ekkoet fra dem oppleves som et hån. Vi garanteres dog her Guds nærvær i alle livets situasjoner. Gud henvender seg til ALLE våre sanser; dvs som nevnt ikke bare til intellektet. Til synet, til hørselen, til luktesansen. Vi er ånd, sjel og legeme... Berøringssansen er langt bredere og subtil enn vi har lett for å tro. Om ordene ikke når frem den dagen, så blir jeg muligens berørt av det hellige gjennom andre kanaler enn via intellektet. Som kanskje ikke er helt i form den dagen - eller strir med et snev av hybris. Minst to ganger understrekes Guds nærvær verbalt; også (!) gjennom formuleringene ”Herren løfte sitt åsyn på deg” og ”Herrens ansikt lyse over deg”.

Alt dette innebærer at Gud ikke har vendt seg fra oss, selv om kanskje vi har vendt oss fra oss selv. Men Guds ansikt er et tilvendt ansikt. Kristus er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av Hans vesen, og Han bærer alt ved sitt mektige ord. Gud er godhetens ansikt som er vendt mot oss i livets situasjoner: I godhet og smerte, glede og sorg, i liv og i død er Guds ansikt vendt mot oss. Det har Kristus allerede bevist, og prisen var høy. Fordi kun det som har verdi har en pris.

Enkelte ganger går jeg like "forslått" ut fra messen som da jeg kom inn. Jeg fikk en erfaring av å ikke oppleve noe. Men da vet jeg at det ikke er mine følelser det kommer an på; men Guds løfter som står dønn fast uansett vær og vind. Jesus har dog vært der i forlattheten og tomheten også: « Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?!» 

Det handlar om å bli nådd over avstander og avgrunner. Og allerede i dåpen ble denne broen bygget. Der tok det evige liv til; det har allerede begynt.

Jeg erfarer at det omfattende språket som benyttes i den katolske kirke åpner bedre for denne dialogen og interaksjonen. At andre har andre erfaringer og oppfatninger er selvsagt som det skal være.

 

 

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
11 minutter siden / 1712 visninger
Therese Utgård kommenterte på
Hva uenigheten handler om
26 minutter siden / 632 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
41 minutter siden / 1712 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
43 minutter siden / 1681 visninger
Jan Bording kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Ywe Carlzen kommenterte på
Restaurert Og Regresjonsfri Tro.
rundt 1 time siden / 351 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 1 time siden / 4645 visninger
Per Perald kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 2 timer siden / 4645 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Ben Økland kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 2 timer siden / 1358 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Les flere