Morten Dahle Stærk

42

Og Ordet ble kunstig intelligens

Hvordan ville juleevangeliet vært formulert om det var mennesket som var skaper og skapningen var en robot med kunstig intelligens, mekanisk skjelett og programmert personlighet?

Publisert: 27. des 2016

Eller hva om individet som skulle frelses, var et supermenneske – menneske versjon 2.0 – et produkt av ønsket om å skape en bedre utgave av oss selv? Science fiction-forestillingene om å skape et menneske med guddommelige egenskaper er ikke lenger forbeholdt gutterommet, men er tematisert i en rekke bestselgende bøker og store Hollywood-produksjoner de siste årene. Ikke bare er det fascinerende underholdning; det gir oss nye muligheter til å reflektere over vår tilstand som menneske – hva er det å være skaper og hva er det å være skapning?

Nye behandlingsmuligheter
I dag kan vi – ved hjelp av medisinsk kunnskap løse problemer vi tidligere bare kunne drømme om å løse. Oppdagelsen av antibiotika har totalt endret trusselbildet for en menneskehet hvis infeksjoner var en av de viktigste dødsårsakene. Ved flere alvorlige sykdommer reddes man i dag av midlertidig å bli lagt på respirator; ved begynnelsen av forrige århundre var dette fremdeles en fremtidsvisjon. Gjennombrudd innen kirurgi, farmakologi og molekylærbiologi gir nye pasientgrupper hvert år nye behandlingsmuligheter. Men samtidig øyner vi mulighetene for perfeksjon av den menneskelige kroppen som går langt utover å kurere menneskelige lidelser. Salget av potenspiller øker – ikke bare til dem som har ereksjonsproblemer, men også til friske personer som ønsker å maksimere seksuell nytelse. Kosmetiske inngrep som brystimplantater og botox-injeksjoner er trolig bare begynnelsen på en utvikling der manipulering av kroppen kan foredle de egenskaper som kultiverer menneskelig skjønnhet. 

Forbedre menneskelige egenskaper
Teknologioptimister over hele verden spør naturlig nok: Hvorfor stoppe her? Hvis vi faktisk har mulighetene til å forbedre menneskelige egenskaper, gjøre mennesket lykkeligere, øke vår livskvalitet og å produsere bedre kroppsdeler – hvorfor ikke jobbe systematisk med å foredle menneskets egenskaper? Den samme teknologien som kurerer sykdom, kan i mange tilfeller brukes til å forbedre situasjonen til mennesker som strengt tatt ikke er syke. Historikeren og forfatteren Yuval Noah Harari parafraserer fremtiden slik i sin siste bok Homo Deus:

«Ved å søke lykke og udødelighet forsøker mennesker i realiteten å oppgradere seg selv til guder. Du kunne kjøpe deg Hercules` styrke, Afrodites sensualitet, Athenas visdom og Dionysis galskap hvis det er det du interesserer deg for».

Fremover vil vi måtte forholde oss til helt nye spørsmål om hvor langt vi kan gå for å forbedre menneskelige egenskaper. Forskere jobber for eksempel med muligheten for å manipulere hjernens biokjemi (noe som potensielt kan gjøre oss lykkeligere) og å dyrke nye frem nyere og bedre kroppsdeler. Det som høres ut som science fiction i dag, kan representere helt reelle problemstillinger om noen år. Vi kan komme til å se med nostalgi tilbake på den tiden hvor politikere, forskere og befolkningen var relativt enige om at medisinske nyvinninger primært skal brukes til å yte hjelp.

Drømmen – en illusjon
Men hva skal vi med høyere lykkefølelse, bedre kroppsfunksjoner og høyere intelligens hvis aldringen reduserer effekten i løpet av noen år? Disse «guddommelige» egenskapene – egenskaper som tidligere var forbeholdt mytologien – suppleres med drømmen om å finne ungdomskilden. I 2013 opprettet Google et selskap hvis formål er blitt fremstilt som «å løse døden». Silicon Valley har i det hele tatt engasjert seg kraftig i problemstillingen; grunnleggeren av Paypal – Peter Thiel – uttalte for en stund siden at han satser på å leve evig. En rekke aldringsforskere verden over jobber med å løse en rekke problemstillinger knyttet til aldring. Foreløpig er drømmen en illusjon og forskningsresultatene ikke så store, men drømmen lever i beste velgående. Aftenposten skrev for et par uker siden om hvordan det San-Fransisco-baserte firmaet Alkahest. Firmaet ligger i et formuende nabolag, og direktøren Karoly Nikolich kan fortelle at de får en rekke henvendelser fra nabolaget:

«Det er mange ekstremt vellykkede mennesker her. De er unge eller middelaldrende, veldig rike og veldig glade. Det eneste de ikke kan kjøpe seg, er lengre liv. Det er det eneste de ikke klarer å kontrollere.»

Bevissthet
Man skulle kanskje tro at jakten etter guddommelige egenskaper – overskridende fysiske og mentale forbedringer av mennesket – og i siste instans udødelighet ville være endestasjonen for mennesket 2.0. Men de aller ivrigste tilhengerne av jakten på det fullkomne menneske, drømmer om å skape en helt ny menneskerase basert på datateknologi. Historien om den gale vitenskapsmannen dr. Frankenstein som forsøker å skape et nytt og bedre menneske, men vekker til live et monster, har skremt oss i to hundre år. I høst har millioner av mennesker sett HBO-serien Westworld som leker med ideen om å skape helt naturtro menneskelige vesener, men som i realiteten er svært avanserte roboter. Serien reiser en rekke etiske og eksistensielle spørsmål: Hvilken verdi har disse menneskeskapte skapningene? Hva konstituerer menneskelig bevissthet? Hvordan kommuniserer man til kunstig intelligente eller kunstig bevisste mennesker at de når som helt kan skrus av? Drømmen om å skape kunstig bevissthet i robotform er selvsagt noe ganske annet enn å forbedre menneskelig arvemasse, men når natur og teknologi, kropp og kunstig design, biologisk og kunstig intelligens smelter sammen, blir skillene utydelige. Den villeste science fiction-visjonen går ut på å kunne laste opp sin egen bevissthet til en datamaskin for slik å gjøre den udødelig, oppnå optimal lykke og å bli del av et ubegrenset virtuelt informasjonsnettverk (få del i all verdens kunnskap). Ideen har faktisk mange tilhengere, og selv om den er helt urealistisk, sier den noe om hvor langt mennesker er villig til å gå for å erstatte seg selv med en oppgradert versjon.

Kjetteri
Det er den mytologiske gudelæren som danner modellen for det oppgraderte mennesket 2.0. De gamle greske guder hadde egenskaper som i stor grad var forbedringer av de menneskelige: Raskere, sterkere og vakrere, men også med metafysiske egenskaper som udødelighet og evne til å kontrollere naturkreftene. Den treenige Guds form og vesen er det ingen mennesker som fullt ut kan fange med sin tanke og forestillingsevne. Julens budskap er at Gud gir seg til kjenne og at han selv gir avkall på sine egenskaper for å bli et menneske. For oss som har vokst opp med julebudskapet, så kan denne historien virke selvfølgelig i sin enkelthet: Jesus ble født i en stall. Men hvis vi dukker dypere inn i budskapet, så finner vi en historie som er totalt grensesprengende; den evige, sterke, opphøyde guddom gir frivillig avkall på disse egenskapene for å bli dødelig, svak og ydmyket. Han «ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.» (Fil 2.7). Samtidig ser vi i Jesus Kristus den herlighet som Faderen har: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1,14). Dette ble ansett som så sentralt i kirkens første århundrer at ethvert forsøk på å redusere – ikke bare Jesu guddommelighet, men også hans menneskelighet, ble ansett som kjetteri.

Vår menneskelighet
Juleevangeliet kunne rett og slett ikke fortelles som en historie om hvordan mennesket 1.0 skulle frelse det oppgraderte mennesket 2.0. For hvordan skulle mennesket kunne gi avkall på sin menneskelighet for å frelse en oppgradert versjon av seg selv. Tanken er absurd: «Ordet» kan ikke bli kunstig intelligens. Juleevangeliet er et evangelium rett og slett fordi Gud er noe helt annerledes enn oss. Den som er helt annerledes og opphøyd over alt og alle, bøyer seg ned for å utfri sin skapning til frihet. Samtidig bekreftes vår verdi som menneske. Implisitt i den teknologiske streben etter å bli et oppgradert menneske, ligger en iboende forakt for skapningens skjebne: smerten, sorgen, lengselen og dødeligheten. Der hvor mennesket streber etter å erverve guddommelige egenskaper, gir Gud avkall på sine for å bli mennesket lik. Sterkere kan ikke menneskets verdi og storhet som skapning manifesteres. Vårt håp er ikke knyttet til en menneskelig oppgradering og udødeliggjøring, men i den virkelighet som skapes når vi erkjenner vår menneskelighet og tar imot Guds gave om evig liv i Jesus Kristus. Dette er julens evangelium.

Publisert i Vårt Land 28.des



Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Den treenige Guds form og vesen er det ingen mennesker som fullt ut kan fange med sin tanke og forestillingsevne.

Publisert nesten 3 år siden

Jasså? Hva er det som er så mystisk ved det?

Kommentar #2

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Den treenige Gud

Publisert nesten 3 år siden

I kristen teologi forstår vi Gud som noe som er helt annerledes enn sitt skaperverk og følgelig ikke mulig å fange med vår erkjennelsesevne. Riktignok kommer Gud nær i Jesus Kristus og åpenbarer seg, men dette betyr ikke at vi fullt ut kan forstå den treenige Gud. Luthers teologi om den skjulte Gud er viktig i denne sammenhengen. 

Kommentar #3

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Kanskje litt ved siden av tema

Publisert nesten 3 år siden

men, har Kirken (eller andre trossystem) diskutert hvordan man ev. må forholde seg til en kunstig bevissthet? 

Kommentar #4

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Kirken og kunstig bevissthet

Publisert nesten 3 år siden

Det er ikke på siden, snarere tvert imot er det et godt spørsmål. Jeg forsøker å kartlegge hva som er blitt gjort i teologiske miljøer, men er bare såvidt i gang med det. I praktisk teologi forstår jeg at det er diskutert hvorvidt kunstig bevisste individer kan døpes. Jeg tror denne debatten vil skyte fart snart..

Kommentar #5

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Mer spesifikt kanskje?

Publisert nesten 3 år siden

Det skjulte i Gud kan da være tydeligere for noen enn andre, Luther eller ikke. Er det visse dogma som kan forklare det skjulte som skjult og det åpenbare som åpenbart?

Kommentar #6

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Mystisk

Publisert nesten 3 år siden
Morten Dahle Stærk. Gå til den siterte teksten.
I praktisk teologi forstår jeg at det er diskutert hvorvidt kunstig bevisste individer kan døpes. Jeg tror denne debatten vil skyte fart snart..

Finnes kunstig bevisste individer?

1 liker  
Kommentar #7

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det skjulte i Gud kan da være tydeligere for noen enn andre

Jeg tror ikke man kan vite nøyaktig hva som er skjult og hva som ikke er skjult. Hva Guds allmakt, godhet og visdom egentlig rommer, det er for stort for oss mennesker. Men vi kan stole på at den åpenbaringen som kommer frem i Skriften og først og fremst gjennom Jesus Kristus er klar og tilstrekkelig for oss. Jeg tror at denne sondringen er viktig fordi det gir oss en buffer mot å tro at vi kjenner Gud og sannheten fullt ut, på den ene siden, og likevel ikke blir utrygge på at Gud har gitt seg til kjenne med sin frelsesvilje i Jesus Kristus, på den andre siden.

Dette er derfor på et annet mer grunnleggende plan enn spørsmålet om noen kan vite mer om Gud enn noen andre. Det tror noen kan (fordi Gud ikke er begrenset til å meddele seg til enkeltpersoner), men vi kan ikke utlede dogmer av det.

Kommentar #8

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Finnes kunstig bevisste individer?

Ikke P.T., og det er ikke sikkert at de dukker opp heller.

Kommentar #9

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Teologisk forankring?

Publisert nesten 3 år siden

Jeg ser den praktiske problemstillingen, men hvordan passer kunstig bevissthet inn i kristendommens virkelighetsforståelse?

Kommentar #10

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Godt spørsmål! Jeg har jobbet for lite med dette til å kunne gi et virkelig godt svar, men det er en veldig spennende tematikk som jeg håper å få tid fremover til å fordype meg i. Spørsmål som reises er feks om bevissthet er et produkt av Gud-billedligheten eller om en kunstig bevissthet kan ha noe begrep om anger, skyld og tilgivelse. Som sagt, jeg har ikke svarene klare, men er spent på samtalen.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere