Svein Ausland

11    136

Når likestilling skader barna

Det var med interesse jeg lyttet til den gamle kvinnesakskvinnen og SV-politiker Torild Skard på P2 i går. Ho angriper barnehage for ettåringer og fedrekvoten, uten å si det med rene ord.

Publisert: 5. jan 2017 / 337 visninger.

Det var i det lett henslengte radioprogrammet "Salongen" at ho fikk utdype sine bekymringer for mødrenes stilling i landet vårt. Man lytter til en oppegående dame i 80-årene som bl.a. har karriere som Lagtingspresident på Stortinget på 1970-tallet.

Klart og tydelig sa ho at mor-barn forholdet særlig det første leveåret er essensielt for barnets tilknytning. Moderne hjerneforskning viser dette med tydelighet, sier hun, og henviste til dr. Allan Shore. Det første leveåret er en direkte fortsettelse av svangerskapet, og kalles mor-barn-diaden på fagspråket.

Man har tidligere antatt at så lenge man har hatt en trygg voksenperson til å ta seg av barnet, så ville alt gå sin gang. Slik ble ho nemlig selv oppfostret, av en mor med stor akademisk karriere, som valgte å løsrive seg fra denne tette morsrollen og lot andre tre inn. Torild fikk psykiske mén av dette, men har fått hjelp av psykoterapi i voksen alder for å takle sårene.

Det er altså feil å hevde at barnet trenger far første leveåret. Det andre leveåret kan barnet begynne å forholde seg til far, uten at det dermed betyr at man skal overlate omsorgen til ham istedenfor mor. Og først det tredje året finner barnet det interessant med andre barn, og begynner å bli moden for f.eks. barnehage.

Uttalsene hennes er virkelig en brannfakkel inn i den politiske debatten, og slår beina under dette med fedrekvoten. Og at ettåringer skal gå i barnehage. Å se små barn gråte seg fordervet mens mor må på jobb er et hjerteskjærende skue. Og selv om barna ikke gråter, er det like fullt et svik mot den naturlige orden. Hvem vet hvilke langtidsskader man får  10-20-30 år fram i tid?

Befriende er det å høre en venstreorientert politiker som tør si at man ikke bør være rigid på at barnehager er den eneste løsningen for alle barnefamilier. Også dagmammaer og barneparker er mulige løsninger. (For ikke snakke om å la mor selv passe sitt eget barn!)

Idag setter vi arbeidsplasser og økonomi foran familien, og derfor fødes for få barn til å opprettholde folketallet og dermed bærekraft i samfunnet. Vi trenger å ta et steg tilbake og lære noe av gamle dagers samfunnsmodell. Slik tolker jeg Torild Skard, som også har lært mye av kvinner under lengre opphold i Vest-Afrika for NORAD.

 

Her er link til programmet:

https://radio.nrk.no/serie/salongen/MKRV12000217/03-01-2017

 

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arne Jørgen Løvland

12 innlegg  19 kommentarer

Husmoren tilbake?

Publisert 11 måneder siden

SITERT TEKST:
Befriende er det å høre en venstreorientert politiker som tør si at man ikke bør være rigid på at barnehager er den eneste løsningen for alle barnefamilier. Også dagmammaer og barneparker er mulige løsninger. (For ikke snakke om å la mor selv passe sitt eget barn!)

Idag setter vi arbeidsplasser og økonomi foran familien, og derfor fødes for få barn til å opprettholde folketallet og dermed bærekraft i samfunnet. Vi trenger å ta et steg tilbake og lære noe av gamle dagers samfunnsmodell.

Det er rart at denne artikkelen ikke har fått mer oppmerksomhet, den røsker jo i forestillinga om det sosialistisk-politiske drømme-universet der far og mor jobber mens barna tas hånd om av samfunnet i barnehage og skole.

Sørlandet er stempla som en konservativ landsdel der likestillinga knapt har gått framover siden 1950-åra og husmoras inntreden. Hvorfor? Fordi mange mødre på Sørlandet har valgt å bli hjemme mens barna er små. 

En sosiologistudie noen få år sida viste at kvinnenes drøm var å ta utdannelse og deretter stifte familie. Det er akkurat slik mange gjør på Sørlandet - dette burde hylles og løftes opp som et ideal - særlig i dagens samfunn. 

Problemet er at et kapitalistisk samfunn hele tiden må fylle på med nye forbrukere. Da må mor føde barn, hun må ut og jobbe, det må skapes arbeid, generes kapital og genereres forbruk.

På Sørlandet har vi Norges sunneste boligbygging der prisveksten er under kontroll - det fører til at familiene har råd til å la mor ta seg av hjem og barn. Andre steder i Norge er de ikke like heldige, der må begge jobbe.

Enda verre blir det framover. Japan og Sør-Korea er de landene som viser hvor galt det kommer til å bli. Kvinnene vil ikke føde barn (flere av dem vil heller ikke ha sex) - fordi det tar for mye tid, det koster for mye og det ødelegger for deres egne behov.

Det er dette samfunnet vi styrer mot, for i Norge er fødselsratene lave og stadig flere kvinner velger seg selv framfor å få barn (og jeg har stor forståelse for deres valg). 

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Svein Ausland

11 innlegg  136 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Det er et eksistensielt spørsmål, dette med å få barn eller ei, som ligger utenfor politikkens område. Derimot kan man styre pengene slik at rammevilkårene ligger til rette for gode barnefamilier.

Ser man på offentlige budsjetter går mer enn 50 milliarder med til å bare å dekke fødselpermisjonslønn og full barnehagedekning. Barnetrygd og kontantstøtte utgjør i underkant av 20 mrd.

Og for å få et års gratis lønn må mødrene ha jobbet 6 av de 10 siste månedene føre fødsel, hvilket fører til økt stress på mor-barn. Og så klages det i neste omgang på et for høyt sykefravær blant svangre kvinner! 

Nei, jeg mener man heller burde omfordele mange av disse milliardene slik at dagens lave barnetrygd bli tredoblet, altså fra 1000 til 3000 kr måneden. Dermed vil  hvert barn få lik mye penger uavhengig av mors yrkesdeltakelse. Det vil bety sosial utjevning og de som tjener minst vil få mest utbytte av det. Slik fungerte nemlig barnetrygden fram til midten av 80-tallet, da den ble prisregulert.

La jobb være jobb, og la mor være mor. Det blir god samfunnsøkonomi. Men det går ikke over natten å snu ei stor skute som samfunnet er, så man må gå gradvis fram. 


1 liker  
Svar
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Samfunnet kan ikke ødelegge familiens beste

Publisert 11 måneder siden

Vi er mange spesielt, innenfor helsevesenet, som har vært hjemme med barn, foreldre/syke eldre og jobbet redusert i småbarnsalderen for at det skal gå rundt hjemme. Det bestemte vi selv. Nå kommer det også barnebarna til gode. Langt de fleste som ikke var lydig mot systemet tilhører helsevesenet. Det er også slik at flesteparten av de som pleier sine pårørende/omsorgspenger er helsepersonell. Sykepleie og medisin følger de samme retningslinjene om det foregår i eller utenfor institusjonene. Forskjellen er bare at det ikke gjelder i virkeligheten. Man må kalle seg hjemmeværende selv om utdanningen er optimal og oppgavene står i kø. Forståelsen fra samfunnet er lav. Å være den beste utgaven av seg selv er noe alle ville like. Kvalifiserte valg er viktig når man lever bare en gang på jorden. Vi ser verken høye lønninger eller stort handlingsrom i denne bransjen, men det betyr ikke at kvaliteten er dårligere. Samtidig sparer man samfunnet/helsebydsjettet for enorme summer.  Etter hvert som mange helsepersonell har langtidsutdanning, faller det naturlig med fag, dokumentasjon, forskning og pleie/omsorg der det er behov, ikke der de skriker høyest. Man må bruke alle sider ved seg selv både som menneske og fagperson. Min mor var hardtarbeidende, men tok seg godt av meg i alle år sammen med min far. Hun hadde en egen karriere i kultursektoren og på flere plan. Hennes og pappa sine omsorgsevner ga meg muligheter for å trives med sykepleie og hjelpe andre i deres  sykdom og livskriser. Man kan ikke gi til andre noe man ikke har/ fått selv. Å være akademiker er ikke ensbetydende med å være en dårlig mor. At noen faller i hendene på miljøer som mangler empati og omsorgsevne, kan fort gå ut over barna. Jeg kan mange eksempler på det.

2 liker  
Svar

Lesetips

Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
11 dager siden / 2503 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
20 dager siden / 3305 visninger
28 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7600 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8206 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 1 måned siden / 2459 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
rundt 1 måned siden / 3893 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 2 måneder siden / 590 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 2 måneder siden / 608 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
27 minutter siden / 197 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
rundt 1 time siden / 197 visninger
Eivind Haarseth Olsnes kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5614 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5614 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 8 timer siden / 4369 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 4369 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5614 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Problemet Jerusalem
rundt 9 timer siden / 131 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israel er en rasistisk apartheidstat. Nå venter mer konflikt og kriger
rundt 9 timer siden / 1769 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5614 visninger
Les flere