Leder

Et lyspunkt i klimakampen

Det gir grunn til håp at innbyggerne i verdens mest folkerike land stiller klimakrav til sine politikere.

Det er lett å være klimapessimist i våre dager. Det kjennes lenge siden Paris-avtalen ble undertegnet i desember 2015, og i mellomtiden har vi blant annet hatt et amerikansk presidentvalg som ikke akkurat gir grunn til forsterket håp om å redde kloden.

Det tilbakevendende dilemmaet er at de ­politikerne som er villige til å være så harde i klypa at det monner i klimakampen, sjelden blir valgt og enda sjeldnere gjenvalgt. Heller ikke de velgerne som ønsker å redde verden fra overoppheting, er spesielt glad i økte skatter og avgifter når alt kommer til alt, selv om hensikten er å tvinge befolkningen over i en mer miljøvennlig livsstil.

Opprørte kunder

Mandag brukte Dagsrevyen de første sju ­minuttene av sendingen på å fortelle om historisk høye drivstoffpriser. Bakgrunnen er blant annet at avgiftene er økt med 34 øre per liter for bensin og 55 øre for diesel fra årsskiftet. Statskanalen hadde ingen problemer med å finne opprørte kunder rundt på bensinstasjonene. – Det er det verste jeg har vært borti. Det går ikke an, sa en eldre herre som var rystet over at Frp kunne være med på noe slikt. – Det er helt forferdelig, sa en annen mann.

Når marginalt høyere pris på fossilt drivstoff tas imot på denne måten, sier det noe om at klima­alvoret ikke har seget ordentlig inn over oss. Det påvirker selvfølgelig politikernes frimodighet til å foreslå tiltak som virkelig bidrar til å bremse den globale oppvarmingen.

Grunn til håp

Da er det oppløftende å lese at folk i Kina har ­begynt å måle politikerne sine på hva de oppnår på miljøfronten. Bakgrunnen er at folk kjenner for­urensingen på sin egen kropp. – Det er grunn til å tro at folks engstelse for helse­skader setter fart også på kutt i CO2-utslippene som bidrar til den globale klimaoppvarm­ingen. Kinas klimapolitikk har de siste årene blitt atskillig mer ­offensiv, noe som trolig har sammenheng med at klimagasser og luftforurensing har samme kilder, og kan bekjempes med samme­ tiltak, sa Kristin Aunan ved Cicero Senter for klimaforskning til Vårt Land i går.

Kanskje er det lenge til vi her hjemme kjenner konsekvensene av den globale oppvarmingen,­ ­annet enn som litt mer ekstremt vær enn vi er vant til. ­Likevel gir det grunn til håp at innbyggerne i verdens mest folkerike land går foran og stiller klimakrav til sine folkevalgte.

Først publisert i Vårt Land, 5. januar 2017

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder