Verdidebatt

«Guidet av Gud»

Pinsemenigheten Filadelfia i Kristiansand arrangerer i disse dager åpningsuke for sitt gigantprosjekt med det litt kryptiske navnet «Q42» - et kirkebygg til den nette sum av 600 millioner kroner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I et større oppslag i Vårt Land karakteriserer faglig leder i den kristne tankesmia Skaperkraft, Hermund Haaland, byggeprosjektet som «et utslag av gründertenkning i god Hans Nielsen Hauge-tradisjon».  Dette kommer jeg tilbake til.

«Q42» er blitt noe mer enn et kirkebygg.  Hovedsalen med plass til 1400 mennesker skal også kunne brukes som konferansesenter – Sørlandets største i sitt slag.  I tillegg huser bygget restaurant, 11 hotellrom, medieavdeling, treningssenter, trivselssenter for eldre og 71 selveierleiligheter.  Ifølge pastor (og tidligere bankmann) Øyvind Valvik er det beregnet at salg av leilighetene skal dekke halvparten av utgiftene.  For øvrig er det litt opp til Gud hvordan resten skal finansieres, så vidt jeg forstår – men menigheten har de siste par årene fått god drahjelp av Jan Hanvold og Visjon Norge, har vi tidligere kunnet lese i diverse medieoppslag.

Apropos visjon: Dette har åpenbart vært et kjernebegrep for menigheten i de 20 årene drømmen om dette bygget har fått vokse seg stor – og pastor Valviks nylig utgitte bok om realiseringen av drømmen har da også fått tittelen «Guidet av Gud».

Fra én side sett framstår «Q42» som et vellykket samarbeid mellom Gud og Mammon – men jeg er personlig nokså usikker på i hvilken grad Hans Nielsen Hauge bør blandes inn.  Han var riktignok en driftig gründer ved siden av sin predikantvirksomhet, men han var samtidig en forsiktig mann som hadde «Gudsfrykt med nøysomhet» som ledestjerne.  «Gevinsters Aand fordærver endog gode Hierter», kunne han si.  Økonomisk fortjeneste måtte aldri bli et mål i seg selv, men handelsvirksomhet skulle «ophjelpe den ringe Mand» til å kunne stå på egne ben.

Nå skal jeg på ingen måte mistenke ledelsen i Filadelfia Kristiansand for å ha andre motiver enn de åndelige.  Det har jeg ikke grunnlag for.  Jeg må likevel få si at jeg undrer meg over den tilsynelatende business-aktige måten en kristen menighet tenker ekspansjon på – og særlig over henvisningen til «Gud» i en slik sammenheng.

Protestantisk dissenterkristendom har sannelig forandret seg i løpet av 2-3 generasjoner, og jeg må igjen tenke på mitt gamle bedehus, som nylig ble solgt til boligformål for under en million.  Det har jeg forresten tidligere mimret over her:

Det er ikke fritt for at jeg faller i tanker over hvilke refleksjoner min fattige oldefar og de andre medlemmene av Guds Menighet på Vegårshei ville ha tenkt om de hadde kunnet se inn i framtida.  I 1907 satte de opp det enkle forsamlingshuset sitt på dugnad.  Jeg er overbevist om at de også mente seg «guidet av Gud» i realiseringen av sitt lille prosjekt – men Han hadde antakelig ennå ikke lært seg «to think big»…

Lenke til oppslag i Vårt Land:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt