Arne D. Danielsen

294    5445

Stolt av det norske? Ja, med god grunn.

Felles identitet utvikler samhold og styrke – og det skaper overskudd og harmoni, slik at folk er trygge på seg selv. Trygge mennesker er ofte rause, deler med andre og kan være inkluderende.

Publisert: 2. jan 2017 / 519 visninger.

Alf Kjetil Walgermo har skrevet en interessant kommentar i Vårt Land 30/12. Er enig i mye av det Walgermo skriver, men det er vanskelig å forstå at «(Identitet) både skaper samhold og fare på ferde».

Walgermo kommenterer den aktuelle debatten om vår felles identitet – om majoritetsidentiteten. Denne handler dypest sett om den økende polariseringen mellom ideen om det globalisert «vi» og om det nasjonale «vi».

Vi er mange som stiller spørsmål ved om et altomfattende «vi» i det hele tatt er mulig. Kan det være bærekraftig, eller er det bare er en «vakker» drøm – en fiks idé? Dette har aldri tidligere i vår flere tusenårige historie blitt prøvd. Altså er det et eksperiment – med en rekke ukjente faktorer. Det er derfor vanskelig å forstå at humanglobalistene kan være så skråsikre.

Gruppe-«vi’et» har vært det avgjørende limet i små og store samfunn siden steinalderen. Det har vært en betingelse for overlevelse. Homogene grupper har syslet med sitt. Den viktigste utfordringen har vært elementene; naturen, været og klimaet og andre naturgitte utfordringer, trusler og farer. Ved å stå sammen, har gruppen overvunnet utfordringer, utviklet felles kultur og verdisett og slik bygget velfungerende samfunn – som ofte også har vært generøse og gjestmilde overfor fremmede – inntil de fremmede eventuelt har utgjort en trussel.

Det motsatte finnes det mange eksempler på. Vallonere og flandere i Belgia sliter med å holde nasjonen sammen, baskere og katalanere vil løsrive seg fra Spania, og historien om Jugoslavia – som jo nettopp var et forsøk på å samle flere grupper og etnisiteter i én stat, utløste de forferdeligste grusomheter og gikk, som vi vet, fullstendig i oppløsning. I dag følger grensene mellom landene og enklavene på Balkan etniske, kulturelle og religiøse skillelinjer – med kirurgisk presisjon.

Det ser ut til å fungere. Roen har senket seg. De forskjellige gruppene og etnisitetene besøker hverandres land, og de har begynt å samarbeide og fungere sammen. Indre ro skaper trygghet – også overfor andre.

Det er et paradoks, at dersom ideen om nasjonalstater med en svekket felles identitet hadde vært en realitet på trettitallet, og Nazi-Tyskland hadde vært de eneste som dyrket et sterkt felleskap og nasjonal identitet, hadde Churchill talt for døve ører da han oppildnet til felles innstas. Uten den felles identiteten, det sterke samholdet og viljen til å ofre alt – nettopp for fellesskapet – hadde ikke krigsmakten, som bygget på raseideologi, blitt nedkjempet.

Uten den sterke nasjonale identiteten og gløden, og uten vilje til personlige offer for fellesskapet, hadde altså Hitler vunnet, og verden ville sett helt annerledes ut. Europa ville vært hermetisk lukket for andre etnisiteter enn de fortrukne. Multikultur ville vært et fremmedord.

Det var nasjonene – små som store – med hver sin identitet og sterke nasjonalfølelse, som berget oss alle, og som etter krigen skapte ro, orden, vekst og velstand og som etablerte FN, internasjonalt humanitært samarbeid, menneskerettighetserklæringen, flyktningkonvensjonen og alt det som i dag anses for å være i tråd med våre beste verdier.

--------------

Walgermo referer bl.a. til, Mark Lilla, professor i intellektuell historie ved Columbia-universitetet, som forklarer noe av årsaken til det oppsiktsvekkende valgresultat i USA. Hillary Clinton tapte valget fordi hun sakket for mye om minoriteter – som f.eks. seksuelle og religiøse. Professoren ønsker den liberale identitetspolitikken død. Når det snakkes mye om særbehovene til utvalgte grupper, fører det til at grupper, som ikke blir nevnt, føler seg utenfor. «Dette har skjedd med den hvite arbeiderklassen. Og det har oppfordret dem til å tenke på seg selv som en adskilt gruppe».

Det er mye som tyder på at han har et viktig poeng. Har han det, er det helligbrøde, og kan vise seg å være politisk selvmord dersom de etablerte politikerne ikke tar dette på største alvor. I så måte kan det synes å være liten grunn til overdreven optimisme – på deres og våre vegne.

Walgermo referer også til Bibelen. Ja hvorfor ikke? I Det gamle testamentet handler mye om israelsfolket. Om hvordan de landflyktige og undertrykte jødene stod sammen. De hadde en felles og samlende identitet. Slik overlevde de som gruppe i ørkenen, inntok Judea og Samaria og bygget en nasjon som ble sterk og robust – med Guds velsignelse. Slik det er mulige å oppfatte det, er nasjonalstaten, den felles identiteten og homogeniteten her beskrevet i Bibelen.

I lignelsen om den barmhjertige samaritan kurtiseres ikke nasjonen og folket, men individene, presten og levitten som ikke tok ansvar som enkeltpersoner. Samaritanen, som viste barmhjertighet, inviterte ikke offeret i veikanten hjem til seg og sine og til sitt folk, men brakte ham til nærmeste herberge der han betalte for losji og pleie. Han hjalp i nærområdet – for å si det slik.

Når Walgermo skriver at det ligger «innbakt i den kristne trua å vise omsorg mot minoritetar», så er vi alle enige. Dette er et ansvar som påhviler hver og en av oss – og oss som nasjon. Men når han setter dette opp mot og advarer mot å «dyrke et sterkt majoritetssamfunn», er det grunn til undring. For er det noen motsetning?

Tanken om at det er motstrid mellom omsorg for minoriteter og et tydelig majoritetssamfunn er av relativ ny dato. Det var altså de sterke, tydelige og stolte nasjonalstatene, der befolkningen hemingsløst dyrket nasjonalfølelsen og den felles nasjonale identiteten, som etter krigen bygget en bedre verden for alle mennesker – som vedtok historiske internasjonale konvensjoner som nettopp ivaretar individuelle rettigheter – spesielt for de svakeste.

Flyktninger er blitt tatt imot med gjestfrihet og har fått beskyttelse. Landene, spesielt i Vesten har fulgt opp forpliktelsene – både de skrevne og uskrevne, de som også bygger på egen moral og etikk. Det er først nå, når strømmen av migranter er blitt uhåndterlig, og omkring halvparten, av de som kommer, ikke er reelle flyktninger, men gjør det de kan for å utnytte konvensjonene, gjestfriheten, opparbeidede sosiale rettigheter og velferdssystemer til egen vinning, at et flertall blant oss her ute og på Stortinget har satt foten ned.

Derfor er det uforståelig at sterkt hørbare meningsbærere fnyser – både av flertallet, som maner til måtehold, og også av ideen om å hegne om felles identitet, kultur og verdier. Historien har vist at de antakelig forregner seg. Det er kun en sterk felles identitet og en noen lunde homogen nasjonalstat som har kraft nok og har ressurser til å overholde både de moralske og formelle forpliktelsene overfor minoriteter.

I den aktuelle flyktningkrisen er byrdene, som nabolandene i dagens «nærområder» blir påført, enorme. Men det er det internasjonale samfunnet, som består av velfungerende og tydelige nasjonalstater som hjelper dem og som sørger for at de internasjonale forpliktelsene overfor flyktningene overholdes – så langt dette er mulig.

En sterk felles identet kan ha en negativ bieffekt, og det er fordommer. Men da er det fordommene som må bekjempes og ikke den sterke felles identeten.

La oss rakrygget, uten å slå blikket ned, dyrke den felles norske identiteten – om det så er brunost eller skiløpere. Det er til det beste for alle – også for de som ikke spiser brunost eller som vet hva skiløpere er. Spesielt de.

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
La oss rakrygget, uten å slå blikket ned, dyrke den felles norske identiteten – om det så er brunost eller skiløpere

Hva betyr dette? Før eller siden må det gå fra det vage, Vi .. felles verdier... det norske, til ja hva er norsk og hvilke konsekvenser skal det få.

I det vi definerer norsk som noe som utelukker mange nordmenn, og som fører til særfordeler når det kommer til politikk eller religion så har vi et problem, og en garantert konflikt.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
I det vi definerer norsk som noe som utelukker mange nordmenn, og som fører til særfordeler når det kommer til politikk eller religion så har vi et problem, og en garantert konflikt.


Vi lever fint med kirken her i landet, hvis en ikke bærer på sterke ønsker om  å gjøre det til et økonomisk eller sosialt problem.  Og det er et flertall, langt større en det noe politsk parti har hatt for at vi gjerne vil ha det slik.  Inklusive svært mange av oss hedninger i ånden. 

Fordi vi ser hva og hvem som står parat til å ta plassen. Og det bør skremme alle vettuge mennesker. 


6 liker  
Svar
Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Vi lever fint med kirken her i landet,

Ikke relevant. 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Vagt

Publisert 11 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Hva betyr dette? Før eller siden må det gå fra det vage, Vi .. felles verdier... det norske, til ja hva er norsk og hvilke konsekvenser skal det få.

I debattene har Christensen det ofte med å be om mer konkrete beskrivelser. Han mener ikke sjelden at det som skrives er for vagt. Det kan kanskje være slik fordi han selv ikke har så mye annet å argumentere med?

Hva det jeg skriver betyr? Det betyr at det kan være best for alle – også minoriteter og de sist ankomne – at det eksisterer en rådende og tydelig majoritetskultur. Da vet de hva de kommer til og har å forholde seg til. Majoritetskulturen trenger slett ikke å være noe monster. Tvert imot. En harmonisk kultur, som er trygg på seg selv og sitt, har ofte verdisett som den etterlever. Dette kommer alle til gode – også minoriteter og altså de sist ankomne.

Det handler om et prinsipp og en tilnærming i den pågående "vi"-debatten. Vi må kunne drøfte prinsipper uten å måtte kreve eller å legge fram en detaljert manual for gjennomføring. Men er det ønskelig, deltar jeg også gjerne i enn slik prosess.

Viser forøvrig til innlegget der jeg beskriver og underbygger den prinsipielle tekningen rundt dette – også ved å eskemplifisere og konkretisere.

5 liker  
Svar
Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Hva det jeg skriver betyr? Det betyr at det kan være best for alle – også minoriteter og de sist ankomne – at det eksisterer en rådende og tydelig majoritetskultur.

Hva skal denne majoritetskulturen være og hvilke konkrete posisjon skal denne majoritetskulturen ha? Det handler ikke om ostehøvel og geitost, vi spiser det vi ønsker. 

Jeg er norsk, jeg er en del av den norske kulturen, jeg har ingen intensjon om å innrette mitt liv etter hverken større eller mindre grupper mennesker i Norge som mener de fortjener en særskilt stilling. 

Det Norske er nettopp respekten for individet. 

Svar
Kommentar #6

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Hva skal denne majoritetskulturen være og hvilke konkrete posisjon skal denne majoritetskulturen ha? Det handler ikke om ostehøvel og geitost, vi spiser det vi ønsker. 

Jeg er norsk, jeg er en del av den norske kulturen, jeg har ingen intensjon om å innrette mitt liv etter hverken større eller mindre grupper mennesker i Norge som mener de fortjener en særskilt stilling. 

Det Norske er nettopp respekten for individet. 

Vi har samme språk, samme nasjonalsang, samme grunnskole,samme flagg og kjenner mye av den samme historie. Har vi ikke da noe felles? Når jeg treffer norske folk i utlandet, kommer vi alltid veldig godt i prat. Det er fordi vi har så mye felles, selv om de er kristne eller ikke. Det er noe med kulturen.....

Det jeg så i noen aviser, her om dagen, var at Hillary var så interessert i undertrykte grupper at Trump vant. Han konsentrerte seg om flertallet, den hvite arbeideren. Flertallet følte seg glemt. Det synes jeg var en litt interessant observasjon. Hvem vil vel ofre seg for mindretallet, selv om de, ihht en norsk forfatter, alltid har rett?

4 liker  
Svar
Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Vi har samme språk, samme nasjonalsang, samme grunnskole,samme flagg og kjenner mye av den samme historie. Har vi ikke da noe felles?

Jo, vi har noe til felles. Så spør jeg Danielsen hva det skal bety i praksis. Fra det generelle til det spesifikke. Jeg regner med at han har noe annet i tankene enn å erkjenne at Norge har en historie. Det er en selvfølgelighet. Er det en tanke om hvordan den erkjennelsen skal omformes til noe spesifkt i møte med mennesker som ikke har vokst opp i Norge? Er det en tanke om hvordan den erkjenneslen skal omformes til noe spesifikt i møte med individer i Norge? Skal vi eller staten aktivt omsette en historie til å forme Norge, og hvilken del av historien skal vi ta utgangspunkt i og hvem skal vi forme i bildet til hvem?

Svar
Kommentar #8

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jo, vi har noe til felles. Så spør jeg Danielsen hva det skal bety i praksis. Fra det generelle til det spesifikke. Jeg regner med at han har noe annet i tankene enn å erkjenne at Norge har en historie. Det er en selvfølgelighet. Er det en tanke om hvordan den erkjennelsen skal omformes til noe spesifkt i møte med mennesker som ikke har vokst opp i Norge? Er det en tanke om hvordan den erkjenneslen skal omformes til noe spesifikt i møte med individer i Norge? Skal vi eller staten aktivt omsette en historie til å forme Norge, og hvilken del av historien skal vi ta utgangspunkt i og hvem skal vi forme i bildet til hvem?

Nå hverken kan jeg, eller vil, svare for Danielsen. Det klarer han utmerket selv!

Jeg mener at de som kommer til Norge skal innrette seg etter norsk kultur.

Da blir det så mye enklere for alle å forholde seg til. Hvis ikke de vil, er det et spark i rompa, rett tilbake, for da kan de umulig lide så mye.

Det er min mening.


7 liker  
Svar
Kommentar #9

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Raus

Publisert 11 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Hva skal denne majoritetskulturen være og hvilke konkrete posisjon skal denne majoritetskulturen ha?

Majoritetskulturen er ikke noe mystisk, noe sært som er bortgjemt i de brune krokene og som det skal børstes støvet og kjøres fram som det forløsende. Den her i rikt monn. Det er den bærende kulturen. Den temmelig åpen, bred og mangfoldig.

Vi, som ikke har annen nasjonal bakgrunn, er vokst opp stort sett med de samme (nasjonale) kulturelle referansene, den samme historiske bakgrunnen og de samme grunnverdiene. I denne kulturen er det god plass til alle – egentlig, så lenge de felles referansene og grunnverdiene aksepteres og respekteres.

Dette gjelder et nesten ubegrenset mangfold; pietister, ateister, kunstnere, rørleggere, folk som skarrer og folk som ikke skarrer, de som stemmer på Frp og de som stemmer på SV, de som heier på Vålerenga og (til og med) de som heier på Brann(!).

Majoritetskulturen er raus, vid og inkluderende og den er mangefasettert. Men den har altså noen felles kulturelle, historiske og verdimessige fellesuttrykk som samler oss og som gjør oss til en nasjon. 

Det er i utgangspunktet ingen hindring for minoriteter eller for innvandrere å finne sin plass et eller annet sted i denne kulturen. Problemet oppstår først når de stiller seg på utsiden og ikke aksepterer eller tar avstand fra den kulturen de selv har oppsøkt.

Mitt poeng er at majoritetskulturen er limet i nasjonen og at dens verdisett gagner alle - med vårt verdisett gagner den spesielt de svakeste. Og så lenge den er raus, inkluderen og gagner alle - som aksepterer den - bør vi hegne om den og styrke den i stedet for å svekke denn. 

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Majoritetskulturen er ikke noe mystisk, noe sært som er bortgjemt i de brune krokene og som det skal børstes støvet og kjøres fram som det forløsende. Den her i rikt monn. Det er den bærende kulturen. Den temmelig åpen, bred og mangfoldig.

Men du er så vag at alt og ingenting kan være en del av den, og hvordan kan man stille seg utenfor alt og ingenting? 

Det nærmeste jeg kommer til å kunne konseptualisere det du skriver er det å føle et fellesskap med det vi kaller Norsk. En slags vi følelse. Vi bryr oss om hverandre, vil hverandre vel. Vi ønsker å være en del av det norske vi, vi ønsker du skal være en del av det norske vi. Men du kan innenfor det ha dine meninger, din tro eller mangel på sådan, støtte forskjellige politiske partier. 

Som et utgangspunkt, men det blir selvsagt fort også vagt. Dødsstraff? Norsk eller ikke Norsk? Norsk hvis en nordman mener det, unorsk dersom en innvandrer mener det? Norsk hvis man argumenterer fra bibelen, unorsk dersom en argumenterer fra koranen? Det tåler i liten grad det spesifikke.

Når jeg møter andre så finner jeg ikke trygghet i Norske verdier, jeg føler ikke at jeg blir uklar når jeg ikke finner begrepet godt eller brukende. Jeg er trygg på mine verdier, og de kan jeg stå for. Ovenfor nordmenn og innvandrere. Jeg er ikke uklar, utrygg, skammer meg ikke over mine verdier.

Jeg er imot dødsstraff og kan si hvorfor. Jeg er enig med mange nordmenn i det, og mange innvandrere. Jeg er uenig med mange nordmenn som er for dødsstraff, jeg er uenig med mange innvandrere som er for dødsstraff. Er dødsstraff en del av norske verdier, imot, eller ikke noe som skal settes opp som en variabel i det "norske"?

Jeg er stolt av at Norge ikke har dødsstraff. Jeg kan ikke si at det er en norsk verdi, men det er en gjeldende praksis som støttes av flertallet pr. i dag. Det er jeg glad for.

 

Jeg er stolt av at Norge er i stor grad egalitært. Jeg er stolt av trygdesystemet, det sosiale sikkerhetsnettet. Begge er under utfordring fra internasjonale trender og enkelte politiske partier i Norge. Jeg er stolt av at homofile kan gifte seg, at kjærlighet blir sett på som et gode for individet og samfunnet. Jeg er stolt av at vi har stor grad av trosfrihet og politisk frihet. Jeg er stolt av at vi har stor grad av likestilling. Jeg er stolt av at rettsvesenet i en viss grad tror mer på rehabilitering enn straff.

 

Jeg tror det virker, at det skaper et godt og trygt samfunn. Norge er et godt land for meg og bo i. Jeg er stolt av at generasjoner før meg har fått til dette, de fleste land har det ikke.

Jeg kan fortsatt ikke finne ordet "norske verdier" i en sammenheng det diskuteres for tiden som egnet til noe positivt.

 

Svar

Lesetips

Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
11 dager siden / 2503 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
20 dager siden / 3305 visninger
28 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7600 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8206 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 1 måned siden / 2459 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
rundt 1 måned siden / 3893 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 2 måneder siden / 590 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 2 måneder siden / 608 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
26 minutter siden / 197 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
rundt 1 time siden / 197 visninger
Eivind Haarseth Olsnes kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5614 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5614 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 8 timer siden / 4369 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 4369 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5614 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Problemet Jerusalem
rundt 9 timer siden / 131 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israel er en rasistisk apartheidstat. Nå venter mer konflikt og kriger
rundt 9 timer siden / 1769 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5614 visninger
Les flere