Sigurd Hareide

10

«Mer faglig arbeid, mindre kos!» Om gudstjenester og julesanger i skolen

Alt snakket om kulturarv i forbindelse med skolegudstjenester, fra Statsministeren til Den norske kirkes biskoper, er en avsporing. For skolegudstjenesten er det eneste stedet vi kan være sikre på at ikke alle får møte den kristne kulturarven. Den skal derimot alle elever møte gjennom skolens faglige arbeid.

Publisert: 21. des 2016

Av Sigurd Hareide, Høgskolen i Sørøst-Norge

For oss som arbeider med religions-, livssyns- og etikkfagene i grunnskole- og barnehagelærerutdanningen, er ikke debatten om skolegudstjenester og om julesanger i skole og barnehage begrenset til julemarsipansesongen fra oktober til desember. Temaet er aktuelt året rundt fordi det berører viktige prinsipielle sider ved religionens plass i dagens skole og barnehage. Det er derfor overraskende å se hvordan for eksempel politikerne som blant annet har vedtatt dagens KRLE-plan i skolen ofte argumenterer svært forenklet og unyansert, ja, populistisk i debatten. Jeg savner viktige argumenter, nyanser og prinsipper i debatten om gudstjenester og julesanger i skoletiden og vil derfor belyse saken fra mitt ståsted som lærerutdanner med skolens læreplaner som basis:

1) Alle barn i norsk skole skal lære om kristen jul, inkludert om julesangene
Allerede på småskoletrinnet (1.-4. klasse) skal alle elever i norsk skole ifølge læreplanen i KRLE lære om kristendommens høytider, om sentrale fortellinger fra evangeliene og de skal «kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger». Det innebærer med nødvendighet faglig arbeid med jul og julesanger. Dette gjelder helt uavhengig av debatten om skolegudstjenester. Jula har altså en selvfølgelig plass i skolens læreplan for KRLE, og det er her alle barn skal få kunnskap om kristen jul.

2) Skolen kan ikke forvente at alle barn synger julesanger når det arbeides med julesanger
I innledningen til KRLE-fagets plan heter det om arbeidsmåtene i faget at de skal være «varierte og engasjerende». Samtidig fremholdes valget av arbeidsmåter som et krevende felt: «Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn.» Advarselen henger sammen med et sentralt og selvsagt prinsipp for KRLE-faget fra tidligere i innledningen til faget: «I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse.»

3) Ofte er det klokt å velge andre former for faglig arbeid med julesanger enn synging
Må skolen dermed kutte ut all synging av julesanger med et innhold ikke alle kan være med på (i praksis alle julesanger siden Jehovas vitner ikke feirer jul og setter relativt skarpe grenser overfor deltakelse i høytiden)? Ja, sier mine kolleger som tolker varsomhet slik at visse arbeidsmåter ikke skal benyttes. Nei, sier jeg og kolleger som argumenterer ut fra julesangenes plass i norsk kultur og hvordan de fleste foreldre opplever disse sangene. Kristne sanger som en kan høre i ethvert kjøpesenter før jul, må det også gå an å synge i skole og barnehage med flertallet av elevene/barna, men skolen og barnehagen kan aldri kreve eller forvente at alle synger de kristne julesangene.

Her må det vises varsomhet og gis fritaksmuligheter om en velger å synge med elevene. Ofte vil det derfor være lurt å velge andre måter å arbeide med disse sangene på som supplerer eller erstatter syngingen, og om/når en synger er det viktig å skape rom for at ikke alle deltar i sangen og at alle får delta på egne premisser. Julesanger i skolen er først og fremst faglig arbeid, ikke kos, selv om mange foreldre synes det er koselig. Klassens «vi» skal være et inkluderende faglig fellesskap, ikke først og fremst et fellesskap for alle «oss» som feirer jul.

Både i klassesituasjonen og ved arrangementer der foreldrene er tilstede må hensynet til mindretallet balanseres i forhold til hensynet til flertallet. Et absolutt forbud mot synging av sanger med en slik utbredelse i kulturen som de kristne julesangene tenderer mot en form for mindretallstyranni og er ikke ønskelig i skolen. Samtidig skal minoritetene vernes. Det finnes også andre tradisjoner som videreføres i skolen selv om ikke alle kan delta (f.eks. 17. mai-markering og markering av FN-dagen).

4) Det finnes bare ett godt argument for gudstjenester i skoletiden
Også i spørsmålet om gudstjenester i skoletiden er det ulike meninger blant oss som arbeider som lærerutdannere i KRLE. Noen sier tvert nei ut fra den etablerte skjelningen mellom pedagogiske markeringer av ulike høytider i skolen og hjemmets og trossamfunnets feiringer, samt advarselen mot forkynnelse fra KRLE-planen og en forståelse av «barnets beste» (Winje). Vi som sier ja til at skolegudstjenester fortsatt er mulig, argumenterer først og fremst ut fra foreldreretten (Hovdelien). Dersom foreldrene synes skolegudstjenester er en god og meningsfull tradisjon og det gis gode alternativer for dem som benytter seg av den selvsagt fritaksretten ved religionsutøvelse, kan tradisjonen med gudstjeneste i skoletiden videreføres. Foreldrene har det primære pedagogiske mandatet, ikke Staten og skolen.

Etter min mening er foreldreretten det eneste gode argument for gudstjenester i skoletiden. Alt snakket om kulturarv i forbindelse med skolegudstjenester, fra Statsministeren til Den norske kirkes biskoper, er en avsporing. For skolegudstjenesten er det eneste stedet vi kan være sikre på at ikke alle får møte den kristne kulturarven. Den skal derimot alle elever møte gjennom skolens faglige arbeid. Utdanningsdirektoratets to hovedprinsipper for vurderingen av skolegudstjenester bør derfor revideres. Nå heter det: «Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.» I stedet bør det fremgå klart og tydelig at det er på grunn av foreldreretten alene skolen fortsatt tilrettelegger for gudstjenester i skoletiden ved visse anledninger. Den «generelle kultur- og tradisjonsformidling» er et faglig anliggende. Skolegudstjenesten er et foreldrerettsanliggende.

Hvorvidt det fortsatt er en klok strategi for trossamfunnet Den norske kirke å tilby skolegudstjenester eller ei, er en annen sak. Som lærerutdanner forholder jeg meg til at det er slik religionen fungerer for store deler av Den norske kirkes medlemmer, og ikke gjennom deltakelse i ordinær søndagsgudstjeneste. Da er det også ut fra et religionsfrihetsargument grunn til å legge til rette for denne tradisjonelle utøvelsen av religion, også i skoletiden, ved visse anledninger, med gode alternativer, ikke som semesteravslutning og med påmelding, ikke avmelding, slik direktoratet anbefaler.

Jeg støtter skolegudstjeneste ut fra foreldreretten. Det viktigste spørsmålet om julens plass i norsk skole dreier seg etter min mening likevel ikke om skolen legger til rette for sang og gudstjeneste i skoletiden eller ei, men om det arbeides faglig med kristen jul og med kristne julesanger i den ordinære undervisningen der alle elevene er tilstede. Min erfaring som lærerutdanner og far til fire skolebarn tilsier at det her ligger et stort forbedringspotensial for kunnskapsformidlingen i norsk skole. «Mer faglig arbeid med jul, mindre kos» er kanskje ikke det mest salgbare motto, man kanskje det likevel peker på hva som er utfordringen fremover om læreplanens intensjoner skal oppfylles i et Norge som både er preget av religiøst mangfold og en dyp kristenkulturell arv?           

 

 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Sigurd Hareide. Gå til den siterte teksten.

Dersom foreldrene synes skolegudstjenester er en god og meningsfull tradisjon og det gis gode alternativer for dem som benytter seg av den selvsagt fritaksretten ved religionsutøvelse, kan tradisjonen med gudstjeneste i skoletiden videreføres. Foreldrene har det primære pedagogiske mandatet, ikke Staten og skolen.

Etter min mening er foreldreretten det eneste gode argument for gudstjenester i skoletiden

Min datter er 6. Dersom 17 av 18 går til skolegudstjeneste, hvilken foreldrerett har jeg? Hvilket godt alternativ finnes? Barnet vil ikke være utenfor fellesskapet. Jeg vil ikke påføre barnet mitt utenforskap. En seks åring har ingen mulighet til å forholde seg til de voksnes behov for å dytte religion på dem.


Foreldremandatet har jeg fult ut etter skoletid. Der kan jeg ta med mitt barn til gudstjeneste eller la være. I skoletiden er det staten og skolen som har det primære pedagogiske mandat. De skal ikke ha mandat til å fremme en religion.

3 liker  
Kommentar #2

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Jeg klarer ikke helt å skjønne at den selvsagte fritaksretten ikke kan bli effektuert bedre  ... ved at slike gudstjenester blir lagt umiddelbart etterat skolene slutter for dagen. Da kan det være helt frivillig om ungene følger med eller ikke til kirken. 

1 liker  
Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Jeg klarer ikke helt å skjønne at den selvsagte fritaksretten ikke kan bli effektuert bedre  ... ved at slike gudstjenester blir lagt umiddelbart etterat skolene slutter for dagen. Da kan det være helt frivillig om ungene følger med eller ikke til kirken. 

Svaret er åpenbart. Det vil komme langt mindre barn. Langt mindre. Dersom det blir reelt frivillig. Dersom man selv må ta et selvstendig valg, fremfor at staten tar valget og barna som ikke er gamle nok til å ha et standpunkt blir presset av at klassekameratene blir med følger med strømmen.

Det er en grunnleggende manglende tillitt til at egen religion kan konkurrere, så går man på akkord med respekt for barnets religionsfrihet fordi man så gjerne ønsker at flere skal høre om den religion som er viktig for en selv og kanskje kapre noen kunder før de blir mer kritiske konsumenter. 

2 liker  
Kommentar #4

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Svaret er åpenbart. Det vil komme langt mindre barn. Langt mindre. Dersom det blir reelt frivillig.

Her har vi ein skulegudsteneste som er reelt frivillig. Den er lagt til kveldstid. Her kjem det ca. 200 stk, dvs. rundt 10% av folketalet i soknet.

1 liker  
Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Her har vi ein skulegudsteneste som er reelt frivillig. Den er lagt til kveldstid. Her kjem det ca. 200 stk, dvs. rundt 10% av folketalet i soknet.

Så fint at dere har valgt en slik løsning. Dersom venner av min datter hadde gått dit og min datter hadde ønsket å være med hadde det ikke vært noe problem. Jeg er hverken imot religion eller redd for at mine barn skal oppleve ulik religion.

Frivillig og i egen regi er ok. I statlig regi, og bruk av gruppepress er ikke ok. 

3 liker  
Kommentar #6

Sigurd Hareide

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Morten Christiansen og Marianne Solli: Jeg har stor forståelse for synspunktene deres selv om jeg altså faller ned på en annen konklusjon enn dere i spørsmålet om gudstjenester i skoletiden fortsatt er mulig. Jeg synes forslaget fra Marianne Solli er konstruktivt, men saken er trolig at de som setter mest pris på tradisjonen med gudstjenester i skoletiden, er de foreldrene (og kirkemedlemmene) som går minst til gudstjeneste med barna ellers. Dette store flertallets ønske om fortsatt skolegudstjeneste ønsker jeg å respektere, men kanskje er tiden inne for å forsøke andre alternativer. Spennende med Kjetil Kringlebotns erfaring. Finnes det flere slike, og hva var bakgrunnen for denne løsningen? Det ville være bra med foreldreundersøkelser om saken der foreldrene fikk flere alternativer og der det tydelig kom frem at skolen uansett skal arbeide faglig med jul. Mitt hovedpoeng var nettopp at alle barn ut fra lærerplanen skal gjøre det. Skolene sikrer på ingen måte dette faglige arbeidet for alle barn ved å tilby julegudstjenester i skoletiden. Men jeg er redd en del skoleledere og kirkeledere tror det.   

1 liker  
Kommentar #7

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Det enkleste er ofte det beste !

Publisert nesten 3 år siden

Legg debatten dø ved å flytte skolegudstjenesten til etter skoletid og kall den barnegudstjeneste ! Så vil de som behøver det ha ett tilbud ! Og de som ikke behøver det , kunne gå hjem etter å ha avsluttet dagen i en forkynnelsefri skole !!! Alle burde da være fornøyd ! Dog er nok kirken livredde for hva en slik reel valgfrihet ville gjøre med besøkstallet !!

1 liker  
Kommentar #8

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
Dog er nok kirken livredde for hva en slik reel valgfrihet ville gjøre med besøkstallet !!

Du kan jo heller spørje oss i staden for å leggje fordommane dine til grunnlag.

Kommentar #9

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Forsøket med å gi rom for pedagogikken i den moderne skolen kan synes å ikke ha vært særlig vellykket, og det er derfor forståelig at det ønskes mer didaktikk og mindre pedagogikk i skolen. I praksis vil dette innebære at den pedagogiske funksjonen med å kultivere og å oppdra til gode fellesskap med medmennesker, samfunnet, og sannheten reduseres til fordel for en didaktisk formidling av dette. På denne måten får faglig arbeid dominere i skolen, mens den moralske oppdragelsen får dominere fritiden.

Det synes ikke være noen hindringer rent praktisk for realiseringen av en skole grunnlagt på didaktikk, men det synes viktig å stille spørsmål om hva dette innebærer i motsetning til en skole grunnlagt på pedagogikk. For en skole grunnlagt på pedagogikk er ikke formålet å formidle fakta om fellesskapet, samfunnet, og sannheten, men å kultivere eleven inn i fellesskapet, samfunnet, og sannheten. En vellykket faglig formidling av fellesskapet, samfunnet, og sannheten gir ingen garanti for at eleven vil handle i tråd med den kunnskapen en tilegner seg. En vellykket kultivering av eleven derimot gir en slik garanti, og den har i tillegg som konsekvens at eleven tilegner seg kunnskap.

Foreldreretten er et viktig argument for skolegudstjenester. Den stiller implisitt spørsmål om grunnlaget for hvorfor foreldre ønsker at barna skal delta på skolegudstjenester. Svaret på dette spørsmål kan dog være av en slik art at det ikke bare gjør foreldreretten sentral, men også gir næring til det klassiske spørsmålet om hvordan skape et, i sannhet, godt samfunn. En skole som formidler ren fakta om religion gir eleven friheten til å være seg upåvirket av religionen. Dette er en didaktikk som frigjør. Men den samme didaktikken gir eleven frihet til å være seg upåvirket av til eksempel kunnskap om voldens negative konsekvenser. Som sådan blir argumentet om foreldreretten også et spørsmål som angår samfunnet, i det didaktikkens frigjøring møter pedagogikkens kultivering.  

Kommentar #10

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden


Du kan jo heller spørje oss i staden for å leggje fordommane dine til grunnlag.

Hvilke fordommer er det du mener kommentator 7 legger til grunn? Jeg klarer ikke å se noen. Og hva bør egentlig dette spørsmålet bestå i?

Kommentar #11

Sigurd Hareide

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Jeg skjønner ikke hvordan forholdet mellom didaktikk og pedagogikk har særlig relevans for det jeg skrev. Jeg ser ingen motsetning mellom didaktikk og pedagogikk, mellom faglig arbeid og dannelse, snarere tvert imot. Verken skolens formålsbestemmelse eller KRLE-faget innebærer for øvrig noen verdinøytral skole. Verdiene skolen skal bygge på listes jo opp i formålsbestemmelsen og skal prege hele opplæringen/dannelsen, ikke minst KRLE-faget. Det er ingen frihet til å være upåvirket av kunnskap om "voldens negative konsekvenser" f.eks. 

Kommentar #12

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Sigurd Hareide. Gå til den siterte teksten.
Verken skolens formålsbestemmelse eller KRLE-faget innebærer for øvrig noen verdinøytral skole. Verdiene skolen skal bygge på listes jo opp i formålsbestemmelsen og skal prege hele opplæringen/dannelsen, ikke minst KRLE-faget

Sekularisme er en verdi. Det er en verdi som alle kan dele. Kristne, muslimer, buddhister, sikher, ateister, humanetikere. Det er en respekt for trosfriheten. Sekularisme er ikke verdinøytral, men det er en moral som respekterer individet.

I skolen mener jeg at man bør lære respekt for ulikhet, og at den respekten innebærer noen ting. Ikke mobbe, ikke erte, ikke plage. 

Utover det skal skolen lære moral analyse og overlate til hvert individ og forme sitt syn.

Det samme med politikk.

Norge har valgt en versjon hvor man fremmer en kristen retning. En kirke som fortsatt diskriminerer homofile skal være statens valg for en spesiell plass. Det er ikke statens eller skolens oppgave. 

Det som omtales som nøytralitet, eller trosfrihet, eller sekularisme er en verdi, det er en god verdi, det er de verdier jeg viser ovenfor mine barn, og det er det bruddet på verdier jeg formidler til mine barn at skolen utøver.

1 liker  
Kommentar #13

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Det er det som er problemet

Publisert nesten 3 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Sekularisme er en verdi. Det er en verdi som alle kan dele. Kristne, muslimer, buddhister, sikher, ateister, humanetikere. Det er en respekt for trosfriheten. Sekularisme er ikke verdinøytral, men det er en moral som respekterer individet.

Sekularisme er ikke en verdi som deles av alle. Det er en tro på linje med kristendom og islam.

Det kræsjer fullstendig på en del fundamentale områder. Det ser mange muslimer, men det er ikke mange kristne, og svært få sekularister som ser det.

Disse forskjellene skal hele tiden forsøkes å glatte over, i det sekulære diplomatiets ånd. Det går jo ikke. Det er som å si at karamellpudding og laks er godt, men hvis du blander det, blir det enda bedre. Det går ikke i hop. En enda verre sammenligning jeg kan bruke er tannkrem og appelsiner!

Sekularismen tror at den er best og kan blandes med alt. Det er ikke tilfellet

1 liker  
Kommentar #14

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Sekularisme er ikke en verdi som deles av alle. Det er en tro på linje med kristendom og islam.

Nei det er ikke tro, det er en verdi. En verdi som sier at man har trosfrihet. Dette kan settes opp mot mangel på trosfrihet. At tro skal dyttes på individet av en stat. Hva du tror og tenker er ikke opp til deg, men staten. 

Mens sekularimse gir ALLE like rettigheter, gir mangel på sekularisme en tro en spesiell plass på bekostning av alle som ikke deler troen. Det skaper konflikt i et pluralistisk og fritt samfunn. 

Kort sagt Kvinlaug, jeg gir deg en rett til trosfrihet, du gir ikke meg det samme. Jeg snur det andre kinn til og gir det fortsatt rett til trosfrihet, du vil fortsatt dytte din religion på meg gjennom staten.

Dette er ikke tro, det er årsak virkning, det er konsekvenstenkning, det er verdier om likeverd, autonomi, respekt, frihet. 

Det er hva staten og skolen representerer ovenfor mitt barn, mangel på likeverd, manglende autonomi i trosspørsmål, manglende respekt, manglende frihet. 

Der det hadde holdt med "folk er forskjellige, vi skal vise hverandre respekt", så må skolen si at våre verdier er kristne .... og ja vi får putte på humanistiske da så de i HEF holder kjeft. 

1 liker  
Kommentar #15

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Fra kommentar 14

Publisert nesten 3 år siden

og ja vi får putte på humanistiske da så de i HEF holder kjeft.

He he ... hef-tig skrevet. Jeg har sans for den.

Kommentar #16

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

For å kunne svare på skolegudstjenestens eksistensgrunnlag så er det nødvendig å stille seg spørsmål ved om det er noe skolegudstjenesten kan gi som skolen ikke er i stand til å gi. Hvis skolen faktisk er i stand til å gi alt det en skolegudstjeneste kan gi er skolegudstjenesten fullstendig overflødig, og selv ikke noe en foreldrerett kan legimitere å kreve at skjer i skoletiden. Derimot, om skolegudstjenesten gir noe annet enn det skolen gir, så må spørsmålet stilles om hva dette annet er og om dette annet er av en slik karakter at det er nødvendig med det i et godt samfunn. Er det så av en slik annen karakter at det er nødvendig med det i et godt samfunn, så må en stille spørsmål ved hvorfor skolen ikke gir det og hva alternativene til å oppnå det er.

I dette er det mitt argument at en skole som er grunnlagt på didaktikk ikke er i stand til å gi det samme som en kirke grunnlagt på pedagogikk. En skole grunnlagt på didaktikk er i stand til å gi eleven kunnskap, men den gir ingen garanti for at denne kunnskapen benyttes til det beste for samfunnet. I dette møter en også deler av Sokrates forsvar i det han hevder at han ikke kan stå ansvarlig for at den kunnskapen han har formidlet videre er blitt brukt destruktivt. Dette begrunner Sokrates videre i at hans

key insight has been a recognition of his own ignorance of how any education can bring human beings to a perfection that is both noble in what we think of as the highest sense— noble in the sense of entailing a complete overcoming or sacrifice of our self-interest, or in the sense of transcending all concern with the benefit of anyone or anything at all— and at the same time good in what we think of as the fullest sense— good as an end, without qualification, for the one who has it, in the way that happiness is (Pangle, 2014, Kindle Locations 509-513).

Med andre ord argumenterer Sokrates for at faglig formidling alene ikke er til hinder for den friheten en har til å være upåvirket av kunnskap om til eksempel "voldens negative konsekvenser". Dette fordi den ikke skaper i mennesket den godheten nødvendig for å forhindre det. Dette pedagogiske mandatet, som Sokrates gir uttrykk for sin uvitenhet ved, krever noe annet.


Kilde:

Pangle, L. S. (2014). Virtue is Knowledge: The Moral Foundations of Socratic Political Philosophy. (Kindle utgave). Chicago: The University of Chicago Press.

Kommentar #17

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Vi er ikke like. Skal du behandle alle folk likt, må du behandle de veldig forskjellig

Publisert nesten 3 år siden

"Nei det er ikke tro, det er en verdi. En verdi som sier at man har trosfrihet. Dette kan settes opp mot mangel på trosfrihet. At tro skal dyttes på individet av en stat. Hva du tror og tenker er ikke opp til deg, men staten."

Vi har mangel på trosfrihet. Sekularisme er den troen vi blir påtvunget. Det er dette vi lærer på skolen. Sekularisme er en tro på linje med kristendommen og islam, akkurat som er farge er en farge. Du kan ikke si at huset ditt ikke har noen farge. Det kan hende det trenger å males, men en farge har det.

"Mens sekularimse gir ALLE like rettigheter, gir mangel på sekularisme en tro en spesiell plass på bekostning av alle som ikke deler troen. Det skaper konflikt i et pluralistisk og fritt samfunn"

Vi har ikke alle like rettigheter. Det er noe av sekularismens overtro. På jorden er det naturlovene som gjelder. Der har vi ingen rettigheter. Det er bare gjennom Gud vi kan ha det. På jorden blir vi født inn, naken og hjelpeløse. Vi er fullstendig avhengige av en mor og en far som tar oss av oss, evt noen andre, men rettigheter har vi ikke.

"Kort sagt Kvinlaug, jeg gir deg en rett til trosfrihet, du gir ikke meg det samme. Jeg snur det andre kinn til og gir det fortsatt rett til trosfrihet, du vil fortsatt dytte din religion på meg gjennom staten."

Det er du som vil dytte din tro på meg. Jeg ønsker en fri skole slik at foreldrene kan velge hvilken skole barna skal gå på. Har du en statlig skole, vil den alltid måtte ha en religion. Den er i dag en sekulær religion.

"Dette er ikke tro, det er årsak virkning, det er konsekvenstenkning, det er verdier om likeverd, autonomi, respekt, frihet."

Likeverd er en tro som er falsk. Vi er ikke alle like mye verd for mennesker. Det er bare overfor Gud vi kan være det. Ingen av oss har frihet. Det er også en falsk lære. Likevel kan jeg si at de som er 100% bundet av Kristus, er virkelig fri! Høres ikke det rart ut? Det er faktisk sant. Bare tenk på deg selv. Du er bundet av dine lyster.

"Det er hva staten og skolen representerer ovenfor mitt barn, mangel på likeverd, manglende autonomi i trosspørsmål, manglende respekt, manglende frihet. 

Der det hadde holdt med "folk er forskjellige, vi skal vise hverandre respekt", så må skolen si at våre verdier er kristne .... og ja vi får putte på humanistiske da så de i HEF holder kjeft."

Har vi en felles statlig skole må barna oppdras i en tro. Humanisme og sekularisme er en tro på lik linje med kristendom og islam. Denne løgnen at sekularisme er nøytral må vi få bukt med. Igjen, du kan gjerne si at du er fargeløs, men en farge vil du alltid ha:-)

1 liker  
Kommentar #18

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Mens sekularimse gir ALLE like rettigheter, gir mangel på sekularisme en tro en spesiell plass på bekostning av alle som ikke deler troen. Det skaper konflikt i et pluralistisk og fritt samfunn. 

Sekularisme er en del af kristendommen. Andre religioner afviser den slags.

Sekularisme uden kristendom bliver til en religion af naturalistisk tilsnit med scientisme (Sovjets 'polytekniske dannelse') - og som religioner generelt er det, vil det blive en intolerant lovreligion, der undertrykker, forfølger og udrydder alt andet end sig selv.

Sovjet og Maokina er fortidige eksempler - Sverige, England og EU nutidige, der endda giver islam en fortrinsstilling til at afvise sekularisme.

Grunden til at dette er så svært at forstå for kulturkristne er at de ikke ved at mennesket er et religiøst væsen og også at de har slugt humanismens falske smiger af den menneskelige forfængelighed, der siger at vi både er gode og rationelle og at alt andet skyldes 'de andre' eller 'samfundet'.

2 liker  
Kommentar #19

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
. På jorden er det naturlovene som gjelder. Der har vi ingen rettigheter. Det er bare gjennom Gud vi kan ha det

Du tar feil når du omtaler statlig likebehandling som en tro, men du er mer ærlig her. Kristendommen er sann, det er rett, og den skal bli være statens religion.

Glem alt om KRLE som et samlende fag, et fag som skal skape toleranse, respekt. Dette er hva som ligger til grunn. Dette ligger bak invitasjonene til barn i skolen.

Kommentar #20

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Sekularisme er en del af kristendommen. Andre religioner afviser den slags.

Seklarisme er sekularisme. Den er kun en del av kristendommen dersom den er en del av kristendommen.

Kirken og staten blandes sammen.  Staten er ikke sekulær, kirken er ikke sirkulær. Sekularismen er ikke en del av kristendommen.

De kristne har i større grad en andre religioner gitt fredlig etter når sekularismen har vunnet frem. Det har vært en viss støtte hos mange kristne. Det er fint. Nå står resten igjen. 

Kommentar #21

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
De kristne har i større grad en andre religioner gitt fredlig etter når sekularismen har vunnet frem.

Kristendommen har selv initieret sekulariseringen - ikke Kirken, men selve troen og dens indhold.

En stat vil altid have en religion om den så kaldes sådan eller ej. Man kan slet ikke handle uden at agere religiøst eller livssynsbetinget, om man absolut vil undgå ordet religion. Det ser man, når man kender til meget fremmede kulturer og årsagerne til at deres mennesker gør, hvad der gør.

Der findes ingen neutral position på dette felt. Tror man det, mangler man udsyn og kendskab til andre fællesskaber. Menneskelige handlinger begrundes altid i sidste ende med noget metafysisk.

Ateistisk sekularisme og humanisme stilles ofte op som en sådan neutral position, men orienterer man sig, ser man at der er tale om en ganske speciel og i denne verden sjælden tankekonstruktion, der iøvrigt bygger på en længere række af dogmer og forudsætninger, som man ikke kan godtgøre er gældende - det er også et trosforhold ligesom traditionel religion.

Det aktuelle religiøse angreb på sekularismen kommer fra ligestillingsideologien, der søger at spinde hele samfundet og alle individer ind i en ny religion med hellige mennesker og strenge straffe for at tale imod statens religion.

Den kan benævnes - globalisme, multikultur, ligestilling, antiracisme, indvandring til Vesten - og meget andet. Nye religioner får først deres navn senere, men kan kendes på deres radikalitet og fanatisme, der, som med islam, kan medføre de største humanitære katastrofer verdenshistorien kan byde på.

Således tegner den sekulære humanisme til at ville overgå Djengis Khan, Muhammeds efterfølgere, Stalin, Hitler, Mao og Pol Pot tilsammen.

Det følger af MENAPs demografi og Vestens politikeres måde at forholde sig til den på.

Sekularisme medfører at tilhængerne mister lysten til livet - de får for få børn og de har intet til overs for deres land og dermed deres eget livsgrundlag.

2 liker  
Kommentar #22

Hans Torvaldsen

1 innlegg  72 kommentarer

Follow the money

Publisert nesten 3 år siden

Follow the money er et anerkjent begrep. Det kan vel også brukes i denne sammenhengen. Hvem er det som "tjener" på skolegudstjenestene.  Økonomisk er det kirken som kan henvise til større besøkstall når de ber om mer og mer penger fra fellesskapets lommebok.

Hva får skolen ut av skolegudstjenestene. Mange ganger får de direkte økonomisk tap fordi de må skaffe skyss til elevene. I tillegg må de skaffe et fullverdig alternativ, noe som også kan medføre utgifter når de skal engasjere tryllekunstnere, foredragsholdere o.l. Lærerne må også flagge sitt religiøse ståsted hvis de ikke ønsker å følge elevene til kirken.Ugreit.

Hva med elevene?

Har det å gå til skolegudstjeneste så dårlig pedagogisk hensikt at det må gjentas hvert eneste år?  Skulle det ikke være nok med en gang når elevene er gamle nok til å forstå hva som skjer?  Burde ikke en skulegudstjeneste kun vært arrangert for de elevene som har fylt 15 år og dermed hadde egne rettigheter i forhold til religionsvalg?

3 liker  
Kommentar #23

Sigurd Hareide

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Takk for svar, Anders Christoffer Haugen. Jeg er uenig i den skarpe skjelningen mellom pedagogikk og didaktikk. Norsk skole er ikke grunnlagt verken på det ene eller det andre. Begge deler hører med når skolen skal realisere sitt oppdrag.

Når det gjelder skolegudstjenesten, spør du "om det er noe skolegudstjenesten kan gi som skolen ikke er i stand til å gi". Svaret er opplagt innenfor den modellen for religions-, etikk- og livssynsundervisning som er valgt i norsk skole. En gudstjeneste er noe annet (religiøs tilbedelse, forkynnelse og fellesskap for dem som ønsker å delta) enn skolen skal være (faglig opplæring og menneskelig danning for alle). Skolegudstjenesten er et unntak i dagens system som jeg mener kan videreføres pga. foreldreretten om foreldrene ønsker å videreføre tradisjonen (så lenge det gis gode alternativer osv.). Hvorvidt det er klokt av Den norske kirke å videreføre tradisjonen er en annen sak og ikke mitt bord. I mitt innlegg var det et viktig poeng at kunnskapen om jul blant norske barn ikke står og faller med om det er skolegudstjeneste eller ei (slik flere har fremstilt det) fordi denne kunnskapen er forankret i læreplanen for alle barn.

Til de aller ivrigste avviklerne av ordningen vil jeg spørre: Bør skolens 17. maimarkering og deltakelse i toget avskaffes fordi et mindretall foreldre mener dette strider mot deres livssyn og ikke lar barna delta? Det er jo stigmatiserende for disse barna at de andre går i tog. Jehovas vitner har imidlertid ikke krevd at 17. maitradisjonene skal avvikles. Jeg mener skolen i stedet må arbeide med aksept for forskjellighet på ulike måter.  

Kommentar #24

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Det er mulig at vi må være enig om å være uenig. Om formålet med, og realiseringen av, religiøs tilbedelse og forkynnelse er å kultivere og å oppdra mennesket, så er det en pedagogisk praksis. Dette innebærer at det kan være vanskelig å se at kirkens praksis er forskjellig fra skolens praksis om begge er likeverdige pedagogiske praksiser. Forskjellen blir isåfall målet, hvor kirkens mål er forskjellig fra skolens mål. Og da synes det viktig å stille spørsmål ved om disse målene lar seg forene, og hva det vil innebære å bare oppnå et av dem.

Noe av det som gjør at jeg stiller spørsmål ved om skolen innehar noe stor grad av pedagogikk, er at disipliner som til eksempel psykologi og nevrovitenskap synes å få større og større plass i skolen (Bellmann, 2014). Dette er disipliner som først og fremst har mennesket i fokus i motsetning til pedagogikken som er en relasjonell vitenskap. Mitt bidrag omhandler ikke skolegudstjenestens fremtid per se, men stiller spørsmål ved en utvikling som fokuserer mer og mer på individet. I dette finner jeg det viktig å reflektere over skolegudstjenestens mulighet som en klassisk pedagogisk praksis, og stille spørsmål ved hva som eventuelt kan, eller vil, erstatte den.


Kilde:

Bellmann, J. (2014). The changing field of educational studies and the task of theorizing education. I G. Biesta, J. Allan og R. Edwards (Red.), Making a Difference in Theory: The theory question in education and the education question in theory. (s. 65-82). UK: Routledge.

Kommentar #25

Sigurd Hareide

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Ja, tror vi konkluderer med å være enige om å være uenig om forholdet pedagogikk og didaktikk i norsk skole. Men jeg er enig i at skolegudstjenestedebatten kan stille gode spørsmål om hva en helhetlig menneskelig dannelse innebærer. Mange foreldre som tilhører ulike religioner vil nok være enige i at også den religiøse og åndelige dannelsen inngår i helheten, men har akseptert at skolen vanligvis ikke fullt ut kan ivareta denne delen av barnas dannelse, ellers ville den vanskelig kunne være en offentlig fellesskole for alle i et flerkulturelt samfunn.

Kommentar #26

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Mitt poeng omhandler ikke en religiøs eller åndelig dannelse innenfor rammen av den moderne dannelsestradisjonen. Det er ikke et spørsmål om hvilke elementer dannelsen skal inneholde, men et spørsmål om det er mulig å kalle noe for et samfunn som egentlig er en forening av individer. En pedagogisk kultivering kan som sådan ikke uten videre sidestilles med begrepet dannelse, fordi dannelse også har kommet til uttrykk som en individualistisk prosess som setter mennesket i sentrum (Watt, 1989). En pedagogisk kultivering hvis mål er å skape et godt samfunn kan ikke deles opp i sekulære, religiøse, og åndelige elementer som en setter sammen avhengig av menneskets ønsker, men må knyttes til sannheten med samfunnet for øyet.

Dette innebærer at en pedagogisk praksis ikke kan erstattes av noe annet enn en pedagogisk praksis uten at det risikerer å ha konsekvenser for samfunnsstrukturen. Og derav er det ikke nødvendigvis først og fremst et spørsmål om foreldrerett når det kommer til skolegudstjenestens fremtid, men om hvilken relasjon vi ønsker menneskene skal stå i til hverandre. En skolegudstjeneste som fjernes må med andre ord erstattes av en likeverdig pedagogisk praksis om samfunnsstrukturens kontinuitet skal kunne garanteres.


Kilde:

Watt, J. (1989). Individualism and Educational Theory. Nederland: Kluwer Academic Publishers.


Kommentar #27

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Bør skolens 17. maimarkering og deltakelse i toget avskaffes fordi et mindretall foreldre mener dette strider mot deres livssyn og ikke lar barna delta?


17 markeringen er ikke en livssyns markering , ei heller en gudstilbedelelse ! 

Det er dermed ikke mulig å be om fritak !

Kommentar #28

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

En skolegudstjeneste som fjernes må med andre ord erstattes av en likeverdig pedagogisk praksis om samfunnsstrukturens kontinuitet skal kunne garanteres.

Ett frivillig pedagogisk opplegg kan ikke danne grunnlaget for at en samfunnstruktur kontiunitet garanteres ! 

Kommentar #29

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
Ett frivillig pedagogisk opplegg kan ikke danne grunnlaget for at en samfunnstruktur kontiunitet garanteres ! 

Som gjør at en i praksis enten opprettholder dagens situasjon, muliggjør skolegudstjenesten som et arrangement for de som ønsker det i skoletiden, eller skaper et alternativ til skolegudstjenesten som kultiverer elevene på en likeverdig måte.

I et større perspektiv derimot, som ser skolegudstjenesten som en brikke i en større utvikling, så er det viktig å reflektere over konsekvensen av at pedagogisk kultivering reduseres. Og det er i dette perspektivet at en også må se det med hensyn på samfunnsstrukturens kontinuitet.

Kommentar #30

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Hva med bare å holde gudetro ute fra skolen , ved å muliggjøre en barnegudstjeneste utenfor skoletiden !! Så hadde diskusjonen og debatten omkring dette for alltid vært lagt død ! Den årlig debatten vi har nå er ikke konstruktiv i det hele tatt , alle er tapere !!! 

1 liker  
Kommentar #31

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Det skal mye til for at en sekulær skole gjør at den pedagogiske samfunnsdebatten legges død. Å legge barnegudstjenesten utenfor skoletiden er sådan bare en løsning som ikke tar tak i noe av debattens kjerne. Det vil si spørsmålet om skolen skal en være en faglig formidler først og fremst, mens det viktige arbeidet med oppdragelse og kultivering gis mindre tidsrom og overlates til foreldrenes stell og styre. 

Med andre ord så er det et spørsmål om hvor mye av barnets tid som skal benyttes til læring og hvor mye som skal benyttes for oppdragelse og kultivering. Og det er et spørsmål om hva som er viktigst at barnet får rikelig av:  kunnskap eller klokskap.

Kommentar #32

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Hva er en gudstjeneste ?

Publisert nesten 3 år siden

Gudstjeneste er først og fremst en religiøs gudedyrkelse ! Og har ett innhold som foreldre og tildels også eldre barn er svært uenig i! Dermed faller det utenfor skoles mandat å spre dette som kulturformidling noe også lovverket fastslår , den offentlige skolen skal være forkynnelses fri ! Med andre ord , jeg mener ikke mine barn skal kultiveres gjennom en  udokumentert gudetro ! Å det er heller ikke nødvendig at skole må segregere på dette punktet , så lenge samfunnet har rikelig med til tilbud til de som ønsker å delta på gudstjenester ! Vis det er slik at den norske kirke selv mener at den er mer en kulturbærer enn en religiøs organisasjon kan vi begynne å snakke , men da må kriken selv gjøre radikale endringer på sine egne definisjoner som du forøvrig finner på kirkens hjemmeside ! Det gjelder både hvem Gud er og hva en gudstjenester er ! 

1 liker  
Kommentar #33

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Selv om et samfunn har rikelig med pedagogiske tilbud, noe som synes svært positivt, så kan det ikke gjøre noe med tiden. Den tiden skolen tar reduserer den tiden som er tilgjengelig for pedagogiske aktiviteter utenfor skolen. Det er videre ikke noe som garanterer det som er overlatt til foreldrenes stell og styre på samme måte som en obligatorisk skolegang. Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner kan medføre at den muligheten et barn får av god oppdragelse og kultivering frarøves et annet barn.


Hva den norske kirke legger til grunn for religion, gudstjenester og forkynning er noe de må svare på. Jeg legger et historisk mandat til grunn hvor kirken er en pedagogisk institusjon med det mål å oppdra og å kultivere mennesket (Willey, 2011; Fraenkel, 2012).  I dette er det ikke  mitt argument at skolegudstjenester trenger å være den pedagogiske praksisen som oppdrar og kultiverer mennesker. Mitt argument er at både mennesker og samfunn er tjent med en god oppdragelse, med en samfunnskultivering, og med klokskap, og at dette nødvendigvis også innebærer et spørsmål om prioritering av tid.  


Kilder:

Fraenkel, C. (2012). Philosophical Religions from Plato to Spinoza: Reason, Religion, and Autonomy. Cambridge: Cambridge University Press.

Willey, P. (2011). An Original Pedagogy for Catechesis. I C. Farey, W. Linnig, Sr. M. J. Paruch (Red.), The Pedagogy of God: Its Centrality in Catechesis and Catechist Formation. (s. 15-29). Ohio: Emmaus Road Publishing.  

Kommentar #34

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Anders Haugen. Gå til den siterte teksten.
Det vil si spørsmålet om skolen skal en være en faglig formidler først og fremst, mens det viktige arbeidet med oppdragelse og kultivering gis mindre tidsrom og overlates til foreldrenes stell og styre.

Oppdragelse og kultivering kan være nettopp respekt for trosfriheten, respekt for ulike valg, en søken etter hvem man selv er og hva en selv står for, tillit til å finne det ut, lære om hva valg innebærer, lære om etiske vurderinger, og en forståelse for at slik du finner din vei, finner andre sin. Det bør ikke være samme vei. Det er dannelse.

Vi er alle like viktige, men jeg er viktigst (trosfrihet med fordeler til kristendommen)  har lite med dannelse å gjøre.

Kunnskap om kristendommen, og kunnskap har med dannelse å gjøre, får man i historie og samfunnfag. 

Kommentar #35

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Som jeg har vært innepå kan ikke dannelse sidestilles med kultivering av historiske grunner. 

Det er videre, som jeg har vært innepå, viktig å skille mellom kunnskap og klokskap. Å ha kunnskap om noe innebærer ikke en garanti for at en handler deretter. Et av antikkens 'oppdagelser' var at selv om det eksisterte lover og menneskene hadde kunnskap om lovene, så hindret ikke det menneskene fra å bryte dem. Dette innebærer ikke at kunnskap er unødvendig. Det er i høyeste grad nødvendig, men uten klokskap er det ikke noe garanti for at kunnskapen realiseres slik det er ønskelig.

Kommentar #36

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Hvilke fordommer er det du mener kommentator 7 legger til grunn? Jeg klarer ikke å se noen. Og hva bør egentlig dette spørsmålet bestå i?

Eg såg ikkje denne før no.

Bjørn Abrahamsen skreiv: "Dog er nok kirken livredde for hva en slik reel valgfrihet ville gjøre med besøkstallet !!" Dette er altså basert på tanken om at vi i Dnk (eller andre kyrkjer) er 'livredde' for å gje skuleborn 'reel valgfridom.' Men hadde han spurt oss hadde han oppdaga at ein slik redsel er ikkje-eksisterande. Vi har absolutt ingen problem med å gjere dette frivillig. Dermed er det hans eigne fordommar som ligg til grunnlag for innlegget.

Kommentar #37

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Men hadde han spurt oss hadde han oppdaga at ein slik redsel er ikkje-eksisterande. Vi har absolutt ingen problem med å gjere dette frivillig.

Så hva er da grunnen til at dere ikke gjør det frivillig? Kan du si på vegne av alle som tvinger dette på skolebarn at de ikke er redde for hva som skjer dersom det ikke er fritt valg, men bruk av skolen for å presse? Noen sier det jo rett ut at kristendommen forvinner når en gjør det til frivllig valg.

1 liker  
Kommentar #38

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 2 år siden

“Så hva er da grunnen til at dere ikke gjør det frivillig? Kan du si på vegne av alle som tvinger dette på skolebarn at de ikke er redde for hva som skjer dersom det ikke er fritt valg, men bruk av skolen for å presse?”

Eg veit ikkje kvifor du spør meg. Vi gjer det heilt frivillig. Om skulane tvinger borna til gudsteneste for du ta det opp med dei. Som du ser oppfor har vi ein av skulegudstenestene våre på kveldstid. Den er totalt frivillig, og skulen arrangerer parallelle tiltak for dei elevane som ikkje kjem. Likevel kjem det over 200 stykk, heilt frivillig. I nokre tilfelle har det vore omvendt; at dei parallelle tiltaka har vore meir populære. Eg kan ikkje erindre at nokon har skulda dei som arrangerer desse for tvang.

“Noen sier det jo rett ut at kristendommen forvinner når en gjør det til frivllig valg.”

Det kan godt vere, har du nokon konkrete dømer å vise til (spesielt folk som faktisk er i kyrkja)? Ord som ‘mange,’ ‘nokre,’ etc. seier eigentleg ikkje så mykje.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere