Kommentator Olav Egil Aune

Gi Oda og Ali en sjanse!

Vi er kommet langt i verden. Og likevel skjønner ikke ­skolemyndigheter at kunst er den beste måten å integrere barn på og gjøre dem til «hele» samfunnsborgere.

Publisert: 6. jan 2017

Oda og Ali er «tapere» i samfunnets øyne, de konsentrerer seg ikke, de husker ikke, de lærer ikke. Skolen dynger på med hjelpelærer og mer kunnskap. Det hjelper ikke, de husker ikke likevel.

De er «tapere» fordi de ikke strekker til i de fagene samfunnet verdsetter mest – real­fagene. De er ofre for et ensrettet samfunn.

Utviklet seg

Slik trenger det ikke være. De som ved siden av matematikk og språk dyrker skaperevnen og disipliner som ikke har entydige svar, når langt. De når også Oda og Ali. Guldborgsund kommune i Danmark har nettopp utbredt sine gode ­erfaringer, de samlet de elevene­ som hadde tungt for å henge med og tok dem inn i et musikkopplegg hvor de ble undervist av ­profesjonelle musikere.

De satte seg inn i instrumentenes egenart, fikk sangundervisning og lekte med toner. Her fikk Oda og Ali utteling. Resultatet var forbløffende, men ikke overraskende. Konsentrasjonsevnen – helt generelt – utviklet seg, det ble roligere i urolige klasser, og karakterene i «tradisjonelle» fag steg.

Helt utviklet

Det finnes mange­ erfaringer. At hvis en har Mozart eller Vivaldi på øret når man leser, husker en det meste. At når fargene i et maleri virkelig treffer, sprenges ideen om at verden er trang og ugjennomtrengelig. Det er utallige forsøk, utallige erfaringer. Der hvor fantasien utfordres, stiger også interessen for fagfagene lesing, skriving og matematikk. Det er barnas totale potensial som utvikles gjennom møte med kunstuttrykkene.

«Tanken om at kunstneriske­ fag er mindre krevende enn ­andre, baserer seg på en ­fatal oppfatning», skriver Martin ­Lohse og Alma Larsen i en kronikk hvor de deler sine erfaringer i Guldborgsund: Det handler ikke om å forherlige det ene fremfor det andre, det er balansen som er viktig – det ene gir utvikling i det andre og det andre i det ene. Vinn, vinn! heter det for tiden.

Bunnklang

«Fantasi og ­følelser er like viktige som forstand når det gjelder å skape et ­ordentlig menneske», sa Grundtvig. Platon sto i sin tid for at ett års musikkundervisning var en uerstattelig del av dannelsen, det som igjen vil si et dannet samfunn. «Forutsetningen for å lykkes som samfunn, er at vi har borgere som kan ta ansvar for eget liv og borgere som har en mening – og hvor det ikke er snakk om påmalte meninger, men meninger som har en bunnklang i den enkelte. Nettopp fordi de har fått rom, plass og mulighet til å utfolde seg og tenke og føle fritt», sier Lohse/Larsen. Altså kunstfagene.

Nysgjerrighet

Betongsterk kunnskap kan knuse den beste­ selvtillit. Når filosofi, bildekunst, scenekunst og musikk – som Guldborgsund kommune løfter frem – får elever til å falle på plass i seg selv, klarer han/hun også å konsentrere seg om ­andre ting. Sanselighet åpner. Alle ­tider har visst det, hos oss går det ­under rubrikken underholdning.

Guldborgsund kommune – det skal være sagt – knytter til seg profesjonelle kunstnere, musikere, skuespillere og filosofer. Barn får impulser fra øverste skuffe, de roter ikke rundt i trolldeig og pappklipping. De utford­res av tanker, nysgjerrighet og ­følelser, som de i mange tilfeller gjenkjenner – på sitt plan. Det blir skapt større rom. Det handler om tillit.

Best på skolen

Liverpool har gjort samme erfaring, den grå havnebyen hvor jernkvinnen Thatcher gjorde folk arbeidsløse i masser, barn gikk for lut og kaldt vann og mor og far satt på pub mens ungene karet seg frem så godt de kunne. Et samarbeid mellom kommunen og byens verdenskjente orkester, gjorde vei i vellinga. Det pågår et prosjekt, ikke ulikt det verdenskjente El Sistema i Vene­zuela, hvor gatebarn i hundretall får privat-undervisning i musikk og kjenner følelsen av å «bety» noe, bli tatt på alvor.

Hva skjer i Liverpool? De som er med på opplegget oppnår beste eksamensresultater – ikke bare i musikk – men i alle fag. Kriminaliteten har gått ned med en tredjedel, og i stedet for å drikke opp lønna, sparer foreldre pengene sine så barna kan få eget instrument eller ta turen sammen med dem til London for å gå på konsert.

Forstå seg selv

Erfaringen er tydelig, det finnes utallige ­undersøkelser. Det fine med Guldborgsund, er at de ser stort på tingene: Målet er å skape «hele» mennesker, som er vant til å stille spørsmål og være i dialog med de store tingene i livet. Det handler om å lære å forstå seg selv og omgivelsene en er del av. Og det skjer gjennom skapende erfaring.

Hvor mange erfaringer skal til for å få betongmennesket til å skjønne det? I bunn og grunn handler det om å erstatte konkurransemennesket med et «helt» menneske, kall det gjerne dannelsesmennesket. Det er Oda og Ali som viser at det funker.

KOMMENTAR

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Halvor Sevatdal

0 innlegg  1 kommentarer

Mystisk

Publisert nesten 3 år siden

Voldelig kriminalitet og seksualforbrytelser i Liverpool var opp med 37 prosent i fjor. Har de lagt ned symfoniorkesteret igjen?

http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/crime-merseyside-surged-5-last-9105783

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere