Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Vi gir hverandre døden

Jeg har aldri tvilt på at synd er et realistisk begrep.

Publisert for 5 måneder siden / 5311 visninger.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at det ikke er plettfritt hjemme hos oss. Barna mine ser for mye på TV, og vi spiser lapskaus fra boks oftere enn de fleste. Jeg lever helt fint med det, selv om det ikke var slik jeg så for meg at det skulle være. Jeg vet at i det store perspektivet er barna mine enormt privilegerte.

Men jeg føler skyld. Jeg føler skyld for hva jeg påfører barna av vonde erfaringer.

Friksjon

Det ligger en interessemotsetning til grunn for all oppdragelse. Jeg vil at barna skal oppføre seg. De vil gjøre akkurat hva de vil. «Hvorfor kjefter du på oss?» spør de. «Hvorfor gjør dere ikke bare hva jeg sier?» spør jeg, «da hadde dere sluppet det». Sko må på føtter, det er ikke greit å slå, vi kan ikke spise nugatti hver dag, sånn er det å være menneske. Barn lever i en stadig pågående siviliseringsprosess. Å overvinne sin egen umiddelbare egoisme krever enormt mye friksjon. Å lære barn hvordan vi lever sammen, involverer at de må kjenne på skam, sinne og sorg.

Det kunne ha stoppet der, i en konstatering av at det gjør vondt for barna å lære og vondt for de voksne å påføre dem smerten. Men det er verre enn som så. Synd er ikke bare gnisningen mellom mennesker, det er også våre egne bidrag til å forsterke mekanismene.

Daglig smerte

Det å være forelder er en daglig lekse i syndsbevissthet. Jeg sårer barna mine, og jeg ser det selv. Jeg svarer bryskt. Jeg setter meg ikke ned og finner ut hva som egentlig er galt. Den som er mest kosete får flest klemmer. Jeg kan være brå, urimelig, uforutsigbar. Jeg sier nei når jeg kunne sagt ja. Fordi vi bare er helt alminnelige mennesker, klarer 
vi ikke leve uten å påføre hverandre smerte.

Jeg har aldri tvilt på at synd er et realistisk begrep. Mennesker lever ubønnhørlig under krefter som trekker mot død og destruksjon. Ikke bare er vi fanget av synden og utsatt for den, vi bidrar selv også. Alt liv lever på bekostning av annet liv. Det er relasjonalitetens skyggeside.

Sår

Alle relasjoner gjør oss sårbare. Men i en foreldre-barn-situasjon er i tillegg makten helt ute av balanse. Det som skjer i barndommen er irreversibelt. De sår jeg påfører dem vil de bære med seg resten av livet, de sår de påfører meg glemmer jeg i samme øyeblikk.

Vi skapes ikke bare av de gode tingene som skjer oss. Vi skapes også av de dårlige, uheldige og destruktive. Vi gir hverandre ikke bare livet, vi gir hverandre også døden.

Idealet

Det er ikke aktuelt å senke på krava. Idealene om kjærlige hjem må bli stående. Og hver dag må vi måle oss selv opp mot dem og erkjenne at vi har kommet til kort. Kirka gir oss et språk om synd og tilgivelse. Vi bekjenner vår synd. Vi har en liturgi som ikke forsøker å glatte over smerten vi selv skaper. Det er umistelig.

Jeg har aldri forstått dem som vil luke syndsbekjennelsen ut av gudstjenesten. Men vi har noe mer, tilsigelsen av syndenes forlatelse. Jeg tror, strevende, på en Gud som har makt til å forsone. Bekjennelsen og tilgivelsen i kirka gir oss også et mønster for det mellommenneskelige, et mønster om å si unnskyld og å tilgi.

Om du var vaken skulle jag ge dig
allt det där jag aldrig ger dig.
Men du, jag ger dig min morgon,
jag ger dig min dag.

Synger Fred Åkerstrøm. Hver kveld legger jeg meg og tenker at morgendagen skal gå bedre. Jeg skal prøve på nytt, hver eneste dag. Det er Guds gave til oss og vår gave til dem vi skal ta vare på. Mitt barn: I går gikk sånn passe. Men jeg gir deg min morgen, jeg gir deg min dag.

Publisert i Vårt Land 6. januar 2017.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Unn Elisabeth Aarø

7 innlegg  262 kommentarer

Åste Dokka, takk

Publisert 5 måneder siden

kan jeg legge ut ditt innlegg på facebook?

Svar
Kommentar #2

Åste Dokka

11 innlegg  1 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Del ivei!

Svar
Kommentar #3

Knut Nygaard

480 innlegg  6465 kommentarer

Hmmmm....

Publisert 5 måneder siden

Jeg ble - som en troende - litt i stuss på dine beskrivelser av en hverdag som mor og omsorgsperson for egne barn der - som du riktig beskriver det kan oppstå en del friksjon - påfører de involverte noe som krever at de voksne ansvarlige får del i en mulig unison syndebekjennelse i en av teolog utført gudstjeneste, 

Hvis vi tar dette med synd først - er den type friksjon som beskrives synd eller noe som det er umulig å unngå i en omsorgs- og oppdragerrolle?  Hvis Gud er vår Far og vi troende hans barn - vil da Gud - vår Far - ha behov for og en syndebekjennelse ut fra sin oppdragelse av oss under vår vandring her på jorden?  

Nå har jeg - heldigvis - aldri studert teologi, men tatt til meg troen på den levende og oppstandne Jesus Kristus og ikledd meg Den Hellige Ånd som følger fra den dag da jeg som voksen tok et personlig standpunkt til å bli en troende.  Jeg sier - heldigvis - for hvis jeg hadde begynt på et teologi studium som troende så ville det være stor fare for at jeg enten mistet troen eller måtte avslutte studiet for å bevare troen.  

Tilbake til synd - så er jo det lovbrudd - ulydighet mot Guds vilje og overtredelse av hans lov.  Synd er også vantro - krenkelse av hans person og hån av hans karakter.    Det er et element av selviskhet i enhver synd - men - det som retter seg mot Gud er en mer vesentlig side ved synden enn det som forherliger selvet.  Synd er ikke en mindre grad av godhet eller mangel på godhet - synd er noe aktivt ondt og ødeleggende. 

Synd er det som kommer inn i vår hverdag og vandring som gjør at vi tar feil av veien - forfeiler vårt mål - og da - kommer bort fra Guds vei, fra hans vilje og sannhet, slik at mennesket ved dette forfeiler hele sin eksistens.  Hvis da en av eller begge foreldrene - som en gang var troende - under sin vandring gjennom livet mister eller bevisst velger vekk troen, så har gjerne dette sammenheng med de valg som en gjør og de prioriteringer en tar.  Hvis da omsorg og oppdragelse ikke har overføring av tro i seg, så blir vel synd et noe forfeilet begrep - eller?   

Hvis synd i sitt vesen er hat mot Gud og at det er det som er kilden til de onde gjerninger,  så vil jo vi - som tror - ha en brems som ikke alle andre har enten de er bevisst sin gudsrelasjon eller ikke, men vi kan alle miste grepet og begå handlinger som vi vet ikke er oss eller den vi gjerne vil være som bærer av personlig tro.  

Vi er jo alle syndere innfor Gud - vi har alle fått deltakelse i den nedarvede syndenatur.  Alle har vi kommet innfor Guds dom - syndens straff er døden - som du riktig beskriver.    

Du er innom Fred Åkerstrøm - en trubadur med et heller tragisk liv.  Noe sier meg at det var annet enn Gud som var ledende for hans vandring gjennom 48 år på jorden.  Noe sier meg at hvis så hadde vært tilfelle, så ville mannen ha blitt langt eldre - eller?   

Det er ikke lenge siden jeg så filmen "The perfect stranger" - en film som trolig er for ... enkel?  for et teologistudium, men for en hvermansen gir den mening og tanker til refleksjoner på svar gitt i en samtale på en restaurant mellom om dame og mor omtrent på din alder skulle jeg tro, Dokka - etter personlig invitasjon fra ... Jesus.   Egentlig hadde mor - Nikki - en advokat som opplever slitasje i forholdet - invitert sin mann til denne restauranten, men han prioriterte annet.  Hun går til denne invitasjonen i håp om at det kan være at hennes mann vil overraske henne eller ihvertfall tok hun den ikke bokstavelig.  Der møter hun en fremmed som utgir seg for å være Jesus Kristus.  Dette blir en samtale som går innom mange tema vi har tatt opp her på vd bl.a. himmel og helvete - vår respekt for andres tro selv om den er forfeilet - vårt Farsbilde og en hverdag med egne barn - skapelse og universet og hva Gud forventer av oss.  Legger inn en link til filmen 

http://www.itbn.org/index/detail/lib/Programs/sublib/Movies/ec/M5bWUxMzqwrZvRU2mVCTq80dclW7XdNm

Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

1 innlegg  199 kommentarer

Barneoppdragelse / synd?

Publisert 5 måneder siden

Sitat:

Å overvinne sin egen umiddelbare egoisme krever enormt mye friksjon. Å lære barn hvordan vi lever sammen, involverer at de må kjenne på skam, sinne og sorg.  Sitat slutt.

Dette var en trist beskrivelse av å ha barn og å elske dem frem til et godt selvstendig liv.  

At din analyse av hva din oppdragelse av dine barn påfører dem er så streng forundrer meg.  Å veilede og å tukte sine barn er uttrykk for kjærlighet.  Det er derfor ikke synd.  

Dersom dui prosessen mister besinnelsen eller blir voldelig er saken en annen.  Da er det kanskje noe du som mor trenger å forandre, noe med holdningen til din oppgave som mor/far.

Svar
Kommentar #5

Unn Elisabeth Aarø

7 innlegg  262 kommentarer

kristne på ville veier

Publisert 5 måneder siden

Her skriver en mor oppriktig om tro, barn og eget strev. Så blir hun angrepet for sitt ståsted og sin livsreise -og sin oppriktighet. Er det rart at det kristne landskapet i Norge går i oppløsning. Det var nesten så jeg hørte de kristne  "Imamer" tale henne tilrette.

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2244 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Som om jeg skulle ha skrevet det selv!

 

 Tusen takk til Åste Dokka for et varmende og oppriktig innlegg, uten selvhøytidelighet!

 

 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Knut Nygaard

480 innlegg  6465 kommentarer

Teolog - trolig først - og mor - dernext - eller lik fordeling?

Publisert 5 måneder siden

Ikke vet jeg, men du ser jo selv hva som er hennes yrkestittel - Seniorrådgiver for Bispemøtet i DNK.  Slik tente iallefall jeg da jeg skrev kommentar - at hun uttalte seg som teolog, men ... slik jeg ser det .... tok eksempler fra en hverdag som mor som jeg finner vanskelig å betegne som særlige gode som eksempel på behov for en unison syndebekjennelse i samme kirke.  Jeg tenker at synd - da hvis en er troende og har en gudsrelasjon - eller anger - så kan jo alle folde sine hender eller løfte de elle ?? alt ettersom og snakke med Gud om det som har skjedd og be om tilgivelse og hjelp til ikke å gjenta dette som en selv er klar over - en trenger jo ikke en unison syndebekjennelse for å ordne opp i dette.  

Jeg vet ikke hva du identifiserte deg med - men - hvis det var mor - så tenker jeg det var underordnet budskapet om behovet for en unison syndebekjennelse - noe jeg ikke har sterke meninger om - da jeg har fått deltakelse i en hverdag der jeg kan med frimodighet selv heve min røst og snakke ut min synd og anger.  

Det at vi - som mor eller far ikke er perfekte - er vel bortimot selvsagt - og blanke ark og fargestifter er vel ingen nytenkning - ihvertfall ikke for oss som er vokst opp i sykkelavstand fra Prøysenstua,

Svar
Kommentar #8

Tore Olsen

8 innlegg  2219 kommentarer

Ingen av oss begynner utlært

Publisert 5 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Fordi vi bare er helt alminnelige mennesker, klarer 
vi ikke leve uten å påføre hverandre smerte.

Ingen av oss begynner utlært.

Læringen har  en hensikt å vise oss hva som er galt og hva vi gjør galt. Veien ut av det gale er smal og trang. Egoet vårt har ikke plass der, og alle har vi en vei å gå - den smale. Når vi tråkker utfor smertes vi, det er bra for da vet vi - og kan hanke oss inn.

Egoet - hva er nå det? Jesus er "den jeg ER". Der Jesus er finnes ikke ego, selv om Han sier - jeg ER - som egentlig betyr den evige. Egoet er begrenset til historien om oss selv - som vi identifiserer oss med. Slik er jeg - sier vi, og lyver. Slik VAR jeg skulle vi sagt, og burde legge til - men jeg ER ikke slik nå!

Alle HAR et ego, men ingen ER et ego. Vårt ego er vår historie/fortid og vår framtid - som vi identifiserer oss med, våre erfaringer og våre forventninger. Skal man inn på den smale sti må historien og forventningen, som tilhører fortiden og framtiden, oppgis til fordel for nærvær. Vi må avidentifisere oss det gamle og legge forventningen til side - for å VÆRE. Når vi ER, og ledes av ånden - dvs. sannheten, som leder foten på den smale sti, reagerer vi ikke ut fra erfaring eller forventning. Vi agerer ut fra åndens ledelse, vi blir åndsfunksjonelle. I det nærværet fungerer vi optimalt, og der møter vi de andre - i livet, det evige.

Åndsfunksjonalitet er tilpasset den aktuelle situasjonen og springer ut av ren kjærlighet uten tilknytning til egoet, men er av Ånden - til enhver tid, fordi det er bare i nuet nærværet eksisterer - fortid og framtid eksisterer ikke, så når vi domineres av vår historie og våre forventninger, vårt ego, fungerer vi ikke i nuet og derfor ikke hensiktsmessig - selv om vi kan være meget effektive og få gjort en masse viktige ting. Men hva lærer vi av det - hva lærer barna av det - stress?

"38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 

39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord. 

40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig! 

41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting; 

42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne."

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Marianne Solli

15 innlegg  870 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting; 

42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne."


Jo, jo, ett er at mange velger den såkalte gode del, men hvem skal da "velge" den mindre gode del ... med alt strevet og arbeidet, som derved medfølger, dette som nødvendigvis også må gjøres? Skal disse klandres for dette senere? 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Tore Olsen

8 innlegg  2219 kommentarer

Begge deler takk:)

Publisert 5 måneder siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Jo, jo, ett er at mange velger den såkalte gode del, men hvem skal da "velge" den mindre gode del ... med alt strevet og arbeidet, som derved medfølger, dette som nødvendigvis også må gjøres? Skal disse klandres for dette senere? 

Jeg tror at det siterte jeg viste til er uforståelig for de av oss som har mye å gjøre og ikke tid til den gode del. Det er heller ikke det å finne en balanse mellom det å gjøre noe og det å være noe, men å være noe riktig for å gjøre noe på riktig måte, og med riktig hensikt - til enhver tid.

Er man så opphengt i arbeidets fysisk nødvendighet, uten å ha med seg det åndelige perspektivet, så blir man som Marta temmelig irritert over den som sitter på enden og ikke gjør noe - bare er noe.

Kunne tenke meg at Marta kunne ha lyttet like mye til den gode del som Maria, og kost seg med jobben - uten å la seg irritere, og så kunne hun spørre Herren om det var greit at Maria hjalp til litt mellom slagene - Maria var jo høflig og holdt gjesten med selskap. Det hun gjorde var å bli så irritert at hun ba Herren om å skjenne på Maria og se å få fart på seg! Denne delen av kapitlet har forfatteren valgt å ta med, og det med omhu for problemet det fører til har alltid vært der og vil alltid være der.

Kommentaren min viste til det krevende det er å være tilstede i nuet, uten å la seg forlede av tanker som svever rundt omkring med stress og mas som ledende, og irritasjon som en rettesnor - dvs. noe å rette seg etter. Den delen av kommentaren var fyldestgjørende. Grunnen til at jeg beskriver løsningen slik er at det er den rette metode og løsning som innlegget krever, hvis vi ikke bare skal beklage oss i kor alle sammen over hvor vanskelig det er. Dette kan jeg av ren nødvendighet, fordi jeg er selv en stresset person som sliter med samme problem. Løsningen er slik jeg beskrev, og det tar jeg på alvor og lar meg irettesette av Herrens ord istedet for å forsvare min svakhet. Jeg må for hver time jeg lever ta meg sammen og slippe taket i fortid og fremtid for å kunne leve hensiktsmessig i nuet, og dermed være en funksjon av ånden og ikke egoets mangelfulle selvsentrering.

Akkurat det jeg beskriver har jeg lært av Gud selv, gjennom de kanaler Han har åpnet for formålet - så det er egentlig ikke ord jeg kan ta til inntekt for meg selv.

Synes du ikke det er passende å ta innlegget så alvorlig at man gir av sin beste erfaring, når tittelen er at vi gir hverandre døden?

2 liker  
Svar
Kommentar #11

Marianne Solli

15 innlegg  870 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Synes du ikke det er passende å ta innlegget så alvorlig at man gir av sin beste erfaring, når tittelen er at vi gir hverandre døden?

1 liker    Lik  Sitér

Joda, jeg synes for øvrig ikke at jeg selv tar innlegget mindre alvorlig ved å skrive de ordene jeg skrev. Alle sammen erfarer visse ting i livet av både alvorlig og mindre alvorlig art. Å leve i nuet er vanskelig, ... helt sant som du skriver.

Det at tittelen er at vi gir hverandre døden, stemmer også, slik jeg ser det. Det å gi liv til et barn er jo i sin tur også med på å gi det døden ... etter hvert. Vi begynner jo å dø allerede i mors liv; kaster for eksempel av oss evolusjonens hale, som vi ikke trenger lenger som fødte individer. Etterpå skifter vi ham flere ganger underveis til voksent liv. Noe av oss dør hele tiden, og det er helt greit. Det er bare slik. Alt det synlige, ansikt, hår osv. er dødt materiale, og slik skal det være for å føre livet videre ... også mot døden.

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Tove S. J Magnussen

473 innlegg  1859 kommentarer

Skam

Publisert 4 måneder siden

er en lite konstruktiv følelse. Skyld kan jeg være enig i at man bør oppleve som barn. Jeg har nok gjort ting som barna reagerer på, men ærlighet om mine følelser har jeg alltid vist dem. Jeg har fremstått som et menneske, hele spekteret egentlig. Jeg har ikke følt trang til å overgå dem hvis jeg har vært sint eller sliten eller ydmyket dem foran seg selv. Såpass selvrespekt har de sett. Å vise barna ekte følelser skaper kontakt, tillit og tilgivelse.

3 liker  
Svar
Kommentar #13

Unn Elisabeth Aarø

7 innlegg  262 kommentarer

til Tore

Publisert 4 måneder siden

Jeg forstår det du skriver i innlegg 10 og begriper at den smale vei er svært smal og vanskelig. Ja, jeg forstår det og har forstått det i en del år. Det ble tydelig for meg av og på, og har prøvd de samme metodene du beskriver i perioder. Mener fortsatt at en må ta inn folks oppriktige klager om strev -jeg jobbet med resurssterke folk i flere år og du skriver jo at du strever selv. Da er det fort gjort å skulle fortelle andre hvordan de skal leve-en må begynne med å fortelle om sitt strev så kan en etterhvert finne løsninger. Alle går på forskjellig vei med Gud og de siste en trenger å irettesette er jo de som er oppriktige om sitt strev.

Der tror jeg du har en vei å gå for ofte har en like harde krav til andre som en har til seg selv og det hjelper ingen -heller ikke de som ønsker endring i eget liv. Gud er OGSÅ nådig og vi kan tilgi oss selv vår mangel på perfeksjonisme for da er det lettere å være romslig både iforhold til seg selv og andre.

Men for mange av oss er det nærmest umulig å ta tak i den virkelig smale vei på grunn av livets mange utfordringer. Generasjoner med mørke og frafallenhet som flere må bære og rydde opp i og familier med nesten ugjennomtrengelig ondskap og falskhet. Ofte er det kanskje en eller 2 troende i en stor familie og noen ser ikke klart hva som forgår i de mørke indre rom-heller ikke kristne.  Mange sover.

Det er ikke bare ens egen vei og egne valg en må forholde seg til men også andres som ikke har peiling på at de lever i kompakte livsløgner. I det norske landskapet skal nå noen i tillegg bestemme at vi ikke lenger skal ha penger - dette er de som lever i helt A4 og mekaniske strømlinjeformede liv. Dette skriver du om i et annet innlegg som jeg også skal dele for jeg ser det samme -at vi nærmer oss 666 med raske steg. 

Men i Norge er det bobler av virkelighet og mange ser ikke så mye annet i sine liv-det er trangt på flere felt. En forholder seg til de en kjenner og overbygget er langt borte for hverdagen er trygg-enn så lenge. Alle tror på en mediaskapt virkelighet og det som fremstilles i vanlige nyheter. Det er bare så totalt blåst og alt hardner til om en har øyne som ser.

Noen tror tilogmed at alle andre har det tilnærmet slik de som de selv, møter  slike ofte der ute i verden. De tror at vi alle i Norge lever i samme sauefamilie med unntak av de som bor på gata nærmest.  Traff noen ungdommer fra Belgia og Italia for noen dager siden og vi snakket alle om hvor sært Norge er-helt anneledes. Jo, hardere det blir i jobbsammenhenger-mange strever veldig -jo mere tilkneppet og taust blir det på grasrota. Alle må leve opp til mediabildet og det som blir fremstilt som normalt-det er den norske gud anno 2017.

De som tror på Guds Ord må samles om innsikt og hvordan verden nå utvikles.

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Unn Elisabeth Aarø

7 innlegg  262 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Enig med deg i at dette var et viktig innlegg og takk for tilbakemelding.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Tore Olsen

8 innlegg  2219 kommentarer

Du trekker opp grenser - hvor går de?

Publisert 4 måneder siden
Unn Elisabeth Aarø. Gå til den siterte teksten.
Der tror jeg du har en vei å gå for ofte har en like harde krav til andre som en har til seg selv og det hjelper ingen -heller ikke de som ønsker endring i eget liv. Gud er OGSÅ nådig og vi kan tilgi oss selv vår mangel på perfeksjonisme for da er det lettere å være romslig både iforhold til seg selv og andre.

Du sier at du forstår det jeg skrev, da forstår du også at det jeg skrev ikke kommer fra meg, men fra sannhetens kilde. 

Hvor går grensen mellom perfeksjonisme og likegyldighet?


Svar
Kommentar #16

Unn Elisabeth Aarø

7 innlegg  262 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

ja jeg forstår at det du skrev kom fra sannhetens kilde, men at du bidrar med din egen person i tillegg det gjør vi alle i større  eller mindre grad. 

perfeksjonisme og likgyldighet er vel motsetninger uten at jeg her og nå har tenkt så mye på det. Hvor vil du med spørsmålet ?

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Tore Olsen

8 innlegg  2219 kommentarer

Noe uklar

Publisert 4 måneder siden
Unn Elisabeth Aarø. Gå til den siterte teksten.
perfeksjonisme og likgyldighet er vel motsetninger uten at jeg her og nå har tenkt så mye på det. Hvor vil du med spørsmålet ?

Du kritiserer, men jeg vet ikke hvor den kritikken lander - du oppleves uklar. Kunne du presisere?

Svar
Kommentar #18

Marianne Solli

15 innlegg  870 kommentarer

Kritikk?

Publisert 4 måneder siden

Kommentar 17

Hva mener du at denne  kritikken du antyder består i? Jeg leser ingen kritikk i hennes uttalelse.

Svar
Kommentar #19

Tore Olsen

8 innlegg  2219 kommentarer

Følgende

Publisert 4 måneder siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Der tror jeg du har en vei å gå for ofte har en like harde krav til andre som en har til seg selv og det hjelper ingen -heller ikke de som ønsker endring i eget liv. Gud er OGSÅ nådig og vi kan tilgi oss selv vår mangel på perfeksjonisme for da er det lettere å være romslig både iforhold til seg selv og andre.

Blant annet, siterer Unn Elisabeth:

"Der tror jeg du har en vei å gå for ofte har en like harde krav til andre som en har til seg selv og det hjelper ingen -heller ikke de som ønsker endring i eget liv. Gud er OGSÅ nådig og vi kan tilgi oss selv vår mangel på perfeksjonisme for da er det lettere å være romslig både iforhold til seg selv og andre."

At innlegget manglet romslighet.  Da tåles det å spesifisere det nærmere i forhold til hva jeg skrev. For - enten lar man ting være - galt eller riktig, og da er det likegyldig hva man gjør, eller så finner man en vei ut av uføret. Mitt innlegg er en vei ut av uføret som jeg selv bruker - daglig - og det virker. Hvis Unn Elisabeth mener at kommentaren er for krevende og ikke åpner for tilgivelse, så er det kritikk. En kritikk trenger å vis til noe bedre enn det som kritiseres - hva det skulle være blir noe ullent i hennes kommentar - hun nevner Guds NÅDE som noe anvendelig, derfor ber jeg Unn Elisabeth å spesifisere.

Svar
Kommentar #20

Marianne Solli

15 innlegg  870 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg ser heller ikke noen kritikk av ditt innlegg i den nye uttalelsen du gjengir fra henne, bare generelle betraktninger. Ser ikke at hun mener at ditt innlegg mangler romslighet. Er ikke det bra da? Og der er også noe som heter positiv kritikk, noe som for eksempel kan forbedre et resultat ... uansett hvilket område man "kritiserer".

Kommentaren som er gjengitt har forøvrig ikke jeg skrevet, noe du ikke bør oppfatte som kritikk, bare som en opplysning. Ha en fin dag!

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Tore Olsen

8 innlegg  2219 kommentarer

Kritikk er nøytralt inntil man legger følelser i det

Publisert 4 måneder siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Kommentaren som er gjengitt har forøvrig ikke jeg skrevet, noe du ikke bør oppfatte som kritikk, bare som en opplysning. Ha en fin dag!

Tror ikke du oppfattet meg korrekt, kritikk i denne sammenheng er positivt, og jeg oppfatter det positivt - jeg legger ikke negativitet i det, men jeg vil Unn Elisabeth skal ta tak i det å debattere tydeligere det hun kritiserer. 

Dessuten, du taler på vegne av Unn Elisabeth og kommer ikke med bidrag til det som hun med avslutter sin kommentar:

"De som tror på Guds Ord må samles om innsikt og hvordan verden nå utvikles."

Flere bidrag til innlegget, eller drøftelser av det som er skrevet krever aktivitet. Kritikk er en aktivitet, og jeg mener hun ikke har kommet videre med sin kommentar. Jeg foretrekker at du selv kommer med et bidrag og overlater til Unn Elisabeth å svare på mine direkte spørsmål til henne. Ditt bidrag avklarer ikke hvilke øvrige muligheter som Unn Elisabeth åpner for med sin siste setning. Innlegget og debatt rundt det kan nemlig bli svært fruktbart for de av oss som sliter med problemet - hvilket jeg også gjør. Det er vel derfor at VD har anbefalt innlegget?

Svar

Siste innlegg

Sanger fra andre etasje
av
Eskil Skjeldal
rundt 10 timer siden / 152 visninger
1 kommentarer
Forhud, forskning og følelser
av
Jens Espeland
rundt 10 timer siden / 97 visninger
1 kommentarer
NMS-fest i samsvar med Guds Ord?
av
Greta Aune Jotun
rundt 11 timer siden / 100 visninger
0 kommentarer
Hvor er ...?
av
Svein Ole Hansen
rundt 16 timer siden / 117 visninger
2 kommentarer
Ikke spill poker med djevelen
av
Fred Andersen
rundt 18 timer siden / 140 visninger
0 kommentarer
En god Gud i en rå verden
av
Per Bjørnar Grande
rundt 19 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Eksamen i Ramadan
av
Maryam Trine Skogen
rundt 19 timer siden / 352 visninger
4 kommentarer
Kommune Norge
av
Tove S. J Magnussen
rundt 20 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sanger fra andre etasje
av
Eskil Skjeldal
rundt 10 timer siden / 152 visninger
1 kommentarer
Forhud, forskning og følelser
av
Jens Espeland
rundt 10 timer siden / 97 visninger
1 kommentarer
NMS-fest i samsvar med Guds Ord?
av
Greta Aune Jotun
rundt 11 timer siden / 100 visninger
0 kommentarer
Hvor er ...?
av
Svein Ole Hansen
rundt 16 timer siden / 117 visninger
2 kommentarer
Ikke spill poker med djevelen
av
Fred Andersen
rundt 18 timer siden / 140 visninger
0 kommentarer
En god Gud i en rå verden
av
Per Bjørnar Grande
rundt 19 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Eksamen i Ramadan
av
Maryam Trine Skogen
rundt 19 timer siden / 352 visninger
4 kommentarer
Kommune Norge
av
Tove S. J Magnussen
rundt 20 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
39 minutter siden / 577 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 5 timer siden / 577 visninger
Robin Tande kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 6 timer siden / 577 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 376 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 376 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 7 timer siden / 125 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Eksamen i Ramadan
rundt 7 timer siden / 352 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 376 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 376 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 8 timer siden / 125 visninger
Oeen Elpeleg kommenterte på
Retten til å kutte
rundt 8 timer siden / 3737 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nok er nok?
rundt 8 timer siden / 5351 visninger
Les flere