Verdidebatt

Når likestilling skader barna

Det var med interesse jeg lyttet til den gamle kvinnesakskvinnen og SV-politiker Torild Skard på P2 i går. Ho angriper barnehage for ettåringer og fedrekvoten, uten å si det med rene ord.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var i det lett henslengte radioprogrammet "Salongen" at ho fikk utdype sine bekymringer for mødrenes stilling i landet vårt. Man lytter til en oppegående dame i 80-årene som bl.a. har karriere som Lagtingspresident på Stortinget på 1970-tallet.

Klart og tydelig sa ho at mor-barn forholdet særlig det første leveåret er essensielt for barnets tilknytning. Moderne hjerneforskning viser dette med tydelighet, sier hun, og henviste til dr. Allan Shore. Det første leveåret er en direkte fortsettelse av svangerskapet, og kalles mor-barn-diaden på fagspråket.

Man har tidligere antatt at så lenge man har hatt en trygg voksenperson til å ta seg av barnet, så ville alt gå sin gang. Slik ble ho nemlig selv oppfostret, av en mor med stor akademisk karriere, som valgte å løsrive seg fra denne tette morsrollen og lot andre tre inn. Torild fikk psykiske mén av dette, men har fått hjelp av psykoterapi i voksen alder for å takle sårene.

Det er altså feil å hevde at barnet trenger far første leveåret. Det andre leveåret kan barnet begynne å forholde seg til far, uten at det dermed betyr at man skal overlate omsorgen til ham istedenfor mor. Og først det tredje året finner barnet det interessant med andre barn, og begynner å bli moden for f.eks. barnehage.

Uttalsene hennes er virkelig en brannfakkel inn i den politiske debatten, og slår beina under dette med fedrekvoten. Og at ettåringer skal gå i barnehage. Å se små barn gråte seg fordervet mens mor må på jobb er et hjerteskjærende skue. Og selv om barna ikke gråter, er det like fullt et svik mot den naturlige orden. Hvem vet hvilke langtidsskader man får  10-20-30 år fram i tid?

Befriende er det å høre en venstreorientert politiker som tør si at man ikke bør være rigid på at barnehager er den eneste løsningen for alle barnefamilier. Også dagmammaer og barneparker er mulige løsninger. (For ikke snakke om å la mor selv passe sitt eget barn!)

Idag setter vi arbeidsplasser og økonomi foran familien, og derfor fødes for få barn til å opprettholde folketallet og dermed bærekraft i samfunnet. Vi trenger å ta et steg tilbake og lære noe av gamle dagers samfunnsmodell. Slik tolker jeg Torild Skard, som også har lært mye av kvinner under lengre opphold i Vest-Afrika for NORAD.

Her er link til programmet:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt