«Jeg skammer meg over meg selv, fordi jeg ba, jeg gråt i mørket, jeg skrev talløse artikler og tirader – bare for å bli møtt av min egen avmakt, i ferd med å kveles av mitt eget sinne», skriver den fransk-jødiske filosofen og forfatteren Bernard-Henri Lévy i en kronikk i Aftenposten den 20. desember. Bakgrunnen er en massakre på uskyldige sivile i Aleppo som angivelig skal være utført av Assads regjeringsstyrker med støtte fra Putins Russland.
BHL har uttalt at han støttet intervensjon i Libya i kraft av være «jøde og trofast støttespiller for Israel» (Le Figaro, 20. november 2011). Gaddafi var kjent som støttespiller for palestinerne, om enn mest på det symbolske planet. Det samme gjelder Bashar al-Assad og for den saks skyld Saddam Hussein. For Israel, har det lenge vært et strategisk mål å underminere sterke og uavhengige arabiske stater. Det er legitimt å spørre hvorvidt BHL i kraft av sin etniske og ideologiske bakgrunn kan være «biased» i retning av å demonisere Israels fiender.
"Israel er en øy som faktisk utgjør et mirakel av frihet, demokrati og forkasting av fascistisk ignoranse», skal man tro BHL (Haaretz, 30. mai 2010), som aldri har sett en eneste israelsk krig han har funnet grunn til å fordømme. At millioner av palestinere har blitt utsatt for etnisk rensing, okkupasjon og grov diskriminering i sitt historiske hjemland er tydeligvis ikke noe han skammer seg over, selv om han er hardcore sympatisør av det sionistiske regimet i Tel Aviv.