Robert Wright

14    5

Kirkene blir mye brukt

Kirkene blir brukt hele uken, ikke bare søndag formiddag.

Publisert for 3 måneder siden / 394 visninger.

Over hele Europa selges­ kirker. De blir omgjort­ til puber eller handlesentre, skriver Vårt Land 27. desember i år. I Oslo mener­ halvparten av befolkningen­ at det er helt greit at kirker blir lagt ned. Premisset må være at kirkene er lite brukt. 

Men hvordan måler vi kirkelig aktivitet? Er det kun oppmøte til gudstjenesten klokken 11, slik Vårt Land og kirkens egne folk viser til? Nei, det må være aktiviteten gjennom hele uken.

På landsbasis mener fire av ti at kirkebygg kan bli brukt til andre formål enn gudshus. Det kunne vært interessant å se svarene hvis spørsmålet ikke var generelt­, men gjaldt kirken i eget nærmiljø. 

I Oslo har vi erfart­ et stort lokalt engasjement hver gang det er snakk om å ta en kirke­ ut av bruk. Tilsvarende ser vi når en kirke brenner ned. Dette engasjementet strekker seg langt utover de som regelmessig bruker kirken søndag klokken 11.

Slår alle publikumsrekorder

I Kirkelig fellesråd i Oslo har vi vært opptatt av å fortelle politikerne­ at kirken er så mye mer enn søndag formiddag og antall forordnede gudstjenester, som det heter. Vi har dokumentert­ hvor mye som skjer i kirkene­ våre gjennom hele uken. 

Etter opptelling kan vi konstatere at bare domkirken i Oslo har 500.000 besøk hvert år. Det er dobbelt så mange som Nationaltheatret har, eller like mange man forventer at det nye Munchmuseet til tre milliarder kroner kommer til å få. 

Munchmuseet får en driftsstøtte som er det dobbelte av det som gis til driften av alle Oslos kirker. Domkirkens besøkstall er særlig høyt, men mange av våre kirker har tall som har overrasket både oss selv og politikerne.

Et misvisende bilde

Kirkegjengerne bruker kirkene­ på en annen måte enn tidligere. Mange av menighetene våre tilbyr et bredere spekter av aktiviteter enn vi har vært vant til. Etter vår oppfatning er det derfor misvisende å bare trekke frem antall gudstjenester og gudstjenestedeltagere, og det forundrer oss at selv kirkens egne folk i KA eller Kirkerådet, gjør dette. De burde vite bedre.

Og det motarbeider det reelle bildet av kirkelig aktivitet som vi arbeider for at politikerne og storsamfunnet skal få. Dette er ikke minst viktig når vi i 2017 skal utarbeide en kirkebruksplan med tilhørende diskusjonen om uttak og alternativ bruk av kirker.

Ikke for mange kirker

Verden endrer seg hele tiden. Det er Kirkelig fellesråd i Oslo vant med. Status etter siste verdenskrig er at kirker i Oslo er revet­ og tatt ut av bruk. Samtidig er det i Oslo bygget mer enn 30 nye kirker. Byen og behovene­ forandrer seg. Fremtidsberegninger viser at Oslo vil ha 800.000 innbyggere i 2030. Selv om byen er blitt mer mangfoldig, og det relative­ antall kirkemedlemmer har gått ned, er vi nominelt sett like mange medlemmer. 

Likevel må flere kirker tas ut av dagens bruk for å få en optimal ressursutnyttelse. Kanskje må nye bygges? Men det er neppe for mange­ kirker i Oslo. Migrantmenig-
heter og andre kristne menigheter står i kø for å bruke våre kirker. Mange steder leier de i våre soknekirker. Det er god integrering­. 

Andre steder leier de hele kirkebygg. KAs Oddbjørn Sørmoen sier loven begrenser en ny bruk av kirkebyggene. Oslos erfaringer viser at myndighetene ikke vil gripe inn om vi finner annen kirkelig bruk av kirkebyggene.

Mer bekymret over forfall 

Som eiere av 64 kirkebygg i hovedstaden, er vi mer bekymret over at de flotte byggene forfaller enn at de ikke er besøkt. Vår utfordring­ er å få alle ulike brukere av kirkene; de mange i kor, korps, skoler, ulike lokallag, speidergrupper, babysangforeldre, konserttilskuere og mange­, mange andre, til å fortelle politikerne­ hvor viktig kirkene er i lokalmiljøene i hovedstaden. Kanskje diskusjonen om vedlikehold av kirker da vil ta en annen retning?

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  671 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Robert Wright,

Men hvordan måler vi kirkelig aktivitet? Er det kun oppmøte til gudstjenesten klokken 11, slik Vårt Land og kirkens egne folk viser til? Nei, det må være aktiviteten gjennom hele uken.

Problemet er at det er gudstenestene som definerer oss som kyrkje. Kyrkja er «forsamlinga av dei heilage, der evangeliet vert lært reint og sakramenta forvalta rett,» for å sitere Confessio Augustana VII, ein av våre vedkjenningar, i Arve Brunvoll si omsetjing i Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja (Oslo: Lunde 1979). Når du då samanliknar Oslo domkirke med Nationaltheatret og seier at den «slår alle publikumsrekorder» så har du misforstått formålet med kyrkja. I kyrkja snakkar vi ikkje om publikum. Og vidare må vi påpeike at ja, kultur er viktig, og vi kan forkynne evangeliet gjennom kulturelle uttrykk, noko vi gjer heile tida. Men alt det vi gjer i kyrkja må ha ein relasjon til, og gro ut av, vår misjon; å forkynne evangeliet reint og forvalte sakramenta rett. Det er faktisk messa, gudstenesta, som er det sentrale. Viss messa blir handsame som om den var mindre viktig enn all annan ‘aktivitet’ så har vi heilt feil perspektiv.

Kirkegjengerne bruker kirkene­ på en annen måte enn tidligere. Mange av menighetene våre tilbyr et bredere spekter av aktiviteter enn vi har vært vant til. Etter vår oppfatning er det derfor misvisende å bare trekke frem antall gudstjenester og gudstjenestedeltagere, og det forundrer oss at selv kirkens egne folk i KA eller Kirkerådet, gjør dette. De burde vite bedre.

Nei, her har dei heilt rett fokus. Vi må prioritere gudstenestene før alt det andre. Vi er ikkje fyrst og framst ein kulturinstitusjon på linje med Nationaltheatret eller andre. Vi er fyrst og framst ei kyrkje som skal feire gudsteneste, forkynne evangeliet og forvalte sakramenta. Dette må prioriterast over alt anna.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Eirik A. Steenhoff

17 innlegg  259 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Robert Wright. Gå til den siterte teksten.
Men det er neppe for mange­ kirker i Oslo. Migrantmenig-
heter og andre kristne menigheter står i kø for å bruke våre kirker. Mange steder leier de i våre soknekirker.

Ja, for å bruke dem til gudstjenester.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Øyvind Norderval

11 innlegg  441 kommentarer

?

Publisert 3 måneder siden

Hva skulle kristne menigheter ellers bruke en kirkebygning til?

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Eirik A. Steenhoff

17 innlegg  259 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Hva skulle kristne menigheter ellers bruke en kirkebygning til?

Det lurer også noen av oss andre på. Du får nesten spørre kronikkforfatter Wright. Han mener kirkene kan by på kor, korps, skolebesøk, ulike lokallag, speidergrupper, babysang, konserter, med mer.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Asgeir Remø

7 innlegg  241 kommentarer

Faren for målforskyvning

Publisert 3 måneder siden
Robert Wright. Gå til den siterte teksten.
I Oslo mener­ halvparten av befolkningen­ at det er helt greit at kirker blir lagt ned. Premisset må være at kirkene er lite brukt. 

Det blir utvilsomt gjort en innsats som det står respekt av i Oslo kirkelige fellesråd. Det følgende er likevel noe kritisk til innholdet i kronikken og den faren for måforskyvning kronikken synliggjør.

I Oslo er over halvparten av befolkningen 'ikke-medlemmer' av Den norske kirke. Jeg vet ikke, men det er tenkelig at deres premiss for å eventuelt mene "at det er helt greit at kirker blir lagt ned" er at de ikke har noe forhold til bruken av kirkene og at det er en utgiftspost på de kommunale budsjettene som de selv ikke opplever at de har nytte av. Om  "kirkene er lite brukt" vil i så fall ikke være avgjørende for dem, men det kan være et argument for bevilgende myndigheter.

Ved utgangen av 2015 var 317.127 av befolkningen i Oslo medlemmer i Den norske kirke. Medlemmene utgjorde 48,2 % av befolkningen på 658.390. Ellers er om lag en fjerdedel medlemmer av andre livssynssamfunn og den siste fjerdedelen ikke medlem av noe livssynssamfunn.

Videre skrives det i kronikken at på "landsbasis mener fire av ti at kirkebygg kan bli brukt til andre formål enn gudshus". Det er kanskje heller ikke så underlig når tre av ti ikke er medlemmer i Den norske kirke. 

Det skrives også i kronikken at "Selv om ... det relative­ antall kirkemedlemmer har gått ned, er vi nominelt sett like mange medlemmer". I følge NSDs kirkedatabase var det 344.952 kirkemedlemmer i Oslo i 2006. Sammenligner en med for-fjorårets 317.127 har det vært en nominell nedgang på åtte prosent i løpet av ni år. Det er mulig at noe av nedgangen skyldes fjerning av feiloppførte.

Kronikken synes å reflektere at makten ligger hos bevilgende myndigheter. Kirken må vise at den er relevant og leverer for at den skal få midler til vedlikehold av kirkebygg. Når gudstjenestedeltakingen ikke er godt nok argument blir det så behov for å supplere med den store aktiviteten ellers i ukedagene. Den aktiviteten er viktig for de som deltar og skal ikke undervurderes!

Det er likevel slik at vektleggingen av at det skjer mer enn gudstjenester fører til en ubevisst målforskyvning. Kirken tar suksessivt over målene til de bevilgende myndigheter og står i fare for å miste sitt eget mål. Dette er en konsekvens av at den ikke skaper egne inntekter, men er avhengig av offentlige myndigheter. 

Når situasjonen er som i Oslo, der over halvdelen av byens befolkning ikke er medlemmer, blir bevilgende myndigheters situasjon tydeliggjort. For hver krone som gis til Oslo kirkelige fellesråd går femti øre til andre livssynssamfunn, mens den fjerdedelen som ikke er medlem i noe livssynssamfunn 'får ingenting'. Det er ikke alle som får glede av investeringer i hoppbakker og andre idrettsanlegg heller, men de som blir satt på sidelinjen der, får enten opera og lignende eller er mindre 'høylytte'. Et livssynssamfunn stiller ikke helt i samme kategorien. Det er for mange høylytte som blir satt på sidelinjen. 

Dette er en situasjon som Den norske kirke etter hvert vil møte over det meste av landet. Kirken bør skaffe seg kontroll med egen finansiering før den blir tvunget til det og før målforskyvningen tar overhånd.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
23 minutter siden / 1463 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Livets tvetydighet
23 minutter siden / 130 visninger
Randi Johnsen kommenterte på
Med et skjevt blikk på Reformasjonen
rundt 1 time siden / 1020 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 2 timer siden / 1463 visninger
Heidi Terese Vangen kommenterte på
Ekteskap til besvær
rundt 4 timer siden / 313 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalene.
rundt 4 timer siden / 585 visninger
Reidar Mysen kommenterte på
Debatt om eutanasi
rundt 6 timer siden / 371 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Hvorfor leger ikke bør drepe pasienter
rundt 6 timer siden / 839 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Prinsipielt om samliv
rundt 14 timer siden / 2689 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Les flere