Verdidebatt

Opphav og det å høyre til

Barnet sitt behov og barnet sin rett til å kjenne sitt genetiske opphav og rett til - så langt det er mogleg - å vekse opp hos sine genetiske foreldre, vert nedtona i debatten om eggdonasjon og surrogati. Diskusjonen har vore prega av at sterke interessegrupper som har tala dei vaksne si sak har fått dominere, og at altfor få har fremma barneperspektivet i desse store og viktige bioetiske spørsmåla.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kvart år i desse dagane kjem dei ulike kulturhistoriske laga ut med sine årbøker. Haram kulturhistoriske lag, der eg er medlem, opnar sine årbøker med følgande kinesiske ordtak: " Å gløyme fortida si, er å leve som ein bekk utan kjelde, som eit tre utan rot."

I Sunnmørsposten idag vert kunstnarane Simon Wågsholm og Ørnulf Opdahl sin første fellesutstilling i kunstgalleriet Stavanger, gitt stor spalteplass. Den har tittelen "Opphav" og slik eg oppfattar det, er hovudtemaet at ønsket om tilhørigheit er grunnleggande i eit menneske. I Ørnulf Opdahl sine ord så handlar det om  "tilhørighet til en kultur, et land, et område, sin slekt og sin forfedres historie". Simon Wågsholm uttaler at for han handlar opphav om identitet. "Gjennom å vite hva som er skjedd med slekten min, forstår jeg min egen familie og meg selv bedre. Det gir meg større forståelse om hvorfor jeg er som jeg er."

Spørsmålet om viktigheita av opphav, tilhørigheit og identitet er i desse dagar aktualisert i den store og viktige debatten om bioetikk.I løpet av det komande året skal våre folkevalte ta stilling til m.a. spørsmålet om eggdonasjon og surrogati i samband med evalueringa av Bioteknologilova

Når det gjeld desse kjernespørsmåla om opphav, tilhørigheit og identitet har det i debatten frå fleire hald vore ei nedtoning av betydinga av desse. Slik eg ser det så har dette samanheng med at diskusjonen har blitt dominert av sterke pressgrupper som har tala dei vaksne sin sak. Det er få som har tala barnet si sak og som har påpeika barnet sine behov og barnet sin rett til å kjenne sitt genetiske opphav, og barnet sin rett til, så langt det er mogleg, å vekse opp med sine genetiske foreldre.

I ei tid der alt er i endring og flytande, så er behovet for å kjenne sitt opphav og sine røter truleg sterkare enn nokon gong tidlegare.

Det er difor tankevekkande å lese dei to kunstnarane sine uttalelser i avisa idag.

Eg  vil igjen stille spørsmålet om vi som samfunn, gjennom vårt lovverk, har rett til å fråta barnet ein rett som dei fleste av oss meinar å vere ein grunnleggande rett. Eg vonar at våre politikarar er seg sitt store ansvar bevisst om først og fremst å verne om barnet sine interesser i desse store og viktige spørsmåla.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt