Gunnar A Nordby

1    1

Prester inspirerer best

Det må være den som bærer ideologien og visjonene, som leder kirken. Det vil være en prest.

Publisert for 5 måneder siden / 441 visninger.

Det pågår en debatt om hvem som bør være ­leder i de lokale kirkene. I flere innlegg blir det trukket fram profesjon og utdanning som viktige parametre for valg av leder, blant annet er dette kommentert av Magne Roland i et innlegg under overskriften «Profesjonskamp» (Vårt Land 19. desember). Kirken er annerledes enn vanlige bedrifter og organisasjoner med et helt annet siktemål og en annen oppgave.

I en vanlig forretningsmessig tenkning vil eierne gjennom sitt valgte styre velge den leder som de mener er best egnet til å få lederansvar for virksomheten. Profesjon og utdanning kan variere og blir bare en av premissene som uttrykker den kompetanse som vedkommende leder har.

Profesjonsstrid

I kirken blir ledelse sterkere knyttet til profesjon, på godt og vondt. Kirkene har relativt lik organisering, og det ansettes prester og kirkeverger med sin bestemte profesjonsbakgrunn. Hittil har disse levd side om side med hver sin arbeidsgiver og hvert sitt ­«hierarki». Når disse skal samordnes oppstår det profesjonsstrid om hvem som skal ha de overordnede ansvaret for ­kirkens arbeid. Valg av leder kunne vært overlatt til menighetsrådet i den enkelte kirke etter en vurdering av egnethet, men det er sannsynligvis best at det fastsettes et ­organisasjonsmønster som følges som hovedregel.

En innfallsvinkel er altså å se på profesjon og utdanning til de ansatte. Flere innlegg i debatten peker på dette. Hva er innretningen på den utdanning som de forskjellige ansatte har? Dette­ profesjonsperspektivet kan gi som svar at det bør være den som har den mest omfattende utdanningen innen ledelse som får dette ansvaret.

Ledelsesfunksjoner

Ledelse er imidlertid mer enn å organisere virksomheten og styre det daglige arbeidet. I ledelseslitteraturen skilles det mellom den overordnede ideologiske og strategiske ledelse (leader­ship) og den administrative ­ledelse ­(management). Begge funksjonene­ er ledelse og begge funksjonene er nødvendige i en organisasjon. Arbeidet med den administrative ledelsen er mer omfattende og krever mer tid og ressurser enn den overordnede­ ledelsen. Den administrative ­ledelse vil nettopp bruke mye av sin tid på disse oppgavene. Vektleggingen mellom disse to ledelsesfunksjonene kan imidlertid gi forskjellig svar på hvem som bør være leder i kirken.

Kirkens behov

Hva er det så kirken trenger? Det overordnede­ lederskapet har som oppgave å formidle kirkens oppgave og ­misjon, og inspirere medlemmer til å engasjere seg. Faglig kan dette betegnes som et transformatorisk lederskap. Det er dette­ lederskapet som gjør at medlemmer ikke teller timer på sitt ­engasjement, men gir sine ressurser og sin tid i tjeneste for det oppdraget kirken har fått. Det er dette lederskapet som kaller mennesker til omvendelse og etterfølgelse. Transformatorisk lederskap griper mennesker og forvandler mennesker fra bare å gi noe til kirken, til å gi seg selv til kirken. Kirkens leder må være den som formidler dette budskapet, både i ord og i sitt virke. ­Ledelse er å vise vei og retning for arbeidet.

Ressursforvaltning

Det ­administrative lederskapet har som oppgave å forvalte ressursene.­ Enhver virksomhet skal organiseres og styres økonomisk. Det er mange store og små administrative oppgaver som skal utføres. Dette lederskapet krever struktur og orden og er helt avgjørende for det daglige liv på arbeidsplassen.

Kirken trenger begge disse­ ­lederfunksjonene, men min vurdering er at det må være den som bærer ideologien og visjonen, som leder kirken. Det vil være en prest.

En del av de innleggene som har kommet i denne debatten ­påpeker imidlertid at det betyr at presten kan bli nedlesset i administrative gjøremål og får derved ikke tid til å utføre sine primære oppgaver som forkynner og forvalter av sakramentene. Dette er et av hovedpoengene i Rolands artikkel. Dette er en kjent problemstilling både i kirker og frikirker. Da våger jeg den påstanden at organisasjonsforståelsen er mangelfull.

Det betyr at det mangler forståelse for hvordan delegering skal fungere. Det synes å være den oppfatningen at den som har fått en oppgave skal utføre den selv. Det å være leder er imidlertid nettopp å være ansvarlig for en organisasjon, men delegere til ­andre å utføre mange av oppgavene.

Gjennom andre

En leder ­arbeider gjennom andre, det er nettopp å være leder. Ingen leder utfører alle sine oppgaver selv, og de administrative funksjonene blir i de aller fleste organisasjoner best utført av personer som er utdannet og egnet til dette. Men dette er ikke det samme som at den administrative leder i kirken skal være leder av kirken. Leder av kirken er den som forvalter kirkens identitet, og den administrative leder har delegert myndighet innen sitt område og handler på vegne av kirkens leder.

Vi har forøvrig fått en beskrivelse av prinsippene om organisering og delegering i 2. Mosebok når Moses fikk besøk av sin svigerfar Jetro. Jetro observerte ­Moses' daglige virke og utbrøt (fritt sitert): Det er ikke klokt slik du har organisert deg og bruker din tid.

Og så gir Jetro en praktisk opplæring i arbeidsfordeling og delegering. Det kan synes som kirken trenger en oppfriskning av denne opplæringen.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Astrid Sætrang Morvik

7 innlegg  5 kommentarer

Svar til Gunnar A. Nordby

Publisert 5 måneder siden

Viser til min kommentar fra i går: Ja, prester inspirerer best.

Svar
Kommentar #2

Asgeir Remø

6 innlegg  243 kommentarer

Kirkens oppdrag bør være avgjørende for kirkens organisering

Publisert 5 måneder siden
Gunnar A Nordby. Gå til den siterte teksten.

Ledelsesfunksjoner

Ledelse er imidlertid mer enn å organisere virksomheten og styre det daglige arbeidet. I ledelseslitteraturen skilles det mellom den overordnede ideologiske og strategiske ledelse (leader­ship) og den administrative ­ledelse ­(management). Begge funksjonene­ er ledelse og begge funksjonene er nødvendige i en organisasjon. Arbeidet med den administrative ledelsen er mer omfattende og krever mer tid og ressurser enn den overordnede­ ledelsen. Den administrative ­ledelse vil nettopp bruke mye av sin tid på disse oppgavene. Vektleggingen mellom disse to ledelsesfunksjonene kan imidlertid gi forskjellig svar på hvem som bør være leder i kirken.

Nordbys innfallsvinkel til spørsmålet om ledelse i Den norske kirke er etter mitt syn interessant. Jeg følger ham fullt ut når han distanserer seg fra profesjonsperspektivet. Dagens rigide profesjonsinndeling i kirken har historiske årsaker med begrenset relevans for en kirke som er selvstendig fra stat og om noen år også fra kommune. I fremtiden vil det bli behov for en bedre integrasjon og fleksibilitet i utdanningsløpet for prester, diakoner, kateketer, trosopplærere, kantorer m.fl. Dagens profesjonsperspektiv er derfor ikke fruktbart når en planlegger for fremtiden.

Når Nordby benytter skillet «mellom den overordnede ideologiske og strategiske ledelse (leadership) og den administrative ledelse (management)» som kriterium for organiseringen tenker jeg han er på et godt spor, men jeg tror den beste tilnærmingen starter et annet sted. Etter mitt syn bør en starte med å definere virksomhetens strategiske kjerne og primærprosesser. Det er en anerkjent metode, som Nordby for øvrig reflekterer i avsnittet om «Kirkens behov».

En bør altså starte med å bli bevist på hva som er virksomhetens oppdrag, og ikke med en inndeling i ulike ledelsesfunksjoner. Ledelsen bør skje ut fra kjernen i virksomheten. Da er muligheten for å realisere oppdraget større enn om en starter med å se på alle former for enkeltoppgaver som må utføres for at en organisasjon skal fungere.

Kirkens kjerne må defineres ut fra oppdraget gitt av Kirkens Herre. I disippelgjøringsbefalingen sa han bl.a. «Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» I apostlenes gjerninger ser vi at de første kristne praktiserte ved å døpe de som tok i mot budskapet, og at de «holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene».

I luthersk teologi er dette utformet i disse sju kjernepraksisene: 1. Guds Ord. 2. Dåpen. 3. Nattverden. 4. Nøkkelmakta (tilgivelse). 5. Tjeneste (embete). 6. Bønn. 7. Etterfølgelse. Den tidligere anglikanske erkebiskopen Rowan Williams reflekterer også denne tenkinga i boka «Being Christian: Baptism, Bible, Eucharist, Prayer». Williams skriver i forordet at disse fire grunnleggende aktivitetene har vært konstante og uunnværlige for de fleste av de som kaller seg kristne. Det er med andre ord gjennomgående konsensus i Kirken om hva som er dens kjernepraksiser.

Den norske kirkes organisering av i dag fraviker organisering etter kjernepraksisene ved at den lokale kirke i stor grad er ledet med basis i kirkens støttefunksjoner. Tilnærmer en seg organisasjonsspørsmålet ut fra et prosessperspektiv har en i hovedsak en todeling i primær-/kjerneprosesser og sekundær-/støtteprosesser. Dagens organisering er gitt ved at fellesrådet har ansvar for støtteprosesser knyttet til økonomistyring, personaladministrasjon, eiendomsforvaltning m.m., mens menighetsrådet i prinsippet har ansvar for «det kristelige liv i soknet» som kirkeloven uttrykker det. Denne organiseringen er illusorisk da menighetsrådet har ansvar for virksomheten, men ikke myndighet over ressursene. I tillegg medfører den at ledelsen for støtteprosessene får myndighet over ressursene, og dermed i praksis det overordnete virksomhetsansvaret, for kjerneprosessene. Det fører galt av sted.

Det følger av dette at hvis Den norske kirkes lokale organisering skal bli hensiktsmessig basert på kirkens kjernepraksiser må det gjøres en del endringer. Prest versus fellesrådsansatt administrasjonsleder / daglige leder er bare et av flere spørsmål og etter mitt syn ikke der en bør starte endringsprosessen. Spørsmålet havner imidlertid beklageligvis lett i fokus da det er knyttet til flere maktsentra i kirken (KA, presteforening, andre profesjonsforeninger …).

En bør starte med kirkens finansiering fordi den er bestemmende for dagens deling i to arbeidsgiverlinjer. Den norske kirke bør erkjenne at statens finansiering via kommunene er en ordning som i løpet av relativt få år går ut på dato. Dermed forsvinner fellesrådsordningen og kirken står friere til å organisere seg ut fra kjernevirksomheten.

En bør starte med å bevisstgjøre seg den fremtidige utdanningen for fremtidens kirke. Den funksjonen som skal ha den øverste daglige ledelsen, bør være utdannet for det. Vedkommende bør ha en kirkelig utdannelse knyttet til kjernevirksomheten i bunn og en form for tilleggsutdanning i ledelse. Det bør være en forutsetning at de kan utøve det transformatoriske lederskapet Nordby omtaler. Da er det nærliggende å tenke på en teolog, men også diakoner, kateketer og andre med en teologirettet grunnutdanning kan i gitte situasjoner være aktuelle.

En bør starte med å bevisstgjøre seg noen alminnelige erkjennelser ellers i arbeidslivet. Bl.a. er det ikke vanlig at den som er daglig leder også står for all den konkrete økonomistyringen, utbetalinger m.m., holder orden på alt det personaladministrative, utfører alle slags sekretærfunksjoner eller står for eiendomsdriften. Det er slikt en har medarbeidere for eller samarbeidspartnere som utfører. Daglig leder bør evne å organisere dette arbeidet i samarbeid med det styret eller rådet vedkommende rapporterer til. Det krever en form for overblikk som ikke alle dagens prester har eller ønsker å ha. Det må hensyntas ved organiseringen.

Som den observante leser har fått med seg er denne kommentaren i all hovedsak en underbygging av Nordbys tilnærming. Det er kanskje en forskjell i at en etter mitt syn bør starte med organisering av virksomheten, og ikke med utgangspunkt i ulike ledelsesfunksjoner.

Jeg mener at det bør tas et noe bredere perspektiv der en ser på funksjonen til det lokale kirkerådet/kirkestyret/menighetsrådet for å bl.a. sikre en bedre forankring hos kirkemedlemmene. Når fellesrådsordningen faller bort ligger det bedre til rette for at kirkemedlemmene kan engasjere seg i et styre med ansvar og påvirkningsmuligheter som ikke er illusorisk. Det er helt nødvendig om Den norske kirke i fremtiden skal beholde medlemmenes engasjement. Uten engasjerte medlemmer blir det ingen kirke å lede.

Jeg har skrevet noe mer utførlig om dette spørsmålet og lagt det ut på en FB-gruppe. Den som er interessert kan lese bak lenken her: https://www.facebook.com/groups/1561960470758830/ 

Svar
Kommentar #3

Gunnar A Nordby

1 innlegg  1 kommentarer

Mer om ledelse i kirken

Publisert 4 måneder siden

En debatt om ledelse i den lokale kirken har mange fasetter og innfallsvinkler. Det er interessant å lese kommentarer og innspill i debatten. Astrid Sætrang Morvik reiser flere spørsmål i sitt innlegg.

Det vil selvsagt være uenighet om hva som er den faktiske situasjonen i kirkene. Ingen kirker er like, og det er forskjell på store kirker med flere ansatt og mindre kirker med få ansatte. Det vil også i de fleste kirker være gode samarbeidsforhold der prest og daglig leder/kirkeverge samarbeider om løsninger og forslag og konfererer med hverandre om prioriteringer. 

Når det skal legge føringer er vi imidlertid nødt til å legge noen prinsippielle forhold til grunn. En av disse er at leder i den lokale kirken er den som har ansvar og myndighet til å foreslå endelig prioritering, når det er behov for det. Selvsagt er det menighetsrådet som fatter vedtakene, men den som leder organisasjonen har myndighet til å legge fram prioriteringene og også avgjøre tvilsspørsmål i det daglige. Det faktum at sognepresten sitter i menighetsrådet gjør ikke vedkommende til leder. Det er en styrefunksjon som selvsagt gir innflytelse på beslutningen i rådet, men i denne rollen er man ikke leder.

Ledere har betydlig innvirkning på sin organisasjon ut fra sin rolle. "Alle" i en organisasjon er klar over hvem som er lederen og det følger en naturlig autoritet med lederrollen. Når denne brukes godt gir det gjennomslagskraft i arbeidet. Det er derfor viktig at det er den personen som altså bærer ideologien som også formelt har rollen som leder. 

Det synes å være en utbredt oppfatning at leder av kirken også skal være sekretariat for menighetsrådet, lage innstillingen og effektuere alle vedtakene. Det er her jeg har tillatt meg å mene at organisasjonsforståelsen er mangelfull. Den overordnede ledelse skriver ikke sakene til styret eller effektuerer vedtakene Det er vanligvis administrativt personale og mellomledere som gjør denne jobben. De fleste styrer og råd har også et sekretariat som har representant i rådet (styresekretær) som skriver vedtakene. Når det påpekes at sognepresten kan blir overarbeidet synes det å ligge til grunn at de oppgavene som gjøres av kirkeverge/daglig leder i dag skal flyttes til sognepresten. Det har aldri vært min oppfatning. Det er her god delegering kommer til uttrykk. Det bør være en arbeidsfordeling der de som har best kvalifikasjoner både forbereder saker og utfører oppgavene. Dette er selvsagt når det gjelder de øvrige fagstillinger i kirken, og bør også være det for administrative saker. Lederen vil imidlertid kunne legge sine føringer på innstillingen og på de prioriteringene som fremmes for rådet. 

Asgeir Remø velger en annen innfallsvinkel til spørsmålet om lederskap og påpeker at andre modeller og vinklinger er mere egnet enn den vinklingen jeg har benyttet. Jeg har ikke behov for å sette disse forskjellige vinklingen opp mot hverandre. Jeg har selv benyttet kjerneteorier og vet at de er godt egnet for å få fram de viktigste spørsmålene i en organisasjon. I en kirke er det imidlertid mange saker som er viktigst. Dette er ikke minst synliggjort i misjonsbefalingen som har flere ledd og derved favner ganske vidt når det gjelder saker. Det er interessant å merke at Remøs konklusjon når det gjelder ledelse blir den samme som min. Han går imidlertid videre med en meget omfattende analyse av kirkens oppgave og funksjon som strekker lenger enn spørsmålet om hvem som bør være leder og egentlig er en ny debatt. 

Svar

Siste innlegg

Du er nok verre enn meg
av
Kristin Berg
rundt 10 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Det hvilende hjerte
av
Siri Fuglem Berg
rundt 14 timer siden / 995 visninger
0 kommentarer
Direkte lykke
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 14 timer siden / 221 visninger
1 kommentarer
Viktig program om Jan Hanvold
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 1501 visninger
6 kommentarer
Oslo, min hovedstad
av
Per Bjørnar Grande
rundt 23 timer siden / 115 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Du er nok verre enn meg
av
Kristin Berg
rundt 10 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Det hvilende hjerte
av
Siri Fuglem Berg
rundt 14 timer siden / 995 visninger
0 kommentarer
Direkte lykke
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 14 timer siden / 221 visninger
1 kommentarer
Viktig program om Jan Hanvold
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 1501 visninger
6 kommentarer
Oslo, min hovedstad
av
Per Bjørnar Grande
rundt 23 timer siden / 115 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Dan Lyngmyr kommenterte på
Kan en debatt på avveie gi håp om dialog?
1 minutt siden / 49 visninger
Bjørn David Bratlie kommenterte på
Teologisk nonsens
3 minutter siden / 1557 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Teologisk nonsens
7 minutter siden / 1557 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 1 time siden / 140 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 3 timer siden / 730 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 3 timer siden / 1557 visninger
Roald Øye kommenterte på
Bennetts realistiske plan.
rundt 4 timer siden / 118 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 5 timer siden / 140 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 5 timer siden / 1557 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 5 timer siden / 730 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Kunsten å overse det ubehagelige
rundt 6 timer siden / 3810 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1557 visninger
Les flere