Jan Christian Kielland

22    4

Snakk om synd

Kan forståelsen av synd bli en god byggestein for unge menneskers livstolkning? 

Publisert for 13 dager siden / 666 visninger.

 

 KFUK-KFUM lanserer i disse dager flere animasjonsfilmer om Martin Luther og hans teologi. Den første filmen handlet om avlatshandelen, og den vakte debatt blant annet i Vårt Land. Film nummer to handler om det kristne menneskesynet og om synd. Hvorfor vil KFUK-KFUM snakke om dette?


I sin siste bok, «Å sette verden i brann» skriver journalisten og ateisten Bjørn Stærk blant annet om synd. «Synd er navnet kristne gir på all den lidelsen som har en menneskelig årsak», skriver Stærk (s 79). Han hevder at selv om ordet har mistet makt i vår kultur, er fortsatt alle klar over at synden er der. Samtiden har bare ikke et språk for å snakke om det. 

Fortsatt i bruk

Det er ikke slik at ordet synd har gått helt ut av bruk. På blogger brukes det gjerne knyttet til spising. Også mange ungdommer som ikke blogger eller er opptatt av kosthold, har nok en forståelse av hva ordet betyr. Men for mange vil nok ordet knyttes til konkrete handler som de oppfatter som imot kristen tro, framfor til noe grunnleggende ved å være menneske. Synd kan være drikking eller sex før ekteskapet. Ved en slik forståelse blir ordet lett en pekefinger, ikke en hjelp til å leve.

Det Stærk så langt jeg kan se etterlyser og har tro på, er syndsbegrepet som beskriver noe mer grunnleggende. Stærk nevner den engelske forfatteren Francis Spufford, som i boka «Unapologetic» definerer synd som: "The Human propencity to fuck things up" – den menneskelige tendensen til å rote ting til. Denne definisjonen skaper rom. I en lengre utlegning kunne man si: «Jeg roter det noen ganger til, du roter det noen ganger til og slik er det å være menneske». Det kan være en bit av et godt budskap.

Den danske gymnaslæreren og ateisten Søren Poulsen etterlyste i en kronikk i Kristelig Dagblad i fjor noe av det samme. Poulsen skriver i kronikken «Giv mig min kristne synd tilbake»: «Mens den kristne ser synden som det, der adskiller menneskelivets mangler fra gudsrigets ideelle verden, lider nutidens sekulære menneske under den vildfarelse, at individet ubetinget er i stand til at nå, hvad det sætter sig for. Det er en tragedie, som gør især unge mennesker sårbare og ensomme». 

Såres og knuses

Unge mennesker i dag erfarer hvordan liv såres og knuses i familien, i skolegården og i Midt-Østen. Kirken forvalter et språk for å snakke om dette. Hvordan bruker vi det språket på en god måte? Som inngang til Ungdomstinget 2012 i Stavanger bispedømme skrev ungdomsrådet i sakspapirene: «Ungdomsrådet opplever at få ungdom i den norske kirke har fått høre relevant forkynnelse om synd»

Jeg tror det er en veldig god analyse. Hvorfor har det blitt sånn? Kanskje fordi mange har sett hvordan pekefingerforkynnelse kommer til kort, og mange tenker mindre svart-hvitt om seksualitet og rus. Kanskje fordi mange ikke ser hvordan man kan snakke om synd uten å ende i en forkynnelse av Jesu sonoffer som kan være både problematisk og vanskelig å se at sier noe til livet i dag. Kanskje fordi mange forkynnere tilhører, eller har lyttet til, en generasjon som kjente syndsforkynnelsens fordømmende bakside altfor godt.

