Trygve W. Jordheim

84    123

Derfor trenger vi i-landsproblemer

Noe av det beste jeg kan gjøre for meg selv og menneskene rundt meg, er å ikke klage over bagateller.

Publisert for 12 dager siden / 1699 visninger.

• Britiske sjokoladespisere raser over at mellomrommet mellom bitene i Toblerone er blitt større.

• Bærumsmann fortviler over at de nye søppelspannene er bredere enn de gamle og derfor ikke passer inn i en spesialmurt nisje i oppkjørselen.

• Journalist i Rana Blad fikk julefrokosten ødelagt da den antatte rødbetsalaten viste seg å være lilla-rosa sildesalat.

• Nidar-fabrikken kjøpte ny pakkerobot til ti millioner for å møte klagestorm – kundene var misfornøyde med fordelingen av sjokoladebiter i samlepose.

Eksemplene er ikke «fake news», men ekte nyhetssaker som er delt på Facebook-siden «I-landsproblem», der det syrlig slås fast at «Folk i i-land møter daglig store utfordringer».

Vannrett sludd og utsatt rusletur

Og det gjør vi jo. Selv har jeg hosta og hangla en del den siste måneden. I desember måtte jeg stå over to konserter og ett julebord, med det tap av julestemning og gratis pinnekjøtt som det medførte. Da jula kom, var det ikke antydning til snø noe sted. Da nedbøren endelig meldte seg, var det i form av vannrett sludd som gjorde at rusleturen på 2. juledag måtte utsettes med en halvtime (ja, den ble nesten avlyst, og det hadde nok lagt en lei demper på middagsappetitten).

Da jeg sto opp i morges følte jeg meg ikke helt på topp, og varmretten i kantina var ikke mer enn helt grei. På toppen av kransekaka kom den manglende temperaturstyringen på kontoret, hvilket gjør at jeg aldri vet om jeg bør kle meg i ullgenser eller singlet på jobb.

Ingenting å klage over

Ordet «i-landsproblem» finnes ikke i ordboka, heller ikke på den norske delen av Wikipedia. Svenske Wikipedia forteller imidlertid at ordet brukes med en underliggende antydning om at i-landsproblemer er ubetydelige sammenlignet med klassiske «u-landsproblemer» som krig, sult, epidemier, analfabetisme og fattigdom.

Vi vet det så godt: Vi i Norge har praktisk talt ingenting å klage over. Men selv om verden er kommet nærmere og vi derfor vet en del om hvor ille det er mulig å ha det i 2017, er det lettest å sammenligne seg med dem som har det omtrent like greit som en selv. Derfor er det fint alltid å ha begrepet «i-landsproblem» langt framme i bevisstheten. Dette middels lange ordet bærer i seg alt vi trenger for å sette våre egne små hverdagshumper i det perspektivet de fortjener.

«Greit nok i jula»

Hvis du nå har konkludert med at denne skribenten er en forvokst changemaker som ønsker å spre dårlig samvittighet til alle som ikke har det samme forpinte virkelighetsbildet som han selv, må jeg få korrigere: Jeg er absolutt ikke blant dem som tror at verden blir bedre dersom jeg går rundt med dårlig samvittighet for alt som er galt her på kloden.

Jeg bruker ikke energi på å skamme meg på vegne av det såkalte verdenssamfunnet fordi ingen klarer å rydde opp i Syria. Jeg ser heller ikke poenget med å påta meg ansvaret for noe ugreit som ble bestemt på Stortinget 150 år før jeg ble født.

Derimot forsøker jeg etter beste evne å unngå å svare slik når noen lurer på hvordan jeg hadde det i jula: «Åff, nei, vi var syke mye av tiden, og så var det en del stress med pakking og reising og alt. Og det ble altfor mange gaver denne gangen også. Mye å rydde etterpå. Måtte forresten forresten bytte flere av gavene, og det ble mye å drasse med hjem igjen. Dessuten måtte jeg jobbe et par dager i romjula. Så jo da, greit nok. Må bare håpe på en bedre jul om et år.»

Hjelper oss til å se

I stedet vil jeg daglig minne meg selv om hvor ekstremt bagatellmessige mine problemer er, slik at den eneste naturlige juleoppsummeringen blir denne: «Helt topp! Masse folk, masse mat, masse fri, masse god stemning.» Og så legge til, for å fremstå som et helt og reflektert menneske: «Et par i-landsproblemer dukket jo opp, men det skulle jo bare mangle.»

Problemer er selvsagt en uting, men i-landsproblemer er tross alt mye bedre enn u-landsproblemer. Og det fine med i-landsproblemer er nettopp det at de er i-landsproblemer. De kan være kjipe, men de gjør også nytte for seg fordi de hjelper oss til å se hvor godt vi faktisk har det.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arne Jørgen Løvland

8 innlegg  6 kommentarer

At det går an!

Publisert 12 dager siden

SITERT TEKST:

Jeg er absolutt ikke blant dem som tror at verden blir bedre dersom jeg går rundt med dårlig samvittighet for alt som er galt her på kloden. Jeg bruker ikke energi på å skamme meg på vegne av det såkalte verdenssamfunnet fordi ingen klarer å rydde opp i Syria. Jeg ser heller ikke poenget med å påta meg ansvaret for noe ugreit som ble bestemt på Stortinget 150 år før jeg ble født.

Jeg måtte lese flere ganger for å se om dette var ironi - det var ikke det. Likevel tør tydeligvis ikke skribenten å stå inne for sitatet over, for mot slutten avfeier han det hele og mener at vi tross alt må se at vi har det godt og noen ikke like godt.

Alle land i Nord er ubegripelig rike målt mot nesten hvilket som helst land i Sør. Mye av rikdommen har vi rana til oss, og mye av den voksende rikdommen vår skyldes nye ran.

Vi skaffer oss god samvittighet ved å dele ut bistand her og der, men det som virkelig ville monnet - importere varene deres slik at de kunne styrke arbeidsplassene og utdanningssystemet - det vil vi ikke. 

I stedet slafser vi oss i velferden, slenger en tier i Frelsesarmeens gryte, sender en tier til en eller annen organisasjon og sender gamle plagg med UFF.

Vi passer selvsagt på at vi ikke reduserer egen lykke eller velferd, for måtte Gud forby en slik tanke - sånn som vi har det nå, sånn skal vi for alltid ha det.

Problemet er at det går ikke - det må komme til en ny fordeling, ei utjevning. Det at de 62 rikeste menneskene i verden eier like mye som de 3,5 milliarder fattigste viser galskapen. 

 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Svein Ausland

9 innlegg  19 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Arne Jørgen Løvland. Gå til den siterte teksten.

Vi passer selvsagt på at vi ikke reduserer egen lykke eller velferd, for måtte Gud forby en slik tanke - sånn som vi har det nå, sånn skal vi for alltid ha det.

Problemet er at det går ikke - det må komme til en ny fordeling, ei utjevning. Det at de 62 rikeste menneskene i verden eier like mye som de 3,5 milliarder fattigste viser galskapen. 

Forutsetning nr. 1 for fortsatt velferd er fred og stabilitet i verden. Det gjelder både rik som fattig. Og så lenge dollarmilliardærene er godlynte meséner er det vel ikke så ille at nettopp disse forvalter rikdommene. For rikdommen baserer seg på arbeidskraft, og arbeiderne får sitt levebrød av det. Se bare på Røkkes inntreden i Norge, som reddet en stor næring, vil mange hevde.

Det ideelle hadde selvsagt vært en jevnerer fordeling av rikdommen, og vår bistandspolitikk har jo faktisk vellykkede eksempler på prosjekter som hever velstanden for fattige land. Ikke minst mikrolån til kvinner, som i mange land er  motoren i økonomien.

Men også Kinas aggressive handelspolitikk i Afrika medfører økonomisk vekst - kanskje mer enn vestlig bistand har gjort. Bygging av veier og jernbaner er viktig for å løfte et land, og dette er nok kinesernes viktgste bidrag. Også billig internett og mobildekning for den jevne afrikaner er viktig.

Utdanningsnivået stiger, og steg for steg vil Afrika bli både velstående og demokratiske. Helse og jordbruk utvikles også - så det er absolutt håp!

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

143 innlegg  16865 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
Vi vet det så godt: Vi i Norge har praktisk talt ingenting å klage over.

Slik kan vi ikke ha det i verdens rikeste land. Noen må gå!

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Trygve W. Jordheim

84 innlegg  123 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Takk for respons! Jeg er ikke uenig i at verden er urettferdig, og jeg har heller ikke skrevet. Forhold deg heller til det jeg faktisk har skrevet. Du har helt rett i at jeg ikke er ironisk i det avsnittet du tar utgangspunkt i. For blir verden bedre av at jeg går rundt med dårlig samvittighet? Jeg mener nei og står inne for det. Løses Syria-krisen av at jeg skammer meg på vegne av verdenssamfunnet? Jeg mener nei der også. Har jeg ansvaret for stortingsvedtak gjort på 1800-tallet? Nei igjen.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Øyvind Holmstad

170 innlegg  473 kommentarer

Ensomhetens kjølige tidsalder

Publisert 9 dager siden

- Ensomhetens kjølige tidsalder

Er I-landenes ensomhet også en bagatell? Kanskje får bagatellene så stor plass i våre liv fordi vi er så ensomme? En erstatning for en sunn omgang med våre medmennesker?

Svar

Siste innlegg

EVANGELIENE SOM PUSLESPILL
av
Tormod Tobiassen
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Flere elskerinner
av
Georg Bye-Pedersen
rundt 3 timer siden / 61 visninger
0 kommentarer
Likestilte kjønnsceller?
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Baklengsintegrering
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 1266 visninger
18 kommentarer
Skjerpede verdikamper
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 163 visninger
0 kommentarer
Herskarmoralen
av
Kjartan Hatløy
rundt 12 timer siden / 517 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Arvid Samuelsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 3 timer siden / 535 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 3 timer siden / 293 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 3 timer siden / 1266 visninger
Tore Olsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 4 timer siden / 535 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 4 timer siden / 1266 visninger
Olav Nisi kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Magnus Husøy kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 5 timer siden / 293 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Les flere