Spaltist Nils August Andresen

Historiker

Bjelker og svin

Det er tid for nyttårsforsetter. Ett av mine faste handler om fliser og bjelker, slik en tømrersønn fra oldtiden så dem for seg.

Publisert for 20 dager siden / 963 visninger.

Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta ­flisen ut av øyet til din bror, sa tømrersønnen fra oldtiden. Budet har bred anvendelse i personlige relasjoner. Men i år er det private også blitt politisk. Fjoråret viste hvor splittet den politiske offentligheten er blitt, ikke bare i Norge, men i de fleste vestlige land.

Et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående. Da blir det også viktigere å bli mer opptatt av bjelkene og mindre av flisene.

I strid

En retning innen konservatismen kalles på engelsk «one-nation conservatism», og har som utgangspunkt at et rike i strid med seg selv, vil falle. ­Begrepet går tilbake til den britiske statsminister Benjamin Disraeli, som på midten av 1800-tallet forsøkte å forstå et samfunn der industrialisering, urbanisering og ­sosiale problemer fremmedgjorde arbeidere fra sitt eget land. Som statsminister gjennomførte Disraeli flere reformer, som introduksjon av streikerett. Målet var å minske motsetningene i samfunnet.

For noen kan det virke prinsippløst. Ideologi er da ikke kommet for å bringe fred og fordragelighet i politikken, men for å tydeliggjøre forskjeller? Ofte er det sant. Men alminnelig politisk liv, der man meningsfullt kan diskutere ideologiske forskjeller i lys av store og små utfordringer samfunnet står overfor, blir vanskelig om spenningene er for sterke.

Og for første gang siden andre verdenskrig er de i mange vestlige samfunn så sterke at det blir vanskeligere å føre normalpolitikk. Hovedårsaken er konflikter knyttet til innvandringspolitikk og innvandring. Da er Disraelis innsikter igjen relevante.

Bjelkelaget

Det er en god tid for å se etter bjelker hos seg selv. La oss forenkle, og dele det norske hus inn i to: Biskop Helga Byfuglien, som ber om pause i asylutsetningene, og Sylvi Listhaug, som har skapt kontroverser nesten hver gang hun har åpnet munnen i høst:

Da er bjelken Byfuglien må lete etter, noe slikt som dette: Finnes det en legitim uro for de pågående demografiske endringene? Har jeg brukt for lang tid på å ta den på alvor, ikke bare i fjor, men gjennom de siste 20 år? Har jeg iblant kalt folk rasist – eller i hvert fall tenkt det – når de på mer eller mindre elegant måte har ytret den uroen?

Listhaug må lete etter sin bjelke: Er det ting jeg og mine støttespillere har sagt gjennom de siste 20 årene, som unødig har bidratt til å stemple og stigmatisere­ grupper? Er jeg blitt så opptatt av å støtte­ dem som mest høylytt tar avstand fra i­slam, at jeg har oversett hvordan faktisk endring av islamsk teologi, skritt for skritt, kan finne sted? Har det vi har sagt om å «hjelpe der de er» alltid vært genuint ment, eller har det iblant vært et vikarierende argument?

Perler for svin

Det hadde vært en god start på det nye året, om Byfuglien og Listhaug møttes og gjorde noe slikt. Men det er også usannsynlig. Det er vanskelig å være den første som ser bjelker, snarere enn fliser. Hvis Byfuglien kommer til Listhaug og sier «unnskyld, jeg har for ofte feiltolket forståelig demografisk uro som rasisme» og Listhaug svarer «jeg håper du nå ser at en knallhard retorikk er det eneste rette så folk ikke tror de kan bæres på gullstol», er det gode sjanser for at det ville bli med det ene forsøket på bjelke-
jakt.

Det er selvsagt fordi politikk også er strid. Hvis man vil være raus, ikke bare mot Listhaug, men også med både forfulgte og stigmatiserte, vokter man seg kanskje for å fortelle om egne bjelker: Vi er redd det kan brukes mot oss, tas til inntekt for politikk vi ikke kan stå for. Og dessuten: Å erkjenne feil er tungt, vi vil ikke kaste perler for svin. Derfor blir resultatet ofte at så lenge motparten er det svinet, beholder man heller bjelken i eget øye.

Men om du bare er raus med dem som ikke har svin på skogen, er det noe å rose deg for? Er ikke Listhaug og Byfuglien også rause med sine venner? Og det er altså bjelker vi trenger, ikke fliser, hvis vi skal bygge det norske hus så det ikke skal falle.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Frode Meland

82 innlegg  4802 kommentarer

Publisert 20 dager siden

Veldig bra skrevet.  Men som deg tror jeg det er vanskelig å få til en slik dialogvennlig bjelkeerkjennelse i offentligheten.  Politikk handler om å få sitt syn gjennom og da er hard debatt og argumenter for sin sak det som gjelder.  Det er jo nettopp det vi ser.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Hjertager kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
16 minutter siden / 588 visninger
Svein Skjei kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
21 minutter siden / 588 visninger
Åke Dalin kommenterte på
"Løgn" som følge av kulturforskjeller
35 minutter siden / 92 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Dyp, dyp mistillit
rundt 1 time siden / 178 visninger
Knut Rasmussen kommenterte på
Palestina - en utopi
rundt 2 timer siden / 501 visninger
Kjell Nødland kommenterte på
Palestina - en utopi
rundt 3 timer siden / 501 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Palestina - en utopi
rundt 3 timer siden / 501 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
rundt 3 timer siden / 588 visninger
Knut Rasmussen kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
rundt 3 timer siden / 588 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
rundt 3 timer siden / 588 visninger
Knut Rasmussen kommenterte på
Dyp, dyp mistillit
rundt 3 timer siden / 178 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Det er i den sterke tvilen troen er størst
rundt 4 timer siden / 729 visninger
Les flere