Lars Unstad

Stipendiat,NTNU
1    1

Rot hos flere enn katolikkene

Det er flere trossamfunn som ikke har orden i medlemskartotekene.

Publisert for 4 måneder siden / 213 visninger.

Som registrert forstander i Misjonskirken Norge med ansvar for fire menighetsprotokoller, har jeg hvert eneste år de siste årene mottatt en liste over medlemmer i de menighetene jeg har ansvar for. Denne listen inneholder en oversikt over medlemmer som er ­registrert med dobbel til­hørighet til trossamfunn. Så kommer jobben med å finne ut hvem disse­ er. Listene inneholder ikke navn, bare fødselsnummer, så disse må søkes opp i menighets­protokollene. Jeg får heller ikke vite hvilket annet trossamfunn de er registrert i. Når jeg omsider har funnet ut hvem de er, kommer jobben med å kontakte dem for å fortelle dem at de er dobbelt registrert.

Dobbeltføringer

Av og til gjelder det medlemmer som har flyttet og som har funnet seg en ny menighet på det nye hjemstedet. Så har de bare glemt å melde seg ut av den gamle menigheten når de har meldt seg inn i ny. Dette er fort gjort å ordne opp i, men kunne også vært unngått dersom alle forstandere i trossamfunn kunne fulgt den enkle regelen jeg ble innprentet da jeg sist var på pastoralkurs i Misjonskirken Norge: «Ikke skriv inn medlemmer i trossamfunnet før du har sett utmeldingsattest fra annet trossamfunn, eller at de bekrefter­ på direkte spørsmål at de ikke står som medlem i annet trossamfunn.»

Langt oftere de siste årene har det derimot vist seg at det har vært dobbeltføringer mot Den katolske kirke på grunn av deres mye omtalte og omstridte måte å skrive inn medlemmer på. Da er det ofte mye mer jobb for meg å forklare nye landsmenn som ikke kjenner det norske systemet så godt, for det er som oftest de det gjelder, at de først må kontakte Brønnøysundregisteret for å få vite hvilke trossamfunn de er registrert i, og at de deretter må ta kontakt med Den katolske kirke og be om å bli meldt ut. Ofte har jeg fått tilbakemelding om at det har vært nødvendig å ta kontakt med Den katolske kirke både to og tre ganger før de har fått bekreftet utmeldingen.

Ekstraarbeid

Med tanke på det merarbeidet katolikkenes praksis har ført til, ikke bare for Misjonskirken Norge, men for alle trossamfunn i Norge som har medlemmer med «katolsk-klingende navn», blir jeg litt provosert, men mest oppgitt, når Oslo Katolske Bispedømme ikke vil ta på seg ansvar for bruken av en «lite gjennomtenkt metode som dessverre førte til noen feil». For meg har bruken av denne lite gjennomtenkte metoden ført til mye ekstraarbeid uten at jeg kan regne med å få godtgjort det på noen måte.

Da Den norske kirke (Dnk) opprettet sitt sentrale medlemsregister for noen år ­siden, opplevde jeg at mange medlemmer i de menighetene jeg har protokollansvar for også var blitt ført inn som medlemmer i Den norske kirke. Å få ryddet opp i dette ble en jobb for meg som registrert forstander, uten at jeg fikk noen form for godtgjørelse for det. Og flere medlemmer som ikke hadde vært aktive i Misjonskirken på mange år valgte å bli stående som medlemmer i Den norske kirke da de nå måtte velge.­ På den måten mistet vi en del av det tilskuddet som vi normalt ville ha fått refundert også for slike «passive» medlemmer som vanligvis ikke går og tenker på hvilket trossamfunn de tilhører. En medlemskategori­ som Den norske kirke burde være godt kjent med.

Ungdom

Nå opplever jeg at en tredje kategori medlemmer som er dobbelt ført har kommet de siste par-tre årene. Det gjelder ungdommer som er i konfirmasjonsalderen. Misjonskirken Norge har, på grunn av sitt dåpssyn, ikke dåp som opptakskriterium til medlemskap i trossamfunnet. Mange av våre medlemmer er ikke døpt som barn. Noen av våre medlemmer bor så langt unna den Misjonskirken de tilhører at ungdommene velger å følge konfirmasjonsundervisningen i Den norske kirke der de bor.

Enkelte av dem velger også å konfirmere seg i Dnk, sammen med de som de går i klasse med på skolen. I forkant av konfirmasjonen blir enkelte av disse døpt i Dnk, da dåp er forutsetning for å konfirmeres der. De blir så, tilsynelatende automatisk, skrevet inn som medlemmer i Dnk, uten at det virker som om det er noen i Dnk som tenker tanken at de kan stå som medlemmer i annet trossamfunn og at det derfor må foreligge en utmeldelse før de kan skrives inn.

Det siste tilfellet jeg har fått på bordet innenfor denne siste­ kategorien, gjelder en ungdom tilhørende Misjonskirken Norge­ som var døpt på besøk hos ­besteforeldre i et annet land.

Tilbake i Norge var det tid for konfirmasjon, og den skjedde sammen med de andre i klassen i Den norske kirke. Nå viser det seg at den ungdommen det gjelder, har blitt skrevet inn som medlem i Dnk, tydeligvis på grunnlag av konfirmasjon, med det merarbeidet det medfører for meg å rydde opp i det.

Hjertesukk

Så mitt lille hjertesukk som protokollansvarlig i menigheter tilhørende et lite kirkesamfunn som Misjonskirken Norge er: «Kjære storesøstre, Den norske kirke og Den katolske kirke, vennligst spør om lov før dere stjeler medlemmer fra lillesøster! Og når det nå viser seg at dere gjennom flere år har stjålet ikke bare fra oss i Misjonskirken Norge, men mange av lillesøstrene deres: Ta ansvar for det dere har gjort, selv om det i ettertid ble klart at noe av det dere tok med dere på veien likevel viste seg å tilhøre dere. Rydd opp i dette! Ikke overlat arbeidet til oss, år etter år!»

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

138 innlegg  17527 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Lars Unstad. Gå til den siterte teksten.
Da Den norske kirke (Dnk) opprettet sitt sentrale medlemsregister for noen år ­siden, opplevde jeg at mange medlemmer i de menighetene jeg har protokollansvar for også var blitt ført inn som medlemmer i Den norske kirke.

Selv om akkurat dette nå ligger noen år tilbake i tid er det det siterte som er ondets egentlige rot. Tidlig på tusentallet hadde man ikke skikkelige registre, og bl.a. Den Katolske Kirken gjorde et enormt arbeide for å få avklart hvem som da var deres medlemmer. Dette var ikke gjort i en håndvending, av mange årsaker, ikke minst praktiske. 

De som skal registrere medlemmene i Trønderkirken har kanskje den enkleste oppgaven. Der holder det nok å registrere de med trønderskklingende navn. Den økonomiske suksessen bør være sikret. 

Svar
Kommentar #2

Lars Unstad

1 innlegg  1 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Selv om det som ble gjort ved opprettelsen av medlemsregister i Dnk var en feil måte som skapte mye ekstraarbeid for mange så betyr ikke det at vi andre bør følge opp med tvilsomme måter å registrere medlemmer på. 

Unstadianerne derimot kunne kanskje vurdert å bruke navn som utgangspunkt for medlemsregistrering uten at det ville gitt alt for mye klingende mynt i kassen.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Livsfjern teologi
8 minutter siden / 1567 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Livsfjern teologi
10 minutter siden / 1567 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
20 minutter siden / 1567 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Livsfjern teologi
22 minutter siden / 1567 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
27 minutter siden / 1449 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
31 minutter siden / 1567 visninger
Siri Fuglem Berg kommenterte på
Retten til et annerledesbarn
32 minutter siden / 7039 visninger
Rune Holt kommenterte på
Fornyeren
33 minutter siden / 3836 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
34 minutter siden / 1567 visninger
Geir Solli kommenterte på
Livsfjern teologi
38 minutter siden / 1567 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
39 minutter siden / 1567 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 1567 visninger
Les flere