Kan bli feil

Den som vil forkynne om synd, bør være varsom. Mye erfaring tyder på at det kan bli feil. Like fullt tyder Poulsens erfaringer, samt en del andres tolkninger av ungdomskulturen i dag, på at forkynnelse om synd kan bety mye for ungdom. For det er mer bærekraftig å tenke at man ikke er perfekt enn å tenke at man er perfekt. Det er bedre å leve med tanken om at man ikke får til alt enn å leve med at man kan få til alt. Det er mer bærekraft å leve med at man gjør noe galt enn å forsøke å leve med at man aldri gjør noe galt.

Tilgivelse

Vi mennesker deler det at vi gjør noe galt. Vi deler at vi lever under syndens betingelser. Noe i oss alle er delt, splittet og ødelagt. Dette erfarer alle mennesker, og det bør vi i kirken snakke om. For det kan, sagt med de rette ordene, være godt å bli gjort oppmerksom på at man ikke er alene om å feile. Det skaper rom for å være ærlig. Det demper skammen, for «jeg» er ikke feil eller mislykket fordi «jeg» gjør noe galt. «Jeg» er som alle andre mennesker.

Dette er bakteppet for at en av fire Lutherfilmer fra KFUK-KFUM snakker mye om synd. I arbeidet med manus kom vi i prosjektgruppa over Luthersitatet: ”Synd tappert! Men tro og gled deg ennå mer tappert i Kristus, for han er seierrik over synd, død og verden.” Sitatet setter synd i sammenheng med det kristne håpet om at alt som nå er ødelagt i en selv og i verden en gang skal settes sammen igjen.

Dette er noe av det KFUK-KFUM vil gi til unge mennesker i 2017 - i tillegg til veldig mye annet. Kanskje vil du være med og dele det? Her kan du se filmen.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

0 innlegg  18 kommentarer

En Ny Skapning?

Publisert 11 dager siden

Sitat:

"Luthersitatet: ”Synd tappert! Men tro og gled deg ennå mer tappert i Kristus, for han er seierrik over synd, død og verden.” Sitatet setter synd i sammenheng med det kristne håpet om at alt som nå er ødelagt i en selv og i verden en gang skal settes sammen igjen."  Sitat slutt.

Dette er Luthersk tro i et nøtteskall.  Vi kan ikke la være å synde, derfor gjør det på en tapper måte!  Jesus har seiret, derfor, mens du synder, gled deg over tilgivelsen og se frem imot den dagen da Jesus kommer og gjør deg hel (lapper deg sammen), i Himmelen.

Men hva sier Bibelen?  2 Kor 5:17  Vi er nye skapninger.

I Jakob første kapittel sies det klart at vi kan la være å synde når vi fristes.  I Efeserbrevet kapittel fire står det at de hellige blir fullkommengjort til tjenestegjerning.  Og i Efeserbrevet kapittel to at vi skal vandre i de gode gjerninger Gud har lagt ferdige for oss.  Og i Peters andre brev kapittel en ber Peter oss om å vise tro, dyd, skjønnsomhet, avhold, tolmod, gudsfrykt, broderkjærlighet og kjærlighet til alle.  De som gjør disse ting, sier Peter, skal ikke snuble. (v. 10).

Men det er vel ikke vanlig at kristne leser Bibelen i lutherske kretser? 

"Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg."

Svar

Siste innlegg

EVANGELIENE SOM PUSLESPILL
av
Tormod Tobiassen
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Flere elskerinner
av
Georg Bye-Pedersen
rundt 3 timer siden / 61 visninger
0 kommentarer
Likestilte kjønnsceller?
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Baklengsintegrering
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 1266 visninger
18 kommentarer
Skjerpede verdikamper
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 163 visninger
0 kommentarer
Herskarmoralen
av
Kjartan Hatløy
rundt 12 timer siden / 517 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Arvid Samuelsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 3 timer siden / 535 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 3 timer siden / 293 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 3 timer siden / 1266 visninger
Tore Olsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 4 timer siden / 535 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 4 timer siden / 1266 visninger
Olav Nisi kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Magnus Husøy kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 5 timer siden / 293 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Les flere